Det er flere måter å utarbeide en fremskrivning. Klima- og forurensningsdirektoratet utarbeider nasjonale utslippsfremskrivninger basert på Finansdepartementets økonomiske fremskrivninger for en gitt periode. En fremskrivning kan også gjøres ved å fremskrive en trend – å ta utgangspunkt i vekst- eller reduksjonsraten for de siste årene, og forsette denne veksten eller reduksjonen inntil endrede forutsetninger kan anta å gi endringer.

De nasjonale fremskrivningene vil ofte ikke stemme helt med forventet utvikling i en enkelt kommune. Nøkkeltallene for fremskrivning for de enkelte sektorene kan likevel gi en pekepinn på det samlede forventede utslippet fra alle landets kommuner, og danne grunnlaget for en vurdering av forventede klimagassutslipp i den enkelt kommune fram mot 2020.

Den enkelte kommune bør ta hensyn til lokale forhold, slik som utviklingen i viktige bransjer basert på spesifikke forhold og generelle økonomiske og demografiske utvikling i kommunen. Informasjon om dette kan hentes fra kommune- og fylkesplanen samt bransjeorganisasjoner.

Vekstrate for utslipp fra stasjonær forbrenning

Stasjonær forbrenning er oppdelt i kategoriene industri, annen næring, husholdninger og annen stasjonær forbrenning.

Forbruk av fyringsolje til oppvarming av boliger og næring vil bl.a. avhenge av prisutvikling på elektrisitet, prisutvikling på olje, og på den generelle økonomiske aktiviteten. For kunnskap om kan det tas utgangspunkt i de lokale energiutredningene for hver enkelt kommune.  På nasjonalt plan ventes det en økning i utslipp fra boligoppvarming og næringsvirksomhet fordi det ventes knapphet på elektrisitet, bl.a. pga en fortsatt sterk økonomisk vekst. I 2006 ble det forventet en årlig nasjonal vekst i utslipp fra stasjonær forbrenning på mellom 2 og 3%. Om dette er en realistisk vekstrate i den enkelte kommune bør vurderes ut fra lokale forhold.

Stasjonær forbrenning i industrien består i utslipp fra forbrenning av olje og gass. De lokale energiutredningene for kommunen kan brukes til å vurdere utviklingen fremover også for forbrenning i industrien. I 2006 er det ikke forventet vekst i utslipp fra stasjonær forbrenning i industrien. Virkemidler som kvoteordning, avgifter og felles europeiske krav til energieffektivitet er noe av årsaken til at disse utslippene ikke forventes å øke.  

Annen stasjonær forbrenning er bla forbrenning av avfall og deponigass. Kommunen må ta hensyn til endret aktivitet i avfallsforbrenning og utnyttelse av deponigass. (økt forbrenning av deponigass gir redusert utslipp av metan i prosessutslippene):

Mobile kilder

Nasjonale beregninger tilsier en årlig vekst på rundt 1.5 % for utslippene fra veitrafikken for perioden fram mot 2020, samtidig som det ventes en effektivisering av bilparken. Det er en fortsatt forventet vekst i transportvolumet som gir grunnlag for en slik økning i utslippene.  En slik antagelse kan overføres til de fleste kommuner, men det bør tas hensyn til om:

• Er kommunen en presskommune med forventet befolkningsøkning
• Planlegges det utvidelser av veinettet? 
• Forventes økt gjennomgangstrafikk?  
• Bygges det boligfelt eller næringsområder langt unna sentrum?  
• Skal det etableres næringsvirksomhet i kommunen som forårsaker mye godstransport?

Statens Vegvesen har informasjon om transportmengde og utvikling på mer lokalt plan. Nasjonale tall finnes i nasjonal transportplan utarbeidet av Samferdselsdepartementet. SSB har også informasjon om transportutvikling.

For skip, ferjer og fiskefartøy er det på nasjonal basis også forventet en svak økning i utslippene frem til år 2020, basert på en forventning om økt aktivitet.

Prosessutslipp

Det er fire kilder som er definert som prosessutslipp: industri, landbruk, deponier og andre prosessutslipp.

For prosessutslipp fra industrien må det innhentes detaljert informasjon om planlagt aktivitet innhentes fra bedriftene. Utslipp fra bedriftene fra rundt 1990 kan finnes hos Klima- og forurensningsdirektoratet. Kommunene har imidlertid ikke særlige virkemidler til å regulere industrielle prosessutslipp, slik at nøyaktige fremskrivninger her ikke vil være viktige for å treffe lokale beslutninger om tiltak.

For landbruket vil utslippene være fordelt mellom lystgass (rundt 3/5) og metan (rundt 2/5). Utslippet fra landbruket har vist en svakt nedadgående trend på nasjonal basis. Det må vurderes om det er særskilte forhold som vil gi økte eller reduserte utslipp fra landbruket i en kommune.  

Fra avfalldeponier vil utslippene stort sett være i form av metangassutslipp. Vi anbefaler å vurdere utslippene fra avfallsdeponier særskilt ut fra lokale forhold og teknologi for oppsamling av metangass. Generelt har utslippene fra deponier vist en svak nedadgående rate.