Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo
17. konsesjonsrunde - Norskehavet
SFTs vurdering av nominerte blokker
Av de 93 nominerte blokkene anbefaler SFT at 9 blokker vernes varig mot petroleumsvirksomhet og at 12 blokker unntas utlysning nå i påvente av ny kunnskap om mulige skadeeffekter. Det anbefales videre at 4 blokker utlyses med borebegrensninger.
Det er omfattende mangel på kunnskap om sårbare miljøressurser på dypt vann. Vi vet lite om langtidseffekter av oljevirksomhetens utslipp. Det er betydelig fare for at oljevirksomhet utenfor Lofoten kan skade viktige fiskeressurser og internasjonalt verneverdige forekomster av fugl og marine pattedyr.
På denne bakgrunn anbefaler SFT at det ikke tildeles blokker i Nordland VI, og at området vurderes for varig vern mot petroleumsvirksomhet.
Det anbefales at det ikke utlyses blokker i Nordland I før området er nærmere utredet som en del av en strategisk konsekvensutredning for området fra Lofoten og nordover.
Det bør ikke utlyses blokker i Møre I nå av hensyn til sårbare kystområder og fare for skade på verdens største, kjente forekomster av dypvannskoraller. Blokkene i Trøndelag I og II bør utredes spesielt med hensyn til mulig skade på korallrev før en eventuell utlysning.
SFT anbefaler at det stilles de samme krav til borefrie perioder ved utbygging og drift som i letefasen.
Vi viser til e-post av 27. august og telefonsamtaler med departementet.
Statens forurensningstilsyn (SFT) har ved vurdering av blokkene lagt til grunn at mulig miljøpåvirkning ved alle faser av eventuell petroleumsvirksomhet skal vurderes. Det er lagt særlig vekt på å vurdere letevirksomhet, utbyggingsaktiviteter og drift, siden disse aktivitetene har størst potensiale for skade på miljøet.
På bakgrunn av vurderingene er SFTs anbefalinger for blokkene delt inn i fire kategorier; 1) Blokker som ikke bør lyses ut, 2) Blokker som ikke bør utlyses nå, 3) Blokker som kan lyses ut på bestemte vilkår og 4) Blokker som kan lyses ut uten vilkår.
Vi foreslår at 9 av de nominerte blokkene vernes varig mot petroleumsvirksomhet og at 12 blokker unntas utlysning nå i påvente av ny kunnskap om mulige skadeeffekter. Til sammen 4 blokker kan utlyses med vilkår om borebegrensninger, og 68 blokker kan utlyses uten spesielle vilkår.
Bakgrunn for vurderingene
To eller flere av i alt 16 selskaper har nominert 93 blokker i Norskehavet til 17. konsesjonsrunde. På bakgrunn av blant annet høringsuttalelsene skal det velges ut blokker for utlysning. Myndighetene legger i denne sammenheng til grunn at den videre kartleggingen av petroleumsressursene i Norskehavet skal skje på en slik måte at det også ivaretar viktige miljø- og fiskeriinteresser.
I brev til Miljøverndepartementet av 8. august 2001 skrev Statens forurensningstilsyn (SFT) at det kan være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten i Barentshavet uten at konsekvensene av de samlede aktivitetene er tilstrekkelig utredet. Vi påpekte også behovet for en helhetlig forvaltningsplan for området som kunne redusere interessekonfliktene og gi klare rammebetingelser for virksomhet. Mange av de vurderinger som ble lagt til grunn i brevet gjelder også for Norskehavet, særlig for de kystnære områdene og for områder som har direkte betydning for Barentshavets økologi.
Etter SFTs vurdering bør særlig langtidseffektene av olje og kjemikalier i det marine miljø utredes bedre, før det settes i gang aktiviteter som kan påvirke områdene fra Lofoten og nordover. I dette området finner vi noen av verdens viktigste gyte- og oppvekstområder for flere fiskearter og mange bestander av sjøfugl og marine pattedyr som har internasjonal verneverdi. I tillegg ligger det flere foreslåtte marine verneområder i og omkring Lofoten.
I lys av nye forskningsresultater fra Havforskningsinstituttet (HI), som viser at alkylfenoler fra produsert vann kan ha hormonforstyrrende effekter på torsk, mener SFT at det for disse områdene er en særlig grunn til å være føre-var. Vi ber derfor om at de potensielt mest sårbare områdene ikke lyses ut før kunnskapsgrunnlaget med hensyn til langtidseffektene av olje- og gassvirksomhet er tilstrekkelig. Dette er helt nødvendig dersom en ønsker å ta hensyn til andre legitime bruker- og verneinteresser i havområdene, og å drive en ressurspolitikk som baseres på målet om bærekraftig utvikling. Det bør også vurderes om de områdene hvor de potensielle konfliktene er størst bør vernes varig mot petroleumsvirksomhet (petroleumsfrie områder).
De fleste av de nominerte blokkene ligger på dypt vann. Dette er områder vi vet lite om, både når det gjelder biologisk mangfold og økosystemenes oppbygning og funksjon. Vi har derfor svært begrensede muligheter til forutse hvordan forurensning fra petroleumsvirksomhet kan påvirke disse områdene. Av denne grunn må aktivitet i disse områdene i betydelig grad baseres på føre-var prinsippet, og de selskaper som får tildelt blokker må ta ansvar for å sikre at virksomheten ikke skader sårbare miljøressurser.
Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere miljørisiko ved dypvannsboringer er forbedret. Man vet fortsatt lite om biologiske effekter, og det mangler dokumentasjon på hvilke biologiske ressurser som finnes i vannsmassene i løpet av året. Kunnskap omkring transport og spredning av olje i vannmassene er økt.
Oljens forventede spredning og oppførsel etter en undervannsutblåsning vil kreve større mengder ressurser slik oljeindustriens oppsamlingsstrategi er lagt opp. Det kan være aktuelt å begrense antall dypvannsboringer som kan foregå til enhver tid av beredskapsmessige hensyn.
Generelt om SFTs anbefalinger
Petroleumsfrie områder
I områder hvor konfliktene med naturverninteresser og mer langsiktige, bærekraftige næringsinteresser er spesielt store, bør det etter SFTs vurdering etableres områder hvor petroleumsvirksomhet ikke tillates. Et område som peker seg ut i denne sammenheng er Lofoten, hvor det både finnes mange særlig verneverdige naturressurser og spesielt rike fiskerier. I slike områder bør vern av biologiske ressurser kombineres med bærekraftig høsting av naturressursene, og forvaltningen må baseres på en forsterket bruk av føre-var prinsippet. Kortsiktige næringsinteresser, som petroleumsvirksomhet, bør her vike dersom det ikke kan dokumenteres med 100% sikkerhet at virksomheten ikke vil skade miljøet. Slik dokumentasjon er det, etter vår vurdering, i dag ikke mulig å gi i forhold til oljevirksomhet i Lofoten-området. Det er i denne sammenheng ikke bare nødvendig å se på virksomhet i dette sårbare området, men også på aktiviteter i omkringliggende områder som kan påvirke de sårbare miljøressursene via havstrømmer, luftutslipp osv.
Områder som ikke bør lyses ut nå
SFT anbefaler i det følgende at nominerte blokker i en del områder ikke lyses ut nå. Bakgrunnen for dette er at det finnes mange særlig sårbare miljøressurser i og nær disse områdene, og at kunnskapen om langtidsvirkningene av petroleumsvirksomhetens utslipp av olje og kjemikalier er svært liten. Vi bør derfor være føre-var for å sikre at det biologiske mangfoldet ikke tar skade, og utsette eventuell tildeling av blokker til kunnskapen om mulige skadevirkninger er tilstrekkelig. I denne sammenheng viser vi til det planlagte forskningsprogrammet om Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra offshorevirksomheten (Norges forskningsråd).
Borefrie perioder
Ved tidligere konsesjonsrunder har det først og fremst vært lagt vekt på vurdering av letefasen. Dette er, etter SFTs syn, ikke tilstrekkelig, siden letelisensen også i praksis er en utvinningslisens.
Borefrie perioder etableres først og fremst for å beskytte særlig sårbare miljøressurser mot virkninger av akutte uhell (oljeutblåsninger/-søl). Miljøvernmyndighetenes anbefalinger om borefrie perioder er tidligere bare blitt tatt til følge for letefasen, mens det største antallet brønner bores i utbyggings- og driftsfasen. Denne praksisen har vært en konsekvens av at borefrie perioder er blitt etablert i forbindelse med konsekvensutredning og stortingsbehandling før åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet, en prosess som hittil bare har omfattet letefasen. Dette er ikke tilfredsstillende. SFT ber derfor om at borefrie perioder som etableres av hensyn til miljøet skal omfatte boring i mulig oljeførende lag i alle faser av petroleumsvirksomheten.
Vurdering av nominerte blokker
De nominerte blokkene til 17. runde ligger i områdene Møre I, Trøndelag I og II, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II, Nordland I og II og Nordland VI.
Nedenfor gis det først en generell vurdering av områdene de utlyste blokkene ligger i, deretter en blokk for blokk vurdering. Sistnevnte er satt opp tabellarisk, og gir de viktigste begrunnelsene i stikkordsform, samt angivelse av eventuelle sårbare perioder når disse er kjent.
Møre I
Det ble gjennomført en forenklet vurdering av konsekvensene for næring og miljø ved leteboring utenfor Møre tidlig på 80-tallet, men det er ikke gjort noen omfattende konsekvensutredning som kunne legge grunnlag for begrensninger i aktivitetene.
Da den første store konsekvensutredningen for andre områder utenfor Møre og Trøndelag ble presentert i 1993, omfattet den letefasen og i hovedsak de til da kjente miljøressursene. Det ble gjort få forsøk på å skaffe ny kunnskap om de delene av sokkelen som var lite kjent. Således ble for eksempel ikke dypvannskoraller nevnt med et ord. Senere har Havforskningsinstituttet påvist verdens største rev av dypvannskoraller (steinkoraller, kaldtvannskoraller; Lophelia pertusa), Sula-revet, nettopp i dette området. Slike rev er særdeles viktige for det biologiske mangfoldet. De representerer en av de rikeste naturtypene som finnes, og må beskyttes mot skader fra menneskelige aktiviteter. Dypvannskoraller vokser svært sakte (2-10 mm/år), og de vil bruke flere hundre eller tusener av år på å bygge seg opp igjen hvis de blir skadet. Havforskningsistituttet har registrert 157 rev i havområdene fra Ålesund til Vikna, de fleste på fra 200-400 m dyp. De største er flere kilometer lange og opp til 35 meter høye. I følge HI er over halvparten av de kjente revene på norsk sokkel allerede enten skadet eller ødelagt.
Nærhet til flere spesielt miljøfølsomme områder (SMO), bl.a. Froan og Smøla med meget sårbare gyte- og oppvekstområder for flere fiskebestander. Sårbar periode for fisk fra 1.mars til 1.juni. Froan er et nasjonalt viktig område for marine pattedyr med sårbar periode fra september til midten av november. Nærhet til viktige hekke, myte og overvintringsområder for sjøfugl med sårbar periode hele året.
Blokkene på Møre I er meget kystnære med forventet svært kort drivtid til land. Behovet for tilsvarende rask responstid vil redusere mulighetene for en vellykket oljevernaksjon. Det kan settes inn flere tyngre systemer ute på feltet, men dette er svært kostbart. Under vanskelige værforhold vil en økning i antall systemer ha liten eller ingen effekt. Større mengder olje vil innblandes i vannsøylen med muligheter for skadevirkninger på naturressurser. Olje som forblir på vannoverflaten vil kunne drive i land uten muligheter for å hindre spredning.
SFT anbefaler at det ikke tildeles blokker i Møre I nå
Bakgrunnen for SFTs vurdering er nærheten til land og mange sårbare og vernede områder som kan skades av eventuelle akutte utslipp. Det er i tillegg antatt at koraller lett kan skades av nedslamming og forurensninger. Ved borevirksomhet i Møre I vil Sularevet og andre korallrev i området kunne skades av utslipp av borekaks og kjemikalier. Dette kommer eventuelt i tillegg til de skadene revene er påført av andre aktiviteter. På bakgrunn av den sentrale stilling korallrevene har i dyphavenes økosystemer, kan ikke SFT anbefale at det settes i gang aktiviteter med potensiale for å skade revene før deres sårbarhet for bore- og driftsutslipp er bedre kjent.
Trøndelag I og II, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II
Trøndelag I Vest og Trøndelag II ble åpnet på 80-tallet uten at konsekvensene av eventuell virksomhet ble utredet. Trøndelag I Øst, Mørebassenget og Vøringbassenget ble åpnet i 1994 etter konsekvensutredning av letevirksomhet. Det er således lite grunnleggende kunnskap om hva petroleumsvirksomhet i disse områdene kan bety for miljøet. SFT anbefaler likevel at blokker som ligger nærmest land og nær Møre I ikke bør lyses ut nå av hensyn til foreslåtte marine verneområder (DN 1995), vernede områder på land (NoE 1993) og mulig skade på kjente korallrev. De øvrige blokkene i området kan utlyses uten forhåndsbetingelser under forutsetning av at de selskapene som tildeles blokker forplikter seg til å kartlegge sårbare miljøressurser i de områdene hvor de planlegger bore- og eventuelle utbyggingsaktiviteter.
Preventors rapport nr 19708-03 offentliggjort 01.10.98; Risk Levels on the Norwegian Continental Shelf viser at risikonivået ser ut til å ha økt de siste 10 årene. Den nest største bidragsyteren til miljørisiko, etter transport av råolje, er utblåsninger. Midt-norsk region (fra 62_ N og opp til Vesterålen) er mest utsatt med hensyn til framtidig risiko for miljøskade grunnet utblåsninger. For å holde miljørisikoen innenfor et akseptabelt nivå i dette området bør antallet samtidige aktiviteter holdes lavt.
Nordland I
Området ble åpnet på 80-tallet uten at det ble gjennomført en konsekvensutredning, men det fremgår av utredninger for nærliggende områder at det er flere middels til meget sårbare miljøressurser i og nær Nordland I. Sårbare/borefrie perioder blir derfor de samme som for blokker i naboområdene.
For beredskapsforhold se Nordland VI. Det er behov for meget rask responstid ved akuttuhell.
SFT anbefaler at blokker i Nordland I ikke lyses ut nå
SFT ønsker å fokusere på nærheten til land og det faktum at utslipp av kjemikalier og olje vil kunne føres med kyststrømmen inn mot Lofoten og inn i Barentshavet. Både akutte utslipp og driftsutslipp vil kunne påvirke vernede kystområder og flere foreslåtte marine verneområder, i tillegg til gyte- og oppvekstområder for torsk, sild, sei og hyse. SFT anbefaler derfor at det ikke lyses ut blokker i området før langtidseffektene av oljevirksomhetens utslipp er klarlagt, og det er gjennomført en strategisk konsekvensutredning for områdene fra Lofoten og nordover (se nærmere under Nordland VI).
Nordland II
Dette området ble også åpnet på 80-tallet uten forutgående konsekvensutredning. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere sårbarheten for oljevirksomhet er derfor mangelfullt. SFT antar imidlertid at de nominerte blokkene kan åpnes uten forhåndsbetingelser, under forutsetning av at de selskapene som tildeles blokker forplikter seg til å registrere sårbare miljøressurser og til å sikre at ressursene ikke blir skadet.
Nordland VI
Området hvor de nominerte blokkene i Nordland VI ligger er ikke generelt åpnet for petroleumsvirksomhet, fordi myndighetene la til grunn at området er særdeles sårbart. I St.meld.nr 26 (1993-94) ble det åpnet for boring av i alt 6 hull i området. Stortinget ba om å få spørsmålet om åpning til ny vurdering før det ble tatt stilling til videre aktiviteter. Noen slik nyvurdering er, etter det SFT kjenner til, ikke blitt gjennomført. Per i dag er det gitt tillatelse til boring av 4 hull i området. Det gjenstår således 2 hull som det eventuelt kan gis tillatelse til å bore ved tildeling av blokker i 17. runde. Det ble videre lagt til grunn at boring er forbudt fra 15. desember til 20. juni, og at bare ett borefartøy kunne bore om gangen.
Nærhet til land betyr kort drivtid til SMO-områder. For Hydros planlagte brønn på 6710-6 ble det beregnet en korteste drivtid på 1,3 døgn. Behovet for meget rask responstid vil redusere mulighetene for en vellykket oljevernaksjon. Man kan til en viss grad sette inn flere tyngre systemer ute på feltet, men dette er svært kostbart. Under vanskelige værforhold vil en økning i antall systemer ha liten eller ingen effekt. Større mengder olje vil innblandes i vannsøylen med muligheter for skadevirkninger på ressurser der. Olje som forblir på vannoverflaten vil kunne drive i land uten gode muligheter for å hindre spredning. Med tanke på en fremtidig produksjon i dette området vil miljørisiko for fiskebestander og sjøfugl kunne bli svært høy.
SFT fraråder at det tildeles blokker i Nordland VI og anbefaler petroleumsfri sone
Området er ytterst sårbart, særlig med hensyn til fisk, sjøfugl og marine pattedyr, med flere fiskebestander som er blant de viktigste i verden og flere bestander av sjøfugl som har internasjonal verneverdi. Vi viser i denne sammenheng til konsekvensutredningen for åpning av Trøndelag I Øst, Nordland IV, V, VI og VII, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II (NoE 1993) og Miljøverdepartementets utredning av Spesielt miljøfølsomme områder i relasjon til petroleumsvirksomhet (SMO). De nye forskningsresultatene fra Havforskningsinstituttet, som viser at komponenter i produsert vann kan påvirke formeringsevnen hos torsk, gir en særlig grunn til å vise aktsomhet i dette området, siden utslipp fra eventuell drift vil drive inn mot Lofoten og verdens viktigste gyte- og oppvekstområde for torsk. HI har foreløpig bare testet disse stoffene på torsk. Det er imidlertid grunn til å anta at resultatene også kan overføres til andre fiskeslag. Det vil derfor være uforsvarlig å åpne dette området for petroleumsvirksomhet før slike effekter er grundig utredet.
SFT mener videre at utslipp av kjemikalier og petroleumskomponenter i Nordland VI, som driver inn mot Lofoten, vil føres videre med strømmene til Barentshavet. Flere fiskebestander vandrer også mellom Norskehavet og Barentshavet. Aktiviteter i områder i Norskehavet som grenser til Barentshavet vil derfor kunne påvirke Barentshavets økologi, og områdene må følgelig ses i sammenheng. Nordland VI bør derfor inkluderes i en strategisk konsekvensutredning av områdene fra Lofoten og nordover. På bakgrunn av de meget tungtveiende verne- og fiskeriinteressene, mener SFT at Nordland VI må vurderes for etablering av en petroleumsfri sone som må omfatte et større område omkring Lofoten.
Vurdering av enkeltblokker
Anbefaling | Blokker | Sårbar ressurs | Sårbar periode |
Bør ikke utlyses | 6709/2,3,5,6,8 | Gyte- og oppvekstområder for flere viktige fiskeslag, internasjonalt verneverdige fuglebestander/fuglefjell, foreslåtte marine verneområder | Hele året |
6710/1,4,8,9 | Som over | Hele året | |
Bør ikke utlyses nå | 6204/6,8,9 | Nærhet til land, store rev med dypvannskoraller, sjøfugl og fisk | Hele året |
6609/4-12 | Nærhet til gyte- og oppvekstområder for flere viktige fiskeslag, internasjonalt verneverdige fuglebestander/fuglefjell, foreslåtte marine verneområder | Sjøpattedyr: 1/11-1/4 Fiskeegg og larver: 1/3-15/5 Sjøfugl: 1/4-1/10 Hele året | |
Kan utlyses på spesielle vilkår | 6305/3,6 | Nærhet til land, sårbare områder for viktige fuglebestander, nærhet til flere foreslåtte marine verneområder, korallrev | Ikke boring i perioder med fiskeegg og larver, mytende sjøfugl |
6306/1,4 | Som over | Som over | |
6303/1,2 | Som over | Ikke boring 1/4-1/8 | |
Kan utlyses uten særlige vilkår | Øvrige nominerte blokker | Kunnskapen om miljøressursene, særlig på dypt vann, er for mangelfull til at det kan identifiseres sårbare ressurser. Unntak: Korallrev | Må identifiseres/fastsettes når man får ny kunnskap |
Anbefalingene ovenfor er gitt på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap. For dypvannsområdene mangler grunnleggende kunnskap om arter og økosystemer i stor grad, og for de øvrige områdene vet vi lite om mulige langtidseffekter av petroleumsvirksomhetens utslipp.
Med hilsen
Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for næringslivsavdelingen
Marie Nordby
Avdelingsdirektør
Kopi til: DN, NP