EØS-midlene ble etablert i forbindelse med at EU og EØS ble utvidet med 10 nye medlemsland i 2004. Da Bulgaria og Romania fulgte etter i 2007 ble ordningene utvidet til også å omfatte disse to landene. Det finnes to finansieringsordninger for EØS-midlene: en EFTA-ordning og en norsk ordning. Norge har så langt bidratt med ca. 97 prosent av de totale midlene. Det er inngått individuelle avtaler mellom henholdsvis EFTA og de enkelte mottakerlandene og Norge og de enkelte mottakerlandene om hvilke innsatsområder midlene skal brukes til. Miljø og kulturarv er sentrale innsatsområder som går igjen i de fleste landene.

EØS-midlene 2004-2009

I perioden mai 2004-april 2009 har Norge bidratt med 10 milliarder kroner til begge EØS-finansieringsordningene. Omtrent en fjerdedel av de norske EØS-midlene i perioden 2004-2009 har gått til miljøtiltak.

Klima- og forurensningsdirektoratet har vært aktivt involvert i arbeidet med EØS-midlene helt fra lanseringen i 2004. Ved oppstarten bidro vi til å organisere lanseringsseminar i Polen, Estland og Latvia samt i Bulgaria og Romania da disse ble tatt med i ordningene.

Vårt viktigste og mest omfattende bidrag har vært institusjonssamarbeidet med det polske miljøinspektoratet (GIOS). Målet for samarbeidet er å effektivisere det polske tilsynssystemet basert på erfaringer fra Norge. I tillegg tar samarbeidet for seg utvikling av et system for formidling av miljøinformasjon til allmennheten.

Klima- og forurensningsdirektoratet er også utøvende og koordinerende partner på norsk side for et samarbeid mellom det rumenske og det norske miljøverndepartementet (EcoEmerge) Formålet med prosjektet er å stimulere til økt utvikling og bruk av miljøteknologi og grønne innkjøpstjenester.  

EØS-midlene 2009-2014

I desember 2009 ble en ny avtale om EØS-finansieringsordningen signert mellom EØS/EFTA-landene og EU. Rundt en firedel av midlene skal i femårsperioden gå til økt satsing på miljø og klima: 297 millioner euro skal brukes til miljø- og klimatiltak, i tillegg kommer 160 millioner euro til å fremme karbonfangst og -lagring. Rammer og regelverk for gjennomføring er under utforming av Utenriksdepartementet. Senere vil Norge forhandle med hvert enkelt mottakerland om innsatsområder og programmer. Lanseringen vil skje i 2011.

Klima- og forurensningsdirektoratet bidrar inn i den pågående utformingsprosessen. Vi ønsker å være en aktiv deltaker også i den kommende finansieringsordningen. Land og innsatsområder vi vil avhenge av forhandlingene med mottakerlandene.