Norges vassdrags- og energidirektorat
Postboks 5091, Majorstua
0301 Oslo

Dato: 07.09.01
Vår ref.: 2001/973-2

Melding om kraftvarmeverk tilknyttet Snøhvit LNG-anlegget ved Hammerfest 

SFTs uttalelse til denne.

Forslaget til konsekvensutredningsprogram er lite detaljert og dekker ikke SFTs utredningsbehov.

SFT forventer at Statoil i konsekvensutredningen redegjør grundig for de tekniske, miljømessige og økonomiske sidene ved alternative løsninger for kraftforsyning og energianlegg, alternative CO₂-reduserende og NOx-reduserende teknologier, energieffektiviseringstiltak, utnyttelse av spillvarme etc. Videre utslippenes miljømessige betydning lokalt og nasjonalt. Alternativene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes, og konklusjonene må være presentert slik at høringsinstansene kan etterprøve Statoils vurderinger.

Vi viser til brev fra NVE av 05.06.01 om uttalelse til melding fra Statoil om etablering av et kraftvarmeverk tilknyttet Snøhvit LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest.

Meldingen gjelder et gassfyrt kraftvarmeverket som skal forsyne det planlagte Snøhvit LNG-anlegget med energi i form av kraft og varme. Kraftvarmeverket vil være en integrert del av prosessanlegget. I de fem første driftsårene (dvs fase 1) vil effektbehovet til LNG-anlegget være på 180 MW. Kraftvarmeverket vil i denne perioden ha en installert elektrisk effekt på 184 MW (dvs 4 turbiner a 46 MW). I fase 2 antas LNG-anleggets effektbehov å øke til 200 MW. En femte turbin på 46 MW vil da bli installert om den ikke allerede er installert i fase 1 som følge av at linjenettet ikke kan ivareta dette energibehovet. I tillegg til elektrisitet vil turbinene produsere til sammen 116 MW termisk energi, slik at den totale virkningsgraden for LNG-anlegget blir på ca 67 %.

Kraftvarmeverket vil bidra med et utslipp av 860 000 tonn CO₂ og 635 tonn NOx per år.

SFT har tidligere i tilknytning til konsekvensutredningen for LNG-anlegget, gitt en foreløpig vurdering av konsekvensene utredet mht kraftvarmeverket, jf SFTs brev av 20.06.01. Nedenfor følger SFT uttalelse til melding og utredningsprogram for kraftvarmeverket.

Generelt

SFT anser utredningsprogrammet for lite omfattende og generelt, og meldingen kun for å være et sammendrag av hovedalternativene (2 stk) og valgt konsept.

SFT forventer derfor at Statoil i konsekvensutredningen redegjør grundig for de tekniske, miljømessige og økonomiske sidene ved alternative løsninger for kraftforsyning og energianlegg, alternative CO₂-reduserende og NOx-reduserende teknologier, energieffektiviseringstiltak, utnyttelse av spillvarme etc. Videre utslippenes miljømessige betydning lokalt og nasjonalt. Alternativene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes, og konklusjonene må være presentert slik at høringsinstansene kan etterprøve Statoils vurderinger.

SFT forventer at Statoil ved valg av energisystem legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn for å oppnå en best mulig energioptimal løsning samt effektiv reduksjon av CO₂ og NO_x. Videre at forutsetningene knyttet til design av LNG-anlegget ikke legger begrensninger i forhold til å oppnå dette.

Kommentar til opplysningene i meldingen

Klimagasser

Det opplyses i meldingen at mulighetene for separasjon og deponering av CO₂ har vært vurdert men ikke funnet kostnadsmessig forsvarlig, og at det vil bli redegjort nærmere for dette i konsekvensutredningen (KU) . Utslippene og tiltak for reduksjon/andre avbøtende tiltak vil bli diskutert med henvisning til KU for Snøhvit LNG. I sistnevnte opereres det med en kvotekostnad/CO₂ avgift på NOK 50 per tonn CO₂

SFT vil bemerke at det planlagte kraftvarmeverket vil slippe ut ca 860.000 tonn CO₂ årlig. De samlede norske utslipp av CO₂ var i 1999 41,6 millioner tonn. Utslippene fra det planlagte kraftvarmeverket vil øke de nasjonale CO₂ -utslippene med ca 2 %. Disse vil komme i tillegg til utslippene fra flere gasskraftverk som er under planlegging og så langt vi kan forstå ikke inkludert i Regjeringens siste klimamelding, St.meld nr. 54 (2000-2001).

Norges forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen er at klimagassutslippene i forpliktelsesperioden (2008- 2012) ikke skal være mer enn 1 % høyere enn i 1990. I 1990 var klimagassutslippene 52 millioner tonn CO₂ -ekvivalenter. Klimagassutslippene har økt med 8 % fra 1990 til 1999. Denne veksten er forventet å fortsette uten at ekstra tiltak gjennomføres. I henhold til St.meld nr. 54 (2000-2001) "Norges Klimapolitikk" (Klimameldingen) blir det forutsatt at utslippene vil øke til 63,6 millioner tonn i 2010 uten nye tiltak. Dette inkluderer utslipp fra to gasskraftverk på til sammen 2,1 millioner tonn CO₂. Dermed må Norge redusere utslippene betydelig i forhold til forventede utslipp i 2010. Inkluderes utslipp fra det planlagte gasskraftverket i Skogn og fra Snøhvit anlegget ved Hammerfest vil en måtte redusere de samlede utslippene ytterligere. Etter 2012 er det ikke usannsynlig at Kyotoavtalen skjerpes, og at Norge vil få nye og strengere utslippsforpliktelser.

Utslippssituasjonen innebærer at Norge har en betydelig utfordring i å innfri forpliktelsene allerede i dag uten det planlagte kraftvarmeverket. Vi viser i den forbindelse også til SFT's tiltaksanalyse "Reduksjon av klimagassutslipp i Norge" av februar 2000.

Kyotoavtalen åpner for bruk av de såkalte fleksible gjennomføringsmekanismene, dvs kvotehandel mellom industriland, felles gjennomføringsprosjekter mellom industriland (JI) og den grønne utviklingsmekanismen med utviklingsland (CDM). Omfang og regelverk knyttet til disse fleksible mekanismene er ikke avklart ennå i detalj, men etter de siste beslutninger i Bonn i juli i år ser det ut til at det ikke vil bli bestemt et kvantitativt tak på hvor mye av reduksjonen kan gjennomføres i andre land. Imidlertid går det fram av COP6 beslutningen at landene må gjennomføre betydelige reduksjoner hjemme gjennom sin nasjonale klimapolitikk. Det betyr at økte nasjonale utslipp vil øke kostnadene for Norge av en oppfyllelse av Kyotoprotokollen. Videre er det usikkert hvilken kvotepris en kan regne med.

Utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved CO₂-reduserende teknologier

I Klimameldingen signaliserer regjeringen at den i samarbeid med næringslivet vil satse på utvikling og utprøving av ny teknologi. Med Norges store gassressurser og gode muligheter for deponering av CO₂ fra større utslippskilder er det Regjeringens mål at det skal utvikles et solid forskningsmessig grunnlag for CO₂ reduserende teknologi i perioden 2004-2006 med sikte på å etablere et pilot/demonstrasjonsanlegg rundt 2005. Stortingets behandling av Energimeldingen (St.meld. nr 29 1998-1999) trekker i samme retning. Også den betydelige norske deltakelsen i det pågående internasjonale prosjektet CCP (CO₂ Capture Project) må nevnes, hvor både Statoil og Hydro deltar.

SFT mener på bakgrunn av ovennevnte at det i konsekvensutredningen må foretas en grundig utredning av de tekniske, miljømessige og økonomiske sidene ved anvendelse av CO₂-reduserende teknologier sammenlignet med konvensjonelle energisystemer. De mest aktuelle konseptene er Kværners/Statoils separasjons- og deponeringsprosjekt, Aker Maritimes HiOx-prosess og Norsk Hydros Hydrokraftprosjekt. Muligheter for synergi med både regjeringens ovennevnte målsettinger og CCP bør vurderes. Da det allerede foreligger planer om å etablere en CO₂ -rørledning for reinjisering/deponering av utskilt CO₂ fra produsert gass i geologiske formasjoner på feltet, skulle forholdene ligge godt til rette for anvendelse av CO₂ -reduserende teknologier og deponering av CO₂.

Utredning av muligheten for kompensasjon av anleggets utslipp gjennom bruk av fleksible mekanismer

Her bør en ta hensyn til mulige begrensninger på anvendelse av de fleksible mekanismer, samt muligheten for at stor etterspørsel etter kvoter vil kunne øke kvoteprisen utover beløpet på NOK 50 som er nevnt i meldingen.

Utredning av alternative løsninger for kraftforsyning

Utredningen må i tillegg til egenprodusert kraft basert på gass, belyse andre alternative løsninger for kraftforsyning, for eksempel kraftforsyning fra nettet og bruk av alternative energibærere, samt redegjøre for oppdekkingsmuligheter, kraftforsyningssikkerhet og nettforsterkningsbehov. Alternativene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes.

Energieffektivitet

SFT har tidligere i brev av 20.06.01 påpekt at vi vurderer LNG-anleggets totale virkningsgrad for å være lav, tatt i betraktning naturgitte betingelser og at dette er et nytt konvensjonelt anlegg. Vi stilte også spørsmål ved Statoils valg av energiløsning og de høye utslippene av CO₂ og NO_x som er sammenlignbare med de planlagte utslippene fra gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø.

Utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative energiløsninger og økt energieffektivitet

SFT mener på bakgrunn av ovennevnte at det må foretas en grundig utredning av konsekvensene, fordeler og ulemper ved alternative energiløsninger og økt energieffektivitet. Ved vurdering av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved de ulike løsningene må sammenhengen mellom energibehov (dvs kraft- og varmebehovet til LNG-anlegget), drift av kraftvarmeverket (herunder fullast og dellast), virkningsgrad (dvs for kraftvarmeverket og LNG-anlegget totalt), utnyttelse av spillvarme, utslipp av CO₂ og NOx (herunder også hvordan utslippet endres som følge av drift av kraftvarmeverket), avbøtende tiltak etc beskrives. Alternativene må presenteres slik at de lett kan sammenliknes innbyrdes.

SFT forventer som tidligere nevnt at Statoil ved valg av energisystem legger beste tilgjengelige teknikker (BAT) til grunn ved valg av energisystem for å oppnå en best mulig energioptimal løsning samt effektiv reduksjon av CO₂ og NO_x.

NOx-reduserende titak

Årlig NOx-utslipp fra kraftvarmeverket er oppgitt til 635 tonn. SFT vil understreke at i henhold til Gøteborg Protokollen må Norge redusere utslippene av NOx til 156.000 tonn/år i 2010. Dette tilsvarer en reduksjon på 74.000 tonn i forhold til utslippene i 1999. Utslippene fra de planlagte gasskraftverkene vil komme i tillegg. Dette viser at Norge har en betydelig forpliktelse også mht NOx. SFT forventer at Statoil som tidligere nevnt legger BAT til grunn for effektiv NOx-reduksjon.

Det opplyses i meldingen at NOx-rensing har vært vurdert men ikke funnet effektivt i forhold til den begrensede effekten av et slikt tiltak, og at det vil bli redegjort nærmere for dette i konsekvensutredningen sammen med en diskusjon av andre mulige avbøtende tiltak. Hva som menes med dette er ikke presisert, men det vises til konsekvensutredningen for Snøhvit LNG der kompensasjon gjennom tredjepartstiltak er nevnt.

Utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative NOx-reduserende teknologier

Det må foretas en grundig utredning av tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved anvendelse av alternative NOx-reduserende teknologier, herunder SCR, SCONOx, katalytisk forbrenning (Xonon), ultra lav-NOx etc.

Dersom Statoil vurderer å gjennomføre avbøtende tiltak i form av tredjepartstiltak, bør dette beskrives.

Utredning av NOx-utslippets betydning lokalt og nasjonalt

Da kraftvarmeverket vil bidra med betydelige utslipp av NOx må konsekvensutredningen som tidligere påpekt redegjøre for NOx-utslippets miljømessige betydning både lokalt og nasjonalt, endringer i luftkvaliteten som følge av etablering av kraftverket, herunder eventuelle episoder med overskridelser av anbefalte verdier for NO₂, andre kilder lokalt og regionalt, sårbare områder etc.

Andre utslipp til luft

Redegjørelse av forventet utslipp av komponenten CO

I tillegg til CO₂ og NOx bør utredningen også redegjøre for forventet utslipp av karbonmonoksider CO som følge av drift av kraftvarmeverket.

Utslipp av kjølevann til sjø

Redegjørelse av kraftvarmeverkets kjølevannsutslipp og tiltak for å unngå begroingshindrende kjemikalier

SFT forventer at Statoil redegjør kort for kraftvarmeverkets kjølevannsutslipp med henvisning til konsekvensutredningen for LNG-anlegget.

Kommentar til forslag til utredningsprogram

Under henvisning til ovennevnte kommentarer mener SFT at konsekvensutredningen må redegjøre for følgende:

· Alternative løsninger for kraftforsyning

· Tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative CO₂-reduserende teknologier

Disse bør ses i sammenheng med regjeringens målsettinger mht utvikling av CO₂ effektiv gasskraft og det pågående forskningsprogrammet CCP (CO₂ Capture Project).

· CO₂-utslippets betydning i forhold til Norges Kyotoforpliktelser

Dette må ses i sammenheng med den forventede generelle økningen (referansebanen) + de gasskraftverk som er planlagt.

· Muligheten for kompensasjon av anleggets CO₂-utslipp gjennom bruk av fleksible mekanismer

Her bør en ta hensyn til mulige begrensninger på anvendelse av de fleksible mekanismer, samt muligheten for at stor etterspørsel etter kvoter vil kunne øke kvoteprisen utover beløpet på NOK 50 som er nevnt i meldingen.

· Tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative energiløsninger og tiltak for økt energieffektivitet

· Muligheter og kostnader ved utnyttelse av spillvarme

Her bør utnyttelse til oppvarming og næringsvirksomhet i nærområdet beskrives, dvs fjernvarme til Hammerfest eller annen bebyggelse, akvakulturformål, etc.

· NOx-utslippets betydning lokalt, regionalt og i forhold til Norges forpliktelser henhold til Gøteborg protokollen

Utslippets betydning i forhold til Gøteborg protokollen, må ses i sammenheng med den forventede utviklingen (referansebanen) og utslippene fra de gasskraftverk som er planlagt.

· Tekniske, miljømessige og økonomiske sider ved alternative NOx-reduserende tiltak

· Andre utslipp til luft

· Kraftvarmeverkets kjølevannsutslipp

Med hilsen

Ingrid Bjotveit (e.f.)
Direktør for Næringslivsavdelingen

Marie Nordby
Avdelingsdirektør

Kopi til:
Miljøverndepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 OSLO
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 TRONDHEIM