For å lage en klimaplan eller et klimagassregnskap i en kommune er det nødvendig å få oversikt over hvor store utslippene er og hvordan de er fordelt på sektorer og områder.

Bruk SSB sine kommunetall

SSB har utarbeidet kommunefordelt statistikk for utslipp av klimagasser (CO2, metan og lystgass). Statistikken vil som regel gi et godt bilde av situasjonen og utviklingen fra 1991 og fram til i dag. Fordelen ved å bruke disse tallene er at de er lett tilgjengelig og at de er beregnet etter samme metode for alle kommuner. På den annen side er det ikke fullt ut tatt hensyn til lokale forhold. Slike lokale forhold må den enkelte kommune justere. Enkelte større byer har mye tallmateriale som er mer detaljert og ofte sikrere. Det vil derfor være opp til den enkelte kommune å vurdere hvor mye ressurser og tid de vil sette av til å innhente egne tall.

Når bør kommunene innhente egne tall for utslipp av klimagasser?

Nedenfor er det gitt en beskrivelse av omfang og usikkerhet i SSB sin statistikk som brukes inn i klimakalkulatoren. Dette kan brukes til å vurdere et eventuelt behov for å kontrollere og justere utslippstallene. Dette gjelder særlig hvis utslippskilden er betydelig i kommunen - og utslippstallene skal brukes for å vurdere mulige tiltak og strategier for å redusere utslippene.

Hvordan er tallene i SSBs statistikk innhentet og fordelt?

SSBs statistikk for kommunefordelte utslipp til luft bygger på nasjonale statistikker. Disse tallene bygger på beregnede og innrapporterte tall. Hovedkildene for statistikkene er SSBs energiregnskap, Klima- og forurensningsdirektoratet, Veidatabanken og SSBs industristatisitikk. SSB innhenter tallene for utslipp ved å bruke to forskjellige metoder: 

• For store enkeltbedrifter har SSB tilgang på utslippene. Tallene baserer seg på disse bedriftenes egenrapportering til Klima- og forurensningsdirektoratet. Disse såkalte punktutslippene kan derfor knyttes direkte til kommunen. 
• Hvis uslippstallene ikke kan knyttes direkte til kommunen, beregnes utslippene ifølge fordelingsnøkler. Disse kan bygge på relevant bakgrunnsinformasjon slik som antall husstander med oljefyring eller antall kyr i kommunen. 
• Hvis det ikke finnes relevant bakgrunnsinformasjon, beregnes utslippene ifølge surrogatdata, som for eksempel befolkning, antall husstander eller kjørelengde for drosjer.

Usikkerhet i SSBs kommunefordelte tall

Metoden for kommunefordeling forbedres kontinuerlig når ny lokalkunnskap og relevante regionalstatistikker foreligger. SSB viser imidlertid til at tallene ikke skal anses som absolutte og at kommunene ikke bør presse mer informasjon ut av tallene enn de er beregnet for. Denne usikkerheten kan både skyldes et begrenset datagrunnlag og at det vil være ressurskrevende å sikre en høyere kvalitet på tallene.
 
Betydningen av usikkerheten i utslippsberegningen og fordelingen vil være avhengig av hva tallene skal brukes til. Dersom kommunen ønsker et overordnet bilde over store utslippskilder og utviklingen de siste årene, vil det oftest være greit å bruke tallene fra SSB. Dersom kommunen skal analysere tallene mer detaljert for å vurdere tiltak opp mot hverandre, så kan det være viktig å kontrollere mulige feil i tallmaterialet.

Usikkerheten kan gjelde nivå og trend

Det er viktig å skille mellom usikkerhet i nivå og trend. For enkelte utslippskilder kan det være liten usikkerhet i nivåtallene, slik at man får et godt bilde av hvilke utslippskilder som bidrar mest til kommunenes klimagassutslipp. Likevel kan trenden i utslippene være usikker siden enkelte fordelingsnøkler rett og slett ikke er egnet til å fange opp endringer i kommunene. For andre kilder kan man få et bra bilde av trenden i utslippene selv om nivået i den enkelte kommune er usikker.

Det er ulike feilkilder for de regionale tallene

Også de nasjonale tallene er satt sammen av en rekke utslippstall for enkeltkilder med tilhørende usikkerhet. Det er flere typer feilkilder som kan oppstå i regionalt fordelte utslippsstatistikker:

• I store tallmaterialer vil det alltid kunne forkomme feil! Dersom du finner usannsynlig høye utslipp fra enkelte kilder i din kommune, kan dette skylde en feilkoding
• Fordelingsnøkler blir valgt ut fra en vurdering av hvilke faktorer som gir et best mulig bilde av utslippene i de enkelte kommunene. Hvis en kommune avviker med hensyn til disse nøklene, kan det gi utslag i for høye eller lave utslippstall
• Mulige feil eller mangler i datagrunnlag kan gi gale utslippstall, for eksempel tall over kjørelengder på kommunale veier i de ulike kommunene og fylkene
• Utslippene fra enkelte prosesser bygger på omregningsfaktorer, som for eksempel årlig metangass utslipp per husdyr - og nøkkeltall, som for eksempel gjennomsnittlig utslipp fra personbiler. Beregnet utslipp kan derfor gi et uriktig bilde av utslippenes fordeling og absolutte nivå

Kilder for utslipp av klimagasser

Nedenfor gis opplysninger om usikkerheten for kommunefordelte utslippstall fra SSB for de enkelte utslippskilder som er relevante for kommunale og regionale utslippsregnskap.

Utslipp fra industri

Industriutslippene har stor betydning for tidsseriene i mange kommuner. Utslippene fordeles på kommunenivå ved hjelp av SSBs industristatistikk. CO2-utslippet fra forbrenning av energivarer i industrien beregnes ved å multiplisere energivareforbruket med utslippsfaktoren for den aktuelle energivaren. Utslipp av klimagasser fra industriprosesser beregnes av Klima- og forurensningsdirektoratet og rapporteres til SSB for den enkelte industribedrift. Utslippstallene fra industrien (både forbrenning og prosess) er altså beregnet på bedriftsnivå og siden aggregert opp til kommunenivå. Tallene oppdateres årlig. Se også www.norskeutslipp.no.

Tidsserien for forbrenningsutslipp fra industri reflekterer meget godt reell utvikling og nivå på utslippene. Tidsserien for prosessutslippene reflekterer meget godt reell utvikling og nivå på utslippene.

Utslipp fra privat og offentlig tjenesteyting

Dataene omfatter utslipp stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, offentlig forvaltning og avfallsbehandling, samt prosess- og fordampningsutslipp fra løsemiddelbruk, bensindistribusjon, kloakk og anestesi. Utslippene er for en stor del kommunefordelt ved hjelp av sysselsettingstall. Dette gir ikke nødvendigvis en god kommunefordeling og heller ikke et dekkende bilde av utslippstrenden. Utslippskilden er imidlertid sammensatt av mange småkilder og det vil være vanskelig og sannsynligvis kostnadskrevende å forbedre fordelingen vesentlig. Det vil også være svært arbeidskrevende å beregne disse utslippene mer nøyaktig på egenhånd.

Utslipp fra privat og offentlig tjenesteyting er kategorisert under ”andre kilder” i klimakalkulatoren. Tidsserien reflekterer ikke nødvendigvis reell utslippsutvikling eller nivå i en kommune. Disse kildene betyr imidlertid relativt lite for kommunenes totale klimagassutslipp.

Utslipp fra boliger

Mesteparten av utslippene er CO2 fra bruk av fyringsoljer. De nasjonale utslippstallene knyttet til bruk av fyringsoljer fordeles på fylker ut fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter. Fylkestallene kommunefordeles med data fra Folke- og boligtellinger. Siden det her ble spurt etter tilgjengelige oppvarmingskilder og ikke om oppvarmingskildene er i bruk, forutsetter dette lik bruksandel i alle kommuner. Denne fordelingen forutsetter også likt klima innenfor et fylke. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle. I enkelte fylker kan det være forskjeller fra kystkommuner til innlandskommuner (f.eks. Telemark). Videre oppdateres ikke fordelingen på kommuner årlig. Trenden i kommunetallene reflekterer endringen totalt for hele fylket. Tallene antas likevel å være tilstrekkelig gode til å beskrive nivået i kommunene, men gir ikke noe fullgodt bilde over årlig utvikling gjennom 90-tallet.

Tidsserien for utslipp fra boligoppvarming reflekterer ikke nødvendigvis reell utslippsutvikling i en kommune. Denne kilden betyr imidlertid relativt lite for de fleste kommuners totale klimagassutslipp.

Utslipp fra landbruk

Mesteparten av metanutslippene er knyttet til husdyr. Kommunefordelingen gis av summert antall husdyr veid med koeffisienter for gjæringsutslipp fra mage og vom i tonn per dyr per år, for hver kommune. Antall dyr for hvert husdyrslag innvirker derfor på den vekt hvert dyreslag får i nøkkelen. Utslipp av CH4 og N2O fra husdyrgjødsel er fordelt på kommunene på samme måte, med husdyrtall per kommune veid sammen med koeffisienter for det enkelte dyreslag. Resten av N2O-utslippet stammer bl.a. fra oppdyrking av organisk jord og fordampning. Kommunefordelingen for både N2O og CH4 oppdateres årlig.

Alt i alt er nivåtallene på nasjonalt utslipp fra landbruket usikre. Tallene som inngår i kommunefordelingen gir allikevel et godt bilde av utviklingen i utslippene over tid.

En tidsserie for en kommune vil gi et relativt godt bilde av reell utslippstrend i kommunen. Fordelingen av utslippene mellom kommunene er noe mer usikker. Den nasjonale totalen for utslippsnivået er usikkert. 

Utslipp fra avfallsdeponier

Tidsserien for utslipp fra kommunale avfallsdeponier reflekterer reelle endringer, selv om det er store usikkerheter i nivåtallene. Tallene for utslipp fra industriavfall er mer usikre både når det gjelder trend og nivå. 

De nasjonale tallene beregnes av Klima- og forurensningsdirektoratet ved hjelp av en egen modell. Det beregnes utslipp både fra kommunale avfallsdeponier og fra industriavfallsfyllinger.

Utslippene fra kommunale avfallsdeponier fordeles på kommunene ut fra deponert mengde ifølge SSBs avfallsundersøkelser. Metan faklet ved det enkelte deponi trekkes fra generert metanmengde. Tiltak på eksisterende deponier i form av uttak av metan samt reduksjoner i deponerte mengde avfall (avfallsforbrenning, kildesortering, reelle avfallsreduksjoner) fanges derfor opp i utslippsberegningene.

Selv om tall på avfallsmengder på kommunale deponier bare oppdateres hvert tredje år, gjøres det en tilnærming slik at fordelingen av utslippene likevel kan oppdateres årlig. Dette kan gjøres siden mesteparten av utslippene ikke kommer fra avfall deponert siste år, men av historiske avfallsmengder.

For industriavfallsdeponier fordeles utslippene ved hjelp av sysselsettingstall innen treforedling og trelast. På denne måten blir utslippsnivået i kommunene usikkert, mens trenden i den enkelte kommune blir sikrere hvis man antar at det er en viss sammenheng mellom sysselsetning i utvalgte sektorer og avfallsmengder.

I tillegg til usikkerhetene nevnt over kommer også usikkerhet i nivåtallene fra kommune til kommune som følger av lokale variasjoner i fysiske forhold ved fyllingene, klima, m.m.

Utslipp fra veitrafikk

Samlet vurderes tidsseriene å gi et riktig bilde av trenden gjennom perioden for de aller fleste kommuner. Enkeltfeil i Veidatabanken og spesielt nivået på kommuneveitrafikken vil normalt ha liten betydning for konklusjonene om samlet trend. Trafikkarbeidet på kommuneveier har imidlertid betydning for nivået av utslipp fra veitrafikk.

Veitrafikken er viktig for klimagassutslippene i kommunene!

Veitrafikk er en av de viktigste kildene til klimagassutslipp nasjonalt. Veitrafikk er jevnere fordelt mellom kommunene enn industriutslipp, og utslippene har økt betydelig i perioden. Kilden gir derfor det største bidraget til økningen i utslipp i over halvparten av kommunene. Dersom kommunene har pålitelige data for trafikken kan det brukes til å forbedre utslippstallene. En mulighet er å vurdere om SSBs anslag for kommuneveitrafikken er vesentlig annerledes en kommunens egen vurdering. Det er i viktig at opplysningene om endring meldes tilbake til SSB slik at fordelingsnøklene kan forbedres.