På nettstedet Luftkvalitet.info presenteres situasjonen vedrørende luftkvalitet i en rekke norske byer.

På dette nettstedet vises resultatene fra noe av den overvåkningen som foregår, med særlig vekt på det som har betydning for deg og din helse.

Når biologisk avfall brytes ned i dype lag av deponiene uten tilførsel av oksygen, dannes blant annet gassen metan.

Metan er en av klimagassene, som bidrar til drivhuseffekten og er omfattet av Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen.

Metanutslipp fra avfallssektoren er for 2009 beregnet til ca 2 prosent av samlet klimagassutslipp i Norge, mot tidligere omtrent 4 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet

Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon.

For mennesker med redusert lungefunksjon kan slike virkninger opptre ved ozonkonsentrasjoner over 160 µg/m3, mens normalt friske mennesker først vil oppleve ubehag og helsevirkninger ved konsentrasjoner over 240 µg/m3. Ved lavere ozonkonsentrasjoner over lang tid kan bindevevet i lungene forandres.

Konsentrasjonene vi opplever i Norge er heldigvis mye lavere enn for eksempel i Sør-europeiske land. I Norge er det derfor først og fremst den mest utsatte delen av befolkningen som vil kunne merke symptomer på høye ozonkonsentrasjoner. Mennesker med normal lungefunksjon vil stort sett ikke merke symptomer i slike situasjoner, men bør ikke drive hard fysisk aktivitet ved høye ozonkonsentrasjoner.

Vegetasjonen skades av høye ozonkonsentrasjoner

Litt forhøyede nivåer over lang tid vil være mest skadelig for vegetasjonen. Ozonforurensning antas å ha relativt liten betydning for planteproduksjon og avling i Norge sammenlignet med mange andre land i Europa. Dette skyldes i stor grad sen vekststart om våren som fører til at plantene unngår periodene med det største forurensningspresset.

Landbruksvekster, skog og annen vegetasjon påvirkes også av høye ozonkonsentrasjoner. Både episoder med høye ozonnivåer og langvarig påvirkning ved lavere konsentrasjoner kan gi akutte og varige skader.

Ozon skader en rekke prosesser i plantene. Blant annet reduseres fotosyntesen og veksten, og aldring og bladfelling framskyndes. Direkte ozonskader, som skader på bladverk, forekommer trolig i liten grad her i landet, men det er grunn til å tro at ozon fører til vekstreduksjoner både for avlinger og skog i Sør-Norge. Grasproduksjonen i lavlandet i Sør-Norge blir sannsynligvis mest påvirket.

Samfunnsøkonomiske beregninger av avlingstapet på grunn av ozon i jordbruket, basert på hvete-, potet- og grasproduksjonen i Norge, antyder årlige kostnader og tap i størrelsesorden 100-400 millioner kroner.