Nasjonale undersøkelser som har blitt utført utenfor skipsverft har vist alvorlig forurensning av blant annet TBT og PAH i sjøbunnen. Det er mye som tyder på at aktiviteter som bygging og reparasjon av skip har vært en kilde til denne forurensningen. Forurensningen kan skyldes aktiviteter som rengjøring, spyling, sandblåsning og maling av skip og offshoreinstallasjoner. Disse aktivitetene kan igjen føre til direkte forurensende utslipp via spyle- og tidevannet. I tilegg vil det under disse aktivitetene produseres en mengde forurensende avfall.

Verftsindustriens forurensende aktiviteter har bare unntaksvis vært regulert tidligere.

Det er registrert svært forurensede sedimenter i mange havneområder i Norge. Dette skyldes ofte ikke bare havneaktiviteten selv, men utslipp fra industri og byer som ligger i tilknytning til havna.

I grunnere områder i havnene fører havnetrafikken til at sedimentene på sjøbunnen virvles opp gang på gang. Dermed spres miljøgiftene som fins i sedimentene ut i vannmassene og blir tilgjengelige for fisk og andre dyr.

Sandblåsing utføres for å rengjøre metalloverflater og sikre ruhet i overflaten før påføring av primer og maling. Brukt blåsesand vil inneholde rester av maling og bunnstoff som kan inneholde forurensende stoffer. Det har tidligere også vært tilsatt tungmetaller i selve blåsesanden, som for eksempel kobber og nikkel.

Den mest vanlige metoden for å bli kvitt avfallet, som den brukte blåsesanden utgjør, har vært dumping i sjø og på land.

Sprøytemaling omfatter legging av primer, bunnstoff, maling og lakk på metalloverflater. Tidligere ble en del skip malt med PCB- eller kvikksølvholdig maling. En del eldre skip kan fremdeles ha rester av slik maling.

Sprøytemaling av større metallkonstruksjoner foregår normalt utendørs hvor det kan forekomme ulik grad av forurensende søl.