Industrikraft Midt-Norge
Postboks 496
1327 Lysaker

Dato: 29.11.00
Vår ref.: 1999/3205-
 

Utslippstillatelse for gasskraftverk ved Skogn

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir utslippstillatelse til Industrikraft Midt-Norge for utslipp fra gasskraftverk på ca 800 MW ved Skogn. I følge søknaden skal gasskraftverket produsere ca 6,2 TWh kraft og ca 1 TWh varme.

Miljøverndepartementet har gitt SFT retningslinjer som setter rammer for vår behandling av utslipp til luft fra gasskraftverk. I retningslinjene heter det at det ikke skal stilles strengere krav til CO₂ -utslipp enn det som er vanlig i Europa. Tilsvarende gjelder for NO_X med mindre miljøsituasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for å klare internasjonale forpliktelser.

SFT er ikke kjent med at det per i dag er satt utslippskrav for CO₂ fra gasskraftverk i Europa. Industrikraft Midt-Norge får tillatelse til å slippe ut 2,2 millioner tonn CO₂ per år, dette er i samsvar med deres søknad. Gasskraftverket skal produsere både kraft og varme, og SFT har stilt krav om at gasskraftverket skal legge til rette for å utnytte anleggets kapasitet fullt ut også for utnyttelse av varme. Ett år før anlegget settes i drift skal Industrikraft Midt-Norge redegjøre for bruk av minimum 1 TWh varme i området.

Industrikraft Midt-Norge har søkt om å slippe ut 1860 tonn NO_X , men er gitt tillatelse til å slippe ut 370 tonn per år. Å rense NO_X -utslippene fra gasskraftverket er et kostnadseffektivt tiltak for å klare NO_X -forpliktelsene Norge har påtatt seg i Gøteborgprotokollen. Å hindre et nytt betydelig NO_X -utslipp i 2005 er også viktig i forhold til gjeldende forpliktelser i Sofiaprotokollen.

SFT har også satt vilkår til øvrige utslipp til luft og vann, herunder krav til kjølevannsutslippet, samt støy og avfallsgenerering tilknyttet gasskraftverket.

Vi viser til Deres søknad av 6. desember 1999 og brev av 9. juni 2000 der det søkes om tillatelse til utslipp til luft og vann fra gasskraftverk ved Skogn.

Statens forurensningstilsyn (SFT) gir utslippstillatelse på visse vilkår. Utslippstillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11, jf. § 16.

De komponenter som er antatt å ha størst miljømessige konsekvenser er særskilt regulert i tillatelsens vilkårsdel. Også utslipp av komponenter som ikke er særskilt regulert gjennom vilkår er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere dem så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

Begrunnelse for avgjørelsen
Industrikraft Midt-Norge har søkt om tillatelse til utslipp til luft og vann samt støy i forbindelse med etablering av et gasskraftverk ved Skogn i Levanger kommune. I henhold til søknaden vil kraftverket forbrenne ca 1,1 milliarder Sm³ naturgass i året, og vil ha en installert effekt på ca 800 MW elektrisk kraft og produsere ca 6,2 TWh kraft og 1 TWh varme i året. Kraftverket vil bestå av to anlegg med installert effekt på ca 400 MW hver. Det første anlegget forventes å settes i drift i 2003/2004 og det andre i 2005. Industrikraft Midt-Norge har valgt en teknologi som gir gasskraftverket en virkningsgrad for strømproduksjon på 56-60%. I hht søknaden skal gasskraftverket avgi varme på ca 1 TWh til papirmaskinene på Norske Skog Skogn slik at forventet årsvirkningsgrad vil være ca 67%. Den planlagte produksjon av energi medfører utslipp av forbrenningsavgasser og oppvarmet kjølevann.

Ved vurderingen av hvilke vilkår som skal stilles i utslippstillatelsen har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. § 11, fjerde ledd. I vår vurdering har vi blant annet lagt til grunn Miljøverndepartementets retningslinjer gitt til SFT ved brev av 23. juni 2000.

Miljøverndepartementets retningslinjer innebærer at det ikke skal stilles strengere krav til CO₂ -utslipp enn det som er vanlig i Europa. Tilsvarende gjelder for NO_X med mindre miljøsituasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for å klare internasjonale forpliktelser.

CO₂
Industrikraft Midt-Norge har søkt om tillatelse til utslipp av 2,2 millioner CO2 tonn per år fra gasskraftverket.

I Miljøverndepartementets retningslinjer for utslipp av CO₂ heter det:

"Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land skal legges til grunn for konsesjonsbehandlingen.

BAT (best tilgjengelige teknikker)- begrepet i direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)-direktivet) er dynamisk og endres i takt med teknologiske utviklingen, men det er foreløpig ikke utarbeidet mer konkrete retningslinjer for hva som er BAT for CO₂ for store forbrenningsanlegg. Vurderingen av BAT for CO₂ -utslipp fra gasskraftverk i Norge baseres på det som til en hver tid regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området.

Det vises til det pågående arbeidet med å utforme virkemidler overfor klimagassutslipp i tilknytning til oppfyllelse av Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, jf blant annet arbeidet med et nasjonalt kvotesystem for klimagssutslipp. Det må derfor legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført ny eller endret virkemiddelbruk overfor klimagassutslipp."

SFT er kjent med at det er utviklet/utvikles tekniske løsninger som kan redusere CO₂ -utslippene fra gasskraftverk. De mest aktuelle teknologiene per i dag er CO₂ separering fra eksosgass (Kværner), forbrenning av naturgass med tilnærmet ren oksygen og deretter separering av CO₂ fra eksosgassen (Aker Maritime) og forbrenning av hydrogen ved at CO₂ separeres ut før forbrenning (Norsk Hydro). For alle tre løsningene må utskilt CO₂ deponeres. Etter SFTs vurdering kan ingen av disse tekniske løsningene defineres som BAT for CO₂ -utslipp fra gasskraftverk per i dag iht EUs IPPC-direktiv. SFT er ikke kjent med at det settes krav om utslippsreduksjoner av CO₂ fra gasskraftverk i EØS-land.

Industrikraft Midt-Norge får derfor tillatelse til å slippe ut 2,2 millioner tonn CO₂ fra gasskraftverket årlig.

Energiutnyttelse/virkningsgrad
Ut fra miljø- og ressursvurderinger er det et mål å ha så høy virkningsgrad i et kraftverk som mulig for å oppnå minst miljøbelastning per energienhet produsert. Det innebærer at det er best å plassere et kraftverk i et område med varmebehov som er relatert til kraftverkets størrelse. For eksempel er trenden i Danmark at kraftvarmeverk plasseres i befolkningstette områder for å utnytte energien maksimalt. I forslag til revidert EU-direktiv for store forbrenningsanlegg (88/609/EØF) og i EUs mål om kraftvarmeproduksjon ligger klare intensjoner om samproduksjon av kraft og varme der dette er økonomisk og teknisk mulig.

Det fremgår av utslippssøknaden at kraftverket på Skogn er planlagt integrert med Norske Skog Skogn, og skal produsere både elektrisitet og varme. Denne integreringen med Norske Skog Skogn gir ifølge Industrikraft Midt-Norge en årsvirkningsgrad på ca 67%.

SFT har med hjemmel i forurensningloven § 16 første ledd stilt krav om at gasskraftverket skal legge til rette for å utnytte anleggets kapasitet fullt ut også for utnyttelse av varme (250 MW som tilsvarer ca 2 TWh ved 8000 driftstimer i året). Dette kravet er i overensstemmelse med krav gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi viser for øvrig til Norges vassdrags- og energidirektorats krav og begrunnelse for varmeutnyttelse i energikonsesjonen av 29.11.2000. Ett år før anlegget settes i drift skal Industrikraft Midt-Norge redegjøre for SFT for bruk av minimum 1 TWh varme i området.

NO_X
Det omsøkte utslippet 1860 tonn per år (dvs med teknologi som gir 25 ppm NO_X i avgassen) vil være en av Norges største punktkilder. Konsentrasjonen av NO₂ i Levanger ligger under anbefalt grenseverdi både for korttids- og langtidsmiddelkonsentrasjoner av NO₂ . Med bidraget fra gasskraftverket nærmer NO_X -konsentrasjoner seg grenseverdi for timesmiddel i Levangerområdet ved enkelte meteorologiske forhold.

Skogn ligger i et område der naturens tålegrense for overgjødsling og forsuring ikke er overskredet. Nitrogennedfallet i Nord-Trøndelag i dag er rundt 200-400 mg N/m² per år, og gasskraftverket vil maksimalt øke nedfallet med 48 mg N/m². Gasskraftverkets bidrag til nitrogennedfallet vil ikke føre til overskridelse av tålegrensen for de mest sårbare vegetasjonstypene. NILU forventer således ingen større endringer i vegetasjonen rundt indre deler av Trondheimsfjorden som følge av utslipp fra gasskraftverket.

I Miljøverndepartementets retningslinjer heter det:

"I henhold til IPPC-direktivet skal det stilles krav om at BAT skal oppfylles på det enkelte anlegg. Vurderingen av BAT for NO_X -utslippene skal baseres på det som regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området på det tidspunktet utslippstillatelse gis. Der det ut fra miljøsituasjonen lokalt/regionalt og/eller ut fra hensynet til en kostnadseffektiv oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser, og under hensyntagen til at kravene er mulig å oppfylle teknisk/økonomisk, kan SFT stille strengere krav enn BAT. Dersom utslippsgrensene begrunnes ut fra hensynet til internasjonale miljøforpliktelser, bør dette begrunnes med basis i tiltakskostnadene. Stilles det strengere krav enn BAT, kan differansen mellom tillatt utslippsnivå og den del som oppfylles med en teknologi som anses som BAT, oppfylles ved tiltak hos tredjemann. Konsesjonshaver må søke om en slik løsning."

I desember-99 undertegnet Norge og 28 andre land en ny og forpliktende protokoll, Gøteborgprotokollen, om reduksjon av utslipp av svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_X), ammoniakk (NH₃) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). For første gang blir ulike gasser som fører til forsuring, gjødsling og dannelse av bakkenært ozon vurdert samlet. Langtransportkonvensjonen (CLRTAP), som Gøteborgprotokollen er forankret i, er et resultat av erkjennelsen om at utslipp fra landene i Europa bidrar til miljøproblemer, ikke bare i landet utslippet finner sted, men i hele Europa. Eksempelvis transporteres mer enn 85% av de nasjonale utslippene av NO_X i Norge ut av landet.

Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil koste Europa anslagsvis 500 - 600 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner årlig. Nytteverdien for Europa av å redusere utslippene er beregnet til være om lag 1500 milliarder kroner årlig. Gevinsten består av færre helseskader, mindre skader på materialer og bygninger, færre skader på fisk og naturlig vegetasjon, samt reduserte avlingstap.

Landene som har undertegnet protokollen forplikter seg til å redusere utslippene fram mot 2010. De enkelte lands forpliktelser iht Gøteborgprotokollen er bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. For Norge innebærer protokollen at vi må redusere utslippene av NO_X med 29% fra 1990 til 2010. I tillegg har Norge i Sofiaprotokollen forpliktet seg til å bringe de nasjonale NO_X -utslippene ned på 1987 nivå, dvs 226.000 tonn, innen 1994 og deretter ikke øke dem. Beregninger for utslippene i 1999 på 228.000 tonn viser at vi har overskredet denne utslippsbegrensningen.

SFTs tiltaksanalyse (SFT-rapport 99:13) beskriver kostnadseffektiviteten ved ulike NO_X -reduserende tiltak, beregnet etter felles metode, og viser marginalkostnaden ved å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. SFT har beregnet kostnadseffektiviteten til tiltaket om bruk av katalytisk rensing (SCR) i gasskraftverk. Med bakgrunn i konklusjonene fra tiltaksanalysen, viser SFTs beregninger at kostnadseffektiviteten ved SCR i gasskraftverk er bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen.

Gevinsten ved å gjennomføre norske tiltak som har kostnadseffektivitet bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle de norske forpliktelsene vil, i en europeisk sammenheng, være større enn kostnadene. Dette er også tilfellet i perioden frem mot 2010.

Oppsummering NO_X
De rensekrav som stilles for utslipp av NO_x er fastsatt i tråd med forurensingslovens formål og i henhold til fl § 11 fjerde ledd, jf § 16 slik at vi i vår avgjørelse har lagt vekt på "de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre".

Vi legger i denne sammenheng også vekt på at forurensing som skyldes virksomhet på norsk område skal motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge, jf, fl. § 2 nr. 6.

Etter det SFT er kjent med er lav NO_X -brenner som gir 25 ppm NO_X i avgassen det som per i dag er vanlig i Europa for nye gasskraftverk. SFT setter imidlertid krav om at de årlige utslippene fra gasskraftverket ikke skal overstige 370 tonn (dvs. ta i bruk teknologi som gir maksimalt 5 ppm NO_X i avgassen). Utslippskravet er satt fordi bruk av renseteknologi i gasskraftverket på Skogn er blant de kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle Norges forpliktelser iht Gøteborgprotokollen og dermed bidra til miljøforbedring i Europa. Å hindre et nytt betydelig NO_X -utslipp i 2005 er et bidrag både til å oppfylle dagens forpliktelser iht Sofiaprotokollen og nye forpliktelser iht Gøteborgprotokollen.

Utslippskravet vil også bidra til at økningen i NO_X -konsentrasjoner i nærområdene blir betydelig redusert i forhold til situasjonen med omsøkte utslipp.

Industrikraft Midt-Norge kan alternativt oppfylle utslippskravet om maksimalt 370 tonn NO_X ved tiltak hos tredjemann. Dersom Industrikraft Midt-Norge ønsker å benytte seg av tredjemannsløsninger, må de søke om slike løsninger. Ved bruk av tredjemannsløsninger må bedriften overvåke luftkvaliteten i relevante nærområder. Videre må de påregne krav om utslippsbegrensninger fra anlegget dersom utviklingen tilsier fare for overskridelser av SFTs anbefalte grenseverdier.

Utslipp til vann
SFT vil betegne det regulære kjølevannsutslippet som stort, men at det ikke er grunn til å regne med effekter av betydning i resipienten som følge av dette utslippet. Det er heller ikke grunn til å regne med effekter av prosessvannutslippet. Overvåkingsprogram skal også her gi tilbakemelding om eventuelle negative effekter.

Akutte utslipp
SFT legger stor vekt på forebyggende tiltak, og at bedriftens sikkerhetsstudier og risikoanalyser er dekkende med hensyn til aktuelle og hensiktsmessige tiltak for å begrense akutte utslipp til luft og vann mest mulig. Bedriften skal fremlegge en miljørisikoanalyse for SFT, hvor mulige utslippskilder og hendelser i anlegget som kan gi akutte utslipp, samt sannsynligheten for og konsekvensene ved disse er vurdert.

SFT har også stilt krav om at gasskraftverket skal bygges etter de strengeste krav når det gjelder kvalitet og sikkerhet.

Støy
I følge Industrikraft Midt-Norge vil ikke gasskratverket bidra til at den totale støyen fra industriområdet øker. SFT forutsetter at støy fra anlegget søkes minimert ved detaljprosjekteringen slik at støygrensene fastsatt ut fra "SFTs retningslinjer for begrensning av støy fra industri mv" overholdes.

Avfall
Gasskraftverket vil normalt ikke gi avfallsproblemer av betydning. Rensing av NO_X -utslipp kan medføre betydelig avfallsgenerering, avhengig av hvilken renseteknologi som velges. Bedriften må redegjøre for dette forholdet.

Utslippskontroll/miljøovervåking
Bedriften skal før oppstart av gasskraftverket ha utarbeidet et program for utslippskontroll og miljøovervåking, sistnevnte for å kunne overvåke miljøet med bakgrunn i utslipp fra gasskraftverket over året.

Oppstart og innkjøring
Erfaringsmessig kan det i oppstartsfasen/innkjøringsfasen oppstå uforutsette situasjoner. SFT forutsetter at bedriften i denne perioden gir tilstrekkelig god informasjon, slik at belastningen naboene eventuelt påføres blir redusert.

En utfyllende begrunnelsen følger som vedlegg til utslippstillatelsen (vedlegg 2).

Frister
Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever:

Endringer, erstatningsansvar, klageadgang mv

Endringer i denne tillatelsen skal gjøres skriftlig, eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført.

Selv om visse forurensningsskader i enkelte tilfeller også må påregnes som følge av de tillatte utslipp, er ikke bedriften dermed fritatt for plikt til å betale erstatning eller vederlag etter granneloven, jf forurensningsloven § 56. Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningslovens § 18.

For ordens skyld gjør vi også oppmerksom på at å unnlate å overholde utslippsvilkårene er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79.

Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes SFT senest 1 måned etter eierskiftet. Eierskifte kan utløse endringer i tillatelsen etter forurensningslovens § 18.

Tillatelsen kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Håvard Holm
SFT-direktør

IngridBjotveit
Direktør for Næringslivsavdelingen

Vedlegg:

• Utslippstillatelse (vedlegg 1)  
• Begrunnelse for avgjørelsen (vedlegg 2)

Kopi til:

• Levanger kommune, Håkon den Godes gt. 30, 7600 Levanger  
• Nord-Trøndelag fylkeskommune, Seilmaker gt. 2, 7735 Steinkjer  
• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen, Strandvn. 38, 7713 Steinkjer  
• Direktoratet for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim  
• Norges vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo  
• Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Postboks 355, Sentrum, 3101 Tønsberg  
• Fiskeridirektoratet, Postboks 185, 5002 Bergen  
• Kystverket 3. distrikt, Ystenes gt. 41, 6007 Ålesund  
• Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 - Nordnes, 5024 Bergen  
• Natur og Ungdom, Torg gt. 34, 0183 Oslo  
• Fellesaksjonen mot gasskraftverk v/Lars Haltbrekken, Rathkes gt. 17, 0558 Oslo  
• Norges Naturvernforbund, Postboks 342 Sentrum, 0101 Oslo  
• Naturvernforbundet i Rissa, 7100 Rissa  
• Greenpeace, Peder Claussønsgt. 1, 0165 Oslo  
• Framtiden i Våre Hender, Postboks 4743 Sofienberg, 0506  
• Miljøstiftelsen Bellona, Boks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo  
• Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5001 Bergen  
• Olje- og energidepartementet, Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo

Les også: