
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
- Biociddirektivet (98/8/EC)
- Om Biocider hos EU-kommisjonen
- Om Biocider hos Det europeiske kjemikaliebyrå
Har du spørsmål om regulering og markedsføring av biocider i Norge? Send e-post til biocides@klif.no
Biociddirektivet i korte trekk
Biociddirektivet innfører krav om godkjenning for markedsføring av stoffene og produktene som omfattes av direktivet. Det som er beskrevet i punktene under gjelder kun for biocidprodukter med aktive stoffer som er ferdig vurdert under stoffvurderingsprogrammet. I overgangsperioden, mens risikovurderingen av det aktive stoffet er i gang, gjelder egne regler (se avsnitt om nasjonale overgangsordninger).
Aktive stoffer godkjennes på EU-nivå
Aktive stoffer i biocidprodukter skal være godkjent på EU-nivå. Direktivets vedlegg I, IA og IB (”positivlistene”) lister opp alle aktive stoffer det er tillatt å bruke i biocidprodukter. Et stoff kan kun havne i positivlistene dersom det har vært gjennom en grundig risikovurdering hvor man har funnet at det ikke er uakseptabel helse- og/eller miljørisiko tilknyttet bruken av stoffet (se stoffvurderingsprogrammet). En godkjenning av et aktivt stoff er alltid knyttet til en gitt type biocidprodukt og er derfor begrenset til ett eller flere bestemte bruksområder.
Biocidprodukter godkjennes på nasjonalt nivå
Når industrien ønsker å markedsføre et biocidprodukt i et EU-/EØS-land, må det søkes godkjent i det aktuelle landet. Ett krav for godkjenning er at det aktive stoffet i produktet er ført opp i en av biociddirektivets positivlister og er tillatt for bruk i den gitte produkttypen. Produkter som inneholder lavrisikostoffer (vedlegg IA) godkjennes gjennom en forenklet prosedyre (registrering). Se avsnitt om nasjonale overgangsordninger for produkter med aktive stoffer som ennå ikke er ferdig vurdert.
Gjensidig godkjenning av produkter
Dersom et biocidprodukt først er godkjent i ett EU-/EØS-land, kan det godkjennes gjennom en forenklet søknad i øvrige EU-/EØS-land. Det vil si at et biocidprodukt som allerede er godkjent i for eksempel Tyskland, i utgangspunktet ikke kan nektes godkjenning i Norge. Under visse forutsetninger er det imidlertid mulig å innføre nasjonale begrensninger/bestemmelser for et produkt, for eksempel dersom nasjonale særforhold (klima, forekomst av skadeorganisme eller lignende) taler for dette.
Tema
