Til toppen av siden

Biloppsamlingssystemet i Norge 25 år

16.10.03 Til sammen 1,8 millioner biler er samlet inn siden Norge innførte biloppsamlingsordningen i 1978 – som første land i verden. Ordningen har gitt betydelige miljøgevinster.

Etterlatte bilvrak forsøpler nærmiljøet og gir utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. For å sikre en tilfredsstillende innsamling og behandling av utrangerte biler, ble det i 1978 etablert en pante- og returordning for kjøretøy med totalvekt under 3.5 tonn.

Betydelig antall biler

1,8 millioner biler er levert inn og sanert på en miljømessig forsvarlig måte siden den gang.

- Dette er et betydelig antall, når vi tenker på at hele den norske bilparken i dag teller 2 millioner biler. I prinsippet er nesten hele bilparken skiftet ut i denne 25-årsperioden, sier seksjonssjef Hans Aasen i avfallsseksjonen i SFT.

110.000 bilvrak per år

Årlig leveres det inn om lag 110.000 bilvrak. Det gir en innsamlingsgrad på rundt 90 prosent. Gjenvinningsgraden er i underkant av 80 prosent målt i vekt. Dette er hovedsakelig metall. Resten er avfall som går til sluttbehandling.

– SFT er godt fornøyd med innsamlingsgraden. Fremover må vi jobbe for å øke gjenvinningsgraden, for å oppfylle de nye målene som er satt i forskrift om kasserte kjøretøy, sier Hans Aasen.

Ordningen har spart miljøet:

  • Vi har unngått forsøpling ved bilvrak i naturen          
  • Ordningen har åpnet for gjenbruk av bildeler. Norges Biloppsamleres Forening (NBF) har i utviklet en egen database for brukte bildeler. Basen inneholder 274.148 brukte originale bildeler som er blitt demontert hos bildemonteringsbedriftene i Norge.                
  • Spesialavfall er tatt hånd om på en miljøforsvarlig måte:
    spillolje: ca. 7000-8000 tonn
    kjølevæske: ca. 9000-12.000 tonn
    bilbatterier: ca. 800.000 stykker (fra 1995)

Panteordning

Ordningen finansieres ved en vrakpantavgift på nye kjøretøy. Ved kjøp av ny bil betaler vi en vrakpantavgift på 1300 kroner. Når den utrangerte bilen blir levert til godkjent mottaksanlegg, får bileier utbetalt en vrakpant på 1500 kroner.

De godkjente oppsamlingsplassene for bilvrak får på sin side 571 kroner per mottatt vrak, for å fjerne batteri, blylodd, kvikksølvbrytere og tappe ut miljøfarlige væsker som spylevæske, drivstoff, olje, kjøle- og bremsevæske.

EU kommer etter

Norge var det første landet som innførte en ordning for å ta systematisk hånd om kasserte biler. Sverige, Danmark og Nederland innførte ulike ordninger på 1990-tallet. Fra 2007 skal en tilsvarende EU-ordning omfatte alle EØS-landene.

Norge har implementert EUs bestemmelser om bilvrak ved forskriften om kasserte kjøretøy. Det betyr at bilimportørene skal overta ansvaret for innsamling av gjenvinning av kasserte kjøretøy. Bilimportørene overtok ansvaret for nye biler fra 1. juli 2002. Fra 1. januar 2007 vil ansvaret gjelde alle biler. SFT mener dette ikke vil føre til noen endring for publikum.

Spillolje
Miljøgifter: Bly, metallpartikler, PAH
Spillolje inneholder ofte tungmetaller, PAH og andre urenheter som oljen har tatt opp i seg under bruk. Oljeforurensning kan føre til at områder som ellers hadde egnet seg til drikkevannsforsyning, boliger, barnehager og lignende, ikke kan benyttes eller må gjennom kostbar opprensking. Dersom spillolje helles i avløpet, kan det gi kloakkrenseanlegget driftsproblemer.

Kjølevæske
Miljøgift: Etylenglykol
Et løsemiddel som brukes blant annet i frostvæske. Kan gi alvorlige nyreskader uten behandling. Dødelig dose for barn: 5-10 ml.

Bilbatteri
Miljøgifter: Bly og kadmium
Bly er et tungmetall som er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr, selv i små mengder. Kronisk blyforgiftning kan gi skader på nervesystemet, immunforsvaret og det bloddannende system. Blyforbindelser kan også gi fosterskader og mulig redusert forplantningsevne. Bly bioakkumuleres i fisk og pattedyr.
Kadmium og kadmiumforbindelser er akutt giftige for mennesker, og mange av kadmiumforbindelsene er kreftfremkallende. Kadmium kan oppkonsentreres i nyrene og gi varige nyreskader. Kadmiumforbindelser er akutt giftig for vannlevende organismer og bioakkumulerer i fisk og pattedyr. Svovelsyren i batteriene kan gi etse-skader.

Komponenter som inneholder kvikksølv
Miljøgift: Kvikksølv
Kvikksølv og kvikksølvforbindelser er giftige og kan gi nyreskader, skader på nervesystemet, fosterskader og kontaktallergi. Kvikksølv er svært giftig for mange vannlevende organismer, bioakkumulerer i fisk og pattedyr og oppkonsentreres i næringskjeden.

Kilde: www.miljostatus.no

 

Til toppen av siden

Tema


Til toppen av siden