Behov for mål i klimapolitikken

Hvis kommunene skal ha en aktiv politikk på klimaområdet vil det være nødvendig å tilordne, måle og vurdere utslippsutvikling i forhold til økonomisk aktivitetsnivå, politiske virkemidler og mulige tiltak. Dette gjør det nødvendig å:

• Utarbeide individuelle mål for hver enkelt kommune
• Bruke et sett av ulike parametere for å kunne evaluere den kommunale klimapolitikken

Det vil derfor være nødvendig for at det stilles mål for klimaarbeid i kommunen og at disse er operasjonaliserbare i en kommunal sammenheng.

Ulike typer klimamål

For det kommunale og regionale nivået vil det være mulig å ta i bruk ulike typer av målsetninger:

• Spesifikke reduksjonsmål forstås som mål for hvor store reduksjonene skal være innenfor en gitt tidsramme i forhold til en gitt referansebane. Det er viktig at kommunene finner fram til reduksjonsmål som er realistiske sett i forhold til de virkemidler som kommunen rår over og muligheten for tiltak i kommunen
• Visjonære mål om langsiktige utslippsnivå i kommune for eksempel for 2020, 2030 og 2050. Disse målene kan knyttes opp mot bærekraftsmål i kommunen og legges til grunn for estimering av prosessuelle og strategiske mål i kommunens administrative arbeid og politiske utredninger og beslutnings dokumenter
• Prosessuelle mål om hvordan klimagassutslipp skal integreres i kommunens viktigste utviklingsoppgaver og hvordan kommunen estimerer og inkluderer virkning på klimagassutslipp. Utarbeidelse av klimaplaner kan også defineres som et prosessmål
• Strategiske mål om hvilke tiltak og handlingsstrategier kommunen forfølger for å redusere sine utslipp
• Aktivitetsmål om tiltak som skal gjennomføres innenfor bestemte planperiode

Utslippsendringer påvirkes av flere forhold

Det kan i noen tilfeller være vanskelig å evaluere måloppnåelsen opp mot faktiske utslippsreduksjoner. En kommune kan være en for liten geografisk enhet - relativt små endringer i næringsgrunnlag eller lokalisering av ulike aktiviteter kan endre klimagassutslippet i den enkelte kommune.  Utviklingen av de faktiske utslippene i kommunen kan derfor påvirkes av forhold hvor kommunen som politisk enhet ikke har direkte virkemidler eller påvirkningsmuligheter. Aktiviteten (som avfallsanlegg, industri, butikksenter) kan ha blitt flyttet til en annen kommune, uten av utslippet fra denne er endret.  Noen kommuner vil også få tilført aktivitet som øker klimagassutslippet, uten at de har virkemidler til å kunne gjøre noe verken med etablering av aktiviteten eller stille klimakrav til den. Det kan ofte være bedre å sette spesifikke reduksjonsmål for flere kommuner eller en større region.

Bør ambisjonsnivået i kommunene være forskjellig?

Det er store forskjeller mellom de ulike kommunene, både når det gjelder utslippskilder og utslippstall per innbygger. Dette skylder flere forhold som for eksempel industristruktur, transportbehov og klimatiske forhold. I prinsippet bør forpliktelsene fordeles slik at marginalkostnadene blir lik i de forskjellige kommunene. I tillegg vil kommunens mulighet til å påvirke de store utslippskildene variere. Det betyr at kommunene bør kunne ha forskjellige mål.

Hvor stort er innbyggertallet i kommunen?

Tettsteder, byer og særlig større byer vil ha større muligheter og kapasitet til å utrede og gjennomføre klimagassreduserende tiltak. Potensial for kostnadseffektive tiltak vil også være større. Dette har flere årsaker:

• Bedre mulighet for å bruke fjernvarme (kundepotensial, infrastruktur)
• Mulighet for å installere vannbåren oppvarming til lavere kostnader
• Større potensial for kollektivtransport og andre tiltak på transportsektoren

Har kommunen stor til- eller fraflytting?

Dersom en kommune opplever en betydelig fra- eller tilflytting, så vil klimagassutslippene endres uten at dette er forårsaket av politiske tiltak. Samtidig gjelder de nasjonale forpliktelsene om reduksjonsmål uavhengig av befolkningsøkningen i landet.

Har kommunen mye konsesjonspliktig industri og store enkeltbedrifter?

I mange kommuner er industrien en stor utslippskilde. Dette utslippet er knyttet både til prosessutslipp og stasjonær forbrenning. For konsesjonspliktig industri blir utslippstillatelser gitt ifølge forurensningsloven. Konsesjonstillatelse til eventuell produksjon av energi blir gitt etter energiloven. Kommunen vil ha liten innflytelse på utslipp og energiforbruk relatert til produksjonsutvidelser, nedleggelse av bedrifter og omlegging av produksjonsprosesser. Kommunen bør imidlertid jobbe for at disse bedriftene reduseres utslippene i kommune, for eksempel ved å bruke spillvarme til oppvarming.

Det vil derfor være naturlig å ta hensyn til store utslipp fra store bedrifter og hjørnesteinsbedrifter når kommunen bestemmer reduksjonsmålet, slik at det blir realistisk å nå dette med kommunale virkemidler og tiltak. Det samme gjelder økte utslipp som følger planlagte produksjonsutvidelser og nedleggelser av disse. Dersom bedriftene i kommunen realiserer store enøk- og reduksjonspotensial, så kan det være naturlig at kommunene setter seg et høyere mål.

Har kommunen avfallsdeponi?

En kommune med avfallsdeponi vil kunne redusere sine utslipp betydelig mer enn kommuner uten. Samtidig vil utgangsnivået for utslippene være høyere i disse kommunene. Det vil derfor kunne være naturlig å ta hensyn til disse mulighetene, ved at kommunen fastlegger strengere reduksjonsmål. Et alternativ vil også kunne være å ”dele” utslippsreduksjonen som tiltak på interkommunale avfallsdeponi medfører på de kommuner som bruker deponiet.

Er gjennomgangstrafikken i kommunen stor?

For enkelte kommuner er veitrafikkens andel av klimagassutslippene store. Dersom en stor andel av denne trafikken er gjennomgangstrafikk, så vil kommunen få store problemer med å innfri sine reduksjonsmål ettersom de har få virkemidler for å redusere denne trafikken. Det kan derfor bli aktuelt å vurdere hvor stor andel gjennomgangstrafikk som finnes i kommunen i forhold til landsgjennomsnittet.