Databasen Grunnforurensning gir oversikt over 4500 eiendommer i Norge der det er kartlagt forurenset grunn. Dette er eiendommer i Norge som forurensningsmyndigheten vet, eller har begrunnet mistanke om, at det kan være forurensning i jord. Forurensningene stammer som oftest fra søl eller spill av miljøfarlige stoffer fra menneskelig aktivitet, som har rent ned i jorda eller ut i sjøen.

I den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC) i 2007 er konklusjonen klarere enn før: Det er meget sannsynlig at mesteparten av den globale temperaturstigningen er menneskeskapt. Dette er klarere enn i 2001, der uttrykket var ”sannsynlig”.

Det finnes her som på andre områder forskere med andre teorier. Deres publiserte forskningsrapporter er seriøst vurdert av IPCC i arbeidet med den siste hovedrapporten.

Ozon er en gass som finnes både nær bakken og i de øvre lag av atmosfæren. Høye nivåer av ozon nær bakken kan føre til skader på helse, vegetasjon og materialer. I Norge kan nivåene komme over anbefalte grenseverdier både for beskyttelse av helse og vegetasjon i perioder om sommeren. De siste årene har det vært færre overskridelser av grenseverdiene, men samtidig har bakgrunnsnivået økt.

Ozonlaget i de øvre lag av atmosfæren beskytter jorden mot skadelig UV-stråling fra solen.

Kilde: Miljøstatus i Norge

Utslipp av miljøgifter til norske havområder skjer både gjennom lokale, landbaserte utslipp, utslipp fra petroleumsvirksomhet og gjennom utslipp fra skip. Miljøgifter bringes også i vesentlig grad til oss med luft- og havstrømmer etter utslipp i andre deler av verden.

Utslipp over lang tid har ført til at sjøbunnen i en rekke kyst- og fjordområder i dag har svært høye konsentrasjoner av miljøgifter. Slik forurensning skader miljøet i de aktuelle områdene og legger også begrensninger på bruk av en rekke områder til fiske og oppdrettsvirksomhet.

Kilde: Miljøstatus i Norge

Utslipp av kjemikalier kan føre til økt dødelighet, hemmet vekst eller nedgang i formeringsevnen hos dyr, planter og mikroorganismer. Miljøgifter kan oppkonsentreres i næringskjeden og mange brytes sakte ned.

Gjennom oppkonsentrering i næringskjeden kan miljøgiftene spres fra art til art og fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr kan miljøgifter overføres til fosteret via morkaken, eller til diende unger via morsmelken, og på den måten kan neste generasjon skades.

Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades. Ofte går det flere generasjoner og lang tid før skaden blir oppdaget. Da lar den seg vanskelig reparere.

Kilde: Miljøstatus i Norge

I Norge er vegtrafikk den vanligste støykilden. Vegtrafikken står for om lag 80 % av støyplagene.

For støy fra eksisterende veg gjelder en tiltaksgrense for innendørs støy på 42 dB (gjennomsnitt over døgnet).

Ved etablering av ny veg, eller utbedring av eksisterende veg som krever utarbeidelse av ny plan etter plan- og bygningsloven, gjelder Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging.

Jordens klima har endret seg merkbart i løpet av de siste drøyt hundre årene. Denne tendensen har fortsatt i det 21. århundret.

Målinger viser at middeltemperaturen på jorda økte med ca. 0,74°C i løpet av de siste 100 år. 1990-tallet var det varmeste tiåret. 1998 var det varmeste året med en global middeltemperatur på 0,58°C over gjennomsnittet for perioden 1961-90. 2005 var det nest varmeste året med en global middeltemperatur på 0,49°C over gjennomsnittet.

11 av de siste 12 årene (1995 - 2006) er blant de 12 varmeste årene siden målingene av gjennomsnittlig global overflatetemperatur begynte i 1850.

Temperaturen i Norge ser ut til å følge samme mønster. I 2002 var årsmiddeltemperaturen 1,1°C over normalen, i 2003 1,3°C, i 2004 1,4°C og i 2005 1,5°C over normalen. Årsmiddeltemperaturen i 2006 var 1,8°C over normalen. Dette er tangering av de tidligere rekordårene, 1934 og 1990.

I Arktis var avvikene enda større. Årstemperaturen for Svalbard lufthavn var 2,3°C over normalen i 2003 og 2004, mens verdien for 2005 lå 3,6°C over normalen. Årstemperaturen i 2006 var hele 5°C over normalen. Dette er den høyeste registrerte verdien på Svalbard.

Kilde: Miljøstatus i Norge

På nettstedet Luftkvalitet.info presenteres situasjonen vedrørende luftkvalitet i en rekke norske byer.

På dette nettstedet vises resultatene fra noe av den overvåkningen som foregår, med særlig vekt på det som har betydning for deg og din helse.

Gøteborgprotokollen blir betegnet som den mest avanserte internasjonale miljøavtalen hittil.

For første gang vurderes ulike gasser som fører til forsuring, overgjødsling og ozondannelse samlet. Derfor omhandler protokollen både svoveldioksid (SO2) og nitrogenoksider (NOx), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC).

Gøteborgprotokollen trådte i kraft 17. mai 2005. Den er foreløpig siste protokoll under Konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger fra 1979.

Kilde: Miljøstatus i Norge

Refusjonsberettiget spillolje er smøreoljer og andre oljer som motor- og giroljer, industrismøremidler, hydrauliske oljer og transformatoroljer som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål. I 1994 ble det etablert en refusjonsordning for denne typer spillolje.

Mer om spillolje

Av hensyn til sikkerheten for barn, skal leketøy og barneprodukter oppfylle en rekke krav. Produsenter, importører og forhandlere er ansvarlige for at produktene deres oppfyller kravene. Hvis produktene ikke gjør det, må de trekkes fra markedet. Hvis det oppstår skader som skyldes at produktet ikke oppfyller kravene, kan produsent eller importør bli straffeansvarlig.

SFT har laget en veileder om reglene for leketøy og barneprodukter

Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land. Utslipp i Storbritannia, Tyskland og Polen har vært blant de kildene som har bidratt mest. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge.

SFT får en del spørsmål om impregnert tre. Spørsmålene er er gjengitt uten faglig eller språklig korrigering. Spørsmålene er samlet under følgende overskrifter:

• Avfall   
• Bruksområde   
• Brenning   
• Merking

Kategori: Avfall

Spørsmål :
Vi har kjøpt et lekeapparat til hjemmebruk som består av trykkimpregnert materiale. Jeg har etter det fattet stor interresse for temaet trykkimpregnert trevirke - og er noe bekymret. Jeg har prøvd å undersøke hvilke stoffer som er brukt til behandling, og fått til svar at Tanalit og Volumanit er brukt til impregnering. Jeg lurer fortsatt på om det kan være helseskadelig? Lekeapparatet består av både huske og klatrestativ, så det vil naturlig nok bli berørt med hendene. Og det er satt opp på ei naturtomt der det blant annet er blåbærlyng omkring....

Svar fra SFT:
Sannsynligvis er lekeapparatene impregnert med impregneringsmiddel som inneholder kobber og noen andre stoffer som skal hindre råteangrep, og ikke de mest helsefarlige (krom og arsen ) som nå er forbudt i denne type produkter. Både Tanalith E og Wolmanit er slike middel, mens Tanalith C inneholder CCA, det vil si også krom og arsen. Byggmakker har plikt til å informere dere hvilket Tanalith-middel som er brukt til impregneringen, og hvilke stoffer de inneholder. 

Trykkimpregnert tre vil ofte lekke ut impregneringsmidler, og selv om de "tillatte" midlene ikke er veldig helseskadelig, kan det være lurt å overflatebehandle lekeapparat etc for å hindre slik utlekking. Det kan gjøres ved å olje, beise eller male trevirket og på denne måten hindre at vann trenger inn i treet og vasker ut impregneringsmidlene.

Svar fra SFT:
Nye terrassebord, kjøpt etter 1. oktober 2002 skal være impregnert med kobbersalter og er ikke farlig avfall. Det skal imidlertid leveres til avfallsmottak. Brenning i hagen eller i peis faller inn under det generelle forbud mot brenning av avfall.

Spørsmål:
Hvilke EAl- koder i farlig avfallsforskriften er CCA avfall lagt inn i? Og hva med kopperbasert, er det også farlig avfall selv om kopperbaserte impregneringsmidler fortsatt er tillatt ?

Svar fra SFT:
De nye kobberbaserte typene er ikke farlig avfall. CCA kommer inn i flere innganger, iallfall 170204, 191206 og 200137

Spørsmål:
Hvordan får jeg treverket til å vare lenge selv uten giftig impregnering.

Svar:
Les mer hos Grønn hverdag om Slik blir trykkimpregnert tre overflødig.

Kategori: Bruksområde.

Spørsmål:
Vi planlegger å sette opp terrasse på hytta. Under den planlagte terrassen går en liten bekk som ender i vår brønn.  Vi er tidligere blitt frarådet å bruke impregnert materiale på grunn av giftinnholdet. Vi ville gjerne vite om vi kan bruke de impregnerte materialene som er på markedet nå og eventuelt hvilke typebetegnelser  vi skal se etter.

Svar fra SFT:
Impregneringsmidler vil alltid inneholde giftige stoffer, og det vil være en viss risiko for utlekking av disse når treverket blir vått. De nye produktene på markedet er impregnert med stoffer som ikke er fullt så giftige som de "gamle", men det er ikke å anbefale til bruk der det kan være en risiko for utlekking til drikkevann - som vi forstår kan være en risiko her.

De fleste produktene innholder kobber, som normalt ikke er farlig i små mengder, men kan være farlig i større mengder. Det finnes også impregnerte produkter på markedet som ikke innholder kobber, men også disse stoffene er uheldig å få i drikkevannet. 

En overflatebehandling av det impregnerte materialet med olje, beis etc for å hindre at vann trenger inn i treverket og "vasker ut " impregneringsmidlene kan redusere  utlekkingen, men det vil stadig være en risiko for vannet i bekken under blir forurenset.

Spørsmål:
Jeg leste noen artikler om trykkimpregnert virke. Jeg er ganske sikker på at vi brant slikt virke for mange år siden på hytta (ca. 12 år). Vi var da selvfølgelig ikke klar over konsekvensene. Bør man sjekke seg selv for eventulet røykskader og prøve å finne igjen asken fordi den fremdeles er giftig, eller er dette fortynnet av regn, snø osv?

Svar fra SFT:
Når det gjelder eventuelt røykskader fra brenning av trykkimpregnert trevirke er det Folkehelseinstituttet som kan vurdere slike skader. Vi tror ikke det lar seg gjøre å "måle" eventuelle skader som skyldes dette etter 12 år. Arsenet i trykkimpregnert omdannes til arsenikk under forbrenning, og det er arsenikk i røykgassen som derfor kan være akutt giftig - og dermed gi akutte effekter.

Det er også arsenikken som dannes ved forbrenning som gjør asken giftig. Giftigheten forsvinner ikke, men etter så lang tid er det nok grunn til å tro at asken er fortynnet vekk slik at risikoen for at noen skal bli påvirket av den er liten. Dersom den fremdeles finnes "lagret", bør den fjernes og levers som farlig avfall.

Spørsmål:
I forbindelse med sanering av branntomt med innblanding av impregnert trevirke er det noen spørsmål vi må ha svar på i forbindelse krav som det kommunale mottaket må stille ovenfor entreprenøren.

1. Hvordan behandler man CCA-impregnert trevirke som er delvis brent og ligger i ruinene?   
2. Hva med asken fra dette?   
3. Hva med eternitt/asbest taket som også ligger i ruinene?   
4. Kan man kjøre noe av dette til vårt godkjente deponi?   
5. Er det avgassing fra delvis brent CCA impregnert trevirke?   
6. Er det tillatt å rive restene av en slik bygning med maskin?   
7. Hvordan skal man se forskjell på gammelt og nytt impregnert trevirke som har vært ibruk?   
8. Hvordan skal man behandle kobberimpregnert trevirke?

Svar fra SFT:

1. CCA-impregnert trevirke som er delvis brent og ligger i ruinene, skal håndteres som farlig avfall   
2. Det samme gjelder asken fra forbrent CCA-impregnert trevirke - denne skal også håndteres som farlig avfall, såfremt det ikke gjøres analyser som viser at innholdet av krom, arsen og andre farlige stoffer ligger under grenseverdiene som er satt i vedlegg 3 til forskrift om farlig avfall.    
3. Eternitt/asbest er farlig avfall (EAL-kode 17 06 01: asbestholdige isolasjonsmaterialer og EAL-kode 17 06 05: asbestholdige byggematerialer) og skal håndteres som farlig avfall. I tillegg setter Arbeidstilsynet krav til arbeidsforhold knyttet til arbeid med asbest.   
4. For å ta imot asbestholdige materialer på et kommunalt deponi, må dette fremkomme eksplisitt i tillatelsen gitt av Fylkesmannen til det enkelte kommunale deponi.   
5. Dette er en problemstilling SFT ikke kjenner til slik situasjonen er i dag. Ta kontakt med Kjelforeningen Norsk Energi (som blant annet har utført prøvebrenning på CCA-impregnert trevirke)   
6. SFT setter ingen krav til hvordan rivingen skal foregå rent tekninsk. Vi anbefaler deg å gå inn på SFTs nettsider om byggesaker Her står det mye informasjon om byggesaker, blant annet er det flere faktaark som kan være av interesse. Se spesielt veileder om disponering av avfall fra bygg rettet mot kommunene.   
7. Det er dessverre ikke mulig å tydelig se forskjellen på gammelt og nytt impregnert trevirke. Tommelfingerregelen er at er man ikke sikker, håndtér det som farlig avfall. Dersom bygget er gammelt, er det mest sannsynlig at det impregnerte trevirke er CCA-impregnert og ikke kobberimpregnert.   
8. Kobberimpregnert trevirke skal ved kassering håndteres som vanlig avfall (ikke farlig avfall)

Gå også inn på nettstedet til Norsk Renholdsverks Forening. De har laget et nyhetsbrev som omtaler CCA-impregnert trevirke

Kategori: Merking

Spørsmål:
Jeg har en kunde som ønsker Impregnert material i klasse M, kunden sier materialene skal brukes til et kaianlegg. Produsenten som jeg får dette fra, sier han må dokumentere for oss at det skal brukes til et offentlig anlegg. Spørsmålene mine er:

1. Må kunden som skal bruke varen søke når det skal brukes offentlig?  
2. Finnes det i tilfelle et standard skjema?

Svar fra SFT:
Det er riktig som produsenten sier, hvis impregnert i klasse M betyr at det er impregnert med CCA. CCA-impregnert trevirke er kun tillatt å bruke i kaianlegg dersom kaianlegget er til bruk innen næringsvirksomhet. Det behøves ikke søke, dersom det går klart fram at dette benyttes i næringsvirksomhet.

Det finnes ikke noe standardskjema til dette, men som forhandler trenger du dokumentasjon på at det du selger skal brukes til dette formålet. Vi anbefaler at du får en bekreftelse fra din kunde om at dette skal benyttes innen næringsvirksomhet, og at den dokumentasjonen også følger din ordre til produsenten.

Formålet med Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR) er å beskytte det marine miljøet mot forurensning.

Konvensjon om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhav, som er konvensjonens fulle navn, ble ferdigforhandlet i 1992, og erstattet de tidligere Oslo- og Paris-konvensjonene.

Kommisjonsmøtene, som er OSPARs besluttende forum, avholdes en gang per år. De 15 landene som grenser til konvensjonsområdet, er likeverdige parter i kommisjonen. Kommisjonen blir støttet av strategikomiteer, som igjen blir støttet av underliggende arbeidsgrupper.

Ozonlaget er redusert de siste 20 åra, og det fører til at større doser skadelig ultrafiolett stråling når jordoverflaten.

Når ozonlaget blir mindre, øker faren for hudkreft og infeksjonssykdommer. 189 land har undertegnet Montrealprotokollen av 1987 om vern av ozonlaget. Dersom alle land følger kravene i protokollen, vil ozonlaget kunne nærme seg sitt normale nivå rundt 2050. Ein økende drivhuseffekt kan imidlertid forsinke og forstyrre denne prosessen.

Kilde: Miljøstatus i Norge