Det blir forbud mot bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom og de bromerte flamme­hemmerne PBB og PBDE i de fleste elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) fra 01.07.06. Forbudet gjelder import, produksjon, eksport og omsetning. Det er også krav om merking og å gi opplysninger om demontering av produktene. Kravene står i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) § 3-17 til § 3-19.

Hvor stammer kravene fra?
Kravene stammer fra to EU-direktiver: RoHS-direktivet (Directive 2002/95/EC on the restriction of the use of certain hazardous substances in electrical and electronic equipment) og WEEE-direktivet (Directive 2002/96/EC on waste electrical and electronic equipment). Alle EØS-landene (EU, Norge, Island og Liechtenstein) er pålagt å innføre bestemmelsene i disse direktivene.

RoHS-direktivet 
Dette direktivet er et harmonisert direktiv. Det betyr at landene må innføre de bestemmelsene som står i direktivet og ikke noe mer. Det har Norge gjort med ett unntak. RoHS-direktivet gjelder import og omsetning, mens produktforskriften også omfatter produksjon og eksport. Begrunnelsen er at produkter som ikke tillates solgt i Norge, heller ikke skal eksporteres til land som ikke tar de samme miljøhensyn i sin lovgivning.

Produktforskriften og RoHS-direktivet omfatter som nevnt ikke medisinsk utstyr eller overvåkings- og regulerings­instrumenter. EU utreder konsekvensene av at disse gruppene også skal omfattes av direktivet. Ved et eventuelt vedtak om å inkludere dem i direktivet, må de tas inn i produkt­forskriften etter forutgående høring.

Kravene omfatter ikke militært EE-utstyr, det vil si produkter spesielt konstruert og produsert for militære formål.

EU-kommisjonen sier RoHS-direktivet ikke gjelder produkter som inngår i utstyr som ikke omfattes av direktivet. Derfor omfattes ikke produkter som er spesielt konstruert for installering i fly, båter, biler eller andre transportmidler. Dette samme gjelder i Norge.

Kravene gjelder ikke EE-utstyr produsert eller importert til EØS-området før 01.07.06 og reservedeler til slikt utstyr.

Begrensningene gjelder ikke kabler til faste installasjoner, men de gjelder kabler som inngår i EE-utstyr.

Hvordan er det med unntak?
I vedlegg til RoHS-direktivet og produktforskriften er det gitt visse unntak fra forbudet mot de aktuelle stoffene på visse bruksområder. Det foregår en stadig diskusjon i EU om nye unntak. Eventuelle nye unntak vil bli tatt inn i produktforskriften når de er vedtatt av EU.

De samme kravene skal gjelde i hele EØS-området. De enkelte land kan derfor ikke gi unntak fra kravene i RoHS-direktivet. Unntak fastsettes av EU.

Hva er kravene til merking?
Følgende merkekrav gjelder i følge RoHS-direktivet og produktforskriften:

• EE-produkter som gjøres tilgjengelige for omsetning etter 13.08.05, skal merkes med et piktogram av en overkrysset avfallsbeholder.     
• EE-produkter som er brakt på markedet etter 13.8.05, skal merkes slik at produsenten lett kan identifiseres.     
• EE-produkter brakt på markedet etter 13.8.05, merkes spesielt for å vise at det ble brakt på markedet etter denne dato    
• Merkingen skal som hovedregel fremgå på produktet.

Den overkryssede avfallsbeholderen skal fortelle brukeren at produktet ikke skal kastes sammen med det kommunale avfallet når det er kassert.

Merkingen om markedsføring etter 13.8.05 er til behandlingsanleggene for EE-avfall. EU-kommisjonen skal fremme utarbeidelse av en standard for dette. Standarden er utarbeidet, men forventes ikke akseptert av EU før tidligst i 2006. Forslaget går ut på at det settes en tykk strek under den overkryssede avfallsbeholderen. Denne merkingen er for at behandlings­anleggene for EE-avfall skal kunne se når produsenten skal betale for behandlingen. Dette er ikke vesentlig i Norge fordi vi allerede har en forskrift om EE-avfall som sikrer betaling av avfallshåndteringen. 

For produkter som eksporteres til andre EØS-land, bør man kontakte nasjonale myndigheter for å finne deres krav og håndhevingspolitikk om merking og betaling for avfallshåndtering. Vær oppmerksom på at også medisinsk utstyr og overvåknings- og reguleringsinstrumenter (produkter i gruppe 8 og 9) omfattes av merkereglene i WEEE-direktivet.

SFT er tilsynsmyndighet for forskriften og behandler eventuelle søknader om unntak. SFT kan bare gi unntak fra forhold i forskriften som er strengere enn kravene i RoHS-direktivet, som for eksempel kravet om merking av produkter til eksport ut av EØS-området.

Hvilke krav stilles til dokumentasjon og oppfølgende kontroll?
Det er forbud mot forskjellige farlige stoffer i EE-produkter. Alle som omsetter EE-produkter, i første rekke importørene og produsentene, har ansvar for selv å vurdere om deres produkter er omfattet av forskriften.

Hvis produktene kommer inn under forskriften, må aktørene påse at deres produkter oppfyller de kravene som er satt. De må vurdere hvilke krav de skal sette til sine leverandører og hvilken dokumentasjon disse må fremlegge.

SFT vil følge opp forskriften med kontroller, i første rekke ved å vurdere den dokumentasjon som foreligger eller be om nærmere dokumentasjon.  Hvis det er nødvendig, kan SFT pålegge aktørene analyse av produktene, eller SFT kan foreta egne analyser.  Kontroll kan foretas i forretningene, hos produsentene eller hos importørene. Det arbeides med en internasjonal standard om dokumentasjon av at EE-produkter er i samsvar med RoHS-direktivet.

Hvis produsenten eller importøren mener produktet ikke kommer inn under produktforskriften, er dette hans egen vurdering. Det skal ikke søkes om noen godkjenning av denne vurderingen, men den kan bli etterprøvd ved kontroll.

Skal vektgrensene beregnes av hele produktet eller den enkelte komponent?
Det er satt begrensninger til hvor mange vektprosent av de forbudte stoffene EE-produkter kan inneholde. Det er høyst 0,01 prosent kadmium og høyst 0,1 prosent bly, kvikksølv, seksverdig krom, PBB eller PBDE. Begrensningene gjelder homogene materialer i hver enkelt ­komponent. Eksempler på homogene materialer er plast, metall, legering, papir, lakk osv. Et plastdeksel består som regel av et homogent materiale, mens en kabel eller halvleder består av forskjellige homogene materialer.

Tre betingelser må være oppfylt for at et EE-produkt skal omfattes av produktfortskriften:

1. produktet skal brukes ved høyst 1000 volt AC eller 1500 volt DC
2. produktet må høre inn under en av de 10 produktgruppene vist nedenunder
3. produktet må være avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for å fungere eller det må være utformet for generering, overføring, fordeling og måling av elektriske strømmer og elektromagnetiske felt

Produktgrupper omfattes av forskriften

1. Store husholdningsapparater
2. Små husholdningsapparater
3. IT- og teleutstyr
4. Forbrukerutstyr (brunevarer)
5. Belysningsutstyr og lyskilder
6. Elektrisk og elektronisk verktøy (unntatt stasjonært industriverktøy i stor skala)
7. Leketøy, fritids- og sportsutstyr
8. Medisinsk utstyr
9. Overvåknings- og reguleringsinstrumenter
10. Salgsautomater

I vedlegg I B i WEEE-direktivet er en liste med eksempler på produkter innen hver gruppe. Listen er ikke utfyllende, dvs. den omfatter ikke alle produkter som kan forekomme innen hver gruppe. Den gir imidlertid en viss forståelse av hva de ulike gruppene omfatter. MP3-spillere er f. eks. ikke nevnt, men hører klart inn under produktkategori 4. Forbrukerutstyr.

WEEE-direktivet skiller mellom apparater til bruk for privatpersoner og tilsvarende apparater til næringsvirksomhet. RoHS-direktivet og produktforskriften gjør ikke det. De omfatter alt utstyr innen gruppene, både profesjonelt utstyr og forbrukerutstyr.

WEEE-direktivet omfatter ikke faste installasjoner som heiser og luftkondisjoneringsanlegg. RoHS-direktivet og produktforskriften omfatter også faste installasjoner.