I mange kommuner er veitrafikken den største utslippskilden for klimagasser, men spredt boligbygging, stor gjennomgangs­trafikk og andre forhold knyttet til infrastruktur begrenser ofte tiltaksmulighetene på kort sikt.

Grunnlaget for framtidig infrastruktur legges nå, gjennom kommunenes løpende areal- og transportplanlegging. Selv om dette arbeidet vil gi gevinster først på lang sikt, er det avgjørende at det startes nå, slik at en unngår reguleringsvedtak som bidrar til økte utslipp i fremtiden. Kompakt tettstedsutvikling kan være et viktig virkemiddel, og vil ofte forutsette initiativ og god oppfølging fra kommunens side.  

I mange av landkommunene kommer utslippene fra privatbiler hovedsakelig fra reiser mellom kommunene, mens en i de store byene har større utslipp knyttet til reiser som starter og stopper internt i kommunen. Transportbehovet påvirkes av samspillet mellom flere kommuner. Mange ulike forhold har betydning; blant annet lokalisering av boliger, serviceinstitusjoner, arbeidsplasser og butikktilbud, og balansen mellom disse elementene i – og mellom kommunene i en region. Det er derfor avgjørende at kommunene samarbeider på regionalt nivå, og at Stat og Fylkeskommune tar sitt naturlige ansvar, blant annet gjennom arbeidet med nasjonal transportplan og kollektivtilbudet, og gjennom instrukser til fylkesmennene, Statens veivesen, Jernbaneverket og NSB.