Statoil
Postboks 273
7501 STJØRDAL
Dato: 26.8.2004
Vår ref.: 2002/1422
SFTs vurdering Kristinfeltet er et nytt felt, hvor krav til nullutslipp gjelder fra oppstart. |
SFTs forventninger til Kristinfeltet er derfor høye. SFT forutsetter at Statoil ved valg av løsninger legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å nå målsetningen om nullutslipp til sjø.
Statoil har besluttet å rense produsert vann i Cetco Crudesorb Filterteknologi før utslipp til sjø. I lys av nullutslippsmålsetningen og at Kristinfeltet er et nytt felt, forventer SFT at Statoil oppnår høy renseeffekt, samt har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak og forbedringsmuligheter. Selv om foreløpige beregninger av miljørisiko viser at EIF er lav for Kristinfeltet bes Statoil vurderer hvorvidt andre utslippsreduserende tiltak kan iverksettes for å redusere utslippene til sjø ytterligere. Frist for innsending av ny vurdering av nullutslippstiltak til SFT er 1.12.2004.
Vi viser til årsrapport 2003 for Kristinfeltet og til nullutslippsrapporten av juni 2003.
Årsrapporten er i sin helhet ikke behandlet i denne omgang. SFTs kommentarer til rapporten utover status for nullutslipp, vil eventuelt komme i eget brev.
Generelt
Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld.nr.58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld.nr.12 (2001-2002) og St.meld.nr.25 (2002-2003).
Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld.nr.38 (2003-2004)).
SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld.nr.25 (2002-2003), boks 7.6:
Boks 7.6 Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1. · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1 Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori · Borekaks · Andre stoffer som kan føre til miljøskade 1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001. |
I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.
Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.
Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.
Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.
Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.
Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.
SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.
Nullutslippsarbeidet på Kristinfeltet
Planlagt produksjonstart på Kristinfeltet er 1.7.2005. Ifølge Statoil skal boring og komplettering være ferdig innen årsskiftet 2005/2006, dvs. at utslipp fra denne aktiviteten ikke vil forekomme i 2006. Statoil påpeker videre at det i forbindelse med disse operasjonene er lagt stor vekt på valg av miljøakseptable kjemikalier, reduksjon av forbruk og utslipp, samt fokus på gjenbruk av bore- og kompletteringsvæsker.
Kristinfeltet har besluttet å rense produsert vann i Cetco Crudesorb Filterteknologi før utslipp til sjø. Ifølge Statoil viser foreløpige miljørisikoberegninger utført for Kristinfeltet (2003) at EIF varierer fra 1 til 5 over feltets levetid. Basert på dette resultatet anser Statoil miljøbelastningen i forbindelse med utslipp av produsert vann å være neglisjerbart. Statoil påpeker videre at det viktigste tiltaket mht å redusere miljøbelastningen ved utslipp av produsert vann fra Kristinfeltet, er avgjørelsen om å unngå bruk og utslipp av H2S fjerner offshore.
Kjemikalier
Det framgår av nullutslippsrapporten at Kristinfeltet vil ha noe utslipp av svarte og røde kjemikalier i forbindelse med boring fram til årsskiftet 2005/2006. Når det gjelder produksjon er det i følge Statoil identifisert forbruk og utslipp av fem røde substitusjonskandidater, hvor arbeidet med å kvalifisere miljøakseptable erstatningsprodukter for disse pågår. Statoil forventer at flertallet av disse substitusjonskandidatene vil være erstattet med miljøakseptable produkter før oppstart 1.7.2005.
Boring
Statoil har beskrevet en rekke gjennomførte tiltak knyttet til boring, jf. punkt 1.7 Status for nullutslippsarbeidet, hvorav de fleste faller inn under tiltak besluttet implementert. Av tiltak som er besluttet implementert nevnes brønnopprenskning og tilbakestrømming, bruk av LAS under sementeringsoperasjoner, gjenbruk av kompletterings-, oljebasert og vannbasert borevæske. Injeksjon av borekaks og borevæske har vært vurdert, men er forkastet av Statoil fordi det ikke finnes gode formasjoner for injeksjon, samt at det høye reservoartrykket ikke gjør det sikkerhetsmessig forsvarlig.
Utslipp av Barytt vil forekomme ved boring av topphullsseksjonene. Statoil har pga usikkerhet knyttet til retningsboring og risiko for "bom fast" i 12 ¼" åpen hullseksjon, ikke gått over til Illemenitt som vektmateriale.
Produksjon
Kristinfeltet er et høy trykk og høy temperatur felt og har ifølge Statoil ikke behov for trykkstøtte i reservoaret. Flere løsninger for injeksjon av produsert vann har vært vurdert, men er forkastet på bakgrunn av økonomiske, tekniske og miljømessige forhold. Tiltaket er ifølge Statoil teknisk mulig, men da Kristin ikke har behov for trykkstøtte, og tiltaket krever at det må bores en ekstra brønn, er tiltakskostnadene vurdert å være svært høye (ca. 121 MNOK per 2001).
Av renseteknologier har Statoil i tillegg til Cetco Crudesorb Filterteknologi som allerede er implementert i forbindelse med brønnoperasjoner/pumpejobber, vurdert C-Tour som er forkastet basert på en beregnet kostnadseffektivitet på ca. 600 000 NOK/Δ EIF. Videre påpeker Statoil at erfaringer fra tilsvarende kondensatfelt viser at hydrosykloner ikke er effektivt på den type olje det her er snakk om. Statoil har likevel avsatt plass til hydrosykloner om det skulle være behov for dette.
Ifølge Statoil forventes sandproduksjonen å være lav. Oljeholdig sand som følger brønnstrømmen opp i prosessanlegget vil bli fjernet fra separatorsystemet vha sandsykloner og deretter renset i sandrenseanlegget om bord. Sanden planlegges sluppet ut forutsatt at oljeinnholdet er < 1 %.
Kristinfeltet er ikke tilrettelagt med returlinje for hydraulikkvæske. Ifølge Statoil inneholder hydraulikkvæsken som skal benyttes små mengder rødt stoff, og er vurdert til å være lite miljøskadelig på bakgrunn av utslippssted og -mengder. Statoil forventer imidlertid at det vil foreligge et miljøakseptabelt (gult) erstatningsprodukt innen produksjonsstart 1.7.2005.
Ifølge Statoil er Scale potensialet til Kristin formasjonsvann høyt, og medfører at inhibering er nødvendig etter vanngjennombrudd. En av hovedutfordringene til Statoil fram mot produksjonsstart vil være å identifisere effektive og miljøvennlige Scale behandlingskjemikalier for bruk på Kristinfeltet.
SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Kristinfeltet
Nye felt skal som hovedregel ha null miljøfarlige utslipp til sjø allerede fra oppstart. SFTs forventninger til Kristinfeltet er derfor høye. SFT forutsetter at Statoil ved valg av løsninger legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å nå målsetningen om nullutslipp.
Produksjon
SFT tar til etterretning at injeksjon av produsert vann er forkastet på Kristinfeltet pga dårlig kostnadseffektivitet, og at Statoil har besluttet å installere renseteknologi. SFT forutsetter imidlertid at Statoil oppnår høy renseeffekt og har kontinuerlig fokus på utslippsreduserende tiltak og forbedringsmuligheter. Det framgår av nullutslippsrapporten for 2003 at Statoil har valgt å rense produsert vann i Cetco Crudesorb Filterteknologi før utslipp til sjø, men har satt av plass til ytterligere rensetiltak dersom behov for dette.
I lys av nullutslippsmålsetningen og at Kristinfeltet er et nytt felt forventer SFT lave utslipp av dispergert olje og miljøfarlige stoffer. Selv om foreløpige beregninger av miljørisiko viser at EIF er lav for Kristinfeltet (1 i 2006) bes Statoil vurderer hvorvidt andre utslippsreduserende tiltak kan iverksettes for å redusere utslippene til sjø ytterligere. Frist for innsending av ny vurdering av nullutslippstiltak til SFT er 1.12.2004. I den nye vurderingen ber vi Statoil inkludere tiltakenes effekt mht redusert utslippsmengde av dispergert olje og miljøfarlige stoffer. For øvrig forventer SFT at Kristinfeltet bidrar aktivt i utviklingen av nye utslippsreduserende teknikker.
Boring
Statoil har beskrevet en rekke tiltak knyttet til boring. Dette gjelder både utfasing av kjemikalier og generell reduksjon av utslipp.
Utviklingen av utslippsreduserende teknikker på boresiden går raskt. SFT forutsetter derfor at Statoil følger med på denne utviklingen og implementerer nye løsninger der dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig. SFT vil følge med på Statoils arbeid framover og resultatene som oppnås på Kristinfeltet.
Substitusjon av kjemikalier
SFTs inntrykk er at Statoil har fokus på utfasing av miljøfarlige kjemikalier på Kristinfeltet. SFT forutsetter imidlertid at Statoil følger utviklingen av alternative gule og grønne kjemikalier, og erstatter miljøfarlige kjemikalier med kjemikalier med bedre miljøegenskaper der dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig. SFT vil for øvrig følge med på Statoils arbeid framover og de resultater som oppnås på Kristinfeltet.
Med hilsen
Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef
Sissel Wiken Sandgrind
overingeniør
Kopi til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 STAVANGER
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 STAVANGER