
Ved akutt
forurensning
ring: 110
Til toppen av siden
Eksempler på tiltak
Miljøstatus i Norge
Klimatiltak: Landbruk
Jordbrukets utslipp av klimagasser var på 4,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2005 i form av metan (CH4) og lystgass (N2O). Dette utgjorde rundt 8 prosent av de samlede norske klimagassutslippene. Landbruket er den viktigste kilden til utslipp av metan (CH4) og lystgass (N2O). I tillegg kommer ca 0,5 millioner tonn CO2 fra bruk av traktorer, maskiner og oppvarming.

Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse. Resten kommer fra gjødselhåndtering (lagring). Lystgass dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord og lagret husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene.
Tiltakene i jordbruket retter seg mot å redusere utslippene av metan og lystgass. I tillegg kan utnyttelse av energiinnholdet i avfallsprodukter (husdyrgjødsel og vekstrester) redusere utslippene av CO2, ved erstatning av fossile brensler.
Forhold som påvirker klimagassutslippene fra jordbruket
- Størrelsen på jordbruksarealet
- Antall og type husdyr
- Mengden (og kjemisk form) av tilført nitrogen i mineralgjødsel
- Mengden nitrogen i husdyrgjødsel
- Mengden nitrogen i planterester
- Mengden nitrogen som fordamper i form av ammoniakk (NH3) (forutsatt at fordampet nitrogen erstattes med økte tilførsler av nitrogen fra mineralgjødsel)
- Lagring av husdyrgjødsel: Både mengden og lagringsmetode påvirker dannelse av lystgass og metan
- Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg: Slik behandling reduserer metanutslipp og kan substituere fossile brensler
- Andel grovfôr: Økning gir mer metanutslipp fra husdyrenes fordøyelse
- Areal dyrket myr: Dyrking av myr øker lystgassutslippene kraftig, samt at lagret karbon oksideres til CO2
- Bruk av fossile brensler til jordbruksredskap, oppvarming og transport
- Pakking av jorda: Mer pakking gir mer lystgassutslipp
- Andel nitrogen som kommer fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel: Ubehandlet husdyrgjødsel gir større utslipp av lystgass og større avrenning til vann enn mineralgjødsel
- Mengden husdyrgjødsel som behandles i anaerobe anlegg med produksjon av biogass: Biogassproduksjon gir mindre lystgassutslipp fra lagringen, og anvendelse av forgasset gjødsel gir bedre nitrogenutnyttelse og mindre utslipp av lystgass fra jord enn ubehandlet gjødsel. Dette kommer i tillegg til det som er nevnt ovenfor
- Mengden nitrogen som lekker ut av jorda til vann i form av nitrat: i dagens beregningsmetodikk brukes en standardverdi (18% av tilført mengde) for mengden N som lekker ut. All informasjon tyder på at denne mengden varierer med:
- gjødseltype: Det forventes lavere utvasking fra mineralgjødsel og forgasset husdyrgjødsel enn ubehandlet husdyrgjødsel pga. av bedre tilgjengelighet av N for plantene
- gjødslingsintensitet
- gjødslingstidspunkt
- jordbearbeiding (høstpløying)
- fangvekster
- erosjon
- klimaforhold
Tiltak for reduksjon
Tema
