Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften. Dispensasjon fra forskriften er det kun Klif som har anledning til å gi (jf. forurensningsforskriften § 41-4).

Tiltak som er unntatt fra plan- og bygningsloven
Visse tiltak som graving av kabel- og rørtrasèer er unntatt fra plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften. Slike tiltak omfattes likevel av forurensningsforskriften kapittel 2 dersom det er mistanke om forurenset grunn. Det er kommunen som skal behandle disse sakene.

Tiltak som strekker seg ut i sjø
Kapittel 2 omfatter ikke tiltak som faller innenfor virkeområdet til kapittel 22 i forurensingsforskriften om mudring og dumping i sjø og vassdrag. Her er det Fylkesmannen som er myndighet. Kapittelet gjelder for all mudring og dumping fra skip. Mudring og dumping fra land omfattes av § 7 i forurensningsloven og Fylkesmannen behandler disse sakene med en tillatelse etter § 11 i forurensningsloven.

For tiltak på land som behandles etter kapittel 2 i forurensningsforskriften og som strekker seg ut i sjø, bør myndighet vurderes i den enkelte sak. I slike saker må kommunene og Fylkesmannen bli enige om hvem som skal være myndighet i den konkrete sak. For saker der kun en liten del vil foregå i sjø (f.eks. bygging av brygge) eller mindre utfyllinger av landmasser i sjø fra landsiden, er det normalt hensiktsmessig at kommunen behandler hele saken. Tilsvarende er det ofte hensiktsmessig at Fylkesmannen behandler hele saken i tilfeller hvor den største delen av tiltaket er i sjø. Kommunen og Fylkesmannen bør uansett rådføre seg med hverandre og ved behov foreslå krav som bør tas inn i tiltaksplanen. Se også Klif kommentarer til bygge- og graveforskriften, under § 2-2 virkeområde, i TA-2547/2009.

Tiltak på lokaliteter der Klif eller Fylkesmannen er myndighet
Kommunen er også myndighet i bygge- og gravesaker knyttet til lokaliteter der Klif eller Fylkesmannen er myndighet. Vi anbefaler likevel å klarere slike saker med den aktuelle myndighet. Klif kan etter forurensningsforskriften § 2-2 tredje ledd bestemme at en sak skal behandles av Klif eller Fylkesmannen. Dette kan være saker knyttet til en samlet industrikonsesjon, saker hvor det er behov for en samordnet nasjonal praksis eller komplekse saker.