|
Forurensningen av Vansj�-Hob�lvassdraget
Svar p� brev fra Milj�verndepartementet om statusrapport for Vansj�-Hob�lvassdraget
Vassdraget er i dag sterkt overbelastet med n�ringssalter. Vestre del av Vansj� (Vanemfjorden) har kraftig algeoppblomstring med innslag av giftige alger. Store rekreasjonsinteresser forringes. �stre del (Storefjorden) er ogs� overgj�dslet, men i mindre grad. Den gradvise forverringen av vannkvaliteten har gjort det n�dvendig med ytterligere rensing av drikkevannet til 60 000 personer i Mosseregionen.
Etableringen av Morsaprosjektet i 1999 har gitt betydelig reduksjon i tilf�rslene av forurensning til vassdraget. I Vanemfjorden er det imidlertid vanskelig � se direkte virkning av de gjennomf�rte tiltakene. Dette har sammenheng med betydelig selvgj�dsling som vil kunne fortsette i mange �r. Hvis ikke ytterligere tiltak gjennomf�res, frykter vi at den negative utviklingen i Vanemfjorden vil fortsette.
I Storefjorden er ikke forurensningssituasjonen av et slikt omfang som i Vanemfjorden. Det er likevel grunn til bekymring pga. drikkevannsinteressene. En stabil bedring av vannkvaliteten er derfor n�dvendig ogs� i denne delen av innsj�en.
Etter SFTs vurdering er det viktig at den resterende delen av Morsaprosjektets tiltaksprogram blir gjennomf�rt snarest mulig. Dette vil gi n�dvendig sikkerhet for framtidig drikkevannsforsyning fra Storefjorden. For Vanemfjorden vil det trolig ogs� v�re behov for tiltak som kan redusere selvgj�dslingseffekten, dersom tilfredsstillende vannkvalitet skal oppn�s i overskuelig framtid.
SFT anbefaler at det legges opp til en regelmessig oppf�lging mht. overv�king og evaluering av tiltak. Mangelen p� oppdatert kunnskap om eutrofieringsutviklingen i norske vassdrag gj�r det vanskelig � sammenlikne forurensningen i Vansj�-Hob�l- vassdraget med andre vassdrag. Tatt i betraktning de store brukerinteressene, er Vansj� trolig blant de aller verste. Kunnskapsmangelen tilsier at den landsomfattende eutrofieringsoverv�kningen b�r styrkes, s�rlig i lavlandsvassdrag.
Det vises til brev av 12.07.04 hvor Milj�verndepartementet ber om SFTs vurdering av resultatene av de forurensningsreduserende tiltakene i vassdraget, status for vannkvaliteten og en prognose for utviklingen fremover. I tillegg har vi tatt opp situasjonen i Vansj� i forhold til andre innsj�er med likeartede problemer.
Vi har innhentet uttalelse fra fylkesmannen i �stfold som i samarbeid med ledelsen for Morsaprosjektet har gitt en helhetlig vurdering av situasjonen (vedlegg 1). Det er innhentet egen uttalelse fra Folkehelseinstituttet om drikkevannsforsyningen (vedlegg 2). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gitt faglige innspill.
Tilstanden i Vansj�-Hob�lvassdraget
Vansj� er en stor innsj� (nesten 36 km2, nedb�rfeltet er p� 690 km2 ) Innsj�en er inndelt i et grunt vestlig fjordavsnitt (Vanemfjorden) og et dypere i �st (Storefjorden) Hver sommer siden 2001 har helsemyndighetene frar�det bading i Vanemfjorden pga. giftproduserende alger. Algeoppblomstringene har de siste somrene startet tidligere og er sommeren 2004 verre enn noen gang. Forurensningene er til stor ulempe for de fleste brukerinteressene som bading, kanopadling, b�tliv, fiske og jordvanning. Storefjorden er betydelig dypere og er i mindre grad forurenset enn Vanemfjorden. Ogs� her har det v�rt en negativ trend de senere �r som er bekymringsfull fordi Storefjorden er drikkevannkilde for Mosseregionen.
Vannverket ved Storefjorden forsyner om lag 60 000 personer i Mosseregionen. Vannkvaliteten i Vansj� kan karakteriseres som problematisk, jfr. vedlegg 2. Selv om vannbehandlingen blir forbedret med forbehandling, kan ytterligere eutrofiering av Vansj� med �kt omfang av algeoppblomstringer, medf�re problemer for drikkevannforsyningen. Alternativ vannforsyning til erstatning for Vansj� vannverk anses i dag b�de teknisk og �konomisk uaktuelt.
Resultatene av gjennomf�rte tiltak
Overv�kingen i regi av fylkesmannen i �stfold og kommunene viser ingen direkte respons i vannmassene som en f�lge av reduksjonen av tilf�rslene. Dette er imidlertid kompliserte sammenhenger. Erfaringer viser at reduksjonene ofte m� virke over mange �r og at konsentrasjonene m� under en terskelverdi f�r en f�r �nsket effekt av tiltakene. If�lge NIVA er situasjonen i Vanemfjorden preget av negativ retensjon. Det kommer mer fosfor ut av dette innsj�bassenget enn det som tilf�res fordi fosfor utl�ses fra store mengder som er lagret i sedimentene (s�kalt selvgj�dsling). Usikkerheten i datagrunnlaget er betydelig p� grunn av mangler i overv�kingen og naturlige variasjoner. N�r det gjelder Storefjorden blir det fra Morsaprosjektet uttalt at det er visse indikasjoner p� forbedringer, bl.a. knyttet til siktedyp, men det gjenst�r � bekrefte dette gjennom m�linger.
Morsa-prosjektets tiltaksanalyse, som ble gjennomf�rt av NIVA og Jordforsk i 2001, viser at vassdraget er overbelastet med n�ringssalter, spesielt fosfor. Den totale fosfortilf�rselen ble i 2000 beregnet til ca. 19 tonn, hvorav ca. 5 tonn kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning, 11 tonn fra jordbruket, 2 tonn fra spredt avl�p og 1 tonn fra kommunalt kloakkavl�p. Fosfor fra kommunalt avl�p / spredt bebyggelse er mer tilgjengelig enn fosfor fra jordbruksavrenning hvor det skjer en binding til mineralpartikler. Tas dette i betraktning blir utslippene fra kommunalt avl�p/spredt
bebyggelse og jordbruk av samme st�rrelsesorden. Bundet fosfor fra jordbruksavrenning kan imidlertid frigj�res fra bunnsedimentene og gi en sekund�r gj�dslingseffekt.
Etableringen av Morsaprosjektet i 1999 har uten tvil bidratt til en forsert innstas for � redusere tilf�rslene av n�ringssalter, f�rst og fremst fosfor. I perioden 1999-2003 ble det gjennomf�rt avl�pstiltak i vassdraget for 105 mill.kr., hvorav private investeringer utgj�r 28 mill.kr, jfr vedlegg 1 og 3. Effekten av disse tiltakene er forel�pig ansl�tt til fjerning av ca 0,6 tonn fosfor av de 2,4 tonn som er anbefalt fjernet i tiltaksanalysen. Om lag 450 av totalt 2210 boliger i spredt bebyggelse er n� enten koblet til kommunalt avl�p eller har egne renseanlegg. Disse tiltakene er finansiert av innbyggerne, enten direkte eller via avl�psgebyr.
Staten ved Milj�verndepartementet har bidratt med 5 millioner over Kap. 1441 post 65: Tilskot til heilskapleg vassforvaltning (2 mill i 2002, 3 mill i 2003). Dette utgj�r i underkant av 5% av totalinvesteringen i perioden 1999 - 2003. Tilskuddet er fra 2004 lagt inn som en del av rammetilskuddet til kommunene.
Lokale b�nder har i l�pet av de tre siste �rene fjernet ca 4 tonn med fosfor som m� ses i sammenheng med de 7 tonn som ble anbefalt fjernet i tiltaksanalysen. Fylkesmennene innf�rte i 2001 vilk�r for jordarbeidingsrutiner i erosjons- og flomutsatte omr�der langs vassdraget. Kostnaden for de gjennomf�rte jordbrukstiltakene i 5-�rsperioden er p� ca. 30 millioner. Av dette har 6,3 millioner kommet som f�lge av ekstra tildeling fra LD.
Tilstanden p� lengre sikt og behov for gjennomf�ring av tiltak
En endring og forbedring av tilstanden i Vansj�, slik at viktige brukerinteresser kan ivaretas ogs� i framtida, forutsetter at tilf�rslene av n�ringsstoffer reduseres ytterligere i tr�d med Morsaprosjektets konklusjoner. Hvis gjennomf�ringen av tiltak stopper opp, eller drar ut i tid, er det grunn til � anta at den negative utviklingen vil fortsette og at vestre deler (Vanemfjorden) vil g� over i en permanent situasjon med �rlige bl�gr�nnalgeoppblomstringer med fare for produksjon av giftstoffer. Friluftinteressene vil bli sterkt skadelidende.
N�r det gjelder Storefjorden er situasjonen annerledes ved at fjordavsnittet er dypere og det er enn� ikke p�vist algeoppblomstring av slikt omfang som i Vanemfjorden. Det er likevel grunn til bekymring pga. drikkevannsinteressene, og det er behov for � holde toksinproduserende bl�gr�nnalger nede p� et lavt niv�. En forbedring av vannkvaliteten ved � gjennomf�re planlagte tiltak er derfor n�dvendig ogs� i denne delen av Vansj�.
Morsaprosjektet har angitt en reduksjon p� 9,5 tonn fosfor innen 2008 for at Vansj� skal kunne bringes over i en fase som kan ivareta brukerinteressene. NIVA uttaler til oss at de har tro p� at de foresl�tte tiltak vil v�re tilstrekkelige for Storefjorden, men uttrykker tvil om de er tilstrekkelige for Vanemfjorden. Her mener NIVA at det i tillegg til de planlagte tiltakene for � redusere tilf�rslene, b�r settes i gang tiltak direkte i sj�en som utfisking av spesielle fiskearter, tilf�rsel av oksygen, h�sting av vegetasjon mv. I tillegg blir det nevnt at endringer i reguleringen av vannf�ringen gjennom vassdraget kan ha effekt p� tilstanden.
De samlede kostnadene for � oppn� de reduksjonene som er angitt i Morsaplanen er for avl�pstiltakene i 2002-2008 oppgitt til ca 270 mill. kr. I tillegg til dette bel�pet kommer tiltak for 41 millioner som ble gjennomf�rt i 1999-2001. De landbruksrelaterte kostnadene ved gjenv�rende spesielle milj�tiltak (fangdammer, vegetasjonssoner etc) langs vassdraget, er i st�rrelsesorden 40 mill. kroner. I tillegg kommer tilskudd til redusert jordarbeiding og �vrige regionale �rlige tilskudd i st�rrelsesorden 5 mill. kr.
I 2001 var Morsa pr�veomr�de for gjennomf�ring av milj�program og milj�plan i jordbruket. Morsa-omr�det er derfor et av f� om noen omr�der i Norge som har erfaring med m�l og gjennomf�ring av forurensningsbegrensende tiltak i henhold til lokale og regionale behov og m�l og EUs Vanndirektiv. SFT mener at det er viktig at landbruks-tiltakene blir fulgt opp.
SFT er av den oppfatning at de utslippsreduserende tiltakene som er beskrevet i Morsaplanen er helt n�dvendige � gjennomf�re s� snart som mulig for � sikre en akseptabel vannkvalitet.
N�r det gjelder tiltak i selve Vanemfjorden slik det er foresl�tt av NIVA, er SFT av den mening at disse m� utredes n�rmere slik at en f�r et akseptabelt faglig beslutnings-grunnlag f�r tiltakene eventuelt kan igangsettes. Vi mener ogs� at det er behov for � framskaffe kunnskap om hvordan regulering av vassdraget kan bidra til best mulig vannkvalitet. Vi har forst�tt at det vil bli tatt initiativ til dette fra Morsaprosjektets side.
Kostnadene for slike tiltak er ikke tatt med i kostnadsoppstillingene til Morsaprosjektet.
I regi av Morsaprosjektet tas det sikte p� � evaluere virkningen av gjennomf�rte tiltak h�sten 2004. SFT ser positivt p� dette og vil anbefale at slike evalueringer gj�res med visse mellomrom for � f� bedre kunnskap om effekten av tiltak og responsen i vannmassene. Dette vil gi kunnskap som kan komme til nytte ogs� andre steder med likeartede problemer.
Situasjonen i Vansj� sett i forhold til andre innsj�er
Den siste store landsdekkende eutrofiunders�kelsen ble gjennomf�rt i 1988. Hvis resultatene herfra fortsatt skal tillegges vekt er det flere innsj�er enn Vansj� som har problematiske overgj�dslingsforhold, for eksempel Fr�ylandsvannet (Rogaland), Bj�rkelangen og �rungen (Akershus). Nyere regionale og lokale overv�kingsdata viser at flere vassdrag og innsj�er i Vestfold, Buskerud, Oppland, Hordaland og Tr�ndelag ogs� sliter med eutrofieringsproblemer og giftalgeoppblomstringer. Av innsj�ene i �stfold som blir overv�ket er det ni som har h�yere fosfor og klorofyll enn Vansj�. Det er imidlertid viktig � merke seg at mange av disse er mindre innsj�er, og at de i mindre grad brukes som drikkevannskilder. Vansj� er den eneste store og grunne innsj� p� �stlandet som har mesteparten av nedb�rfeltet sitt under marin grense og er derfor spesielt s�rbar fra naturens side.
Mangelen p� oppdatert kunnskap om eutrofitilstanden for norske innsj�er tilsier at det er behov for � styrke denne typen overv�kning. Dette b�r organiseres slik at en kan f� bedre kunnskap om sammenhengen mellom tilstand og p�virkning som det vil bli satt fokus p� i Vannrammedirektivet. Slik situasjonen er i dag har vi d�rlig grunnlag for � kunne ansl� hvor stor andel av norske innsj�er som har eutrofiproblemer p� samme niv� som Vansj�.
Med hilsen
Trond Syversen (e.f.)
Fung. SFT-direkt�r
Ulf Andersen
Direkt�r Organisasjons- og milj�informasjonsavdelingen
Vedlegg:
Vedlegg 1. Notat fra fm i �stfold og Morsaprosjketet: Bakgrunnsmateriale til SFT i forbindelse med MDs henvendelse om status for arbeidet med begrensning av forurensingen i Vansj�-Hob�lvassdraget (PDF-fil p� 439 kB)
Vedlegg 2: Notat om drikkevannsforsyningen fra Vansj� - mottatt fra Folkehelseinstituttet 04.07.04 (PDF-fil p� 14 kB)
Kopi til:
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Fylkesmannen i �stfold
Fylkesmannen i Akershus
Morsaprosjektet
Norsk Institutt for Vannforskning