Statoil
4035 Stavanger

Dato: 23.6.2003
V�r ref: 2002/1169 408/2003-003

Oversendelse av tillatelse til energianlegget i Sn�hvit LNG etter forurensningsloven

SFT gir utslippstillatelse for energianlegget i Sn�hvit LNG p� Melk�ya i Hammerfest. Energianlegget er en integrert del av Sn�hvit LNG og skal forsyne anlegget med 215 MW kraft og 167 MW varme. Utslippskravene knyttet til de �vrige utslippskildene i Sn�hvit LNG vil bli nedfelt i en samlet tillatelse for hele Sn�hvit LNG. Statoil f�r tillatelse til � slippe ut 920.000 tonn CO₂ per �r som oms�kt. Statoil s�kte om � slippe ut 780 tonn NO_X per �r basert p� lav NO_X -brenner med 25 ppm i avgassen og f�r tillatelse til � slippe ut 156 tonn per �r som er basert p� 5 ppm i avgassen.

Vi viser til Statoils s�knad om utslippstillatelse av 27.11.2002 for Sn�hvit LNG p� Melk�ya i Hammerfest kommune.

Statoil anmodet Statens forurensningstilsyn (SFT) om � f� ferdigbehandlet den delen av s�knaden som omfatter energianlegget innen utgangen av juni 2003. SFT har ferdigstilt den delen av tillatelsen som omfatter energianlegget f�r resten av tillatelsen for Sn�hvit LNG. Den vedlagte tillatelsen omfatter utslippene fra energianlegget.

Utslippskravene knyttet til de �vrige utslippskildene i Sn�hvit LNG vil bli nedfelt i en samlet tillatelse for hele Sn�hvit LNG. I den samlede utslippstillatelsen vil krav knyttet til st�y, beredskap, overv�kingsprogram, rapportering, internkontroll mv. bli regulert.

SFT har besluttet � gi utslippstillatelse p� visse vilk�r for den delen av s�knaden som omfatter energianlegget. Utslippstillatelsen med tilh�rende vilk�r f�lger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven � 11 jf � 16.

De komponenter som er antatt � ha st�rst milj�messig betydning er s�rskilt regulert i tillatelsens vilk�rsdel. Ogs� utslipp som ikke er s�rskilt regulert gjennom vilk�r er omfattet av tillatelsen s� langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller m� anses � ha v�rt kjent p� annen m�te da vedtaket ble truffet.

Det understrekes at all forurensning fra bedriften isolert sett er u�nsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedrifter � redusere utslippene s� langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

Det kan foretas endringer i denne tillatelsen iht forurensningsloven � 18. Endringer skal v�re basert p� skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. Eventuell endringss�knad m� derfor foreligge i god tid f�r endring �nskes gjennomf�rt.

At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap for�rsaket av forurensningen, jf forurensningsloven � 56.

Brudd p� utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven �� 78 og 79.

Hva saken gjelder

Sn�hvit LNG omfatter landanlegget p� Melk�ya som best�r av energianlegg og LNG-prosessanlegg. Energianlegget medf�rer utslipp til luft og st�y. I denne tillatelsen er krav til luftutslippene fra energianlegget behandlet, mens st�y vil bli regulert samlet med prosessanlegget i den samlede utslippstillatelsen for hele anlegget.

Energianlegget skal forsyne LNG-prosessanlegget p� Melk�ya, Sn�hvit-omr�det (offshore) og r�rledninger (offshore) med kraft og varme. Naturgass fra Sn�hvit-omr�det benyttes som brensel i energianlegget.

Saksgang

S�knaden er behandlet i samsvar med forskrift om behandling av tillatelser etter forurensningsloven av 16.4.2002.

S�knaden ble kunngjort i dagspressen og p� SFTs nettsider og sendt p� h�ring til relevante myndigheter og milj�vernorganisasjoner i brev av 27.1.2003. SFT mottok uttalelser fra Hammerfest havnevesen, Hammerfest kommune, Bellona, Direktoratet for naturforvaltning, Natur og Ungdom, Fylkesmannen i Finnmark, Kystverket, Oljedirektoratet og Enova.

Milj�organisasjonene Bellona og Natur og Ungdom samt Hammerfest kommune og Fylkesmannen i Finnmark hadde merknader knyttet til energianlegget. Nedenfor er hovedpunktene i disse samt Statoils kommentarer til dem gjengitt:

Bellona uttaler at "Det m� installeres teknologi som f�r NO_X -utslippene ned i 5 ppm slik at de er overensstemmelse med BAT-krav i IPPC-direktivet. SFT kan ikke godta tredjepartsl�sninger som et virkemiddel for NO_X -utslippene f�r Sn�hvitanlegget har redusert utslippene til et niv� under 5 ppm. Gasskraftverk p� Sn�hvit m� bygges med CO₂ -h�ndtering. Sn�hvitanlegget m� p�legges � levere fjernvarme til Hammerfest."

Natur og Ungdom uttaler at "Gasskraftverket p� Sn�hvit m� bygges med CO₂ -h�ndtering. Sekund�rt m� anlegget i tr�d med regjeringens vedtak p�legges CO₂ -avgift. Det m� installeres best mulig teknologi slik at NO_X -utslippene ikke blir h�yere enn 5 ppm, og at vi gjennom dette f�lger IPPC-direktivet. SFT kan ikke godta tredjepartsl�sninger som et virkemiddel for NO_X -utslippene f�r Sn�hvitanlegget har redusert utslippene til et niv� under 5 ppm."

Hammerfest kommune understreker at Statoil snarest m� utforme et milj�overv�kingsprogram for utslippene fra Sn�hvit LNG. Programmet b�r overv�ke effekten av NO_X -utslippene og bygge p� grunnlagsunders�kelsene som allerede er gjennomf�rt i forbindelse med konsekvensutredningen for Sn�hvit LNG.

Fylkesmannen i Finnmark p�peker at utslipp av CO₂ og NO_X er et nasjonalt anliggende og regner med at tillatelsen til disse utslipp vil f�lge den nasjonale politikken p� omr�det.

Statoils komentarer til h�ringsuttalelsene:

Ang�ende CO₂ -h�ndtering
"Statoil har vurdert det slik at at Melk�ya/Sn�hvit ikke er kost/nyttemessig optimalt for et demoanlegg for CO2-reduserende teknologier. En vil f� mer milj�messig gevinst ved at dette adresseres ved andre landanlegg. Det er lagt vekt p� kompleksiteten av det samlede Sn�hvit-prosjektet og fare for utsatt oppstart av demonstrasjonsanlegget. Det arbeides videre med K�rst� og/eller Tjeldbergodden som aktuelle lokaliseringssteder."

Ang�ende CO₂ -avgift
"Statoil tar kommentaren til etterretning, men vurderer ikke den politiske diskusjonen om CO₂-avgift som en del av saksbehandlingen knyttet til utslippstillatelsen."

Ang�ende NO_X -utslipp, BAT, tredjepartsl�sninger mv.
" Prinsippet om best tilgjengelig teknikker (BAT) er lagt til grunn for design av hele prosjektet b�de offshore og ved landanlegg for � redusere utslipp til luft. Prinsippene om BAT er implementert ved:

� Effektiv prosess
� Effektiv varmegjenvinning
� Lav-NOx brennere
� Utnyttelse av lav kj�levanntemperatur
� Skiller ut og deponerer CO₂ og H₂S fra naturgassen.
� Tiltak for reduksjon av diffuse utslipp

Gassturbinene i energianlegget vil ha installert lav-NOx teknologi. Utslipp av NOx vil s�ledes maksimalt v�re 25 ppm-v. Dette er ansett som BAT for gassturbiner i EU. (...)

Statoil mener i utgangspunktet at lav NOx er i henhold til BAT og har derfor s�kt om utslippstillatelse for 25 ppm. Dersom det kommer ytterligere krav p� f.eks 5 ppm, kan dette l�ses med tredjepartsl�sninger. Tredjepartsl�sninger betyr i denne sammenheng at rettighetshaverne til Sn�hvit bidrar til � gjennomf�re tiltak p� andre anlegg eller innenfor andre sektorer som bidrar til en reduksjon av de nasjonale NOx utslippene tilsvarende den mengden NOx som eventuelt skulle reduseres p� Sn�hvit. Nasjonalt sett blir reduksjonen den samme. Men utslippsreduksjonen blir ikke p� Melk�ya. Utslippsreduksjonene vil komme der det er mer kostnadseffektivt � gjennomf�re tiltakene enn p� Melk�ya."

Ang�ende fjernvarme
"Investeringer i et fjernvarmesystem er meget langsiktige, og avskrives som regel over minst 20 �r. Grunnlaget for investeringene vil v�re l�nnsomhetsberegninger basert p� hva man m� anse som mulig fjernvarmepris i en 20 �rs periode. At elektrisitets prisen har v�rt h�y i noen f� m�neder en enkelt vinter, vil derfor ikke gi grunnlag til � endre forutsetningene for den l�nnsomhetsvurderingen som har v�rt foretatt.

Statoil er, p� generell basis, enig i at det MVA fritak ikke b�r favorisere direkte bruk av elektrisitet til oppvarming framfor fjernvarme. Men selv MVA fritak vil ikke gj�re fjernvarme l�nnsomt i Hammerfest. Hoved�rsaken er at kundegrunnlaget i Hammerfest ikke kan rettferdiggj�re investeringer til fjernvarme r�r fra Melk�ya og inn til Hammerfest. Beregningene viser at avstanden er betydelig."

Ang�ende overv�kingsprogram
"Statoil vil utarbeide et helhetlig overv�kningsprogram for Sn�hvit som omfatter b�de omr�det ved Melk�ya og offshore anlegget. Overv�kningen offshore vil baseres p� de retningslinjer som er nedfelt i Aktivitetsforskriften. Overv�kningsprogrammet for omr�det rundt Melk�ya vil bli utarbeidet i god tid f�r oppstart av anlegget. Programmet vil utarbeides i samarbeid med lokale og nasjonale myndigheter. Programmet skal v�re helhetlig og dekke de mulige p�virkninger som kan inntreffe som f�lge av aktiviteten p� Melk�ya. Dette medf�rer at programmet vil ta hensyn til de lokale og regional forhold av betydning. Overv�kning for � avdekke eventuell introduksjon av fremmede arter vil v�re en integrert del av programmet."

Begrunnelse for avgj�relsen

I Statoils s�knad om utslippstillatelse av 27.11.2002 er det s�kt om utslipp til luft, sj�, reservoar under havbunnen samt st�y i forbindelse med produksjon av LNG og andre raffinerte petroleumsprodukter i Sn�hvit LNG. De viktigste milj�messige sider ved Sn�hvit LNG er knyttet til utslipp av produsert vann og kjemikalier til sj� og utslipp av CO₂ og NO_X fra energianlegget. Utslippene til sj� skjer via biologisk renseanlegg p� Melk�ya.

Etter � ha vurdert s�knaden har SFT funnet at behovet for tiltak knyttet til aktuelle forurensningsmessige sider ved Sn�hvit LNG kan l�ses tilfredsstillende gjennom vilk�r i en utslippstillatelse. SFT har fastsatt vilk�rene for utslipp fra energianlegget i vedlagte tillatelse. Vilk�r knyttet til de �vrige utslippskildene vil bli nedfelt i den samlede utslippstillatelsen for Sn�hvit LNG.

Fra energianlegget har Statoil s�kt om utslipp av 780 tonn NO_X per �r og 920.000 tonn CO₂ per �r. Energianlegget best�r av fem gassturbiner � 46 MW med lav NO_X -brennere og fem varmegjenvinningsenheter � 42 MW for produksjon av prosessvarme. Termisk olje skal benyttes som prosessvarmeb�rer. Sn�hvit LNG har behov for 192 MW kraft og 167 MW varme ved oppstart (fase 1). Etter 5-7 �r (fase 2) forventes kraftbehovet � �ke til 215 MW, mens varmebehovet er stabilt.

Ved vurderingen av om utslipstillatelse skal gis og av hvilke vilk�r som i tilfelle skal stilles i utslippstillatelsen har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for �vrig vil medf�re, jf. fl. � 11 fjerde ledd. Det er i denne forbindelse lagt vekt p� ivaretakelsen av lovens form�l og retningslinjene nedfelt i fl. � 2, herunder � 2 nr.1, nr.3 og nr.6. I v�r vurdering har vi blant annet lagt til grunn Milj�verndepartementets retningslinjer gitt til SFT ved brev av 23. juni 2000. Milj�verndepartementets retningslinjer er basert p� Stortingets vedtak av 9.3.2000 og inneb�rer at det ikke skal stilles strengere krav til CO₂-utslipp enn det som til enhver tid regnes som beste tilgjengelige teknikker (BAT) ellers i E�S-omr�det. Tilsvarende gjelder for NO_X med mindre milj�situasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for � oppfylle internasjonale forpliktelser. Videre kan krav til reduksjon av NO_X -utslipp s�kes im�tekommet ved at konsesjonshaver p�tar seg forpliktelser som inneb�rer NO_X -reduserende tiltak i andre virksomheter (tredjepartstiltak), forutsatt at de utslippsgrenser som m� anses � f�lge av Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)- direktivets krav om BAT overholdes p� eget anlegg.

CO₂

Statoil har s�kt om � slippe ut maksimalt 920.000 tonn CO₂ per �r fra energianlegget.

I Stortingets vedtak av 9.3.2000 om behandling av gasskraftverk heter det for CO₂ :

"Inntil et system for omsetning av utslippskvoter er lovregulert og satt i kraft stilles ikke strengere utslippskrav for klimagasser enn det som i dag er vanlig for gasskraftprodusenter i andre E�S-land."

I Milj�verndepartementets retningslinjer av 23.6.2000 som er basert p� Stortingets vedtak for utslipp av CO₂ heter det:

"Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre E�S-land skal legges til grunn for konsesjonsbehandlingen.

BAT - begrepet i direktivet er dynamisk og endres i takt med teknologiske utviklingen, men det er forel�pig ikke utarbeidet mer konkrete retningslinjer for hva som er BAT for CO₂ for store forbrenningsanlegg. Vurderingen av BAT for CO₂ -utslipp fra gasskraftverk i Norge baseres p� det som til en hver tid regnes som BAT for gasskraftverk i E�S-omr�det.

Det vises til det p�g�ende arbeidet med � utforme virkemidler overfor klimagassutslipp i tilknytning til oppfyllelse av Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, jf blant annet arbeidet med et nasjonalt kvotesystem for klimagassutslipp. Det m� derfor legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innf�rt ny eller endret virkemiddelbruk overfor klimagassutslipp."

SFT er kjent med at det b�de nasjonalt og internasjonalt er utviklet eller utvikles tekniske l�sninger som kan redusere CO₂ -utslippene fra gasskraftverk. Det p�g�r utstrakt internasjonalt samarbeid om disse l�sningene bl.a. gjennom IEAs Green house Gas Program og Carbon Capture Project. Flere land har ogs� store nasjonale programmer. Den norske regjeringen har som m�l � etablere rammebetingelser som gj�r det mulig � realisere gasskraftverk med CO₂ -h�ndtering. St. meld. nr. 9 (2002-2003), Naturgassmeldingen, g�r igjennom Regjeringens strategi for � realisere gasskraftverk med CO₂ -h�ndtering. Her heter det bl.a.:

"Regjeringen har lagt til rette for en offensiv satsing p� teknologiutvikling b�de gjennom � �ke bevilgningene til energiforskning via Norges forskningsr�d med 100 millioner kroner over to �r, og gjennom statlig tilskudd til teknologi- og produktutvikling. FoU og pilottesting vil bli prioritert videre i �rene framover. N�r det foreligger en konkret prosjekts�knad som Regjeringen �nsker � st�tte, vil Regjeringen fremme forslag om bevilgning til � gjennomf�re et slikt prosjekt. Det m� imidlertid v�re en forutsetning at ogs� industrien selv skal b�re deler av kostnadene.

Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte p� � gi investeringsst�tte til fullskala gasskraftverk med CO₂ -h�ndtering fra 2006. En forutsetning for dette m� likevel v�re at et prosjekt som st�ttes ville v�rt bedrifts�konomisk l�nnsomt uten CO₂ -h�ndtering.

Regjeringen vil opprette et statlig i innovasjonsselskap for � bidra til en vellykket satsing p� dette omr�det."

De mest modne teknologiene per i dag er CO₂ -separering fra eksosgass (Kv�rner), forbrenning av naturgass med tiln�rmet ren oksygen og deretter separering av CO₂ fra eksosgassen (Aker Maritime) og forbrenning av hydrogen ved at CO₂ separeres ut f�r forbrenning (Norsk Hydro). For alle tre l�sningene m� utskilt CO₂ deponeres. For Sn�hvit skal den CO₂ -gassen som skilles ut fra naturgassen deponeres i et eget reservoar. P� tilsvarende m�te vil det v�re mulig � deponere utskilt CO₂ fra energianlegget.

Gjennom deltakelse i ulike tekniske arbeidsgrupper innenfor EU som befatter seg med vurdering av ulike BAT-l�sninger for store forbrenningsanlegg, har SFT god kjennskap til hva som vurderes som BAT mht. CO₂ for nye anlegg i E�S-omr�det. Etter SFTs vurdering kan ingen av de aktuelle tekniske l�sningene for CO₂ -h�ndtering per i dag defineres som BAT for CO₂ -utslipp fra energianlegg iht. EUs IPPC-direktiv. SFT kjenner heller ikke til eksempler p� at det blir satt krav om utslippsreduksjoner av CO₂ fra energianlegg i E�S-land.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 35 "Utbygging, anlegg og drift av Sn�hvit LNG" at Regjeringen skulle s�rge for at Statoil og rettighetshaverne utarbeidet en tidsatt plan for � utpr�ve CO₂ -reduserende teknologier. Statoil skriver i brev av 11.12.2002 til Olje- og energidepartementet at Melk�ya ikke egner seg for etablering av pilotanlegg for CO₂ -h�ndtering, men at K�rst� og Tjeldbergodden kan v�re aktuelle steder.

Det p�g�r et arbeid med � utforme et nasjonalt kvotesystem for klimagasser som forventes � v�re operativt fra 2005. Utslipp fra Sn�hvit LNG forventes � bli omfattet av kvotesystemet.

Konklusjon CO₂

Statoil f�r tillatelse til � slippe ut 920.000 tonn per �r fra energianlegget som oms�kt. Avgj�relsen er truffet i overensstemmelse med Milj�verndepartementets retningslinjer for behandling av gasskraftverk av 23.6.2000 basert p� Stortingets vedtak av 9.3.2000.

Statoil skal tilrettelegge energianlegget for CO₂ -h�ndtering, dvs. b�de for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar.

Det m� understrekes at bl.a. teknologisk utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for � vurdere nye krav knyttet til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold av forurensningsloven � 18. Videre vil det kunne bli innf�rt andre virkemidler overfor klimagassutslipp enn ordin�re utslippskonsesjoner etter forurensningsloven som kan utl�se behov for reduksjonstiltak.

NO_X

Statoil har s�kt om � slippe ut 780 tonn NO_X per �r. Utslippstallet er basert p� 25 ppm NO_X i eksosgassen.

If�lge resultater fra statlig program for forurensningsoverv�king (Overv�king av langtransportert forurenset luft og nedb�r. Atmosf�risk tilf�rsel, 2002) ligger Melk�ya og �vrig nedslagsfelt for nitrogenavsetning i et omr�de der nitrogennedfallet ligger under 300 mg N/m² per �r, noe som inneb�rer at dagens nitrogendeponering ligger under naturens t�legrense mht. forsuring og overgj�dsling. Norsk institutt for luftforurensning (NILU) har beregnet at energianlegget maksimalt bidrar med 16 mg N/m² per �r i nedslagsfeltet jf. konsekvensutredningen for energianlegget. Naturens t�legrense for de mest s�rbare vegetasjonstypene anses � ligge rundt 500 mg N/m² per �r og energianlegget kan s�ledes ikke antas � medf�re overskridelser av denne.

Statoil har ikke f�tt beregnet NO₂ -konsentrasjonen i Hammerfest-omr�det, men p� bakgrunn av kjente utslippskilder og meteorologi m� det antas at den ligger under anbefalte grenseverdier. NILU har beregnet at energianleggets bidrag til et midlet �rsgjennomsnitt for NO₂ i energianleggets influensomr�de i Hammerfest-omr�det er mellom 0,1-0,5 �g/m³. Det er ikke grunn til � forvente noen helsemessige virkninger av NO_X -utslippet fra energianlegget. Statoil m� imidlertid i milj�overv�kingsprogrammet for Sn�hvit LNG inkludere konsentrasjonsm�ling av NO₂ p� relevante steder i influensomr�det for � f� dokumentert milj�situasjonen. Milj�overv�kingsprogrammet skal omfatte forurensning fra Sn�hvit LNG og vil bli nedfelt i den samlede tillatelsen.

For nye anlegg kreves det at beste tilgjengelige teknikker (BAT) er installert og benyttes ved oppstart. I 2. utkast til BAT referansedokument (BREF) for store forbrenningsanlegg ligger utslippsniv�et for BAT i intervallet 10-25 ppm. Lav NO_X -brenner er fra produsent garantert � gi maksimalt 25 ppm NO_X i avgassen og m� dermed anses � ligge innenfor dette intervallet. Det m� imidlertid understrekes at kravet om BAT ogs� inneb�rer at anlegget drives best mulig. Ved optimal drift kan det p�regnes lavere utslippskonsentrasjoner enn 25 ppm.

Norge har gjennom G�teborg-protokollen forpliktet seg til � redusere NO_X -utslippene ned til 156.000 tonn NO_X per �r innen 2010. Det inneb�rer en reduksjon i utslippene i Norge p� ca 28 % i forhold til dagens utslipp. Det p�g�r et interdepartementalt arbeid med � foresl� virkemidler og tiltak for � m�te forpliktelsen. Ett av grunnlagene for dette arbeidet er en tiltaksanalyse for reduksjon av NO_X -utslipp i Norge fra 1999, samt oppdatert kunnskap om tiltak og kostnader. Norge har for �vrig allerede forpliktelser iht. Sofia-protokollen som g�r ut p� at NO_X -utslippene ikke skal overstige utslippene i 1987. Utslippene i 1987 var 234.000 tonn og forel�pige utslippstall for 2001 er 225.000 tonn.

Vurdert samlet for Europa er nytten ved reduserte utslipp i overensstemmelse med G�teborg-protokollen beregnet til � kunne mer enn oppveie kostnadene ved � gjennomf�re utslippsreduserende tiltak. Gevinsten best�r bl.a. av f�rre helseskader, mindre skader p� materialer og bygninger, f�rre skader p� fisk og naturlig vegetasjon samt reduserte avlingstap. G�teborg-protokollens forpliktelser om utslippsreduksjoner for de enkelte land er beregnet ut fra utslippenes bidrag til milj�effekter og de ulike utslippsreduserende tiltakenes kostnadseffektivitet. Dette inneb�rer at tiltak som er kostnadseffektive for � oppfylle Norges forpliktelser dermed er l�nnsomme for Europa sett under ett.

Tiltaksanalysen fra 1999 beskriver kostnadseffektiviteten ved ulike NO_X -reduserende tiltak beregnet etter felles metode, og viser marginalkostnaden ved � oppfylle forpliktelsen i G�teborg-protokollen. SFT har beregnet kostnadseffektiviteten for bruk av SCR i gasskraftverk etter samme metode i forbindelse med behandling av gasskraftverk i Skogn. Med bakgrunn i konklusjonene fra tiltaksanalysen, viser SFTs beregninger at kostnadseffektiviteten for bruk av SCR ned til 5 ppm i gasskraftverk er bedre enn marginalkostnaden ved � oppfylle forpliktelsen i G�teborg-protokollen.

Bruk av renseteknologi for � redusere utslippene ned til 5 ppm i energianlegget i Sn�hvit LNG, vurderes p� denne bakgrunn � ha en tilfredsstillende kostnadseffektivitet for � oppfylle Norges forpliktelser iht. G�teborg-protokollen selv om anlegget er mindre enn gasskraftverket p� Skogn. SFT har i sin vurdering tatt hensyn til at det vil v�re noe mer kostbart � rense utslippene fra fem mindre turbiner, som er situasjonen i Sn�hvit LNG, i forhold til for eksempel to store turbiner som var situasjonen i utslippstillatelsen for gasskraftverk p� Skogn. Dette er for �vrig et forhold Statoil ble gjort s�rskilt oppmerksom p� i valg av energil�sning i forbindelse med konsekvensutredningen for energianlegget. Statoil svarte i brev av 15.10.2002 til NVE at "Vurderingskriteriene for Energianlegget er diskutert og presentert i KU. De viktigste kriteriene er sikker og p�litelig leveranse av n�dvendig varme og kraft, inkludert reservel�sning. (...) R�ykgassrensing vil teknisk sett v�re mulig for b�de en og fem gassturbiner, men vil v�re dyrere installert og drevet for fem turbiner."

Statoil har s�ledes v�rt forberedt p� at det kan bli stilt krav som medf�rer r�ykgassrensing for gassturbinene og at dette vil v�re mer kostbart for fem turbiner. Statoil har likevel valgt en slik l�sning, og det m� legges til grunn at dette, bl.a. ut fra hensynet til regulariteten i energiforsyningen, har v�rt ansett som den �konomisk sett beste l�sningen.

P� denne bakgrunn har SFT kommet til at det m� settes krav om maksimalt utslipp av 5 ppm NO_X i avgassen, dvs. maksimalt utslipp av 156 tonn NO_X per �r. Det legges vekt p� hensynet til oppfyllelse av Norges internasjonale utslippsforpliktelser og at de n�dvendige utslippsreduserende tiltak vil ha en tilfredsstillende kostnadseffektivitet i denne sammenhengen. � hindre et nytt betydelig NO_X -utslipp i 2006 er ogs� et bidrag til � overholde dagens forpliktelser iht. Sofia-protokollen.

Statoil kan alternativt oppfylle deler av utslippskravet om maksimalt 156 tonn NO_X ved � gjennomf�re tiltak hos tredjepart. Statoil har i s�knaden av 27.11.2002 beskrevet dette virkemiddelet for � oppfylle eventuelle utslippskrav som er satt strengere enn BAT. Det m� i denne sammenheng understrekes at kravet om BAT kan anses tilfredsstilt dersom det benyttes lav NO_X -brennere og driften av disse er s� god som mulig. Oppfyllelse av kravet om BAT p� eget anlegg m� p�regnes � gi lavere utslipp enn 25 ppm, som er garantiverdien fra leverand�r; n�rmere erfaring med driften av energianlegget vil gi grunnlag for � fastlegge BAT-niv�et mer presist. Godskrivning av utslippsreduksjoner hos tredjemann vil s�ledes v�re aktuelt for den del av utslippsforpliktelsen som g�r lenger enn det som kan oppn�s med utslippskonsentrasjoner p� et slikt niv�.

SFT er kjent med at Milj�verndepartementet og Olje- og energidepartementet i brev datert 28.6.2001 har uttalt at Statoil kan s�ke SFT om � benytte utslippsreduksjoner som f�lge av bruk av naturgass i to nye forsyningsskip som var under planlegging/bygging. I og med at det i begrunnelsen for utslippskravet for energianlegget s�rlig er lagt vekt p� hensynet til � redusere de totale NO_X -utslippene i Norge, kan Statoil benytte seg av tredjepartstiltak i hele landet s� fremt utslippskilden er en del av det norske utslippsregnskapet.

Dersom Statoil �nsker � benytte seg av tredjepartsl�sninger m� de s�ke om slike l�sninger. Statoil m� imidlertid legge til rette for � kunne oppfylle utslippsreduksjonene fullt ut i eget anlegg ogs� om de benytter seg av tredjepartstiltak. I l�pet av energianleggets levetid p� 20-30 �r er det sannsynlig at forutsetningene for beregning av NO_X -reduksjoner i evt. godkjent tredjepartstiltak endres slik at hele eller deler av utslippsreduksjonen ved tiltaket kan falle bort.

Konklusjon NO_X

Kravet som stilles for utslipp av NO_x er fastsatt under hensyn til forurensingslovens form�l og i henhold til fl � 11 fjerde ledd jf � 16 sammenholdt med retningslinjene i lovens � 2.

Vi har i denne sammenheng ogs� lagt vekt p� at forurensing som skyldes virksomhet p� norsk omr�de skal motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge, jf fl. � 2 nr. 6.

SFT setter krav om at de �rlige utslippene fra gasskraftverket ikke skal overstige 156 tonn. Utslippsgrensen er basert p� at det benyttes teknologi som gir maksimalt 5 ppm NO_X i avgassen. Bruk av renseteknologi i energianlegg av denne st�rrelsen vurderes � ha en tilfredsstillende kostnadseffektivitet for � oppfylle Norges forpliktelser iht. G�teborg-protokollen i forhold til andre tiltak det er aktuelt � gjennomf�re for � oppfylle forpliktelsen.

Statoil kan alternativt oppfylle deler av utslippskravet om maksimalt 156 tonn NO_X ved � gjennomf�re tiltak hos tredjepart. Dersom Statoil �nsker � benytte seg av tredjepartsl�sninger m� det s�kes om slike l�sninger.

Statoil m� imidlertid legge til rette for � kunne oppfylle utslippsreduksjonene fullt ut i eget anlegg ogs� om de benytter seg av tredjepartstiltak.

Energiutnyttelse/virkningsgrad

Ut fra milj�- og ressurshensyn er det et m�l � ha s� h�y virkningsgrad i et energianlegg som mulig for � oppn� minst milj�belastning per energienhet produsert. Det inneb�rer at det er best � plassere et energianlegg i et omr�de med varmebehov som er relatert til kraftverkets st�rrelse. I EU-direktivet for store forbrenningsanlegg (R�dsdirektiv 2001/80/EF) og i EUs m�l om kraftvarmeproduksjon ligger klare intensjoner om samproduksjon av kraft og varme der dette er �konomisk og teknisk mulig.

I BREF for oljeraffinerier og naturgassanlegg er energistyringssystem oppf�rt som BAT mht. til drift av prosess- og energianlegg. Energistyringssystem gir �kt kunnskap om energibruk og st�rre muligheter for energieffektivisering. Et slikt system vil gjelde for hele anlegget p� Melk�ya og vil bli n�rmere regulert i den samlede utslippstillatelsen.

Energianlegget i Sn�hvit LNG skal produsere b�de kraft og varme. Kraftbehovet p� 215 MW til LNG-prosessen er dimensjonerende for st�rrelsen p� energianlegget. Gassturbinene har en design el-virkningsgrad p� ca 40 %. Varmebehovet i LNG-prosessanlegget er p� 167 MW og dette gir en total virkningsgrad p� ca 71 %. Med 330 driftsdager vil det �rlige kraftbehovet i fase �n v�re ca 1,52 TWt og i fase to ca 1,7 TWt og det �rlige varmebehovet vil v�re ca 1,32 TWt i begge fasene.

Av innfyrt energi vil ca 71 % nyttiggj�res til kraft- og varmeproduksjon. Med antagelse om str�lingstap og energi til pumper osv. p� til sammen ca 2 %, vil vel 27 % av innfyrt energi eller ca 150 MW forsvinne som varm eksos gjennom skorsteinen. Avhengig av temperaturkrav til varmebehovet vil deler av denne energien relativt enkelt kunne gj�res tilgjengelig for intern og/eller ekstern utnyttelse. I tillegg vil det v�re en betydelig energimengde i kj�levannet fra prosessanlegget som vil bli behandlet i den samlede utslippstillatelsen.

Samlet installert kapasitet i energianlegget er 230 MW kraft og 210 MW varme, dvs. at det er installert h�yere kapasitet enn det Statoil har s�kt om utslippstillatelse for. Dersom Statoil �nsker � utnytte kapasiteten i anlegget utover de oms�kte utslippsmengdene m� de s�ke om endringer i utslippstillatelsen.

Konklusjon energiutnyttelse

SFT stiller med hjemmel i forurensningsloven � 16 f�rste ledd krav om at energianlegget skal legge til rette for � utnytte anleggets kapasitet mht. utnyttelse av overskuddsvarmen fra energianlegget.

Dette kravet er i overensstemmelse med krav gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi viser for �vrig til Norges vassdrags- og energidirektorats krav og begrunnelse for varmeutnyttelse i energikonsesjonen av 23.6.2003.

Andre forhold

Statoil har s�kt om utslipp av andre komponenter som metan (CH₄ ), flyktige organiske forbindelser (NMVOC) og SO₂ fra energianlegget. Disse utslippene er relativt beskjedne og vurderes ut fra forurensningsmessige hensyn forsvarlig � slippe ut som oms�kt.

Oppsummering

SFT har fastsatt vilk�rene for utslipp fra energianlegget i vedlagte tillatelse. Energianlegget skal produsere 215 MW kraft og 167 MW varme og er en integrert del av Sn�hvit LNG. Vilk�r knyttet til de �vrige utslippskildene vil bli nedfelt i den samlede utslippstillatelsen for Sn�hvit LNG. I den samlede utslippstillatelsen vil krav knyttet til st�y, beredskap, overv�kingsprogram, rapportering, internkontroll mv. bli regulert.

Milj�verndepartementet har gitt SFT retningslinjer som setter rammer for v�r behandling av utslipp til luft fra gasskraftverk. I retningslinjene heter det at det ikke skal stilles strengere krav til CO₂ -utslipp enn det som til enhver tid regnes som BAT i E�S-omr�det. Tilsvarende gjelder for NO_X med mindre milj�situasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for � oppfylle internasjonale forpliktelser. NO_X -utslippskrav som settes strengere enn BAT kan s�kes oppfylt hos tredjepart.

Etter SFTs vurdering kan ingen av de aktuelle tekniske l�sningene for CO₂ -h�ndtering per i dag defineres som BAT for CO₂ -utslipp fra gasskraftverk iht. EUs IPPC-direktiv. Statoil f�r tillatelse til � slippe ut 920.000 tonn CO₂ per �r fra energianlegget, som er i samsvar med deres s�knad. Statoil skal tilrettelegge energianlegget for CO₂ -h�ndtering, dvs. b�de for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar.

Statoil har s�kt om � slippe ut 780 tonn NO_X , men er gitt tillatelse til � slippe ut 156 tonn per �r. � rense NO_X -utslippene ned til 5 ppm fra energianlegg vurderes � ha en tilfredsstillende kostnadseffektivitet for � oppfylle NO_X -forpliktelsene Norge har p�tatt seg i G�teborg-protokollen sammenliknet med andre tiltak som det er aktuelt � gjennomf�re. � hindre et nytt betydelig NO_X -utslipp i 2006 er ogs� viktig i forhold til gjeldende forpliktelser i Sofiaprotokollen. Statoil kan alternativt oppfylle deler av utslippskravet med tiltak hos tredjepart.

Det skal tilrettelegges for bruk av overskuddsvarmen fra energianlegget internt og/eller eksternt.

Klageadgang

Tillatelsen kan p�klages til Milj�verndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 15.8.2003. Eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som �nskes. Klagen b�r begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken b�r nevnes. Klagen skal sendes til SFT

Eventuell klage f�rer ikke automatisk til at gjennomf�ringen av vedtaket utsettes. SFT eller Milj�verndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomf�res f�r klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgj�relsen av sp�rsm�let om gjennomf�ring kan ikke p�klages.

Med visse begrensninger har partene rett til � se sakens dokumenter. N�rmere opplysninger om dette f�s ved henvendelse til SFT. �vrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT ogs� kunne gi p� foresp�rsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt ber�rte i saken iht. vedlagte adresseliste.

Med hilsen

Marie Nordby (e.f.)
Avdelingsdirekt�r

Annicken Hoel
Overingeni�r

Vedlegg:
Utslippstillatelse med vilk�r for energianlegget i Sn�hvit LNG
Adresseliste for mottakere av kopi av utslippstillatelsen

Kopi til:
Hammerfest kommune
Finnmark fylkeskommune
Fylkesmannen i Finnmark
Kystverket 5. distrikt
Finnmark Fiskarlag
Direktoratet for naturforvaltning
Norsk Polarinstitutt
Havforskningsinstituttet
Bellona
Greenpeace
Norges Naturvernforbund
Natur og Ungdom
Norges Milj�vernforbund
Norges Fiskarlag
Riksantikvaren
Hammerfest Havnevesen
Norges vassdrags- og energidirektorat
Enova
Direktoratet for brann- og elsikkerhet
Oljedirektoratet

Tillatelse etter forurensningsloven
for energianlegget i Sn�hvit LNG

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, � 11, jf � 16. Tillatelsen er gitt p� grunnlag av opplysninger gitt i s�knad av 27.11.2002 samt opplysninger fremkommet under behandlingen av s�knaden. Vilk�rene er gitt p� side 15 til og med side 17. Endringer som bedriften �nsker � foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i s�knaden eller under saksbehandlingen, det v�re seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal v�re skriftlig avklart med SFT p� forh�nd.

Tillatelsen gjelder fra dags dato.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 �r etter at tillatelsen er tr�dt ikraft, skal bedriften sende SFT en redegj�relse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

SFTs referanse:

1. Produksjonsforhold/utslippsforhold:

Tillatelsen gjelder produksjon av kraft og varme for Sn�hvit LNG.

For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsniv�et som er lagt til grunn i s�knaden, medf�re en tilsvarende reduksjon i utslippene.

2. Generelle vilk�r

2.1. Plikt til � redusere utslipp s� langt som mulig

All forurensning fra bedriften er isolert sett u�nsket. Selv om utslipp holdes innenfor fastsatte grenser, plikter bedriften � redusere dem s� langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke er satt spesifikke grenser for.

2.2. Oversikt og risikoforhold

Bedriften plikter til enhver tid � ha oversikt over alle aktiviteter som kan medf�re for forurensning og kunne redegj�re for risikoforhold.

2.3 Energieffektivitet

Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan iverksettes for � oppn� en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene.

2.4. Utnyttelse av overskuddsvarme

Det skal legges til rette for at overskuddsvarmen i energianlegget skal kunne utnyttes internt eller eksternt.

3. Utslipp til luft

3.1. Utslippsbegrensninger

F�lgende utslippsgrenser gjelder:

* utslippsbegrensningene er gitt som l�pende gjennomsnittsverdier over siste 12 m�neder.

Bedriften skal tilrettelegge energianlegget for CO₂ -h�ndtering, dvs. b�de for CO₂ fangst og for transport/deponering i egnet reservoar.

3.2. Forbruk av brensel

Det skal brukes naturgass i energianlegget.

3.3. Krav til utslippsh�yde

Utslippsh�yden skal beregnes p� grunnlag av den tillatte utslippsmengde, eksisterende bakgrunnskonsentrasjon og de ugunstigste spredningsforhold som kan forekomme, slik at konsentrasjonen av NO₂ ved bakkeniv� eller ved eventuelle n�rliggende luftinntak ikke overskrider 38 �g/ m³ midlet over d�gnet. Det skal brukes kompetent ekstern bistand til beregningene.