vi har fått i oppdrag fra Miljøverndepartementet å lage en nettbasert ordning for frivillig kjøp av klimakvoter. Formålet er å bidra til å senke terskelen for frivillige kvotekjøp, sikre tilliten til kvoter som virkemiddel og bidra til at det blir slettet flere kvoter.

På nettstedet for frivillig kvotekjøp selger vi kun FN-godkjente klimakvoter. vi vil også bruke nettstedet til å informere om hvordan kvotemarkedet fungerer.

Klimakvotene vi selger vil bli tatt ut av det offisielle kvotemarkedet. Det innebærer at muligheten for at andre kan ha dette utslippet, for eksempel en bedrift, blir tilsvarende redusert. Frivillig kvotekjøp bidrar derfor til å redusere utslippene av klimagasser.

En spørreundersøkelse Synovate har gjennomført på oppdrag fra vi viser at fire av ti nordmenn er interessert i å kjøpe klimakvoter. Størst tillit har de spurte til å kjøpe kvotene gjennom et nettsted drevet av staten.

I kvotesystemet for bedrifter kontrollerer direktoratet bedriftenes utslipp og at de hvert år leverer inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp. Salg av klimakvoter er i Norge underlagt markedsføringsloven. Forbrukerombudet fører tilsyn med om næringsdrivendes markedsføring er i samsvar med markedsføringsloven.

Klimakvoter som er FN-godkjente, herunder CER- og EUA-kvoter, er underlagt et omfattende kontrollsystem i FN-regi. Dette systemet er en del av klimaavtalen fra Kyoto. direktoratet vil derfor kun selge klimakvoter som er FN-godkjente.

Også andre aktører i markedet kan opprette konto hos direktoratet, slette FN-kvoter fra denne kontoen og få bekreftelse på at klimakvoten er tatt ut av sirkulasjon. Det vil være administrativt krevende om direktoratet skal sørge for kvalitetssikring utover dette.

Kvotesystemet for bedrifter er et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken og omfatter nærmere 40 prosent av Norges klimagassutslipp. I dette obligatoriske kvotesystemet for bedrifter gir vi utslippstillatelse, tildeler kvoter og kontrollerer utslipp. vi driver kvoteregisteret og kontrollerer at bedriftene hvert år leverer inn klimakvoter tilsvarende sine utslipp.

I tillegg til det obligatoriske kvotesystemet for bedrifter, har vi nå laget en nettside hvor vi tilbyr enkeltpersoner, bedrifter eller andre å frivillig kjøpe klimakvoter. Klimakvotene vi selger blir tatt ut av kvotemarkedet. De kan dermed ikke selges videre. Formelt blir disse kvotene slettet fra systemet.

vis arbeid med det obligatoriske kvotemarkedet er skilt fra ordningen med frivillig kvotekjøp.

Fra 2008 er Norge tilsluttet EUs kvotehandelssystem. Kvoter utdelt av nasjonale myndigheter innenfor EU er også gyldige i Norge (forkortet EUA-kvoter).

Fra 1. januar 2008 ble det norske kvotesystemet for klimagasser utvidet til å omfatte nær 40 prosent av Norges utslipp.

Kvotesystemet omfatter utslipp fra:

• energianlegg (over 20 MW)
• raffinering av mineralolje
• røsting og sintring av jernmalm
• produksjon av støpejern og stål
• sement- og kalkproduksjon
• produksjon av glass, glassfiber og keramiske produkter
• treforedling
• kunstgjødselproduksjon
• offshore petroleumsvirksomhet

Utslipp fra forbrenning av CO2-nøytralt brensel, kommunalt avfall og farlig avfall i energianlegg er unntatt kvoteplikt.

I et kvotesystem fastsetter myndighetene den totale utslippsmengden av klimagasser som nærmere angitte virksomheter har lov til å slippe ut i en viss periode. Kvotene tildeles så gratis til virksomhetene og/eller de auksjoneres ut til høystbydende. For å oppnå utslippsreduksjoner er det viktig at den totale kvotemengden settes lavere enn det totale forventede utslipp fra virksomhetene.

Også andre klimagasser enn CO2 kan inkluderes i et kvotesystem. Siden alle klimagasser har forskjellig oppvarmingseffekt bruker man klimagassenes GWP-verdi som en felles ”valuta”. Denne felles måleenheten betegner CO2-ekvivalenter. CO2 har en GWP-verdi på 1, mens N2O har en GWP-verdi på 310. Ett tonn N2O gir dermed 310 CO2-ekvivalenter, noe som igjen tilsvarer 310 kvoter.

Virksomheter omfattet av kvotesystemet må hvert år innlevere en rapport med dokumentasjon for utslipp det foregående året og kvoter tilsvarende utslippene. Har noen hatt høyere utslipp enn tildelt kvotemengde, må de kjøpe kvoter i markedet. Virksomheter som har redusert sine utslipp, kan tilsvarende selge sitt overskudd av kvoter i markedet.

Et velfungerende kvotesystem med fritt omsettelige kvoter stimulerer på den måten til kostnadseffektive løsninger ved at utslippsreduksjonene gjennomføres der de er rimeligst.

Illustrasjon av kvotehandel mellom bedrifter (klikk på figuren for å se større versjon).

Fra 2008 er Norge en del av EUs kvotehandelssystem. Kvoter utdelt av nasjonale myndigheter innenfor EU (forkortet EUA-kvoter) er også gyldige i Norge.

Det er også mulig å handle med kvoter opprettet under Kyotoprotokollens fleksible mekanismer. Kvoter generert under ulike mekanismer og prosjekter angis i ulike kategorier. For eksempel benevnes kvoter fra prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) som certified emission reductions (CER-kvoter). Kvoter som følge av skogprosjekter i industriland benevnes som removal units (RMU-kvoter) og kvoter fra utslippsreduserende prosjekter mellom to industriland benevnes som emission reduction units (ERU-kvoter).

Den mengden klimagasser et industriland er tildelt under Kyoto-protokollen omtales som ”assigned amount”. En utslippskvote fra assigned amount omtales som AAU (assigned amount unit).

Felles for alle kvotetypene er at én kvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO2.

CDM er en forkortelse for Clean Developement Mechanism. På norsk kalles det for Den grønne utviklingsmekanismen. Denne ordningen er en av Kyotoprotokollens tre fleksible mekanismer.

CDM innebærer at industriland med forpliktelser under Kyotoprotokollen investerer i prosjekter som bidrar til reduserte klimagassutslipp og en bærekraftig utvikling i et utviklingsland uten forpliktelser. Private selskaper og organisasjoner kan også investere og gjennomføre slike prosjekter i u-land. For å bli godkjent som et CDM-prosjekt må visse kriterier oppfylles, blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt realisert uavhengig av CDM-mekanismen. Prosjektplanen må også kontrolleres av en uavhengig tredjepart før den kan godkjennes av styret for CDM (CDM Executive Board). Når prosjektet er påbegynt skal det overvåkes og godkjennes av et uavhengig organ. Dette organet kontrollerer at prosjektet gir målbare, reelle utslippsreduksjoner i samsvar med den godkjente prosjektplanen. CDM Executive Board utsteder deretter CER-kvoter til de(n) investerende parten(e) på vegne av u-landet. Antall CER-kvoter som utstedes tilsvarer antall tonn som prosjektet reduserer klimagassutslippet med.

CER-kvotene kan brukes av investorlandet til å møte deler av sine utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen. Også kvotepliktige virksomheter i EU kan bruke CER-kvoter til å gjøre opp for inntil 10 prosent av sine kvotepliktige utslipp under EUs kvotehandelssystem. Det er ennå ikke bestemt hvor stor prosentandel CER-kvoter kan utgjøre for kvotepliktige virksomheter i Norge.

Fram til sommeren 2007 var det registrert over 700 CDM-prosjekter med en forventet utslippsreduserende effekt på nærmere 1000 millioner tonn CO2 innen utgangen av 2012. Mange nye prosjekter venter på godkjenning av CDM Executive Board.

I perioden 2008-2012 tildeles kvotepliktig landbasert industri gratis kvoter tilsvarende 87 prosent av gjennomsnittsutslippene fra energibruk i 1998–2001. Kvotepliktige prosessutslipp tildeles gratis kvoter tilsvarende 100 prosent av gjennomsnittsutslippene i 1998-2001. At det tildeles en høyere prosent gratis kvoter for prosessutslipp skyldes at det i liten grad er mulig å redusere disse utslippene uten å redusere produksjonen. Det er teknisk sett lettere å redusere utslippene fra energibruk, eksempelvis ved effektivisering eller overgang til fornybare energikilder.

Det vil ikke bli tildelt gratis kvoter til petroleumsinstallasjoner offshore. Denne sektoren må ut i markedet og kjøpe kvoter for å gjøre opp for sine årlige CO2-utslipp. Kvotene kan enten kjøpes på auksjoner som Staten vil avholde, de kan kjøpe kvoter i EUs kvotemarked eller de kan skaffe seg CER-kvoter gjennom å investere i CDM-prosjekter.

Totalt vil det tildeles kvoter tilsvarende ca 30 prosent av forventede utslipp fra kvotepliktige virksomheter i Norge. Dette innbærer at bedriftene i stor grad må belage seg på å kjøpe kvoter, noe som er i tråd med prinsippet om at forurenseren skal betale. Samtidig vil tildelingsmåten for gratiskvoter ta hensyn til utsatte virksomheter og distriktene.

Landbasert, kvotepliktig industri fritas for CO2-avgift. For petroleumsinstallasjoner offshore er CO2-avgiften redusert fra 2008, slik at den samlede utslippskostnaden med CO2-avgift og kjøp av kvoter er på tilnærmet samme nivå som tidligere.

Prisen på en klimakvote blir avgjort av markedet og bestemmes av tilbud og etterspørsel. Prisen vil blant annet avhenge av hvor mange kvoter som deles ut og hvor billig de kvotepliktige bedriftene klarer å redusere utslippene.

Kvoteprisen vil også påvirkes av hvordan Kyotoprotokollens fleksible mekanismer utnyttes (for eksempel Den grønne utviklingsmekanismen - CDM), samt prisutviklingen på verdens råvare- og drivstoffmarkeder.

All omsetning av kvoter i kvotesystemet registreres i et kvoteregister. SFT er administrator for det norske kvoteregisteret.

Kvoteregisteret inneholder konti opprettet av brukere og Staten. Alle virksomheter som omfattes av det norske kvotesystemet har fått opprettet en konto i kvoteregisteret av SFT. Privatpersoner, organisasjoner og andre foretak får opprettet en konto etter søknad. Gratiskvoter til de kvotepliktige virksomhetene deles ut på virksomhetenes konto i kvoteregisteret. Alle transaksjoner mellom to konti går via en sentral logg som sjekker og kontrollerer at overføringen er i henhold til EUs og Kyotoprotokollens regelverk.

I henhold til Kyotoprotokollen skal kjøp av kvoter for å innfri forpliktelsene være et supplement til tiltak innenlands. Hvor mange kvoter Norge må kjøpe avhenger av hvor store utslippsreduksjoner vi klarer å gjennomføre her i landet. Bevilgninger til statlig kvotekjøp gjøres over statsbudsjettet.

Utslippskutt og kjøp av kvoter vil komme i tillegg til vår tildelte kvote under Kyoto-protokollen. (Klikk på figuren for å se større versjon.)

Grunnlaget for tildeling av gratiskvoter til fastlandsindustrien er bedriftens gjennomsnittlige utslipp i årene 1998 til 2001 – også kalt basisperioden. Kvotepliktige bedrifter etablert etter utløpet av basisperioden vil ikke få tildelt gratiskvoter. De må hvert år kjøpe kvoter i markedet for å gjøre opp kvoteplikten sin. Unntaket er nye gasskraftverk basert på CO2-rensing og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon. Disse vil få tildelt gratiskvoter.

Bedrifter tildeles kvoter for alle årene i perioden 2008-2012. Tildelt kvotemengde porsjoneres ut i fem porsjoner som utdeles 1. mars hvert år til bedriftens konto i kvoteregisteret. Dersom en bedrift legges ned midt i perioden vil ikke de gjenstående utdelingene finne sted. Kvoter som allerede er delt ut vil ikke kunne bli krevd tilbake. Denne nedleggelsesregelen innebærer at eierne av en bedrift som for eksempel legger ned virksomheten i juni 2008 får beholde kvotene som er delt ut for 2008, men ikke gratiskvotene for 2009, 2010, 2011 og 2012 som ennå ikke er utdelt.