Statoil ASA
Postboks 273
7501 STJØRDAL
Dato: 25.08.2004
Vår ref.: 2002/75 - 37
SFTs vurderinger |
Alle de vurderte rensetiltakene for produsert vann har i følge Statoil en kostnadseffektivitet på over 200 000 NOK/delta EIF og er derfor forkastet. Statoil har vurdert det som mer kostnadseffektivt å satse på optimalisering av eksisterende renseanlegg på installasjonene og substituering av kjemikalier. Statoil oppgir imidlertid at det kan være relativt stor usikkerhet i de beregnede EIF verdiene og SFT ber derfor Statoil om nye beregninger av kostnadseffektivitet for de teknisk sett mest aktuelle tiltakene, hvor det er tatt hensyn til denne usikkerheten i EIF verdiene, innen 15.10.04.
Vi viser til nullutslippsrapporten for Åsgard datert 31.05.03 og den årlige utslipps-rapporten for 2003. Utslippsrapporten i sin helhet er ikke behandlet i denne omgang. SFTs kommentarer til rapporten utover nullutslippsarbeidet vil eventuelt komme i et eget brev.
Innledning
Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld.nr.58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld.nr.12 (2001-2002) og St.meld.nr.25 (2002-2003).
Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld.nr.38 (2003-2004)).
SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld.nr.25 (2002-2003), boks 7.6:
Boks 7.6 Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1. · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1 Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori · Borekaks · Andre stoffer som kan føre til miljøskade 1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001. |
I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.
Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.
Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.
Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.
Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.
Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.
SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.
Nullutslippsarbeidet på Åsgard
Produksjon
Det fremgår av nullutslippsrapporten for Åsgard at Statoil har vurdert en rekke forskjellige rensetiltak for produsert vann på Åsgard, men at alle er estimert til en kostnadseffektivitet på over 200.000 NOK/ delta EIF. Statoil har derfor vurdert det som mer kostnadseffektivt å satse på optimalisering av eksisterende renseanlegg på installasjonene og substituering av kjemikalier.
Statoil oppgir at den nåværende versjonen av programvaren for beregning av EIF kan gi tilfeldige variasjoner på 10 -30 EIF-poeng. På Åsgard er de beregnede EIF-verdiene lave, og usikkerheten i beregningene av kostnadseffektivitet uttrykt som NOK/delta EIF vil med den angitte usikkerheten i EIF derfor også kunne bli stor.
Statoil oppgir at de har under vurdering installasjon av EPCON CFU for rensing av drenasjevann for dermed sikre at utslippskravet for oljeinnhold i vann overholdes. En beslutning om å ta i bruk denne teknologien for rensing av drenasjevann er imidlertid avhengig av utviklingen av oljeinnholdet i dette vannet. Gjennomsnittsverdi for olje i drenasjevannet i 2003 var 35, 2 mg/l.
Installasjon av aminanlegget på Åsgard B har bidratt til en vesentlig reduksjon av H2S-fjerner og dermed reduksjon i EIF. I perioder hvor aminanlegget er ute av drift, må fortsatt H2S- fjerner benyttes for å fjerne H2S fra gassen. Statoil ønsker derfor å øke driftsregulariten anlegget ytterligere.
Bore og brønn operasjoner
I forbindelse med tiltak for økt oljeutvinning planlegges det boring og komplettering av
1 - 4 brønner pr. år trolig frem til 2010. Avleiringer i brønner og rørsystemer kan, i følge Statoil, etter hvert bli en utfordring på Åsgard. De anser derfor at et vesentlig nullutslippstiltak vil være å finne frem til mer miljøvennlige avleiringshemmere og eventuelt avleiringsoppløsere.
Statoil har gjennomført tiltak for å minimere overflødig miksevann ved sementering og innført prosedyre for å minimalisere avbrenning av væske over brennerbom. Videre vurderer Statoil andre vektmaterialer og vurderer tiltak for overgang til tungmetallfritt gjengefett.
Kjemikalier
Det fremgår av utslippsrapporten for 2003 at det er en rekke kjemikalier i rød kategori som vurderes for utskifting Åsgard feltet, og at dette er en kontinuerlig aktivitet. Det opplyses imidlertid også at det bare er kjemikalier som har vært i bruk i løpet av 2003 som er tatt med i oversikten. Siden det ikke har vært boring på Åsgard i 2003 omfatter denne listen ikke kjemikalier knyttet til boring, for eksempel gjengefett.
SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Åsgard
Siden Statoil planla injeksjon av produsert vann på Åsgard i Konsekvensutredningen mener SFT at det må gjøres en grundigere vurdering av hvilke teknologier som kan være aktuelle for reduksjon av utslipp med produsert vann på dette feltet. SFT ber derfor Statoil, innen 15.10.2004, foreta nye beregninger av kostnadseffektiviteten for de teknisk sett mest aktuelle tiltakene som har vært vurdert, hvor det er tatt hensyn til den usikkerheten i EIF verdiene som er nevnt ovenfor.
SFT ser positivt på at Åsgard har fokus også på utslipp av drenasjevann, og ber Statoil redgjøre nærmere for planene om installasjon av EPCON CFU for rensing av drenasjevann i den årlige utslippsrapporten for 2004.
De tiltakene som er gjennomført og det videre arbeidet for å redusere utslipp i forbindelse med boring på Åsgard er etter SFTs mening positivt, er viktige bidrag til nullutslippsarbeidet på feltet.
SFT har inntrykk av at Åsgard har fokus på utfasing av miljøfarlige kjemikalier, det er imidlertid vansklig å få oversikt over substiusjonsarbeidet når listen over kjemikalier som presenteres i utslippsrapporten ikke er komplett. Vi savner også tidsplan og datoer for utfasing av flere av de kjemikalene som er med i listen i utslippsrapporten for 2003.
Med hilsen
Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef
Henning Natvig
overingeniør
Kopi til:
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger
Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger