|
Forurensningen av Vansjø-Hobølvassdraget
Svar på brev fra Miljøverndepartementet om statusrapport for Vansjø-Hobølvassdraget
Vassdraget er i dag sterkt overbelastet med næringssalter. Vestre del av Vansjø (Vanemfjorden) har kraftig algeoppblomstring med innslag av giftige alger. Store rekreasjonsinteresser forringes. Østre del (Storefjorden) er også overgjødslet, men i mindre grad. Den gradvise forverringen av vannkvaliteten har gjort det nødvendig med ytterligere rensing av drikkevannet til 60 000 personer i Mosseregionen.
Etableringen av Morsaprosjektet i 1999 har gitt betydelig reduksjon i tilførslene av forurensning til vassdraget. I Vanemfjorden er det imidlertid vanskelig å se direkte virkning av de gjennomførte tiltakene. Dette har sammenheng med betydelig selvgjødsling som vil kunne fortsette i mange år. Hvis ikke ytterligere tiltak gjennomføres, frykter vi at den negative utviklingen i Vanemfjorden vil fortsette.
I Storefjorden er ikke forurensningssituasjonen av et slikt omfang som i Vanemfjorden. Det er likevel grunn til bekymring pga. drikkevannsinteressene. En stabil bedring av vannkvaliteten er derfor nødvendig også i denne delen av innsjøen.
Etter SFTs vurdering er det viktig at den resterende delen av Morsaprosjektets tiltaksprogram blir gjennomført snarest mulig. Dette vil gi nødvendig sikkerhet for framtidig drikkevannsforsyning fra Storefjorden. For Vanemfjorden vil det trolig også være behov for tiltak som kan redusere selvgjødslingseffekten, dersom tilfredsstillende vannkvalitet skal oppnås i overskuelig framtid.
SFT anbefaler at det legges opp til en regelmessig oppfølging mht. overvåking og evaluering av tiltak. Mangelen på oppdatert kunnskap om eutrofieringsutviklingen i norske vassdrag gjør det vanskelig å sammenlikne forurensningen i Vansjø-Hobøl- vassdraget med andre vassdrag. Tatt i betraktning de store brukerinteressene, er Vansjø trolig blant de aller verste. Kunnskapsmangelen tilsier at den landsomfattende eutrofieringsovervåkningen bør styrkes, særlig i lavlandsvassdrag.
Det vises til brev av 12.07.04 hvor Miljøverndepartementet ber om SFTs vurdering av resultatene av de forurensningsreduserende tiltakene i vassdraget, status for vannkvaliteten og en prognose for utviklingen fremover. I tillegg har vi tatt opp situasjonen i Vansjø i forhold til andre innsjøer med likeartede problemer.
Vi har innhentet uttalelse fra fylkesmannen i Østfold som i samarbeid med ledelsen for Morsaprosjektet har gitt en helhetlig vurdering av situasjonen (vedlegg 1). Det er innhentet egen uttalelse fra Folkehelseinstituttet om drikkevannsforsyningen (vedlegg 2). Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har gitt faglige innspill.
Tilstanden i Vansjø-Hobølvassdraget
Vansjø er en stor innsjø (nesten 36 km2, nedbørfeltet er på 690 km2 ) Innsjøen er inndelt i et grunt vestlig fjordavsnitt (Vanemfjorden) og et dypere i øst (Storefjorden) Hver sommer siden 2001 har helsemyndighetene frarådet bading i Vanemfjorden pga. giftproduserende alger. Algeoppblomstringene har de siste somrene startet tidligere og er sommeren 2004 verre enn noen gang. Forurensningene er til stor ulempe for de fleste brukerinteressene som bading, kanopadling, båtliv, fiske og jordvanning. Storefjorden er betydelig dypere og er i mindre grad forurenset enn Vanemfjorden. Også her har det vært en negativ trend de senere år som er bekymringsfull fordi Storefjorden er drikkevannkilde for Mosseregionen.
Vannverket ved Storefjorden forsyner om lag 60 000 personer i Mosseregionen. Vannkvaliteten i Vansjø kan karakteriseres som problematisk, jfr. vedlegg 2. Selv om vannbehandlingen blir forbedret med forbehandling, kan ytterligere eutrofiering av Vansjø med økt omfang av algeoppblomstringer, medføre problemer for drikkevannforsyningen. Alternativ vannforsyning til erstatning for Vansjø vannverk anses i dag både teknisk og økonomisk uaktuelt.
Resultatene av gjennomførte tiltak
Overvåkingen i regi av fylkesmannen i Østfold og kommunene viser ingen direkte respons i vannmassene som en følge av reduksjonen av tilførslene. Dette er imidlertid kompliserte sammenhenger. Erfaringer viser at reduksjonene ofte må virke over mange år og at konsentrasjonene må under en terskelverdi før en får ønsket effekt av tiltakene. Ifølge NIVA er situasjonen i Vanemfjorden preget av negativ retensjon. Det kommer mer fosfor ut av dette innsjøbassenget enn det som tilføres fordi fosfor utløses fra store mengder som er lagret i sedimentene (såkalt selvgjødsling). Usikkerheten i datagrunnlaget er betydelig på grunn av mangler i overvåkingen og naturlige variasjoner. Når det gjelder Storefjorden blir det fra Morsaprosjektet uttalt at det er visse indikasjoner på forbedringer, bl.a. knyttet til siktedyp, men det gjenstår å bekrefte dette gjennom målinger.
Morsa-prosjektets tiltaksanalyse, som ble gjennomført av NIVA og Jordforsk i 2001, viser at vassdraget er overbelastet med næringssalter, spesielt fosfor. Den totale fosfortilførselen ble i 2000 beregnet til ca. 19 tonn, hvorav ca. 5 tonn kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning, 11 tonn fra jordbruket, 2 tonn fra spredt avløp og 1 tonn fra kommunalt kloakkavløp. Fosfor fra kommunalt avløp / spredt bebyggelse er mer tilgjengelig enn fosfor fra jordbruksavrenning hvor det skjer en binding til mineralpartikler. Tas dette i betraktning blir utslippene fra kommunalt avløp/spredt
bebyggelse og jordbruk av samme størrelsesorden. Bundet fosfor fra jordbruksavrenning kan imidlertid frigjøres fra bunnsedimentene og gi en sekundær gjødslingseffekt.
Etableringen av Morsaprosjektet i 1999 har uten tvil bidratt til en forsert innstas for å redusere tilførslene av næringssalter, først og fremst fosfor. I perioden 1999-2003 ble det gjennomført avløpstiltak i vassdraget for 105 mill.kr., hvorav private investeringer utgjør 28 mill.kr, jfr vedlegg 1 og 3. Effekten av disse tiltakene er foreløpig anslått til fjerning av ca 0,6 tonn fosfor av de 2,4 tonn som er anbefalt fjernet i tiltaksanalysen. Om lag 450 av totalt 2210 boliger i spredt bebyggelse er nå enten koblet til kommunalt avløp eller har egne renseanlegg. Disse tiltakene er finansiert av innbyggerne, enten direkte eller via avløpsgebyr.
Staten ved Miljøverndepartementet har bidratt med 5 millioner over Kap. 1441 post 65: Tilskot til heilskapleg vassforvaltning (2 mill i 2002, 3 mill i 2003). Dette utgjør i underkant av 5% av totalinvesteringen i perioden 1999 - 2003. Tilskuddet er fra 2004 lagt inn som en del av rammetilskuddet til kommunene.
Lokale bønder har i løpet av de tre siste årene fjernet ca 4 tonn med fosfor som må ses i sammenheng med de 7 tonn som ble anbefalt fjernet i tiltaksanalysen. Fylkesmennene innførte i 2001 vilkår for jordarbeidingsrutiner i erosjons- og flomutsatte områder langs vassdraget. Kostnaden for de gjennomførte jordbrukstiltakene i 5-årsperioden er på ca. 30 millioner. Av dette har 6,3 millioner kommet som følge av ekstra tildeling fra LD.
Tilstanden på lengre sikt og behov for gjennomføring av tiltak
En endring og forbedring av tilstanden i Vansjø, slik at viktige brukerinteresser kan ivaretas også i framtida, forutsetter at tilførslene av næringsstoffer reduseres ytterligere i tråd med Morsaprosjektets konklusjoner. Hvis gjennomføringen av tiltak stopper opp, eller drar ut i tid, er det grunn til å anta at den negative utviklingen vil fortsette og at vestre deler (Vanemfjorden) vil gå over i en permanent situasjon med årlige blågrønnalgeoppblomstringer med fare for produksjon av giftstoffer. Friluftinteressene vil bli sterkt skadelidende.
Når det gjelder Storefjorden er situasjonen annerledes ved at fjordavsnittet er dypere og det er ennå ikke påvist algeoppblomstring av slikt omfang som i Vanemfjorden. Det er likevel grunn til bekymring pga. drikkevannsinteressene, og det er behov for å holde toksinproduserende blågrønnalger nede på et lavt nivå. En forbedring av vannkvaliteten ved å gjennomføre planlagte tiltak er derfor nødvendig også i denne delen av Vansjø.
Morsaprosjektet har angitt en reduksjon på 9,5 tonn fosfor innen 2008 for at Vansjø skal kunne bringes over i en fase som kan ivareta brukerinteressene. NIVA uttaler til oss at de har tro på at de foreslåtte tiltak vil være tilstrekkelige for Storefjorden, men uttrykker tvil om de er tilstrekkelige for Vanemfjorden. Her mener NIVA at det i tillegg til de planlagte tiltakene for å redusere tilførslene, bør settes i gang tiltak direkte i sjøen som utfisking av spesielle fiskearter, tilførsel av oksygen, høsting av vegetasjon mv. I tillegg blir det nevnt at endringer i reguleringen av vannføringen gjennom vassdraget kan ha effekt på tilstanden.
De samlede kostnadene for å oppnå de reduksjonene som er angitt i Morsaplanen er for avløpstiltakene i 2002-2008 oppgitt til ca 270 mill. kr. I tillegg til dette beløpet kommer tiltak for 41 millioner som ble gjennomført i 1999-2001. De landbruksrelaterte kostnadene ved gjenværende spesielle miljøtiltak (fangdammer, vegetasjonssoner etc) langs vassdraget, er i størrelsesorden 40 mill. kroner. I tillegg kommer tilskudd til redusert jordarbeiding og øvrige regionale årlige tilskudd i størrelsesorden 5 mill. kr.
I 2001 var Morsa prøveområde for gjennomføring av miljøprogram og miljøplan i jordbruket. Morsa-området er derfor et av få om noen områder i Norge som har erfaring med mål og gjennomføring av forurensningsbegrensende tiltak i henhold til lokale og regionale behov og mål og EUs Vanndirektiv. SFT mener at det er viktig at landbruks-tiltakene blir fulgt opp.
SFT er av den oppfatning at de utslippsreduserende tiltakene som er beskrevet i Morsaplanen er helt nødvendige å gjennomføre så snart som mulig for å sikre en akseptabel vannkvalitet.
Når det gjelder tiltak i selve Vanemfjorden slik det er foreslått av NIVA, er SFT av den mening at disse må utredes nærmere slik at en får et akseptabelt faglig beslutnings-grunnlag før tiltakene eventuelt kan igangsettes. Vi mener også at det er behov for å framskaffe kunnskap om hvordan regulering av vassdraget kan bidra til best mulig vannkvalitet. Vi har forstått at det vil bli tatt initiativ til dette fra Morsaprosjektets side.
Kostnadene for slike tiltak er ikke tatt med i kostnadsoppstillingene til Morsaprosjektet.
I regi av Morsaprosjektet tas det sikte på å evaluere virkningen av gjennomførte tiltak høsten 2004. SFT ser positivt på dette og vil anbefale at slike evalueringer gjøres med visse mellomrom for å få bedre kunnskap om effekten av tiltak og responsen i vannmassene. Dette vil gi kunnskap som kan komme til nytte også andre steder med likeartede problemer.
Situasjonen i Vansjø sett i forhold til andre innsjøer
Den siste store landsdekkende eutrofiundersøkelsen ble gjennomført i 1988. Hvis resultatene herfra fortsatt skal tillegges vekt er det flere innsjøer enn Vansjø som har problematiske overgjødslingsforhold, for eksempel Frøylandsvannet (Rogaland), Bjørkelangen og Årungen (Akershus). Nyere regionale og lokale overvåkingsdata viser at flere vassdrag og innsjøer i Vestfold, Buskerud, Oppland, Hordaland og Trøndelag også sliter med eutrofieringsproblemer og giftalgeoppblomstringer. Av innsjøene i Østfold som blir overvåket er det ni som har høyere fosfor og klorofyll enn Vansjø. Det er imidlertid viktig å merke seg at mange av disse er mindre innsjøer, og at de i mindre grad brukes som drikkevannskilder. Vansjø er den eneste store og grunne innsjø på Østlandet som har mesteparten av nedbørfeltet sitt under marin grense og er derfor spesielt sårbar fra naturens side.
Mangelen på oppdatert kunnskap om eutrofitilstanden for norske innsjøer tilsier at det er behov for å styrke denne typen overvåkning. Dette bør organiseres slik at en kan få bedre kunnskap om sammenhengen mellom tilstand og påvirkning som det vil bli satt fokus på i Vannrammedirektivet. Slik situasjonen er i dag har vi dårlig grunnlag for å kunne anslå hvor stor andel av norske innsjøer som har eutrofiproblemer på samme nivå som Vansjø.
Med hilsen
Trond Syversen (e.f.)
Fung. SFT-direktør
Ulf Andersen
Direktør Organisasjons- og miljøinformasjonsavdelingen
Vedlegg:
Vedlegg 1. Notat fra fm i Østfold og Morsaprosjketet: Bakgrunnsmateriale til SFT i forbindelse med MDs henvendelse om status for arbeidet med begrensning av forurensingen i Vansjø-Hobølvassdraget (PDF-fil på 439 kB)
Vedlegg 2: Notat om drikkevannsforsyningen fra Vansjø - mottatt fra Folkehelseinstituttet 04.07.04 (PDF-fil på 14 kB)
Kopi til:
Nasjonalt Folkehelseinstitutt
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesmannen i Akershus
Morsaprosjektet
Norsk Institutt for Vannforskning