Norsk Hydro Produksjon a.s
Postboks 7190
5020 BERGEN

Dato: 26.08.2004
Vår ref.: 2002/231-57

SFTs vurdering

Arbeidet med substitusjon av miljøfarlige kjemikaliene går bra. Ved utgangen av 2005 vil det av tekniske og sikkerhetsmessige hensyn fortsatt være noen få miljøfarlige kjemikalier i bruk på Osebergfeltet. Det er redegjort for mange nullutslippstiltak knyttet til boring. Injeksjon av oljeholdig borekaks og kjemikalierester fra flyterigger som borer satellittbrønner for Oseberg Sør er besluttet. SFT vil følge med på Hydros videre nullutslippsarbeid knyttet til boring og de resultatene som oppnås.

Injeksjon av produsert vann til Utsira fra Oseberg Feltsenter er besluttet. De andre installasjonene planlegger ingen tiltak utover kjemikaliesubstitusjon og driftsoptimalisering. SFT forventer at Hydro vurderer nøye hvorvidt det er andre tiltak som kan iverksettes på Oseberg C som vil redusere utslippene til sjø og at Oseberg C bidrar aktivt i utviklingen av nye utslippsreduserende teknologier.

Vi viser til utslippsrapporter for Osebergfeltet for 2003 og Hydros nullutslippsrapport 2003 datert 28.05.03.

Det er i denne omgang ikke gjort en helhetlig behandling av utslippsrapportene for 2003. SFTs kommentarer til rapporten utover status for nullutslippsarbeidet vil eventuelt komme i et eget brev.

Innledning

Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld.nr.58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld.nr.12 (2001-2002) og St.meld.nr.25 (2002-2003).

Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld.nr.38 (2003-2004)).

SFT har vurdert operatørenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld.nr.25 (2002-2003), boks 7.6:

Boks 7.6 Nullutslippsmål  Miljøfarlige stoffer:  · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1.  · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1  Andre kjemiske stoffer:  Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av:  · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige)  · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori  · Borekaks  · Andre stoffer som kan føre til miljøskade  1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001.

I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.

Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.

Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.

Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.

Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.

Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.

SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.

Nullutslippsarbeidet på Osebergfeltet

Substitusjon av kjemikalier

Hydro har i lang tid arbeidet med substitusjon av miljøfarlige kjemikalier og utslippene er allerede redusert betydelig. Dette gjelder også for Osebergfeltet. Ifølge Hydro vil arbeidet med substitusjon av kjemikalier fortsette så langt det er teknisk og sikkerhetsmessig mulig. Flere produkter er under evaluering og det opplyses at det foregår en kontinuerlig oppdatering av substitusjonsplanene mot samtlige kjemikalieleverandører. Substitusjonsplanene slik de foreligger i utslippsrapportene for 2003 tilsier at det vil være noen få miljøfarlige kjemikalier i bruk på Osebergfeltet også etter utgangen av 2005.

Boring på Osebergfeltet

Hydro har beskrevet mange tiltak knyttet til boring, jfr. tabeller under pkt 1.9 i årsrapportene. Både substitusjon av miljøfarlige kjemikalier, bruk av alternative vektstoffer og tiltak for å unngå/redusere bruk og utslipp av kjemikalier er beskrevet.

Et av boretiltakene som er besluttet gjennomført er injeksjon av oljeholdig borekaks og kjemikalierester fra flyterigger som borer satellittbrønner for Oseberg Sør. Et annet tiltak omfatter kvalifisering av teknologi som muliggjør boreoperasjoner uten retur av kaks eller borekjemikalier til sjø (Riserless Mud Recovery).

Produksjon på Oseberg Feltsenter

Produksjon på Oseberg Feltsenter omfatter installasjonene A,B og D. Det mest omfattende tiltaket som er besluttet på Osebergfeltet er injeksjon av produsert vann til Utsiraformasjonen. Det er igangsatt en forstudie og det vil ifølge Hydro være klart for injeksjon høsten 2005. Basert på Hydros beregninger vil EIF i 2006 reduseres fra 630 til 40 med dette tiltaket. 85 % regularitet på injeksjonsanlegget er lagt til grunn for disse beregningene.

Hydro vil videre arbeide kontinuerlig med operasjonelle tiltak samt tiltak som kan øke regulariteten på injeksjonsanlegget.

I tillegg vurderer Hydro fortsatt injeksjon av produsert vann i eksisterende vanninjektor på Oseberg Feltsenter. Det skal gjennomføres en utredning for å avklare kostnadseffektivitet og korrosjons/bakterieproblematikk.

Produksjon på Oseberg C

Ifølge Hydro er det i forbindelse med produksjonen ikke identifisert kostnadseffektive tiltak med hensyn til utslipp av produsert vann. Fokus på Oseberg C vil derfor være å minimere miljørisikoen ved å fase ut miljøfarlige kjemikalier samt å jobbe med ytterligere driftsoptimaliseringer. Beregnet EIF i 2005 er 25.

Deler av produsertvannet fra Oseberg C går i rørledning til Oseberg Feltsenter. Hydro opplyser i nullutslippsrapporten at lite vann har blitt sendt til Feltsenteret de siste årene, men planen er at 15 % av den totale vannproduksjonen på Oseberg C skal transporteres til Feltsenteret.

Produksjon på Oseberg Sør

Oseberg Sør har injeksjon av produsert vann og vann fra Utsira til trykkstøtte. Regularitet på anlegget er oppgitt til tilnærmet 100 %. Tiltak utover substitusjon av miljøfarlige kjemikalier og optimalisering av driften er ikke planlagt. Beregnet EIF for 2005 er 10.

Produksjon på Oseberg Øst

Oseberg Øst har injeksjon av produsert vann til trykkstøtte og stopper produksjonen når anlegget er nede. Tiltak utover substitusjon av miljøfarlige kjemikalier og optimalisering av driften er ikke planlagt. Beregnet EIF for 2005 er 0.

SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Osebergfeltet

Substitusjon av kjemikalier

Hydros arbeid med utfasing av miljøfarlige kjemikalier er godt. Nullutslippsmålene har ført til at det stadig blir utviklet alternative kjemikalier i grønn og gul kategori. SFT forutsetter derfor at Hydro følger utviklingen og erstatter de resterende miljøfarlige kjemikalier med kjemikalier med bedre miljøegenskaper når dette er teknisk og sikkerhetsmessig mulig.

Boring på Osebergfeltet

Det er i rapportene redegjort for en rekke gode tiltak knyttet til boreaktivitetene i Hydro generelt og ved boring på Osebergfeltet, tiltak som både er besluttet implementert eller som skal utredes nærmere. Substitusjon av kjemikalier, bruk av alternative vektmaterialer og tiltak for å unngå/redusere bruk og utslipp av kjemikalier er beskrevet.

Tidspunkt for planlagt implementering av tiltakene er ikke angitt i rapportene. SFT vil imidlertid følge med på Hydros arbeid fremover og de resultatene som oppnås.

Produksjon på Osebergfeltet

Status i nullutslippsarbeidet for Osebergfeltet følger i all hovedsak planene gitt i nullutslippsrapporten 2003. Utslippsreduksjonene for Osebergfeltet samsvarer dermed med utslippsreduksjonene oppgitt i regnearket som er utarbeidet gjennom OLF og som ble brukt som grunnlag for SFTs vurderinger og beregninger av totale utslippsreduksjoner på sokkelen gitt i rapport til Miljøverndepartementet 4.12.2003.

SFT er fornøyd med at det iverksettes injeksjon av produsert vann på Oseberg Feltsenter og at det vil bli arbeidet for høyest mulig regularitet på injeksjonsanlegget. En høyere regularitet enn 85 % vil kunne føre til at utslippene av olje og løste komponenter kan reduseres ytterligere.

SFT registrerer at det ikke er funnet kostnadseffektive tiltak utover substitusjon av kjemikalier og driftsoptimalisering på Oseberg C. Vannprognosene for feltet er imidlertid økende og vannmengdene øker mer enn den andelen av vannet som planlegges sendt til Oseberg Feltsenter. Det vil kunne bety en økning i utslipp av olje og løste komponenter som for eksempel PAH også etter 2005. Selv om EIF er relativt lav forventer SFT at Hydro vurderer nøye hvorvidt det er andre tiltak som kan iverksettes på Oseberg C som vil redusere utslippene til sjø fremover og at Oseberg C bidrar aktivt i utviklingen av nye utslippsreduserende teknologier.

Med hilsen

Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef

Hanne Marie Øren
overingeniør

Kopi til:
Petroleumstilsynet, Postboks 599, 4003 Stavanger
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger