Statens vegvesen
Region øst
Pb 1010 Skurva
2605 Lillehammer
Dato: 14.01.2005
Vår ref.: 2003/2078
Oversendelse av tillatelse til graving, mudring og disponering av masser i forbindelse med utbygging av E18
Statens forurensningstilsyn har ferdigbehandlet søknaden fra Statens vegvesen av 22.03.04 og har besluttet å gi tillatelse til graving, mudring og disponering av masser på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt.
Vi viser til søknad fra Statens vegvesen datert 22.03.04.
Statens forurensningstilsyn (SFT) gir med dette tillatelse til tiltaksarbeider i forbindelse med utbygging av E18. Tillatelsen er gitt på visse vilkår og følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jamfør § 16, og i medhold av forskrift 1. juli 2004 om begrensning av forurensning, kapittel 22. SFT har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.
Det kan foretas endringer i denne tillatelsen i medhold av forurensningsloven § 18. Endringene skal være basert på skriftlig saksbehandling og forsvarlig utreding av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.
At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade og ulempe eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven § 56.
I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter vegvesenet å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle viser vi til SFTs hjemmeside på internett www.sft.no.
Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er straffbart.
Sammendrag av saksfremstilling og begrunnelse
Statens vegvesen har i forbindelse med utbygging av E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen søkt om følgende:
o Etablering av gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika for forurensede masser
o Mudring av 60.000 m3 forurensede sedimenter i trasèen for senketunnelen, i den nye E18 trasèen, i sjøen i området oppgitt på reguleringskartet og et område langs Sørengkaia
o Mudring av 440.000 m3 rene leir- og siltmasser i trasèen for senketunnelen
o Tildekking av et 0,7 km2 stort forurenset område i sjøen utenfor Ursvik-Hellvik i Nesodden kommune med 560.000 m3 rene leir- og siltmasser
o Oppgraving av 155.000 m3 forurensede masser i tunneltraseen. Massene skal leveres til godkjent mottak for videre behandling eller deponering
o Utlegging av sand-/grusmasser på bunnen av byggegropen som utjevningslag før nedlegging og sammenkobling av tunnelelementene samt tilbakefylling av 320.000 m3 med steinmasser rundt tunnelen
Vegprosjektet danner grunnlag for gjennomføring av Oslo kommunes vedtak om byutvikling i Bjørvika. Reguleringsplanen for veganlegget ble vedtatt av Oslo bystyre 18. juni 2003, og åpner for etablering av gruntvannsdeponier for forurensede masser.
Anlegget er planlagt å starte opp tidlig i 2005, og arbeidene i sjøen vil foregå i perioden 2005/2006 og ut 2008. Hele anlegget skal være ferdig i 2011. Selve mudringen av forurensede sedimentene i tunneltrasèen vil starte tidlig i 2006 og pågå i 4 måneder.
Sedimentene i området klassifiseres som sterkt til meget sterkt forurenset (klasse IV-V i hht SFTs klassifiseringssystem) med tungmetaller, olje og PAH, mens det på land er påvist forurensning av både organiske og uorganiske miljøgifter.
SFT har gitt tillatelse til oppgraving av masser på land med krav om at disse skal leveres til mottak med tillatelse til å ta imot slike masser. Videre omfatter tillatelse mudring av rene og forurensede masser, og disponering av de forurensede massene på godkjent dypvannsdeponi eller mottakssted. Pr i dag finnes det ikke noe godkjent dypvannsdeponi for deponering av forurensede masser, men SFT har signalisert at de ønsker etablering av et slikt deponi på Malmøykalven.
Når det gjelder utlegging av rene masser har SFT tillatt at disse brukes til tildekking av forurensede sedimenter i indre havn. SFT mener at en tildekking her vil gi en større miljømessig gevinst enn en tildekking på Ursvik-Hellvik. Dette vil også være ledd i den helhetlige opprydding miljømyndighetene ønsker i indre fjord. Statens vegvesen skal innen 02.05.05 gi en nærmere beskrivelse av tildekkingen i indre havn og hvor de også tar med resultatene fra pilotstudiet høsten 2004.
Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:
Tiltak | Frist | Henvisning til vilkår |
Beredskapsplan akutt forurensning Kontroll- og måleprogram for tiltaksarbeidene Redegjørelse for tildekking Rapportering Sluttrapport | Før iverksetting 02.05.05 02.05.05 årlig og innen 1. mars hvert år 3 mnd etter avsluttet tiltak | 4.4 8 6.1 og 6.8 9 9 |
Gebyr
Statens vegvesen skal betale gebyr på kr 71.200 for SFTs behandling av søknaden, jf forskrift om begrensning av forurensning av 01.06.04, kapittel 39.
Klageadgang
Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.
Eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.
Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.
Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.
Med hilsen
Kari Kjønigsen (e.f.)
prosjektleder
Ingvild Marthinsen
overingeniør
Vedlegg:
- Tillatelse til mudring, graving og disponering av masser
- Begrunnelse for tillatelse
Kopi til:
- Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO
- Oslo Kommune, Rådhuset, 0037 Oslo
- Oslo havn KF, Pb 230 Sentrum, 0103 Oslo
- Nesodden kommune, Vardenbakken 99, 1450 Nesoddtangen
- Kystverket sørøst, Serviceboks 625, 4809 Arendal
- Statsbygg, Pb 8106 Dep, 0032 Oslo
- Miljøstiftelsen Bellona, Postboks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
- Norges Naturvernforbund, Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo
- Oslofjordens fiskerlag, Tordeskioldsgt 9, 1606 Fredrikstad
- Indre Oslofjord fiskerlag, Akershusstranda 35, 0150 Oslo
- Bjørvika utvikling, c/o Advansia, Gamle Snarøyvei 47, 1367 Snarøya
- Tormod Aaslund, Eikåsvn 3, 1450 Nesoddtangen
Tillatelse til gjennomføring av tiltaksarbeider i forurenset grunn og sedimenter i forbindelse med bygging av ny E18 mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen
Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, § 11, jfr. § 16, og i medhold av forskrift 1. juli 2004 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), kapittel 22. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknad av 22.03.04 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av søknaden. Det er satt vilkår for tillatelsen.
Statens vegvesen må på forhånd avklare skriftlig med SFT endringer den ønsker å foreta i forhold til opplysninger gitt i søknaden eller under saksbehandlingen som kan ha miljømessig betydning.
Tillatelsen gjelder fra dags dato.
Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal Statens vegvesen sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.
Tiltaksarbeidet med bygging av ny E18 er plassert i kontrollklasse 2 jf forurensningsforskriften kapittel 39 om innkreving av gebyrer til statskassen for SFTs konsesjonsbehandling og kontroll av forurensende virksomhet med konsesjonsplikt.
Tillatelse gitt: 14.01.05 | Endringsnummer: | Endret: | ||
Ingvild Marthinsen overingeniør | Kari Kjønigsen (e.f) prosjektleder | |||
1. Hva tillatelsen omfatter
Tillatelsen omfatter følgende:
· Mudring av 60.000 m3 forurensede sedimenter
· Mudring av 440.000 m3 rene leir- og siltmasser
· Disponering av forurensede sedimenter på godkjent mottakssted eller godkjent dypvannsdeponi
· Tildekking av forurenset område i sjøen i indre havn med rene leir- og siltmasser
· Oppgraving av 155.000 m3 forurensede masser i tunneltraseen og levering av massene til godkjent mottak for videre behandling eller deponering
· Utlegging av sand-/grusmasser på bunnen av byggegropen som utjevningslag før nedlegging og sammenkobling av tunnelelementene samt tilbakefylling av 320.000 m3 med steinmasser rundt tunnelen
Volumene gjelder faste masser. Tillatelsen omfatter også evt. vann som skal håndteres i fm arbeidene på land eller sjø.
2. Generelle vilkår
2.1. Det forutsettes at tiltakene gjennomføres som angitt i søknad av 22.03.04 med underliggende dokumenter dersom ikke annet fremgår av tillatelsen, andre vedtak eller på annen måte er avklart med SFT.
2.2. Statens vegvesen er ansvarlig for at vilkårene i tillatelsen blir overholdt, og plikter å orientere vedkommende som skal gjennomføre tiltakene om de vilkår som gjelder, samt de restriksjoner som er lagt på arbeidet.
2.3. SFT kan oppheve eller endre vilkårene i tillatelsen, sette nye vilkår, og om nødvendig kalle tillatelsen tilbake, dersom vilkår gitt etter forurensningsloven § 18 er til stede. SFT har på samme grunnlag rett til, på ethvert tidspunkt, å stoppe arbeidene.
2.4. Hvis det viser seg at de omsøkte løsningene med de beskrevne miljøbeskyttende tiltak ikke virker som forutsatt i vilkårene, kan den ansvarlige umiddelbart bli pålagt å sette i gang ytterligere tiltak.
2.5. De deler av tiltaksområdet på land hvor det aktivt utføres arbeid, skal holdes avsperret og ikke være tilgjengelig for allmennheten.
2.6. Statens vegvesen skal iverksette tiltak for å forhindre spredning av avfall utenfor tiltaksområdet.
2.7. Statens vegvesen skal påse at vannkvaliteten i tiltaksområdet ikke er til hinder for inn og ut vandring av laksefisk. SFT forutsetter videre at Statens vegvesen følger de tiltak som de har skissert overfor laksefisk bl.a. med å etablere kunstige vandringskorridorer, stopp i arbeidene i fm inn og utvandring av fisk, utlegging av rund elvestein etc. jf pkt 2.1.
2.8. Forurensningsmyndighetens vilkår skal ikke være til hinder for at andre myndigheter kan stille krav med hjemmel i annen lovgivning.
3. Internkontroll
3.1. Statens vegvesen plikter å etablere internkontroll for aktiviteten, jamfør forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Statens vegvesen plikter å holde internkontrollen oppdatert.
Statens vegvesen plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan medføre forurensning, og kunne redegjøre for risikoforhold.
4. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning
4.1. Statens vegvesen skal gjennomføre en miljørisikovurdering av sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikovurderingen skal dokumenteres og omfatte alle forhold ved tiltaket som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader.
4.2. Statens vegvesen skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.
4.3. På basis av miljørisikovurderingen skal vegvesenet iverksette risikoreduserende tiltak. Vegvesenet skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene.
4.4. Virksomheten skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte tiltakene, om nødvendig etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som tiltaket til enhver tid representerer. Beredskapsplan skal utarbeides før arbeider etter tillatelsen settes i verk.
4.5. Statens vegvesen skal varsle SFT om unormale forhold som har eller kan få forurensningsmessig betydning.
4.6. Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning som følge av virksomheten skal varsles i hht Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 09.07.1992. Vegvesenet skal også så snart som mulig underrette SFT i slike tilfeller.
5. Mudring og transport av muddermasser
5.1. Opptak av masser skal gjøres på en måte som minimerer spredning av forurensning, og skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Det skal velges en mudringsteknologi som gir minst mulig spredning av sedimenter, og som er optimal mht vanninnhold for videre håndtering av massene. Teknologien skal vurderes ut fra sedimentenes beskaffenhet og videre håndtering, og skal også vurderes underveis i arbeidet. Kriterier for bytte av teknologi (for eksempel turbiditet, konsistens på massene) skal beskrives i internkontrollen.
5.2. Grenseverdien for turbiditet settes til 5 NTU over turbiditeten på referansestasjonen. Ved overskridelse av grenseverdien skal arbeidene stanses umiddelbart, årsaksforholdene avklares og nødvendige tiltak gjennomføres. Prosessen kan ikke startes opp før turbiditeten er nede på stabile nivåer under grenseverdien. Rutiner og eventuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen.
5.3. Mudring av forurensede masser skal kun gjennomføres i perioden 15.9-15.5, mens mudring av rene masser tillates gjennomført hele året. Statens vegvesen må tilpasse arbeidet og ta hensyn til inn og utvandring av laksefisk samt friluftsliv.
5.4. Det skal brukes siltgardin mot operaen for å hindre at området som ble ryddet opp i fm bygging av denne rekontamineres. Det stilles også krav til fysisk avgrensing mot Akerselva ved mudring i tilgrensede områder dersom mudringsoperasjonen foregår i perioder med fiskevandring i Akerselva.
5.5. Forurensede sedimenter skal leveres til godkjent mottak evt. til godkjent dypvannsdeponi.
5.6. Mengder og tidspunkt for opptak av masser samt tidspunkt for og varighet av eventuell stopp i mudring som følge av overskridelse av grenseverdien for turbiditet skal loggføres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten.
5.7. Eventuell avvanning av mudret sediment må foregå slik at ikke forurensede partikler spres til omkringliggende områder. Det er stilt krav til prøvetaking av dette vannet jf pkt 8.2.
5.8. Transport og håndtering av masser skal gjøres slik at det blir minimal spredning av forurensning. Eventuelt søl skal loggføres.
5.9. Farlig avfall som påtreffes og som kan identifiseres og sorteres ut skal leveres til godkjent mottak.
6. Tildekking av forurenset sjøbunn med rene leirmasser
6.1. Rene masser fra utgravings av senketunnelen i sjø og fra utgraving på land tillates benyttes til tildekking av sjøbunnen i indre havn. Vi kommer nærmere tilbake til mengde og utbredelse etter nærmere avklaring med Oslo kommune, og etter at vegvesenet har gitt en nærmere beskrivelse av tiltaket jf pkt 6.8.
6.2. Masser som skal benyttes til tildekking skal kunne karakteriseres som rene dvs. innhold av miljøgifter skal tilsvare klasse II eller bedre i SFTs klassifiseringssystem. I tillegg til de parametrene som er omfattet av SFTs klassifiseringssystem, skal massene tilfredsstille grenseverdier for perfluoralkylstoffer (PFAS) inkl perfluoroktylsulfonat (PFOS) og bromerte flammehemmere herunder polybromerte difenyletere (PBDE), polybromerte bifenyler (PBB), tetrabrombisfenol A (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD).
Grenseverdier for PFAS og bromerte flammehemmere fastsettes av SFT på grunnlag av forslag fra Statens vegvesen. Forslag til grenseverdier og prøvetakingsfrekvens sendes SFT innen 02.05.05 jf pkt 8.
6.3. Utleggingen av rene masser skal foregå med en metodikk og på en slik måte et det forårsaker minst mulig oppvirvling og spredning av stedlige, forurensede masser. Massen skal legges ut slik at de så raskt som mulig synker til bunns og ikke medfører stor partikkelspredning. Det skal iverksetting av tiltak for å forhindre spredning av avfall utenfor tiltaksområdet jf pkt 2.6.
6.4. Grenseverdien for turbiditet settes lik 5 NTU over turbiditeten på referansestasjonen. Ved overskridelse av grenseverdien skal arbeidene stanses umiddelbart, årsaksforholdene avklares og nødvendige tiltak gjennomføres. Prosessen kan ikke startes opp før turbiditeten er nede på stabile nivåer under grenseverdien. Rutiner og eventuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen.
6.5. Tidspunkt for og varighet av eventuell stopp i utleggingen som følge av overskridelse av grenseverdien for turbiditet skal loggføres. Oversikten skal være tilgjengelig for forurensningsmyndigheten.
6.6. Massene skal legges så jevnt som mulig utover de forurensede sedimentene. Tykkelsen på tildekkingslaget må vurderes ut fra fremtidig bruk av området, men skal som et minimum være 25 cm.
6.7. Ved gjennomføringen av arbeidet må Statens vegvesen tilpasse arbeidet og ta hensyn til inn og utvandring av laksefisk samt friluftsliv.
6.8. De erfaringer som ble gjort under pilotstudien høsten 2004 skal være førende for arbeidet med utlegging av rene masser. En nærmere redegjørelse for tiltaket skal oversendes SFT innen 02.05.05. Redegjørelsen skal også inneholde en beskrivelse av topografi og strømforhold på tildekkingsområdet, tykkelse på tildekkingslaget, krav til metodikk etc.
7. Forurenset grunn
7.1. Oppgraving av forurenset masse må foregå slik at den ikke medfører spreding av forurensning. Forurensede masser skal ikke blandes med rene masser.
7.2. Utgravingen skal foregå som seksjonsvis utgraving med tilhørende analyse- og kontrollprogram. Enkeltgjenstander større enn 50 mm uten belegg betraktes som rene og kan disponeres fritt. Forurenset masse under 50 mm skal vurderes før det tas stilling til behandlingsform. Kjemiske analyser skal utføres på representative prøver fra masse mindre enn 2 mm.
7.3. Når det foregår rive- eller gravearbeider som kan medføre fare for spredning av forurenset vann eller partikler til sjø eller Akerselva, skal det være montert fysisk sperre/barriere i eller mot sjø/elva for å hindre spredning av partikler mv. Denne sperren skal være på plass så lenge det gjennomføres gravearbeid, og så lenge forurenset masse er eksponert mot elva eller sjøen. I tillegg skal det være montert siltgardin mot operaen for å hindre at området som ble ryddet opp i forbindelse med bygging av denne rekontamineres.
7.4. Når det graves under fritt vannspeil i Bjørvikautstikkeren/Paulsenkaia skal det foretas overvåking på utsiden av barrierer for å sikre at denne virker etter hensikten. Forslag til paramtre og prøvetakingsfrekvens sendes SFT innen 02.05.05.
7.5. Det skal så langt det lar seg gjøre iversksettes tiltak for reduseres tilstrømming av overflatevann til byggegropene. Ved graving i forurensede masser skal det, før vann pumpes ut/slippes ut fra byggegroper eller før kaifronter rives, tas prøver av dette vannet for analyse av innhold av miljøgifter. Grenseverdi for miljøgifter i dette vannet settes av SFT på grunnlag av forslag fra Statens vegvesen. Forslag til grenseverdier og prøvetakingsfrekvens sendes SFT innen 02.05.05.
7.6. Utgraving på Bjørvikautstikkeren/Paulsenkaia skal så langt som mulig foregå slik at det ikke forstyrrer inn og utvandring av laksefisk.
7.7. Statens vegvesen skal ha system for å avdekke "hot spots". Dette er særlig knyttet til utgraving på Sørenga/Grønlia der kartlegging av massene har avdekket enkelte slike "hot spots" med høye verdier av plantevernmidler.
7.8. En eventuell mellomlagring av forurenset masse skal foregå innenfor tiltaksområdet. Masser som har et utlekkingspotensiale skal lagres på tett bunn og med overdekking. Sigevann fra mellomlager skal renses før utslipp. Massene skal lagres slik at masser med ulik forurensingsgrad eller ulik type forurensning ikke blandes.
7.9. Transport av masser skal foregå slik at det ikke medfører spredning av forurensning langs transportruten eller innenfor tiltaksområdet. Det skal treffes tiltak mot avrenning og støvflukt, og en eventuell avblåsing av masse.
7.10. Forurensede masser skal leveres godkjent mottak. Utgravde flismasser og annet organisk materiale skal, avhengig av forurensningsgrad, håndteres som avfall eller farlig avfall og leveres avfallsmottak med tillatelse til mottak av denne type masser.
8. Kontroll og overvåking
Det skal gjennomføres kontroll og overvåking av tiltaksarbeidene i henhold til et kontroll- og måleprogram. Kontroll- og måleprogrammet skal inngå i virksomhetens internkontroll. Det skal foretas en miljørisikovurdering bla. som grunnlag for kontrollprogrammet. Overvåkingen skal være tilstrekkelig omfattende til å avdekke eventuell spredning av forurensning i forbindelse med gjennomføring av tiltakene, og eventuelle lekkasjer fra anleggsområdet etter tiltaksgjennomføringen. I programmet skal det inngå en beskrivelse av tiltak for å ta hensyn til inn og utvandring av laksefisk.
Kontrollprogrammet skal bygge på de krav som følger nedenfor under pkt 8.1-8.3, og skal sendes SFT innen 02.05.05. SFT vil vurdere ytterligere krav til overvåking i fm tildekking når resultatene fra pilotforsøkene foreligger.
Prøvetaking, behandling og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Dersom NS ikke finnes, kan annen, utenlandsk/internasjonal standard benyttes. Laboratorier / tjenester med relevant akkreditering skal benyttes der dette er mulig.
8.1. Forurensning på land
Under anleggsarbeidet på Sørenga/Grønlia, Bjørvikautstikkeren/Paulsenkaia og ved Havnelageret skal det tas prøver av følgende:
Prøvene skal være representative og dokumentere at vilkårene i tillatelsen overholdes.
8.2. Overvåking i fm mudring
Under anleggsperioden skal det tas prøver /målinger av:
8.3. Overvåking i forbindelse med tildekking
Under tildekking skal følgende prøver/målinger tas:
Etter at tildekkingen er gjennomført skal følgende prøver/målinger tas:
8.4. Overvåking av vannkvalitet
Statens vegvesen skal overvåke vannkvaliteten i fm tiltaksarbeidene jf pkt 2.7.
9. Rapportering
9.1. Det skal føres logg over resultater fra overvåking av graving, mudring og tildekking. Loggen skal som et minimum inneholde måleresultater, eventuelle overskridelser og korrigerende tiltak.
9.2. Etter at aktiviteten er startet opp skal det sendes inn rapport til SFT årlig og innen 1.mars påfølgende år. Rapporten skal inneholde:
I tillegg skal det sendes inn rapport 3 måneder etter at anleggsarbeidene er avsluttet og som gir en oppsummering av arbeidet.
10. Tilsyn
Statens vegvesen plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de som denne bemyndiger føre tilsyn med tiltaksarbeidet til enhver tid.
Bakgrunn
Statens vegvesen søkte 22.03.04 om tillatelse til graving, mudring og disponering av masser.
Søknaden omfatter følgende tiltak:
- mudring av 52.000 m3 forurensede sedimenter
- mudring av 383.000 m3 rene leir- og siltmasser
- tildekking av et 0,7 km2 stort forurenset område i sjøen utenfor Ursvik-Hellvik i Nesodden kommune med rene leir- og siltmasser
- oppgraving av 90.000 m3 forurensede masser i Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia. Massene vil bli levert godkjent deponi
- utlegging av sand-/grusmasser på bunnen av byggegropen samt tilbakefylling av 320.000 m3 med steinmasser rundt tunnelen
- etablering av strandkantdeponi i Bjørvika og Bispevika for innfylling av forurenset sediment
Mengdene har senere blitt oppjustert jf e-post fra vegvesenet av 10.01.05.
Kartlegging av sedimentene i området viser at sedimentene som skal mudres er sterkt til meget sterkt forurenset (tilstandsklasse IV - V i hht SFTs klassifiseringssystem) med tungmetaller, olje, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenoler (PCB). På land er det påvist forurensning av både organiske og uorganiske miljøgifter.
Statens vegvesen har søkt om å plassere de forurensede sedimentene i strandkantdeponier i Bjørvika og Bispevika.
Søknaden er sendt på høring til Oslo kommune, Nesodden kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Kystverket, Oslofjordens fiskerlag, Indre Oslofjord fiskerlag, Statsbygg, Miljøstiftelsen Bellona og Naturvernforbundet. Den ble kunngjort i Akershus Amtstidende, Aftensposten, Dagsavisen og Norsk Lysningsblad. Høringsfristen ble satt til 06.10.04.
Innkomne uttalelser
SFT har mottatt følgende høringsuttalelser:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, etter SFTs anmodning, uttalt seg spesielt i forhold til laks og ørret i Akerselva. Fylkesmannen har vurdert at det er svært viktig at det under bygging av E18 tas hensyn til fiskebestandene, og at det settes krav til utbygger som i størst mulig grad begrenser skadevirkningene. Det vil være spesielt viktig å overvåke vannkvalitet, smoltutvandring og gytevandring. Fylkesmannen skriver videre at fisken i vandringsperiodene ikke må hindres av for dårlig vannkvalitet eller fysiske sperrer.
Oslo kommune
Oslo kommune legger vekt på følgende:
- Det kan være aktuelt å flytte lokalfergene til Bjørvika området. Deponeringsløsningen må derfor ta høyde for operasjon av lokalferger i dette bassenget og utføres slik at forurensede sedimenter er sikret mot blottlegging og mulig spredning.
- Mudring og gravearbeid må gjennomføres og overvåkes slik at grensene for vannkvalitet overholdes.
- Nødvendige tillatelser til støyende arbeider må innhentes.
- Det forutsettes at tiltakshaver samarbeider med kulturmyndighetene så vel før som under arbeidet.
Nesodden kommune
Nesodden kommune ønsker en avklaring på hvorvidt det foreslåtte deponeringsområdet utenfor Ursvik-Hellvik fungerer som et oppsamlingssted for forurensning fra andre deler av Indre Oslofjord. Dersom dette er tilfelle mener kommunen at det omsøkte tiltaket ikke vil få den positive effekt som kommunen har vært forespeilet, og Nesodden kommune anser derfor tiltaket som uønsket. Kommunen mener at hensynet til det biologiske mangfoldet bør veie tungt i behandlingen av søknaden. Dersom de nevnte forhold ikke blir tilstrekkelig avklart, påpeker kommunen at de vil kreve at det utarbeides en reguleringsplan for det aktuelle tildekkingsområdet.
Statsbygg
Statsbygg mener at det er viktig at det under mudringsarbeidet iverksettes sikringstiltak slik at det ikke tilføres forurensning til de områdene hvor det allerede er ryddet opp i fm bygging av ny opera. Videre mener Statsbygg at Vegvesenet bør beskrive hvordan de vil håndtere de setningene som kan oppstå i fm oppfylling. Statsbygg kommenterer at volumet for gruntvannsdeponiene synes å være noe snaut i forhold til det mudrinsgvolum som er oppgitt. Når det gjelder oppfølging og kontroll av arbeidet på land har Statsbygg følgende kommentarer: det må stilles krav til prøvetakingshyppighet og analyseparametre, PCB bør inkluderes, krav til partikkelutfelling må konkretiseres og fare for eksponering av anleggsarbeidere for forurenset jord må vurderes.
Bellona
Bellona er svært skeptisk til etablering av de to gruntvannsdeponiene i Bjørvika og Bispevika, og mener at Statens vegvesen bør finne alternativ disponeringsløsning for disse massene. Det bør vurderes om de forurensede sedimentene kan leveres til mottak sammen med de forurensede massene fra land. Bellona poengterer at det er svært vanskelig å håndtere de minste og mest forurensede partiklene i sedimentet når de pumpes under vann, og at man derfor ikke vil kunne klare å legge disse massene der man ønsker. Bellona mener at erfaringene fra prosjektet i Kamfjordkilen tilsier at man ikke vil oppnå renere overflatesediment ved å benytte denne metoden. Erfaringene fra pilotforsøket med tildekket av rene leirmasser må tas med ved vurdering av en tildekking ved Ursvik-Hellvik.
Naturvernforbundet
Naturvernforbundet mener at de rene massene som Vegvesenet har søkt om å disponere på Ursvik-Hellvik heller bør benyttes til en overdekking av forurenset sjøbunn i indre fjord. Dette vil i følge Naturvernforbundet gi en bedre miljøgevinst. I følge Naturvernforbundet er det ikke gått nok dokumentert at den omsøkte tildekkingen på Ursvik-Hellvik vil gi noen positiv miljøeffekt. Tiltaket vil føre til en akutt og fullstendig nedslamming i tildekkingsområdet og dets nærområde, og det vil ta mange år før bunnfaunaen reetableres.
Naturvernforbundet er positiv til den løsningen som Vegvesenet har valgt for å disponere de forurensede sedimentene, men mener at en forutsetning for å få til et godt resultat er at det er god kontroll på å ta opp, flytte og sluttdisponere de forurensede massene. Naturvernforbundet stiller spørsmål om utslipp til luft er forsvarlig håndtert da de mener at oppgraving og omdisponering av forurenset masse og sediment vil kunne frigi miljøgifter til luft. Naturvernforbundet mener derfor at det må stilles krav til utslipp til luft, og at dette må inngå i et overvåkingsprogram.
Oslofjordens fiskerlag
Oslofjordens fiskerlag understreker at det er en ikke ubetydelig fiskeriaktivitet i indre del av fjorden og at fisket foregår etter en rekke fiskeslag. Dumping av muddermasser ved Ursvik-Hellvik slik det er omsøkt vil ha svært negative konsekvenser, og vil ikke være forenlig med fiskeriinteressene i det aktuelle området. Fiskernes erfaring med dumping i sjøområder viser at massene blir liggende i hauger, og teorien bak pilotprosjektet med å legge lokk over de forurensede massene trekkes derfor i tvil.
Bjørvika utvikling
Bjørvika utvikling ser at det er behov for en nærmere grenseoppgang om ansvarsforhold mellom de ulike tiltak som skal gjennomføres i Bjørvika. Dette må nedfelles i en evt. tillatelse. Bjørvika utvikling peker på at området for en fremtidig utbygging i Bjørvika vil ligge over/dekke noe av det området som er regulert til deponi. Ved en fremtidig utbygging vil det derfor være nødvendig å pele evt. spunte igjennom det planlagte gruntvannsdeponiet. Bjørvika utvikling påpeker at det er uklart hvem som har ansvaret for å rydde opp i forurenset sediment i Bjørvika. Det bør derfor utarbeides en samlet plan for håndtering av forurenset sediment i området og som ser de enkelte tiltakene i sammenheng. En deponering av forurenset masse lokalt vil, i følge Bjørvika utvikling, også kunne være negativt i fm fremtidig byutvikling.
Tormod Aaslund
Tormod Aaslund er som mangeårig fisker i Bunnefjorden og Oslofjorden bekymret for risikoen i forbindelse med tildekking av masser ved Ursvik-Hellvik. Aaslund påpeker at etter mange års fravær er rekestammen nå i ferd med å bygge seg opp igjen, og området ved Ursvik-Hellvik bør derfor ikke benyttes til deponering av masser. Han fremhever også at det er usikkerhet knyttet til hvordan disse massene vil oppføre seg på kort og lang sikt.
Statens vegvesen har kommentert høringsuttalelsene i brev av 22.11.04.
SFT har vurdert de innkomne uttalelser og kommenterer disse i sammenheng med vår vurdering.
SFTs vurdering
SFT har lagt følgende forhold til grunn for tillatelsen:
Forurenset grunn
Opprinnelig søkte vegvesenet om å grave opp ca 90.000 m3 forurensede masser i tunneltraseen. Dette anslaget har blitt oppjustert til 155.000 m3 (e-post av 10.01.05) for å ta høyde for eventuelle forurensede masser på Sørenga/Grønlia. De forurensede massene finnes hovedsakelig i Bjørvikautstikkeren/Paulsenkaia, men det er også avdekket enkelte "hot spots" på Sørenga/Grønlia. Massene i området kan beskrives som: byfyll dvs. blanding av rivningsmasser, trevirke, leire, sand og grus i 4-8 meters mektighet; sandig silt; sandig flis ned til 10-15 meters dyp og deretter leire ned til fjell. Det er avdekket forekomst av tungmetaller ned til kote -8 i området med spesielt høye verdier av arsen og bly. Det er også avdekket PAH og mineralolje.
Gravearbeidene på Bjørvikautstikkeren og Paulsenkaia vil til en viss kote skje fra land. Masser under kote 0 vil derimot måtte graves ut under vann. Det kan også påtreffes vann ved graving på Sørenga/Grønlia og ved Havnelageret. SFT har stilt krav om at ved graving under vann skal området sikres med barriere i/ mot sjø. SFT vurderer at dette vil sikre mot utlekking fra området og til sjø og/eller Akerselva. Graving under vann i Paulsenkaia vil foregå i masser hvor sannsynligheten for å treffe på forurensede masser er begrenset, mens det ved graving under vann i Bjørvikautstikkeren vil påtreffes forurensede masser. Mulighetene for visuell kontroll av gravemassene vil være begrenset ved graving under fritt vannspeil. Det er også fare for at vannet i byggegropen kan bli forurenset dersom gravemassene ikke er rene. Vi har derfor stilt krav om at det skal tas prøver av vannet fra byggegropen før evt. utslipp av vann og før kaifrontene rives. Statens vegvesen må komme med forslag til måleprogram innen 2.5.05. SFT vil deretter stille krav til forurensningskomponenter i utslippsvannet.
På et område på hhv Sørenga og Grønlia er det avdekket høye verdier av plantevernmidler og olje (Grønlia). De andre massene som er undersøkt rene. Dette indikerer imidlertid at det kan være spredt forurensning i området, og SFT har derfor stilt krav om prøvetaking i forbindelse med all graving for å avdekke forurensede masser og som grunnlag for å avgjøre videre disponering av massene.
Oppgravde flismasser er å betrakte som avfall og skal sorteres etter forurensningsgrad. Massene skal leveres sluttbehandlingsanlegg med tillatelse til å ta imot/behandle avfall med aktuell forurensningsgrad.
Forurensede sedimenter
Opprinnelig søkte vegvesenet om å mudre inntil 52 000 m3 forurenset sediment i traseen for senketunnelen. Dette anslaget har blitt oppjustert til 60.000 m3 (e-post av 10.01.05). Sedimentene i området er sterkt forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter. Det forurensede laget er svært bløtt og har et vanninnhold som varierer mellom 50 % og 150 %. Mektigheten på det forurensede laget varierer fra 0,2-2 m i Bjørvika og fra 0,6-1,4 m i Bispevika. Under det forurensede laget ligger det rene leir- og siltmasser (SFTs tilstandsklasse II).
Den aktuelle mudringsoperasjonen vil forbedre forurensningssituasjonen i det området hvor senketunnelen etableres. Tidligere er det gjennomført tiltak i Bjørvika i forbindelse med etablering av Operaen. Miljømyndighetene v/Fylkesmannen har i tillegg bedt Oslo kommune om å utarbeide en helhetlig plan for opprydding i indre fjord. Dette er ledd i arbeidet med fylkesvise tiltaksplaner.
Når det gjøres tiltak av denne typen i sjøen, legger SFT vekt på at tiltakene ikke hindrer senere opprydding i området, at utlekking fra det aktuelle området stanses, og at forurensningene som eventuelt blir liggende blir isolert slik at de ikke lenger kan tas opp av levende organismer eller rekontaminere omkringliggende områder.
Når det gjelder teknisk gjennomføring av mudringsoperasjonen, er det angitt i søknaden at mudringen vil bli utført ved teknologi som skal tilfredsstille følgende kriterier: nøyaktighet både vertikalt og horisontalt, minimal spredning av forurenset sediment til vannmassene under mudring, minimal spredning av forurenset sediment under transport, minimal fare for innrasing av masser og forurensning fra graveskråning, begrenset eller minimal innblanding av vann og at sikkerhet for personell skal være høy. SFT har krevd at mudringen skal gjennomføres med utstyr som både reduserer oppvirvling av forurenset sediment og som er optimal mht vanninnhold for videre behandling/håndtering av de mudrede massene.
Statens vegvesen har søkt om tillatelse til å legge de forurensede sedimentene i gruntvannsdeponier i Bjørvika og Bispevika. Oslo kommune har allerede regulert områdene til deponier. Løsningen innebærer at det etableres en sjete under vann til kote -6 meter i Bjørvika og til kote -4 meter i Bispevika. Forurenset masse vil deretter fylles inn bak sjeteene til en fyllingshøyde til 1 meter under nivå for sjeteene. De forurensede massene skal deretter dekkes over med geotekstilduk og med minimum en meter med rene masser. Deponiene vil samlet kunne ta imot ca 66.500 m3 med masser.
De fleste av høringsuttalelsene har vært positive til etablering av gruntvannsdeponi for å håndtere de forurensede massene. Noen av høringsinstansene er imot en slik løsning mens andre høringsinstanser påpeker at tiltaket vil kunne komme i konflikt med fremtidig fergevirksomhet og byutvikling i området.
Statens vegvesen har også utredet to andre alternative løsninger for de forurensede massene; deponering på dypt vann på Malmøykalven og levering av massene til NOAHs anlegg på Langøya. Statens vegvesen skriver i sin tilbakemelding på høringsuttalelsene av 22.11.04 at de i lang tid, uten å lykkes, har forsøkt å være pådriver overfor ulike etater og utbyggere for å få til en helhetlig løsning for de forurensede massene i Oslo havn.
Forurensningsmyndighetene ved SFT og Fylkesmannen har tidligere gitt tillatelser til gruntvannsdeponier/strandkantdeponier på Herøya, Håkonsvern, i Kristiansand og i Trondheim havn. SFT vil ikke gi tillatelse til en slik løsning i Bjørvika og Bispevika. Bakgrunnen er at SFT ønsker en helhetlig løsning for håndtering av de forurensede sedimentene i indre Oslofjord. Vi mener at etablering av gruntvannsdeponier i fm bygging av senketunnel ikke vil bidra til en slik helhetlig løsning. SFT har også lagt til grunn at ved fremtidig byutvikling vil det være behov for peling/spunting gjennom området for gruntvannsdeponi. Det kan videre være aktuelt med overbygging av deponi. Det foreligger også planer for flytting av lokalfergene til Bjørvika noe som vil medføre daglig båttrafikk over deponiet. En oppvirvling fra båtene kunne ha blitt redusert med bruk av grove overdekkingsmasser, men med planlagt høyde på deponi og båtenes dybde ville det kun ha blitt 1 meters klaring mellom deponi og disse båtene. På bakgrunn av disse forhold, mener SFT derfor at deponering av forurensede masser i godkjent dypvannsdeponi eller godkjent mottak er en bedre løsning.
Rene sedimenter
Statens vegvesen har søkt om å benytte de rene massene til overdekking av et område ved Ursvik-Hellvik i Nesodden kommune. Dette er et område som er forurenset, og en overdekking med rene masser ville medført en forbedret miljøtilstand i dette området. Fiskerne og Naturvernforbundet er imidlertid svært negative til en overdekking i dette området da de mener nedslamming vil ha negative konsekvenser for rekestammen og annen bunnfauna i området. Nesodden kommune ønsker ikke en overdekking dersom det foreslåtte deponeringsområdet fungerer som et oppsamlingssted for forurensning fra øvrige deler av indre fjord. De mener da at tiltaket ikke vil kunne gi den positive effekten som de har vært forespeilet, og Nesodden kommune anser derfor tiltaket som uønsket. Kommunen vil dersom de påpekte forhold ikke blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, kreve reguleringsplan for området. Statens vegvesen mener at en tildekking med rene leirmasser vil kunne slå ut bunndyrssamfunnet, men at denne endringen ansees å være av midlertidig karakter. Videre mener vegvesenet at en tildekking ved Ursvik/Hellvik vil kunne gi en miljømessig gevinst.
SFT mener at en overdekking med rene masser i indre havn vil gi en større miljømessig gevinst enn tildekking ved Ursvik-Hellvik. Dette vil også være ledd i den helhetlig oppryddingen SFT og fylkesmannen ønsker i indre fjord, og føre til at området i Bjørvika, Bispevika, Lohavn mm vil bli tilnærmet rent. Statens vegvesen har i sin tilbakemelding på høringsuttalelsene sagt seg villig til å legge rene masser i indre havn. Nøyaktig område for denne tildekkingen er ennå ikke avklart da det er flere tiltakshavere som må involveres. SFT vil derfor komme tilbake til dette før massene kan disponeres.
I forbindelse med pilotstudiet er det gjennomført nyere undersøkelser av bunnfaunaen i Bjørvika og Bispevika. Faunaen på ulike stasjoner kan klassifiseres fra meget dårlig (klasse V) til meget god tilstand (klasse I). På de fleste stasjonene viste imidlertid diversitetsindeksene dårlig tilstand. Naturvernforbundet peker på at østers har reetablert seg i området, og at det derfor må iverksettes tiltak i forbindelse med arbeidene med senketunnelen. En tildekking vil medføre negativ konsekvens i form av nedslamming av bunnfaunaen. Statens vegvesen mener at den negative effekten av tildekkingen vil være midlertidig. Tildekkingen vil gi en stor gevinst i form av forbedret miljøtilstand og bedre forhold for bunnfaunaen på sikt. SFT er enig i denne vurderingen og mener at en tildekking er en miljømessig og kostnadsmessig god måte å benytte de rene massene på. Videre mener vi at tiltaket vil ha en begrenset negativ effekt på fiskeriinteressene i området da det erfaringsmessig ikke foregår yrkesfiske i denne delen av fjorden. Statens vegvesens pilotprosjekt har gitt erfaringer med tildekking på grunt vann i indre fjord og med tildekking på dypt vann ved Nesodden. Erfaringene har så langt vist at massene i form av slurry legger seg pent oppå eksisterende sjøbunn uten å medføre oppvirvling av de stedlige forurensede massene. Utleggelse av tykt lag synes imidlertid å ha blitt tynnere enn tiltenkt, men trolig 0,5 m tykt. SFT har stilt krav om at erfaringene fra pilotprosjektet skal være førende for det videre arbeidet.
Når det skal fylles ut rene masser over forurensede sedimenter, er det viktig at de forurensede sedimentene ikke virvles opp eller blandes seg med overdekkingsmassene. Erfaringene fra pilotprosjektet har vist at slurryen (vann og leire) har lagt seg i et jevnt lag på eksisterende sjøbunn. Det har heller ikke gitt utslag på turbiditetsmålingene noe som tilsier at det er liten oppvirvling under tiltaksgjennomføringen.
Vi har stilt krav om at de massene som skal benyttes til overdekking tilfredsstiller SFTs tilstandsklasse II, og at de ikke inneholder/har et lavt innhold av PFAS og bromerte flammehemmere.
Overvåking
Størstedelen av forurensingen er bundet til partikler. SFT har derfor lagt vekt på kontroll og overvåking av turbiditet i vannmassene både under mudring og i forbindelse med tildekking. Det er stilt krav om etablering av referansestasjoner som gir representative turbiditetsverdier for området og som ikke er påvirket av tiltaksarbeidene. Videre skal det foretas turbiditetsmålinger i umiddelbar nærhet av tiltaksområdet. Dersom turbiditeten ved mudring eller tildekking overstiger grenseverdiene i tillatelsen skal årsaksforholdene avklares og arbeidene som fører til partikkelspredning stanses inntil nødvendige tiltak for å stanse spredningen er gjennomført. Verdiene som er satt vil fange opp vesentlig partikkelspredning, samtidig som den tar høyde for at det kan være lokale forskjeller i turbiditet på grunn av skipstrafikk og varierende strømforhold i området. SFT har stilt krav om at aktuelle tiltak skal beskrives i internkontrollen. Det skal føres daglig logg over resultatene fra målingene. Loggen skal i tillegg til måleresultatene angi eventuelle overskridelser samt eventuelle korrigerende tiltak.
I forbindelse med gravearbeidet er det også stilt krav om prøvetaking for å avdekke ytterligere forurensede masser og for å kunne bestemme endelig disponeringsløsning. I tilegg er det stilt krav til overvåking i forbindelse med graving i forurensede masser under vann for å sikre at pålagte tiltak fungerer etter hensikten.
Beredskap
Mudringen skal foregå i et havneområde med til dels stor skipstrafikk, og arbeidene må tilpasses annen trafikk ved kaiene. Erfaring fra Operaprosjektet i Oslo viser at det er store praktiske problemer knyttet til opprettholdelse og drift av en siltgardin i en trafikkert havn. Simulering av re-sedimentering etter propellerosjon har vist at partiklene sedimenterer innenfor en avstand på 100-200 meter. Det er derfor sannsynlig at partiklene som virvles opp innenfor mudringsområdet re-sedimenterer innen området. SFT legger til grunn at sedimentene i store deler av indre fjord er like forurenset som de sedimentene som skal fjernes, og det vil dermed være begrenset nytte med en siltgardin. Konsekvensen av en begrenset spredning til omkringliggende områder regnes derfor som marginal, og det vil dermed være begrenset nytte av en siltgardin. Sjøbunnen i det aktuelle området skal dessuten overdekkes med rene masser. SFT vil derfor ikke stille et generelt krav om bruk av siltgardin. Det stilles imidlertid krav om bruk av siltgardin ved mudring av forurensede sedimenter for å hindre at området som allerede er ryddet i fm Operaprosjektet skal kontamineres på nytt. Det stilles også krav til fysisk avgrensing mot Akerselva dersom mudringsoperasjonen foregår i perioder med fiskevandring i Akerselva.
Mudring av forurensede sedimenter skal gjennomføres i vinterhalvåret. Mudring av rene masser og tildekking tillates hele året. Tiltaksarbeidene skal imidlertid ta hensyn til inn og utvandring av laksefisk og til friluftslivet.
Kulturminner
Det er sannsynlig at det finnes flere båter og kulturminner som omfattes av kulturminneloven både på land og i sjø i det aktuelle området. SFT forutsetter at Statens vegvesen har innhentet tillatelse fra relevante myndigheter.