Statoil ASA
4035 Stavanger
Dato: 26.08.2004
Vår ref.: 2002/227
|
SFTs vurdering
Statoil opplyser om at de ikke har planlagt nullutslippstiltak utover overholdelse av substitusjonsplikten for kjemikalier pga. tiltakenes kostnadseffektivitet. To av de mest aktuelle tiltakene har imidlertid bedre kostnadseffektivitet enn den verdien bransjen etablerte som øvre grense ved sammenstilling av tiltak på tvers av feltene sommeren 2003. SFT ber derfor Statoil foreta en ny vurdering om implementering av tiltak innen 15.10.2004. Dersom det er aktuelt med bore- og brønnoperasjoner på feltet skal Statoil sende en framdriftsplan for aktuelle tiltak innen 15.10.2004.
Vi viser til årsrapport for 2003 for Sleipner Øst og -Vest og til nullutslippsrapporten fra juni 2003. I denne tilbakemeldingen har vi hovedsakelig konsentrert oss om Statoils arbeid med nullutslippstiltak på Sleipner-feltet.
Nullutslipp
Generelt
Nullutslippsmålet ble etablert i St.meld.nr.58 (1996-97) og gjaldt umiddelbart for nye, selvstendige utbygginger. Eksisterende innretninger skal ha satt i verk tiltak innen utløpet av 2005. Målsetningen ble utvidet og ytterligere presisert i St.meld.nr.12 (2001-2002) og St.meld.nr.25 (2002-2003).
Regjeringen vil at petroleumsvirksomheten skal være en foregangsnæring med sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet på alle nivåer i virksomheten, og skal baseres på en målsetting om kontinuerlig forbedring (St.meld.nr.38 (2002-2003)).
SFT har vurdert selskapenes rapportering for hver enkelt rapporteringsenhet i forhold til nullutslippsmålet som er spesifisert for utgangen av 2005 i St.meld.nr.25 (2002-2003), boks 7.6:
Boks 7.6 Nullutslippsmål Miljøfarlige stoffer: · Ingen utslipp, eller minimering av utslipp, av naturlig forekommende miljøgifter omfattet av resultatmål 1 for helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. tabell 8.1. · Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innen SFTs svarte kategori (i utgangspunktet forbudt å bruke og slippe ut) og SFTs røde kategori (høyt prioritert for utfasing ved substitusjon)1 Andre kjemiske stoffer: Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade av: · Olje (komponenter som ikke er miljøfarlige) · Stoffer innen SFTs gule og grønne kategori · Borekaks · Andre stoffer som kan føre til miljøskade 1) Jf. forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) av 3. september 2001. |
I tilbakemeldingene til operatørene gir SFT en vurdering av om den graden av måloppnåelse som operatøren forventer etter implementering av planlagte tiltak er tilstrekkelig. SFTs vurdering er basert på operatørenes informasjon om tekniske muligheter, sikkerhetsmessige og økonomiske forhold, samt eksisterende kunnskap om miljøforholdene i det aktuelle området.
Det er stor variasjon i måten selskapene har rapportert på. Noen rapporter er detaljerte og godt begrunnet, mens andre er mer uforpliktende. For tiltak som er planlagt, men som likevel ikke blir implementert har det vært særlig viktig med god dokumentasjon og begrunnelse. SFT vil be om mer utfyllende dokumentasjon og mer forpliktende fremdriftsplaner der SFT finner det nødvendig.
Basert på rammene gitt i Stortingsmeldingene skal operatørenes rapportering av status omfatte all petroleumsaktivitet offshore, også satellittutbygginger og aktiviteter der utslippene finner sted på andre innretninger. Operatøren for hovedinnretning skal ha vurdert tiltak for tilknyttede innretninger. Rapporteringen skal omfatte bore- og brønnoperasjoner, produksjon og utslipp fra rørledninger.
Når operatørene planlegger og velger tiltak for å redusere eller fjerne forurensning, skal de ha foretatt en helhetlig vurdering av hvilke tiltak som gir best miljøeffekt. Dette betyr at både den langsiktige miljøfaren (for eksempel ved utslipp av persistente og/eller bioakkumulerende stoffer, hormonforstyrrende stoffer osv) og den lokale risikoen for miljøskade (for eksempel uttrykt ved EIF) skal ha vært vurdert. Det vil ikke være tilstrekkelig å basere valg av tiltak på beregning av risiko for lokal skade alene.
Ved substitusjon av tilsatte kjemikalier forutsetter SFT at operatørene har foretatt en helhetlig vurdering av miljøfare og mulig miljøskade. Substitusjon skal alltid føre til miljøforbedring.
Forutsetningene som er lagt til grunn for operatørenes vurderinger kan endre seg over tid. Operatørene må derfor løpende vurdere om de kan oppnå ytterligere reduksjon av utslippene, for eksempel ved utvikling av ny teknologi.
SFT vil følge arbeidet nøye gjennom jevnlig kontakt med operatørene, vurdering av operatørenes senere rapportering og gjennom tilsynsaktiviteter.
SFTs vurdering av nullutslippsarbeidet på Sleipner-feltet
Vi viser til nullutslippsrapporteringen for Sleipner-feltet datert 28.5.2003 og årsrapportene for 2003 for Sleipner Øst og -Vest. Statoil har i disse tre rapportene konkludert med at det ikke er kostnadseffektivt å gjennomføre tiltak utover det som gjøres i forbindelse med substitusjonsplikten knyttet til bruk av kjemikalier.
Det benyttes lite kjemikalier i rød kategori på Sleipner i dag bl.a. som følge av tiltak for å redusere aminbruken i CO2 -renseanlegget samt utfasing av slike kjemikalier, og det benyttes ikke kjemikalier i svart kategori i dag. Som følge av økt vannproduksjon fra 2001-2002 har oljeutslippet økt betydelig og vil fortsette å øke framover med et forventet maksimum i 2005 på 18 tonn. Oljekonsentrasjonen er per i dag ca 20 mg/l og Statoil forventer at konsentrasjonen vil holde seg på dette nivået ut feltets levetid uten ytterligere tiltak. Den beregnede miljørisikoindikatoren (EIF) for Sleipner-feltet i 2006 er ca 9 EIF.
Statoil har i nullutslippsrapporteringen fra 2003 utredet ulike rensetiltak og injeksjon av produsert vann. De mest aktuelle tiltakene, etter en kostnadseffektivitetsvurdering, er renseteknologien PECT-F for produsert vann på Sleipner A-plattformen og injeksjon av produsert vann fra Sleipner A- og Sleipner T-plattformen. Kostnadseffektiviteten for disse to tiltakene er hhv. 114 000 kr/ ΔEIF og 142 000/ ΔEIF og miljøeffekten i form av redusert EIF er hhv. 56 og 156 over feltets levetid (som er til ca 2018).
Når Statoil har beregnet reduksjonseffekten som følge av de ulike renseteknologiene har de forutsatt en halvering av konsentrasjonen av olje med tilhørende reduksjon av naturlig forekommende miljøgifter. Reduksjonseffekten ved injeksjon er opp mot 95 % av produsert vann. Statoil konkluderer med at nytten ikke står i forhold til kostnadene og de forkaster alle rensetiltakene og injeksjonstiltakene.
I arbeidet med sammenstilling av tiltakene operatørene utredet for de ulike feltene, etablerte bransjen en øvre grense for kostnadseffektivitet på 200 000 kr/ΔEIF. Denne grensen var knekkpunktet på kostnadskurven. Begge de mest aktuelle tiltakene på Sleipner ligger under denne verdien. Med bakgrunn i ovennevnte setter SFT spørsmålstegn ved Statoils konklusjoner mht. å forkaste tiltak pga. kostnadseffektivitet og vi ber om en ny vurdering fra Statoil innen 15.10.2004. I den nye vurderingen ber vi Statoil inkludere tiltakenes effekt mht. redusert mengde olje og miljøfarlig stoff.
Statoil opplyser om at det ikke skjer boring på Sleipner-feltet i 2006 og har ikke beskrevet og utredet mulige nullutslippstiltak overfor denne kilden. SFT er imidlertid kjent med at det at skjer bore- og brønnoperasjoner på Sleipner-feltet i 2004, og det er uklart for oss om det er slik at all bore- og brønnvirksomhet etter dette opphører. Dersom det fortsatt vil være slike aktiviteter på feltet ber SFT om framdriftsplan for aktuelle tiltak innen 15.10.2005.
Annet
Vi viser til utslippstillatelse for Sleipner -feltet datert 13.12.2002 der det bl.a. settes krav til rapportering knyttet til CO2 -injeksjon i Utsira. Statoil har rapportert hvilke mengder CO2 som er injisert i Utsira-formasjonen i 2003. SFT savner imidlertid rapportering av hvilke mengder CO2 som blir sluppet ut til atmosfæren fra denne aktiviteten, dvs. når CO2 -injiseringen er ute av drift. SFT ber om at Statoil til neste års rapportering opplyser om dette utslippet, evt. opplyser om at det ikke har vært CO2 -utslipp fra denne kilden. Videre ber vi om opplysninger om CO2 -utslippet til luft fra CO2 -injeksjonen for 2003 innen 15.10.2004.
Signe Nåmdal (e.f.)
seksjonssjef
Annicken Hoel
overingeniør