En slik tilnærming er ofte rettet mot steder der det forventes at konsentrasjonene av aktuelle forbindelser er høyest. Kartleggingen er kortvarig (ett til to år) og er viktig for å avgjøre egenskaper eller risiko ved ”nye” forbindelser og stoffgrupper. Screening er også viktig for å skaffe tilveie grunnlagsdata som avgjør om forbindelsen kan utgjøre et miljøproblem i norsk miljø og trenger videre undersøkelser, eventuelt langtidsovervåking og tiltak. I tillegg er slike data også et viktig verktøy i utformingen av internasjonale avtaler, konvensjoner og risikovurderinger.

Klifs program for screening av miljøgifter har så langt omfattet forbindelser som blant annet bromerte flammehemmere (PBDE, HBCDD, TBBPA), bisfenol A, klorerte parafiner, siloksaner, utvalgte forbindelser i legemidler og kosmetikk og noen biocider. Undersøkelsene varierer fra å være landsomfattende til å konsentrere seg om enkelte lokaliteter. Data fra screeningundersøkelsene har vært viktige bidrag til EU-risikovurderinger og forhandlinger om internasjonale avtaler, for eksempel gjennom UNEP POPs. Siden screeningen har fokusert på ”nye” problemforbindelser og undersøkelsene også har inkludert prøver fra Arktis og andre områder som ligger langt fra kildene, har dataene gitt viktige bidrag til forståelse av stoffenes persistens og potensial for langtransport med luft- og havstrømmer.

Eksempel på informasjon som er samlet gjennom programmet.