Miljøverndepartementet
Postboks 8013 Dep
0030 Oslo
Vår dato: 25.10.01
Vår ref.: 2001/699-
Tilleggsinformasjon til konsekvensutredning for Snøhvit LNG
SFTs vurdering
-----------------------------------------------------------------------------------------------------
Statoil har framskaffet omfattende og verdifull tilleggsinformasjon for Snøhvit LNG, slik at konsekvensutredningen samlet langt på vei tilfredsstiller utredningsplikten.
Til tross for dette, er det fortsatt enkelte forhold som ikke er tilstrekkelig utredet. SFT forutsetter at manglene som påpekes i dette brevet blir dokumentert i løpet av prosjekteringsfasen og i god tid før utslippssøknaden ferdigstilles. Det er viktig at Statoil i det oppfølgende arbeidet legger mer vekt på utredning og klargjøring av problemstillingene enn kortfattet oppsummerende tilleggsinformasjon. Vi oppfordrer Statoil til å holde kontakt med SFT i den videre prosessen.
Tilleggsinformasjonen med henhold til utslipp til luft, vil bli vurdert i tilknytning til kommende konsekvensutredning for energianlegget.
SFT stiller for øvrig spørsmål ved om ikke alle høringsinstansene burde hatt anledning til å kommentere opplysningene når det har vært nødvendig med så vidt omfattende tilleggsinformasjon. I denne sammenheng vil vi også peke på at høringsfristen blir for kort til at vi kan vi kan få gjennomført en tilstrekkelig grundig vurdering. Vi ber derfor departementet om at praksis ved presentasjon av tilleggsutredninger blir vurdert, og at SFT får tilbakemelding om hva som vil være standard rutiner i slike saker i fremtiden.
Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet (OED) av 28.09.01 med høringsfrist 12.10.01, samt til e-post fra Statoil av 25. september med vedlagt supplerende tilleggsinformasjon for Snøhvit LNG og møte i OED 15.10.01, hvor høringsfristen ble forlenget.
Generelt
Etter SFTs vurdering kan det være uforsvarlig å utvide petroleumsvirksomheten og andre aktiviteter i Barentshavet uten at de samlede konsekvensene er utredet. Langtidseffektene av utslipp av olje og kjemikalier i marint miljø, og særlig i nordlige havområder, er blant annet ikke tilstrekkelig utredet. Dette er blitt spesielt aktuelt etter at Havforskningsinstituttet har vist at alkylfenoler i produsert vann kan ha hormonforstyrrende effekter på torsk. Vi viser for øvrig til vårt brev av 08.08.01 til Miljøverndepartementet om "Petroleumsvirksomhet i Barentshavet", hvor behovet for bla strategiske konsekvensvurderinger og overordnede forvaltningsplaner ble beskrevet. I våre kommentarer til konsekvensutredningen for Snøhvit LNG gjorde vi det imidlertid klart at dette ikke skulle være til hinder for utbygging av Snøhvit LNG, men at slike utredninger må gjennomføres før det blir satt i gang ytterligere petroleumsvirksomhet i Barentshavet.
Statoil har presisert at det ikke foreligger planer for oljeutvinning på Snøhvit. Dette er SFT klar over. Det er imidlertid funnet utvinnbare oljereserver i Snøhvitområdet, bl.a. Agips funn Goliat. Følgelig vil det være interessant og få dette alternative scenariet presentert i konsekvensutredningen for Snøhvit LNG, særlig siden Statoil allerede har vurdert oljeutvinning i prosjektet. Dette ville gitt grunnlag for en mer helhetlig vurdering og ikke den bit- for bit utredningen det nå legges opp til. Som påpekt over kan ikke SFT anbefale videre petroleumsvirksomhet i Barentshavet uten at realistiske scenarier og "worst case" scenarier for alle faser av oljevirksomheten, blir utredet.
Utvinning av gass- og kondensat forårsaker generelt mindre utslipp av produsert vann enn ved oljeutvinning, men vannet har ofte et høyere innhold av giftige komponenter. Det spesielle med Snøhvitutbyggingen er at produsert vann ikke skal slippes ut offshore, men føres til land for rensing i et biologisk renseanlegg før utslipp til sjø. Ettersom sårbarheten og skadepotensialet i kystnære farvann er større enn offshore, er det spesielt viktig at krav om nullutslipp mht miljøfarlige kjemikalier og anvendelse av beste tilgjengelige teknikker (BAT) oppfylles ved gjennomføring av prosjektet.
Når det gjelder tilleggsinformasjonen vedrørende utslipp til luft, vil denne bli vurdert i tilknytning til den kommende konsekvensutredningen for energianlegget. SFT forventer at vår uttalelse til utredningsprogrammet for energianlegget av 07.09.01 får en grundig behandling i konsekvensutredningen.
Presentasjon av såvidt omfattende tilleggsinformasjon som til konsekvensutredningen for Snøhvit LNG, med store mengder nye opplysninger, indikerer at manglene ved den opprinnelige utredningen var store. SFT stiller derfor spørsmål ved om ikke alle høringsinstansene burde ha hatt anledning til å kommentere opplysningene. Vi stiller også spørsmål ved den korte høringsfristen som gjør det vanskelig å gjennomføre en tilstrekkelig grundig vurdering av tilleggsinformasjonen. Vi ber derfor om at departementenes praksis ved presentasjon av tilleggsutredninger blir vurdert, og at SFT får tilbakemelding om hva som vil være standard rutiner i slike saker i fremtiden.
Oppsummering av SFTs kommentarer til tilleggsinformasjonen
SFT har vurdert og kommentert de enkelte punktene i tilleggsinformasjonen. I tillegg til behovet for ytterligere dokumentasjon og begrunnelse for valg av løsninger har SFT også presisert enkelte, viktige rammebetingelser som må legges til grunn ved den videre planleggingen og forberedelsen av en framtidig utslippssøknad.
SFT anser fortsatt Statoils vurderinger av miljøskadelige effekter og avbøtende tiltak, samt risiko forbundet med akutt forurensning, for ikke å være tilstrekkelig i forhold til utslipp til sjø. Statoil har også i liten grad redegjort for alternative løsninger, slik SFT etterspurte i sin uttalelse til konsekvensutredningen, og har også på noen områder i liten grad besvart/kommentert SFTs uttalelser. Følgende forhold må utredes/dokumenteres i løpet av prosjekteringsfasen og i god tid før utslippssøknaden ferdigstilles:
· en resipientbasert miljørisikovurdering
· resipientens fortynningskapasitet og spredningsberegninger for prosessavløpsvann
· at fortynningsprinsippet ikke erstatter andre avbøtende tiltak
· alternative utslippsløsninger/-arrangementer sammenholdt med valgt utslippsløsning og utslippspunktets avstand i forhold til land
· alternative renseløsninger og beste tilgjengelige teknikker (BAT)
· mengden produsert vann som vil slippes ut, og om forutsetningen i konsekvensutredningen er endret
For nærmere konkretisering av mangler samt kommentarer til tilleggsinformasjonen, se vedlegg.
SFT vil presisere at vi ikke aksepterer fortynning av renset avløpsvann som alternativ til andre avbøtende/risikoreduserende tiltak. Dette er spesielt viktig dersom bioakku-mulerende og lite nedbrytbare stoffer forekommer i avløpsvannet. Miljørisikovurder-ingen som er presentert av Statoil er kun basert på toksisitetsstudier (akutt effekter).Videre bør Statoils planer om å slippe ut kjemikalier nær land i tilknytning til trykktesting og oppstart av rørledninger, vurderes på nytt. Statoil kan heller ikke påregne tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i Barentshavet.
SFT ser for øvrig positivt på at Statoil planlegger trykktesting og oppstart av rørledningen uten bruk av biosid, og at kjølevannsinntaket er lagt så dypt at det ikke er behov for å bruke kjemikalier.
Med hilsen
Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen
Vedlegg:
SFTs kommentarer til tilleggsinformasjon
Kopi til:
Riksantikvaren, Postboks 8196 Dep, 0034 OSLO
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 TRONDHEIM
Statoil ASA, 4035 STAVANGER
Vedlegg til SFTs høringsuttalelse
SFTs vurdering av Statoils tilleggsinformasjon for Snøhvit LNG
_______________________________________________________________________________
Ad pkt 1-4
Om petroleumsvirksomhet i Barentshavet
Statoil skal utarbeide et spesifikt og helhetlig overvåkingsprogram for Snøhvit LNG, dvs for offshore-aktiviteten og LNG-anlegget
Ifølge Statoil vil det for offshore-aktiviteten bli utarbeidet et overvåkingsprogram i henhold til SFTs til enhver tid gjeldende veileder for overvåking. Vi vil imidlertid presisere at SFTs retningslinjer bare representerer det minimum alle operatører må gjennomføre. Operatørene har en selvstendig plikt til å vurdere behovet for feltspesifikke tilleggsundersøkelser.
SFT gjør videre oppmerksom på at ettersom offshore-aktiviteten er en integrert del av landanlegget, må det utarbeides et helhetlig overvåkingsprogram som favner hele Snøhvit LNG, dvs utslipp til vann, luft, grunnvann, terrestrisk miljø, støy etc.
SFT forutsetter at Statoil både har gjennomført og gjennomfører nødvendige grunnlagsundersøkelser for senere å kunne vurdere hvordan utbygging og drift av Snøhvit LNG eventuelt påvirker omgivelsene over tid.
SFT tar for øvrig Statoils presisering av at det ikke foreligger planer om oljeutbygging på Snøhvit etterretning, men viser til kommentarene om bla Agips funn Goliat ovenfor.
Ad pkt 5
Vurderinger basert på fortynningsprinsippet
SFT påpekte i sin uttalelse til konsekvensutredning at vi ikke kunne akseptere Statoils vurderinger av miljøskadelige effekter knyttet til renset prosessavløpsvann, da Statoils vurderinger, slik de var presentert i utredningen, tok utgangspunkt i at renset prosessavløpsvann ble blandet med store mengder kjølevann før utslipp til sjø.
Resipientens fortynningskapasitet er ikke dokumentert/underbygget
Ifølge Statoil er konsekvensvurderingen som er gjort for utslipp til sjø, basert på renset prosessavløpsvann før fortynning/innblanding med kjølevann. Statoil har prøvd å underbygge dette i tilleggsinformasjonen av 25.09.01, vedlegg 5. Statoil uttaler bla at det er grunn til å anta at fortynningen i resipienten vil være tilstrekkelig til å kunne håndtere de regulære utslippene fra anlegget, forutsatt at det biologiske vannrenseanlegget fungerer som det skal. Det regulære utslippet fra anlegget er av Statoil beregnet til å ha en miljørisiko/fortynningsbehov på 1642 for å oppnå akseptable konsentrasjoner mht risiko i vannsøylen. Ved innblanding av hhv 16 000 og 36 000 m3 per time kjølevann, reduseres miljørisikoen/fortynningsbehovet i resipienten til 2,1 og 0,95 (uttrykt ved PEC/PNEC) i utløpet av rørledningen. Statoil har i tilleggsinformasjonen ikke dokumentert resipientens fortynningskapasitet. Denne informasjonen er nødvendig for å kunne vurdere Statoils konklusjoner og valg av utslippsløsninger. Statoil må derfor i løpet av prosjekteringsperioden, i god tid før søknad om utslippstillatelse ferdigstilles, redegjøre for dette forholdet.
Statoil må dokumentere at fortynningsprinsippet ikke erstatter andre avbøtende tiltak
SFT vil presisere at vi ikke aksepterer fortynning av renset avløpsvann som alternativ til /erstatning av andre avbøtende/risikoreduserende tiltak. Dette er spesielt viktig dersom bioakkumulerende og lite nedbrytbare stoffer forekommer i avløpsvannet, jf kommentarene til pkt. 6, 7 og 8. Statoil må dokumentere dette i god tid før søknad om utslippstillatelse ferdigstilles.
Statoil må redegjøre for alternative utslippsløsninger/-arrangementer sammenholdt med valgt utslippsløsning og utslippspunktets avstand i forhold til land
Statoil har heller ikke redegjort for alternative utslippsløsninger/-arrangementer, ei heller for valgt utslippsløsning og utslippspunktets avstand i forhold til land. SFT stiller også spørsmål ved hvorfor utslippsledningen er planlagt å være "kort" når det fremgår av tilleggsinformasjonen (vedlegg 3) at strandsonen langs Melkøya vil bli påvirket av kjølevannet som følge av planlagt rørlengde. Statoil må redegjøre for alternative utslippsløsninger/-arrangementer i god tid før søknad ferdigstilles, jf også SFTs kommentarer til kjølevannsutslippet, pkt 12.
Ad pkt 6,7 og 8
Vurderinger av miljøskadelige effekter knyttet til utslipp til sjø fra landanlegget
SFT vil generelt understreke at utslippene til sjø fra Snøhvit LNG vil bli behandlet/regulert som landbasert industri med kontinuerlig utslipp til sjø. Ved slik behandling er det normalt påkrevd å gjennomføre en resipientbasert miljørisikovurdering.
Det er vesentlige mangler ved den resipientbaserte miljørisikovurderingen som er presentert
Miljørisikovurderingen som er presentert av Statoil er kun basert på toksisitetsstudier (akutt effekter). For å kunne vurdere miljørisikoen ved utslipp av prosessavløpsvann, både renset og urenset avløpsvann, er det viktig at også forurensningskomponentenes potensiale for bioakkumulering og nedbrytbarhet inkluderes i miljørisikovurderingen. I tillegg til toksiske effekter (akutte og spesielt kroniske effekter) bør området (arealet) som påvirkes i resipienten (for eksempel områder hvor miljørisikoen er større eller lik 1) vurderes. Annen basisinformasjon som er viktig i forhold til resipienten er bla sårbarhet, brukerinteresser etc. Se for øvrig SFTs veileder for økotokiskologisk undersøkelse av industriavløpsvann.
Videre anser vi beregningsgrunnlaget for konsentrasjoner og mengder, PNEC-verdier og miljørisiko, samt valg av komponenter for dårlig underbygget. SFT stiller også spørsmål ved de beregnede verdiene som er presentert og ved om sammensetningen av/komponentene i avløpsvannet er representative for Snøhvit, da fordelingen innbyrdes mellom de ulike komponentene er satt som gjennomsnittet av komponentene i prosessvannet fra gass/kondensatfeltene Sleipner A, Sleipner T og Troll A. Dersom det foreligger vannprøver fra forboring på Snøhvit bør disse danne grunnlag for miljørisikovurderingen. Hvis ikke, bør også "worst case" fra Sleipner A, Sleipner T og Troll A inkluderes i tillegg.
På bakgrunn av ovennevnte anser SFT Statoils miljørisikovurdering for ikke å være tilstrekkelig, og ber om at Statoil presenterer en ny resipientbasert miljøriskovurdering, hvor ovennevnte mangler/forhold vurderes og dokumenteres. Vurderingen/utredningen må foreligge i god tid før søknad om utslippstillatelse ferdigstilles. Videre må Statoil redegjøre for alternative renseløsninger og avbøtende/utslippsreduserende tiltak, samt dokumentere at valgte renseløsninger representerer de beste tilgjengelige teknikker (BAT).
For øvrig gjør vi oppmerksom på at miljørisikovurderingen som skal utarbeides for hele Snøhvitaktiviteten med hensyn til dimensjonering av beredskapen og forebygging mot akutt forurensning, også må inkludere akutte hendelser knyttet til renseanlegget, dvs hendelser som representerer risiko for skade på ytre miljø.
Det eksisterer spredningsmodeller for industriavløpsvann
Ifølge Statoil eksisterer det ikke pålitelig, verifisert modellverktøy for å simulere spredning og fortynning av enkeltkomponenter, som også ivaretar strøm og vindforhold på lokaliteten, av utslipp fra landanlegg. Statoil har derfor valgt å benytte konsentrasjonen av komponentene i utslippsvannet som utgangspunkt for beregning av miljørisiko. SFT gjør oppmerksom på at det for industriavløp eksisterer både enkle og mer avanserte spredningsmodeller (som eksempler kan nevnes JETMIX, DIFFDIM og PLUME). Når spredningsbildet skal beskrives er det viktig å få med situasjonen under normale driftsforhold og "worst case".
Ad pkt 9
Formasjonsvann og utkondensert vann, dvs produsert vann
Det er uklart for SFT hvor mye produsert vann som vil slippes ut og om forutsetningen i konsekvensutredningen er endret
SFT tar feilene i konsekvensutredningen til etterretning, men finner Statoils kommentarer uklare.
Når det gjelder miljøvurderinger, viser vi til SFTs kommentarer under punkt 6 til 8. Det er uklart for SFT hvor mye produsert vann som vil slippes ut (dvs hvor mye utgjør produsert vann i forhold til den totale avløpsvannssmengden) og om forutsetningen i konsekvensutredningen er endret. SFT vil for øvrig bemerke at til tross for at kondensert vann vil utgjøre et begrenset bidrag (50 m3 per døgn?) av den totale vannstrømmen på 500 m3 per døgn, inneholder dette vannet en stor andel av miljøgifter. Statoil må redusere og ta hånd om dette vannet på en forsvarlig måte. Som tidligere nevnt skal BAT dokumenteres. SFT ber om at Statoil redegjør for uklarhetene, i god tid før utslippssøknad sendes SFT.
Ad pkt 10
Behov for kjemikalier
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 11
Oversikt over kjemikalier
Ifølge Statoil er de kjemikalietyper som det vil bli nødvendig å bruke ennå ikke valgt. SFT presiserer derfor at Statoil i den videre prosjekteringsfasen må utarbeide en oversikt over hvilke kjemikalier som vil bli brukt og i hvilke mengder, hvor stor andel som vil bli gjenvunnet og hvor stor andel som vil følge vannstrømmen til renseanlegget før utslipp til sjø. Denne oversikten skal inngå som en del av utslippssøknaden.
SFT vil for øvrig presisere at behovet for og bruken av kjemikalier i driftsfasen skal vurderes i lys av kravet om nullutslipp, beste tilgjengelige teknikker (mht materialvalg, prosessutstyr, renseutstyr etc) og ut fra mulige miljøskadelige effekter.
Ad pkt 12
Kjølevannsvurderinger
Opplysningene om kjølevannsutslippet er fortsatt uklare. Statoil må redegjøre for alternative utslippsløsninger (bla mht overtemperatur), miljøvurderinger og avbøtende tiltak
SFT ser det som positivt og som en del av nullutslippsarbeidet at kjølevannsinntaket er lagt på -80 meter for å hindre begroing og for å unngå bruk av kjemikalier. Videre er utslippspunktet lagt til vestsiden av øya for å sikre best mulig strømningsforhold og minst mulig miljøkonsekvens. Kjølevannsraten er ifølge Statoil 36 200 m3 per time, samlet i et utslippsrør.
SFT anser dokumentet for mangelfullt med hensyn til beskrivelse av alternative utslippsløsninger/-arrangementer, og hvilke miljøvurderinger som ligger til grunn for valgene, herunder utslippsdyp, avstand fra land, overtemperatur etc (jf tidligere kommentarer til pkt 5) samt avbøtende tiltak. SFT stiller også spørsmål ved den planlagte lengden på utslippsledningen, når strandsonen vil bli påvirket av kjølevann som følge av dette.
SFT anser fortsatt opplysningene om kjølevannsutslippet for uklare, da vedlegg 3 Vurdering av kjølevannsutslipp mangler henvisninger til dokumentasjon som underbygger resultatene/konklusjonene, samt inneholder uklare tabeller og figurer. Dette gjelder spesielt mhp overtemperatur og energioptimalisering. Statoil må også redegjøre for overtemperaturen 100 meter fra utslippspunktet. SFT krever generelt at denne ikke skal overstige 1.
SFT ber om at Statoil dokumenterer/redegjør for de mangler som er påpekt ovenfor i løpet av prosjekteringsfasen, i god tid før utslippssøknad sendes SFT.
Ad pkt 13
Teknologivalg mht kjemikaliebruk og utslipp til sjø
Se SFTs kommentar under punkt 6-8.
Ad pkt 14
Vurderinger av mulige effekter på miljø som følge av utslipp av hydraulikkvæske
SFT vil kreve at det skal benyttes vannbaserte hydraulikkvæsker med akseptable miljøegenskaper
Statoil har valgt et hydraulikksystem uten returlinje. Dette medfører utslipp av inntil 1000 liter hydraulikkvæske per brønn per år i driftsfasen. I følge Statoil er hydraulikkvæskene som er aktuelle for Snøhvit ansett som lite giftige, nedbrytbare og miljømessige akseptable, og vil i hovedsak bestå av monoetylenglykol og vann.
SFT er kjent med at det på andre Statoil-felt er benyttet hydraulikkvæsker som hovedsakelig består av monoetylenglykol og vann, men som allikevel har miljøbetenkelige egenskaper. Det fremgår imidlertid ikke av Statoils kommentarer, hvilke hydraulikkvæsker som planlegges brukt. SFT vil kreve at det skal benyttes vannbaserte hydraulikkvæsker med akseptable miljøegenskaper. Statoil må i tilknytning til utslippssøknad konkretisere og begrunne valg av hydraulikkvæsker.
Når det gjelder mulige effekter av utslipp av vannbaserte hydraulikkvæsker, vil SFT påpeke at årsaken til at det ikke er registrert effekter av utslipp i Nordsjøen eller på Haltenbanken, er at det ikke har vært etablert noe overvåkingssystem som kan oppdage slike effekter.
Ad pkt 15
Kjemialiebruk ved trykktesting og oppstart av rørledninger
Statoils planer om å slippe ut kjemikalier nær land i tilknytning til trykktesting og oppstart av rørledninger, bør vurderes på nytt
Det fremgår av Statoils kommentarer at vannfylling, trykktesting og vanntømming er planlagt utført innenfor et tidsvindu på 60 dager, og at det derfor ikke er nødvendig å bruke biosider. SFT ser positivt på at Statoil planlegger operasjonen uten bruk av biosider.
Det fremgår videre at restmengder av oksygenfjerner og fargestoff i hovedrørledningen vil bli sluppet ut nær land ved Melkøya i forbindelse med vanntømming og produktfylling, men at fargestoffet eventuelt kan pumpes ut på feltet. Etter SFTs vurdering er Statoils planer om å slippe ut kjemikalier nær land ikke akseptable ut fra mulige miljøskadelige effekter. Dersom Statoil likevel ønsker å gå for denne løsningen, må dette begrunnes særskilt, og miljørisiko og alternative løsninger må utredes. Videre må dette avklares med SFT i god tid før søknad om utslippstillatelse foreligger.
SFT gjør for øvrig oppmerksom på at kriteriene for utslipp av PLONOR-kjemikalier ikke gjelder i forhold til utslipp i kystnære farvann.
Ad pkt 16
Påvirkning av biologisk mangfold og økosystem som følge av grøfting, steindumping og legging av rør
Statoil vurderer mulige påvirkninger på økosystem og biologisk mangfold som neglisjerbare, men har planlagt å gjennomføre ytterligere undersøkelser av rørledningstrase og oppankringskorridor. Resultatene fra disse undersøkelsene vil danne grunnlag for eventuelle avbøtende tiltak.
Det er positivt at Statoil vil gjennomføre ytterligere undersøkelser. SFT ser også behov for en vurdering av hva disse aktivitetene betyr for artene i området på lang sikt. Særlig steindumping endrer substratet drastisk, og det kan forventes reetablering av en helt annen fauna enn den som var der tidligere. Dette kan ha både positive og negative effekter. Etter SFTs vurdering er det viktig at undersøkelser av biologisk mangfold inkluderes i det fremtidige overvåkingsprogrammet for Snøhvit LNG.
Ad pkt 17
Koraller
Forekomster av koraller med størrelse mindre enn fem meter skal også undersøkes
Statoil beskriver i tilleggsinformasjonen til konsekvensutredningen at det vil bli gjennomført undersøkelser for å avdekke mulige koraller, og at berørte myndigheter vil bli orientert nærmere om gjennomføringen av planlagte undersøkelser.
SFT viser til at i Barentshavet har operatøren et spesielt ansvar for å avdekke mulige koraller og andre sårbare miljøressurser. Dette er viktig både i forbindelse med oppankring av rigg og ved valg av trase for rørledningen, herunder dumping av stein og mulig påvirkning fra leggefartøyets ankere. Eventuelle funn vil også ha innvirkning på om det vil bli gitt tillatelse til utslipp av vektmateriale i forbindelse med boringen. SFT ber om at berørte myndigheter ikke bare orienteres om gjennomføring av planlagte undersøkelser, men også inkluderes når resultatene fra kartleggingen foreligger. Forekomster av koraller med størrelse mindre enn fem meter skal også inkluderes i vurderingene.
Ad pkt 18
Utslippspunkt av klargjøringskjemikalier
Se SFTs kommentarer til pkt. 15.
Ad pkt 19
Anleggsfasen
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 20
Boreværsker
Statoil kan ikke påregne tillatelse til bruk av oljebaserte borevæsker i Barentshavet
Når det gjelder valg av borevæsker, henviser Statoil til utslippsøknaden og at det her vil bli gitt detaljert oversikt over typer av borevæsker, mengder og avfallshåndtering.
SFT registrerer at Statoil ikke gir ytterligere informasjon når det gjelder valg av borevæske, og unnlater å kommentere SFTs innspill om bruk av borevæsker til konsekvensutredningen. Vi vil derfor nok engang understreke at Statoil ikke kan påregne tillatelse til bruk av oljebasert borevæske i Barentshavet, jf SFTs brev av 20.03.00.
Statoil må i tilknytning til utslippssøknad konkretisere og begrunne valg av borevæske.
Videre vil vi også be Statoil vurdere bruk av annet vektstoff enn barytt slik som for eksempel ilmenitt eller andre alternativer for å hindre nedslamming, jf pkt 17.
Ad pkt 21
Utslipp til luft
Tilleggsinformasjonen mhp utslipp til luft fra energianlegget, vil bli vurdert i tilknytning til kommende konsekvensutredning. For øvrig viser vi til vår uttalelse til utredningsprogram for energianlegget av 07.09.01 som vi forventer får en grundig behandling i konsekvensutredningen.
Ad pkt 22
Beste tilgjengelige teknikker
Vi gjentar at Statoil må dokumentere at valgte løsninger representerer beste tilgjengelige teknikker (BAT). Anvendelse av BAT er en forutsetning som legges til grunn ved behandling av utslippssøknader.
Ad pkt 23
Anvendelse av CO2-reduserende teknologier
Alternative CO2-reduserende teknologier skal utredes i tilknytning til konsekvensutredningen for energianlegget. Jf våre kommentarer til pkt 21.
Ad pkt 24
Utredning av alternative NOx-reduserende tiltak/teknologier mhp energianlegget, boreoperasjoner og skipstransport
Alternative NOx-reduserende tiltak/teknologier skal utredes i tilknytning til konsekvensutredningen for energianlegget. Jf våre kommentarer til pkt 21.
Statoil må legge beste tilgjengelige teknikker til grunn i tilknytning til boreoperasjoner
Når det gjelder boreoperasjoner fremgår det av Statoils kommentarer at selskapet ikke ser det som naturlig å utrede gassmotor-drift av borerigger som en del av Snøhvit-prosjektet. Videre at det per i dag ikke er tilgjengelige borerigger med gassmotorer.
SFT ber om at Statoil på generelt grunnlag vurderer denne type løsninger bla som følge av internasjonale forpliktelser og/eller endringer i virkemiddelbruk på sikt.
Ved boring, brønntesting og opprenskning må Statoil legge beste tilgjengelig teknikker (BAT) til grunn, herunder ny teknologi som bla "nedihullstesting" uten utslipp til vann samt minimale utslipp til luft. SFT er kjent med at det er store forskjeller med henhold til riggalternativer. Statoil må derfor i tilknytning til innsending av utslippssøknad redegjøre for valgte løsninger/utslippsreduserende tiltak til luft og vann. Statoil vil måtte påregne at dette er forhold som SFT vil følge opp i forbindelse med revisjoner i for eksempel tidlig fase av prosjektet.
Statoil bør vurdere full LNG-drift av LNG-skipene til og fra anlegget
Når det gjelder skipstransporten fremgår det av Statoils kommentarer at LNG-skipene vil benytte "boil-off" fra lasten som blandes med andre oljeprodukter om bord og forbrennes i en dampkjel. Ifølge Statoil er utslippene av NOx fra slike kjeleanlegg langt lavere enn fra motorforbrenningsprosessen.
SFT ber Statoil om å redegjøre nærmere for ovennevnte løsning og utslippene til luft sammenlignet med hhv dieselmotordrift og full LNG-drift. SFT ber Statoil om å vurdere full LNG-drift av LNG-skipene, da forholdene burde ligge godt til rette for dette i Snøhvit-prosjektet. Også her gjør vi oppmerksom på at det er viktig å vurdere ulike NOx-reduserende løsninger bla som følge av internasjonale forpliktelser og endringer i virkemiddelbruk på sikt.
Ad pkt 25 og 26
Beskrivelse av utslippet av NMVOC og metan, etablering av gjenvinningsanlegg
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning, men ber om at Statoil redegjør for tiltakene/valgte løsninger i tilknytning til utslippssøknad. Statoil må dokumentere at valgte løsninger representerer beste tilgjengelige teknikker (BAT).
Ad pkt 27
Utslipp til luft i fase I og II
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 28
Feltets levetid i forhold til reinjeksjon av CO2
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 29
Endret luftkvalitet
Dette forholdet må behandles i konsekvensutredningen for energianlegget. Jf våre kommentarer til pkt 21.
Ad pkt 30
Avfall
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 31
Støy
SFT tar Statoils kommentarer til etterretning.
Ad pkt 32
Akutt forurensning
Statoil redegjør for den informasjon som foreligger angående forvitringsstudier for kondensat, spredningsberegninger og vurderinger av miljømessige konsekvenser i vannsøylen av kondensatutslipp fra havbunnen. Det refereres til en "overlappsanalyse" mellom kondensat og fiskelarver. Beregningene av skade er beskrevet som økt dødelighet for fiskelarver og effekten av denne økte dødeligheten på fiskebestanden over tid. Statoil konkluderer med at det er svært lite sannsynlig at bore- eller driftsfasen vil kunne gi langtidseffekter på fiskeforekomstene i området som følge av akutt utslipp av kondensat.
SFTs vurdering er at det ikke er grunnlag for å trekke den konklusjon Statoil her gjør. Vi vil påpeke at det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om langsiktige effekter på økosystemer som følge av forurensning fra petroleumsaktivitet i Barentshavet. Blant annet foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap om skadevirkninger eksempelvis som følge av vannløselige komponenter i kondensat som blir tatt opp i næringskjeden. Effekter på torskebestanden som følge av reduksjon i en årsklasse er noe helt annet enn effekter av bioakkumulering av mutagene komponenter fra olje/kondensat i næringskjeden/ økosystemet.
Vi viser i denne forbindelse til SFTs brev til Miljøverndepartementet av 08.08.01 om "Petroleumsvirksomhet i Barentshavet", der SFTs synspunkter er redegjort for.
Ad pkt 33
Beredskap
SFT har ingen spesielle kommentarer til dette punktet, men vil likevel understreke begrensningene i mulighetene for etablering av effektive beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning i området, herunder både tiltak for oppsamling av kondensat i vannoverflaten og overvåking av konsentrasjoner i vannsøylen.
Ad pkt 34
Avvikling av felt
SFT gjentar at Statoil må påregne krav i forbindelse med fjerning av utrangerte installasjoner og rørledninger, og at det derfor er viktig at dette tas med i betraktning i forbindelse med prosjektering av utbyggingsløsning for Snøhvitfeltet.
Ad pkt 35
Øvrige merknader
SFT tar Statoils beklagelse til etterretning, og er positiv til at Statoil vil tilstrebe å bedre disse forholdene i kommende konsekvensutredninger.