Tilførsler: Atmosfærisk tilførsel av forurensende forbindelser overvåkes ved måling av kjemiske komponenter i luft og nedbør. Formålet er å registrere nivåer og eventuelle endringer i tilførselen av langtransporterte luftforurensninger. Målestasjonene er derfor plassert slik at de er minst mulig påvirket av lokale utslippskilder (bakgrunnsstasjoner).

Tilførsler av forbindelser i luft som fører til forsuring og eutrofi overvåkes på fem stasjoner (inkludert Svalbard). Tilsvarende forbindelser i nedbør over våkes på 12 stasjoner.

Bakkenært ozon kan skade menneskers helse, vegetasjon og materialer. Atmosfæriske tilførsler av bakkenært ozon (og ozondannere) overvåkes på  fire stasjoner i fastlands-Norge, samt på Zeppelinstasjonen på Svalbard.
Atmosfæriske tilførsler av partikler i luft overvåkes på tre bakgrunnsstasjoner i fastlands-Norge. Partikler kan i særlig grad føre til helseskader, samt til skader på materialer.

Atmosfæriske tilførsler av miljøgifter overvåkes på tre stasjoner (i luft og nedbør på Birkenes og Andøya og i luft på Zeppelinfjellet)

Effekter: Forsuringsvirkninger på vannkvalitet følges gjennom overvåking av innsjøer og små nedbørfelt. Vannkvaliteten i ca 70 innsjøer og seks små nedbørfelt undersøkes årlig for å gi en regional/ landsdekkende beskrivelse av vannforsuringsproblemet og endringer i situasjonen. Det biologiske overvåkingsprogrammet følger virkninger på fisk gjennom regionale undersøkelser, og omfatter fiskebestander i innsjøer og bekker samt bunndyr i innsjøer.

Eutrofivirkninger overvåkes ikke av Klif. DN dekker deler av dette gjennom Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Vi har ingen overvåking av effekter av bakkenært ozon og partikler.

(Virkninger av) langtransporterte miljøgifter overvåkes med noen års mellomrom i innsjøer (fisk og sediment).

pH i overvåkingsinnsjøene i 1987, 1998 og 2009. Figuren illustrerer tydelig forbedringen i forsuringssituasjonen, ved at sjøene blir mindre sure (får høyere pH).