Generelt om klassifisering

Framstillere, importører og etterfølgende brukere har plikt til å klassifisere stoffer og stoffblandinger som de bringer i omsetning. Dette gjelder uavhengig av hvilke mengder som framstilles eller importeres.

Denne plikten til å klassifisere gjelder også for produsenter av enkelte produkter som inneholder eksplosiver og for framstillere og importører av enkelte stoffer, selv om de ikke markedsføres, CLP artikkel 4 pkt.2 a) og b).

Klassifisering av stoffer og stoffblandinger innebærer å vurdere de iboende farene stoffene eller stoffblandingene representerer med hensyn til fysiske farer, helsefarer og miljøfarer opp mot kriteriene i CLP som er gitt i vedlegg I, del 2-5. Kriteriene for innplassering av stoffer og stoffblandinger i fareklasser og farekategorier er like for alle EØS- og EU-landene.

Farlige stoffer og stoffblandinger klassifiseres i følgende fareklasser etter CLP:

• Fysisk fare
• Helsefare
• Miljøfare

Fysisk fare

I CLP deles stoffer og stoffblandinger inn i 16 ulike fareklasser for fysiske farer. I tillegg deles hver fareklasse inn i farekategorier. Det vises til CLP vedlegg I del 2, hvor kriteriene for klassifisering av stoffer og stoffblandinger i fareklasser og farekategorier er gjengitt.

Følgende fareklasser benyttes for fysisk fare:

• Eksplosiver (Gruppe 1.1-1.6 og ustabile eksplosiver)
• Brannfarlige gasser (Kategori 1-2)
• Brannfarlige aerosoler (Kategori 1-2)
• Oksiderende gasser (Kategori 1)
• Gasser under trykk (Fire ulike grupper)
• Brannfarlige væsker (Kategori 1-3)
• Brannfarlige faste stoffer (Kategori 1-2)
• Selvreaktive stoffer og stoffblandinger (Typene A-G)
• Pyrofore væsker (Kategori 1)
• Pyrofore faste stoffer (Kategori 1)
• Selvopphetende stoffer og stoffblandinger (Kategori 1-2)
• Stoffer og stoffblandinger som ved kontakt med vann utvikler brannfarlige gasser (Kategori 1-3)
• Oksiderende væsker (Kategori 1-3)
• Oksiderende faste stoff (Kategori 1-3)
• Organiske peroksider (Typene A-G)
• Etsende for metaller (Kategori 1)

Helsefare

Med helsefare menes fare for akutte eller kroniske skader på mennesker. Det vises til CLP vedlegg I del 3, hvor kriteriene for klassifisering av stoffer og stoffblandinger i fareklasser og farekategorier er gjengitt. 

Følgende fareklasser benyttes for helsefare:

• Akutt giftighet (Kategori 1-4, ved svelging, hudkontakt eller innånding)
• Etsende eller irriterende for huden (Kategori 1 A-C, 2)
• Alvorlig øyeskade eller øyeirritasjon (Kategori 1-2)
• Sensibiliserende ved innånding eller hudkontakt (Kategori 1)
• Kjønnscellemutagenitet (Kategori 1 A-B, 2)
• Kreftfremkallende egenskaper (Kategori 1 A-B, 2)
• Reproduksjonstoksisitet (Kategori 1 A-B, 2)
• Spesifikk målorgantoksisitet - enkelteksponering (Kategori 1-3)
• Spesifikk målorgantoksisitet - gjentatt eksponering (Kategori 1-2)
• Aspirasjonsfare (Kategori 1)

Ved klassifisering av stoffer, kan det benyttes generelle eller spesifikke konsentrasjonsgrenser. Dette er grenseverdier som angir hvor mye av en enkelt bestanddel som må være til stede for at stoffet eller stoffblandingen skal klassifiseres som farlig, CLP vedlegg I, del 1.

Miljøfare

Med miljøfare menes fare for akutte og kroniske skader på miljøet. Det vises til vedlegg I del 4 hvor kriteriene for klassifisering av stoffer og stoffblandinger i fareklasser og farekategorier er gjengitt.

Følgende fareklasser benyttes for miljøfare:

• Farlig for vannmiljøet (akutt kategori 1, kronisk kategori 1-4)

M-faktor er en multiplikasjonsfaktor. Den brukes til å beregne klassifiseringen av en stoffblanding etter summasjonsmetoden. Konsentrasjonen av et stoff som er klassifisert som farlig for vannmiljø i akutt kategori 1 eller kronisk kategori 1, skal multipliseres med M-faktoren når summasjonsmetoden brukes for å beregne klassifiseringen av en stoffblanding hvor dette stoffet inngår (CLP vedlegg I del 1).

For et stoff det ikke er fastsatt en harmonisert M-faktor, skal framstiller, importør eller etterfølgende bruker selv fastsette en M-faktor når stoffet klassifiseres som farlig for vannmiljøet, akutt eller kronisk, kategori 1.

Harmonisert klassifisering

EU-kommisjonen kan fastsette en harmonisert klassifisering for et stoff på bakgrunn av klassifiseringskriteriene som finnes i CLP vedlegg I, del 2-5. Dersom et stoff er underlagt harmonisert klassifisering, innebærer det at klassifiseringen er bindende. Fremstillere, importører og etterfølgende brukere kan ikke avvike fra denne klassifiseringen. I CLP vedlegg VI tabell 3.1, finnes listen over stoffer som har harmonisert klassifisering og merking se CLP s. 340.

Den eksisterende listen over farlige stoffer (Stofflisten) er tatt inn i listen over harmonisert klassifisering og merking av farlige stoffer i CLP vedlegg VI tabell 3.2, se CLP s. 923.

Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) skal lage en database hvor både tabell 3.1 og 3.2 i vedlegg VI til CLP og senere tekniske tilpasninger (ATPer) til CLP som endrer disse tabellene er samlet. I denne databasen vil også norske navn bli lagt inn. Når dette har skjedd, vil den erstatte den norske stofflistedatabasen. Inntil den nye databasen blir publisert anbefales det å bruke databasen hos det tidligere europeiske kjemikaliebyrået (exECB) som nå også inneholder norske stoffnavn. Den inneholder både stoffer på vedlegg VI til CLP og stoffer fra 1. ATP (Adaptation to Technical Progress) til CLP.

Det skal fastsettes harmonisert klassifisering for stoffer som er, kreftfremkallende, kjønnscellemutagene, reproduksjonstoksiske eller sensibiliserende ved innånding. I tillegg kan det fastsettes harmonisert klassifisering for stoffer som oppfyller kriteriene for andre fareklasser, dersom det er behov for dette.

Stoffer som er aktive stoffer i henhold til direktiv 91/414/EØS (plantevernmidler) eller direktiv 98/8/EF (biocider) skal normalt også være underlagt harmonisert klassifisering for alle fareklasser.

Forslag til harmonisert klassifisering kan fremmes av fremstiller, importør eller en ansvarlig myndighet. Forslaget skal fremmes til ECHA som gjør en vurdering av forslaget og sender en uttalelse med eventuelle kommentarer til EU-kommisjonen. Det er EU-kommisjonen som til sist fastsetter harmoniserte klassifiseringer.

Selvklassifisering

For stoffer og stoffblandinger som ikke er underlagt harmonisert klassifisering, må framstiller, importør eller etterfølgende bruker selv vurdere klassifiseringen. Dette skal gjøres ved å innhente tilgjengelig informasjon med hensyn på fysisk fare, helsefare og miljøfare. Informasjonen skal vurderes for å sikre at den er pålitelig og relevant. Deretter skal den evalueres opp mot klassifiseringskriteriene som finnes i CLP vedlegg 1, del 2-5. På bakgrunn av resultatene fra vurderingen skal stoffene eller stoffblandingene plasseres i fareklasser og farekategorier. Dersom informasjonen ikke er tilstrekkelig, skal framstilleren, importøren eller etterfølgende bruker skaffe til veie den nødvendige informasjonen.

Klassifisering av stoffblandinger

Dersom det foreligger testdata for en stoffblanding, skal disse dataene brukes og evalueres opp mot klassifiseringskriteriene i CLP vedlegg I, del 2-5.

CLP innfører et nytt prinsipp for klassifisering av stoffblandinger, brobyggingsprinsippet. Dette innebærer at dersom det finnes tilstrekkelige opplysninger om enkeltstoffene i en stoffblanding og tilsvarende stoffblandinger, kan disse opplysningene brukes til å klassifisere tilsvarende stoffblandinger.

Dersom brobyggingsprinsippet ikke kan brukes, skal det foretas en klassifisering ved beregning på bakgrunn av de inngående stoffenes farlighet.

Med i den totale vurderingen skal også det tas hensyn til dataenes beviskraft ved bruk av sakkyndig bedømning.

Konverteringsstabeller til klassifisering i henhold til CLP

For et stoff eller en stoffblanding som er klassifisert i henhold til forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier før 1.desember 2010 for stoffer og før 1.juni 2015 for stoffblandinger, kan klassifiseringen endres ved å bruke konverteringstabellen i CLP vedlegg VII, se CLP s. 1352.

Plikten til å melde til ECHA

ECHA har ansvar for å etablere og holde oppdatert et register over stoffers fareklassifisering og -merking. Alle stoffer som blir registrert i henhold til REACH skal inn i dette registeret. I tillegg skal alle stoffer som er klassifisert som farlige i henhold til CLP, meldes uavhengig om de bringes i omsetning som rene stoffer eller i stoffblandinger, og uavhengig av mengde.

Fremstiller eller importør som bringer et stoff i omsetning, skal melde identiteten, klassifiseringen og merkingen av stoffet til ECHA, CLP artikkel 40. Plikten til å melde til ECHA gjelder uavhengig av mengde. Fristen for å melde klassifisering og merking av stoffer til ECHA er senest 1 måned etter at stoffet er brakt i omsetning.

Følgende opplysninger skal oppgis, CLP artikkel 40:

• Identiteten til den som anmelder stoffet/stoffene
• Stoffet eller stoffenes identitet
• Klassifiseringen av stoffet eller stoffene
• Hvis et stoff er klassifisert i noen, men ikke alle fareklasser skal det gis en forklaring på årsaken
• Spesifikke konsentrasjonsgrenser eller M-faktorer hvis dette er relevant
• Etikettelementene