Til toppen av siden

Klimatiltak: Landbruk

Jordbrukets utslipp av klimagasser var på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005 i form av metan (CH4) og lystgass (N2O). Dette utgjorde rundt 8 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Landbruket er den viktigste kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). I tillegg kommer ca 0,5 millioner tonn CO2 fra bruk av traktorer, maskiner og oppvarming.

Foto: Jon Lasse Bratli

Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse. Resten kommer fra gjødselhåndtering (lagring). Lystgass dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og lagret husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående  klimaendringene.

Tiltakene i jordbruket retter seg mot å redusere utslippene av metan og lystgass. I tillegg kan utnyttelse av energiinnholdet i avfallsprodukter (husdyrgjødsel og vekstrester) redusere utslippene av CO2, ved erstatning av fossile brensler.

Flere av klimatiltakene fører også til lavere utslipp av ammoniakk til luft og av nitrater og fosfor til vann. Nytten av dette vil avhenge av hvor tiltakene gjennomføres. Nedslagsfeltene til overbelastede ferskvanns- og sjøområder være ekstra interessante. Eksempler er Morsavassdraget, Jærvassdragene og Skagerrakkysten.

Forhold som påvirker klimagassutslippene fra jordbruket

Ved anvendelse av dagens beregningsmetodikk varierer klimagassutslippene positivt med:
  • Størrelsen på jordbruksarealet
  • Antall og type husdyr 
  • Mengden (og kjemisk form) av tilført nitrogen i mineralgjødsel
  • Mengden nitrogen i husdyrgjødsel
  • Mengden nitrogen i planterester
  • Mengden nitrogen som fordamper i form av ammoniakk (NH3) (forutsatt at fordampet nitrogen erstattes med økte tilførsler av nitrogen fra mineralgjødsel)
  • Lagring av husdyrgjødsel: Både mengden og lagringsmetode påvirker dannelse av lystgass og metan
  • Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg: Slik behandling reduserer metanutslipp og kan substituere fossile brensler
  • Andel grovfôr: Økning gir mer metanutslipp fra husdyrenes fordøyelse
  • Areal dyrket myr: Dyrking av myr øker lystgassutslippene kraftig, samt at lagret karbon oksideres til CO2
  • Bruk av fossile brensler til jordbruksredskap, oppvarming og transport
Med fremtidige mer realistiske beregningsmetoder vil sannsynligvis også følgende forhold bli av betydning:
  • Pakking av jorda: Mer pakking gir mer lystgassutslipp
  • Andel nitrogen som kommer fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel: Ubehandlet husdyrgjødsel gir større utslipp av lystgass og større avrenning til vann enn mineralgjødsel
  • Mengden husdyrgjødsel som behandles i anaerobe anlegg med produksjon av biogass: Biogassproduksjon gir mindre lystgassutslipp fra lagringen, og anvendelse av forgasset gjødsel gir bedre nitrogenutnyttelse og mindre utslipp av lystgass fra jord enn ubehandlet gjødsel. Dette kommer i tillegg til det som er nevnt ovenfor
  • Mengden nitrogen som lekker ut av jorda til vann i form av nitrat: i dagens beregningsmetodikk brukes en standardverdi (18% av tilført mengde) for mengden N som lekker ut. All informasjon tyder på at denne mengden varierer med:
    - gjødseltype: Det forventes lavere utvasking fra mineralgjødsel og forgasset husdyrgjødsel enn ubehandlet husdyrgjødsel pga. av bedre tilgjengelighet av N for plantene
    - gjødslingsintensitet
    - gjødslingstidspunkt
    - jordbearbeiding (høstpløying)
    - fangvekster
    - erosjon
    - klimaforhold

Tiltak for reduksjon

Klimagassutslippene fra jordbruket har ikke vært omfattet av sektorovergripende virkemidler som CO2-avgift eller kvotesystemet. Inntil klimameldingen i 2007 (St.meld. 34 2006-2007) har det ikke eksistert konkrete mål eller krav om begrensning av klimagassutslipp fra jordbruket. Derfor har det fram til idag ikke vært gjennomført tiltak for å redusere jordbrukets klimagassutslipp. Visse tiltak som er gjennomført for å redusere avrenning av næringssalter til vann må likevel antas å ha bidratt til å begrense utslippene av klimagasser. Dette gjelder dels tiltak som begrenser tilførsler av nitrogenforbindelser til jord og dels tiltak som hindrer erosjon og utvasking av nitrogenforbindelser, som for eksempel redusert jordbearbeidelse og bruk av fangvekster. Den siste gruppen av tiltak krediteres imidlertid ikke i utslippsregnskapet med dagens beregningsmetodikk.
Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden