Vedlegg til tillatelse til utslipp for Industrikraft Midt-Norge i forbindelse med drift av et gasskraftverk på Fiborgtangen i Skogn
Begrunnelse for avgjørelsen
Innholdsfortegnelse
1. Hva saken gjelder 3
2. Energiproduksjon 3
3. Nabo- og resipientforhold 3
3.1. Topografi 3
3.2. Forurensningssituasjonen på Skogn før gasskraftverk 3
3.3. Marinbiologiske vurderinger 4
4. SFTs saksbehandling 5
5. Uttalelser 5
6. Utslipp og krav til rensing/miljøverntiltak 7
6.1. Utslipp til luft 8
6.1.1 Karbondioksid (CO2) 8
6.1.2 Energiutnyttelse/virkningsgrad 8
6.1.3 Nitrogenoksider (NOx) 9
6.1.4 Karbonmonoksid (CO) 14
6.1.5 Diffuse utslipp (VOC) 14
6.1.6 Sot og støvutslipp 14
6.1.7 Kvikksølv (Hg) og andre tungmetaller 14
6.2. Utslipp til vann 14
6.2.1 Kjølevann 15
6.2.2 Prosessavløpsvann 16
6.3. Resipientovervåking 16
6.4. Akutte utslipp til vann og luft 16
6.5. Støy 17
6.6. Avfall 17
6.7. Oppstartsfasen/innkjøringsfasen 17
7. Oppsummering/konklusjon 18
Referanser: 22
Industrikraft Midt-Norge (IMN) har søkt om tillatelse til utslipp til luft og vann samt støy og avfallshåndtering i forbindelse med etablering av et gasskraftverk på Fiborgtangen i Skogn i Levanger kommune. Gasskraftverket skal bygges i to trinn med to identiske aggregater. Det første aggregatet planlegges ferdigstilt i 2003/2004, og det andre i 2005. Gasstilførselen er planlagt levert fra mottaksanlegget på Tjeldbergodden via rørledning inn Trondheimsfjorden.
Iht til søknaden vil kraftverket forbrenne ca 1,1 milliarder Sm3 naturgass i året, og vil ha en installert effekt på ca. 800 MW elektrisk kraft fordelt på to aggregater. Hvert aggregat har, i følge søknaden, en kapasitet på 400 MW elproduksjon og 125 MW varmeproduksjon. Elektrisitetsproduksjonen vil være ca 6,2 TWh/år og varmeproduksjonen vil være ca 1 TWh/år. Gasskraftverket forventes å ha en total en virkningsgrad for strøm- og varmeproduksjon på ca 67%.
Gasskraftverket i Skogn vil være et såkalt kombinert anlegg (kombikraftverk), fordi man har to prosesser som leverer energi hhv. gassturbinprosessen og dampturbinprosessen. Avgassene fra gassturbinen ledes til dampkjelanlegget, og dampen fra dampkjelanlegget føres til dampturbinen der det genereres mekanisk energi. I generatoren konverteres den mekaniske energien til elektrisitet. Gassturbinen produserer 2/3 og dampturbinen produserer 1/3 av elektrisiteten som leveres fra anlegget.
Gasskraftverket vil bli utstyrt med lav NOX -brennere med garantert maksimalt utslippsnivå på 25 ppm NOX.
Tomten for gasskraftverket ligger innenfor Norske Skogs fabrikkområde på Skogn. Avstanden til nærmeste bolig er ca 500 meter, og ca 1 km for nærmeste boligfelt. Nedslagsfeltet for utslipp til luft mht lokal luftkvalitet vil hovedsakelig være konsentrert til områdene nord for Fiborgtangen i Levanger og Inderøy kommune.
Landskapet ved og nord for Skogn varierer fra lavtliggende jordbruksområder med koller og åsrygger nær Trondheimsfjorden til fjellområder. I forsenkninger i landskapet er det store mengder større og mindre vann og innsjøer. Topografien og berggrunnen gir opphav til en svært variert flora og vegetasjon.
3.2. Forurensningssituasjonen på Skogn før gasskraftverk
Det er gjennomført beregninger og vurdering av konsekvensene for gasskraftverk (NILU, 99b). Norsk institutt for luftforskning (NILU) har koordinert prosjektet og foretatt beregninger av konsentrasjoner i luft og avsetning av nitrogenoksider i bakken. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har hatt ansvaret for vurderinger av forsuring av overflatevann før utbygging av gasskraftverket. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har vurdert effekter på flora og fauna.
Korttidsmiddel- og langtidsmiddelkonsentrasjoner
Ved Tangen, som ligger mellom Fiborgtangen og Levanger, og i Kirkegata i Levanger ble luftkvaliteten målt kontinuerlig for NO2. Halvårsmiddelkonsentrasjonen av NO2 ble målt til 8,8 _g/m3 ved Tangen og 19,4 _g/m3 ved Kirkegata i Levanger (SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium er 50 _g/m3) i vinterhalvåret. Den maksimale timesmidlede konsentrasjonen av NO2 ble målt til 54 _g/m3 ved Tangen og 77 _g/m3 ved Kirkegata (SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium er 100 _g/m3). Målingene ved både Tangen og i Levanger viser at biltrafikken er hovedkilden til konsentrasjonen av nitrogenoksider.
Ved Tangen ble ozonkonsentrasjoner målt kontinuerlig. Timesmidlet konsentrasjon av ozon mht helse ble overskredet 127 ganger i sommerhalvåret og to ganger i vinterhalvåret. Den høyeste målte timeverdien for ozon var 126 _g/m3 (SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium er 100 _g/m3). Kriteriet for 7-timersmiddelverdi for vegetasjon, som er 50 _g/m3, ble overskredet i vekstsesongen fra april til september. Gjennomsnittsverdien for disse månedene var 69 _g/m3. Hovedkilden til ozon er langtransportert luftforurensning.
Konsentrasjonene av svovelforbindelser og nitrogenforbindelser er lavere enn anbefalte luftkvalitetskriterier.
Avsetning av nitrogenforbindelser
Områdene i Nord-Trøndelag har en årlig nitrogen avsetning (N-avsetning) på 200 -400 mg N/m2 pr år og ligger i et området av Norge der N-belastning er relativt beskjeden. Nitrogenavsetningen i Nord-Trøndelag ligger under de verdier der en forventer effekter på vegetasjon. Pga beskjedne verdier i nedbøren av forsurende komponenter som nitrogen- og svovelforbindelser, er vannene lite sure. I tillegg har vannene god bufferkapasitet.
De vanligste vegetasjonstypene i områdene ved Skogn er barskog, løvskog, enger og jordvannmyr. Disse vegetasjonstypenes tålegrense for nitrogenavsetning (1500-3500 mg N/m2 ) ligger godt over dagens bakgrunnsnivå. Nedbørmyrer, fjellheivegetasjon, lav og algeflora i kystgranskogene har en lavere tålegrense (500 mg N/m2 ) og ligger opp mot dagens bakgrunnsnivå i deler av Nord-Trøndelag.. De fleste forekomstene av disse vegetasjonstypene er lokalisert øst og vest for Skogn.
3.3. Marinbiologiske vurderinger
I forbindelse med planene om bygging av gasskraftverk på Skogn, har OCEANOR på oppdrag fra Norske Skogindustrier AS gjennomført nye undersøkelser for sjøresipienten. Konklusjonene av disse undersøkelsene er at kjølevannsutslippet neppe vil medføre nevneverdige konsekvenser for det marine miljøet utenfor influensområdet (OCEANOR, 98).
Søknaden er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forskrift om saksbehandling etter forurensningsloven av 11.07.83. Miljøverndepartementet har gitt SFT retningslinjer for behandling av søknader om utslippstillatelser for gasskraftverk i brev av 23. juni 2000.
Søknadsdokumentene ble sendt på høring til Levanger kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE), Nord-Trøndelag Fiskarlag, Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Havforskningsinstituttet, Kystverket 3. distrikt, Natur og Ungdom, Bellona, Norges Naturvernforbund, Greenpeace, Framtiden i Våre Hender, Fellesaksjonen mot gasskraft, Norges Miljøvernforbund. Et sammendrag av søknaden er kunngjort i pressen og sendt Arbeidstilsynet 10. distrikt, Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Kystdirektoratet.
SFT har mottatt uttalelser fra Levanger kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Bellona, Direktoratet for naturforvaltning, Naturvernforbundet i Rissa og felles uttalelse fra Natur og Ungdom, Fellesaksjonen mot gasskraftverk, Norges Naturvernforbund, Greenpeace og Framtiden i Våre Hender.
I brev av 9. juni 2000 til SFT ga IMN nye opplysninger om økte utslipp av NOX fra gasskraftverket i forhold til det som var beskrevet som forventede utslipp i søknaden. Denne informasjonen ble sendt på høring til Levanger kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energiverk (NVE), Natur og Ungdom, Bellona, Norges Naturvernforbund, Greenpeace, Framtiden i Våre Hender, Fellesaksjonen mot gasskraft og Norges Miljøvernforbund.
SFT har mottatt uttalelser fra Levanger kommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling i Nord-Trøndelag, Direktoratet for naturforvaltning og felles uttalelse fra Natur og Ungdom, Fellesaksjonen mot gasskraft og Norges Naturvernforbund.
SFT har i det følgende gjengitt hovedmomentene i hver enkelt uttalelse.
Levanger kommune anbefaler at IMN får utslippstillatelse for det planlagte gasskraftverket på Skogn etter å ha vurdert de deler av søknaden som berører kommunen. Kommunelegen i Skogn ber SFT sørge for ytterligere utredning om helsefare ved økte nivåer av bakkenært ozon som følge av gasskraftverket.
Levanger kommune tar opplysningene om høyere NOX -utslipp til etterretning, og ber IMN arbeide videre med renseteknologi som kan redusere utslippene.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag forventer ingen regionale effekter eller skader av betydning som følge av utslippene til luft og vann fra det planlagte gasskraftverket. Med hensyn til langsiktige effekter påpeker Fylkesmannen at det er knyttet usikkerhet til tålegrenser og til effektene av økt ozonkonsentrasjon. Naturmiljøet i nærområdene til gasskraftverket bør derfor overvåkes.
Store NOX -utslipp fra gasskraftverket understreker viktigheten av miljøovervåkingsprogram som registrerer utviklingen i influensområdet.
Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser til at i søknaden forventes det ingen større endringer i vegetasjonen rundt indre deler av Trondheimsfjorden som følge av NOx-utslipp fra gasskraftverket. Til tross for økte utslipp i regionen mener DN at det er vanskelig å anslå hvilke eventuelle langsiktige effekter dette vil kunne ha på naturmiljøet DN vurderer at de økte utslippene av NOX understreker behovet for miljøovervåkingsprogram i gasskraftverkets influensområde.
DN mener derfor at utslippstillatelsen skal stille krav om at IMN utarbeider og gjennomfører et miljøovervåkingsprogram. Videre forutsetter de at best tilgjengelig teknologi skal benyttes og at NOX -kravene blir skjerpet dersom uforutsette effekter oppstår.
Havforskningsinstituttet (HI) forventer at utslippene av varmt kjølevann kan gi temperatursjokk og en viss dødelighet hos dyreplankton ved utslippspunktet, og at dette bør det tas hensyn til i planlegging av utslippssystemet..
HI mener derfor at det bør legges vekt på å etablere et optimalt utslippsystem slik at influensområdet for kjølevann blir minst mulig for å redusere eventuelle. biologiske effekter.
Kystdirektoratet (Kystverket 3. distrikt) forutsetter at IMN innhenter særlig tillatelse fra Havnefogden i Levanger i Verdal. Utover dette har Kystverkets 3. distrikt ingen kommentarer til IMNs søknad.
Naturvernforbundet i Rissa mener at etablering av gasskraftverk på Skogn vil føre til ytterligere forverring av de mange miljøproblemene som allerede er i dag både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt.
Naturvernforbundet i Rissa krever skjerpede støykrav til virksomheten på Skogn. Videre påpeker de at utslippene av karbonmonoksid og karbondioksid fra gasskraftverket vil gi en ytterligere forverring av de globale klimaproblemene. NOX -utslippet må reduseres slik at en unngår miljøeffekter. Utslipp av VOC vil gi helseskade og denne effekten er for dårlig belyst i foreliggende utredninger fra IMN. Videre bidrar utslipp av VOC til dannelse av bakkenær ozon. Kjølevannsutslippene vil gi endrede miljøforhold for marine organismer og dette vil få store følger. Det kreves overvåkingsprogram for utslipp til sjø.
Vegetasjonen i regionen vil bli påført skade som følge av utslippene fra gasskraftverket. Dette gjelder bl.a. kystregnskogen i Trøndelag og Nordland, som det utarbeides vernebestemmelser for.
Bellona aksepterer ikke de omsøkte utslippsnivåene og mener at IMN ikke planlegger å bygge ut gasskraftverket på Skogn med best tilgjengelig teknologi (BAT), verken mht. NOX- eller CO2 -utslipp. Bellona påpeker at det blir vanskeligere og dyrere for Norge å oppfylle våre Kyotoforpliktelser dersom gasskraftverket bygges med konvensjonell teknologi. Videre mener de terskelen for å ettermontere CO2 -reduserende teknologi blir for høy både fordi nedbetalingstiden for slik teknologi blir kortere og fordi gasskraftverket trolig må stenges under ettermonteringen.
Naturmiljøet rundt Trondheimsfjorden er tilpasset lavt nitrogeninnhold, og Bellona mener det er usikkert hvordan naturen vil reagere på økt nitrogennedfall.
Bellona mener at IMNs søknad er mangelfull mht. utslipp av avløpsvann og kjølevann og mht. innhold av tungmetaller i gassen som skal benyttes.
I en fellesuttalelse fra Natur og Ungdom, Fellesaksjonen mot gasskraft, Norges Naturvernforbund, Greenpeace og Framtiden i Våre Hender går organisasjonene i mot at det blir gitt utslippstillatelse til IMN. Økningen i CO2 -utslippene som følge av gasskraftverket vil gjøre det vanskelig å klare forpliktelsene iht. Kyotoprotokollen og vil være dårlig klimapolitikk. Økningen i NOX -utslippet gjør det vanskelig å klare forpliktelsene iht. Gøteborgprotokollen. Gasskraftverket vil bidra til at metningsgrensen for NOX i Levanger raskt vil nå et kritisk nivå, og at dannelse av ozon kan nå skadelige nivåer. Organisasjonene mener Stortingets krav om BAT ikke er oppfylt. Videre mener de at kraftverk som ikke utnytter spillvarmen fullt ut ikke er energieffektivt.
Organisasjonene mener de høye NOX -utslippene ved gasskraftverket kan bidra til at den anbefalte grenseverdien for konsentrasjon av NO2 i Levanger kan overskrides.
IMNs kommentarer til høringsuttalelsene.
Ønsket fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og DN om at det gjennomføres overvåkingsprogram mht. virkninger av NOX -utslipp, er i tråd med IMNs eget forslag i konsekvensutredningen (KU) til oppfølgende undersøkelser av NOX -utslippet. Havforskningsinstituttets kommentar om at kjølevannsutslippet optimaliseres teknisk for å unngå temperatursjokk samsvarer med prosjektplanene i KU.
Uttalelsene fra miljøvernorganisasjonene ser i stor grad bort fra, eller bestrider, konklusjonene i fagutredningene som KU bygger på. IMN vil understreke at dette er utredninger fra ledende fagmiljøer. IMN ønsker ikke å kommentere de delene av høringsuttalelsene fra miljøorganisasjonene som er av mer politisk og prinsipiell karakter.
6. Utslipp og krav til rensing/miljøverntiltak
SFT har behandlet søknaden i henhold til retningslinjer gitt av Miljøverndepartementet (MD) i brev av 23.06.2000. MDs retningslinjer setter rammer for vår vurdering av krav til CO2 - og NOX -utslipp. Retningslinjene sier at det ikke skal stilles strengere krav til CO2 -utslipp enn det som er vanlig i Europa. Tilsvarende gjelder for NOX med mindre miljøsituasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for å klare internasjonale forpliktelser.
Tiltaksanalysen for reduksjon av NOX -utslipp i Norge (SFT, 99), som SFT utarbeidet i samarbeid med relevante direktorater i forbindelse med forhandlinger om Gøteborgprotokollen, danner grunnlaget for sammenlikningen av kostnadseffektivitet for rensing av NOX -utslipp fra gasskraftverk i forhold til andre tiltak.
Utslippenes virkning på luft- og vannkvalitet og andre mulige miljøhensyn som støy og avfallsgenerering er vurdert.
Gasskraftverket medfører betydelige utslipp til luft av karbondioksid (CO2 )og nitrogenoksider (NOX )samt utslipp av karbonminoksid (CO) og flyktig organiske forbindelser (VOC).
IMN har valgt en teknologi som gir gasskraftverket en virkningsgrad for elektrisitetsproduksjon på 56-60%. Videre skal det benyttes varme fra verket på ca 1 TWh som hovedsakelig skal benyttes i Norske Skog Skogn. Forventet årsvirkningsgrad vil dermed være ca 67%, virkningsgraden kan variere mellom 65-70% avhengig av bl.a. hvilken papirkvalitet som skal produseres mv. Gasskraftverket vil forbrenne inntil 1,1 milliarder Sm3 naturgass per år. Den omsøkte energiproduksjonen medfører at gasskraftverket får et CO2 - utslipp på i gjennomsnitt ca. 2,2 millioner tonn/år.
I MD retningslinjer til SFT for utslipp av CO2 heter det:"Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land skal legges til grunn for konsesjonsbehandlingen.
BAT-(best tilgjengelige teknikker) begrepet i direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)-direktivet) er dynamisk og endres i takt med teknologiske utviklingen, men det er foreløpig ikke utarbeidet mer konkrete retningslinjer for hva som er BAT for CO2 for store forbrenningsanlegg. Vurderingen av BAT for CO2 -utslipp fra gasskraftverk i Norge baseres på det som til en hver tid regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området.
Det vises til det pågående arbeidet med å utforme virkemidler overfor klimagassutslipp i tilknytning til oppfyllelse av Norges forpliktelser etter Kyotoprotokollen, jf blant annet arbeidet med et nasjonalt kvotesystem for klimagssutslipp. Det må derfor legges til grunn for konsesjonsbehandlingen at det kan bli innført ny eller endret virkemiddelbruk overfor klimagassutslipp."
SFT er kjent med at det er utviklet/utvikles tekniske løsninger som kan redusere CO2 -utslippene fra gasskraftverk. De mest aktuelle teknologiene per i dag er CO2-separering fra eksosgass (Kværner), forbrenning av naturgass med tilnærmet ren oksygen og deretter separering av CO2 fra eksosgassen (Aker Maritime) og forbrenning av hydrogen ved at CO2 separeres ut før forbrenning (Norsk Hydro). For alle tre løsningene må utskilt CO2 deponeres. Etter SFTs vurdering kan ingen av disse tekniske løsningene defineres som BAT per i dag for CO2 -utslipp fra gasskraftverk iht EUs IPPC-direktiv. SFT er ikke kjent med at det settes krav om utslippsreduksjoner av CO2 fra gasskraftverk i EØS-land. IMN får derfor tillatelse til å slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 fra gasskraftverket årlig.
6.1.2 Energiutnyttelse/virkningsgrad
Ut fra miljø- og ressursvurderinger er det et mål å ha så høy virkningsgrad i et kraftverk som mulig for å oppnå minst miljøbelastning per energienhet produsert. Det innebærer at det er best å plassere et kraftverk i et område der spillvarmen kan utnyttes. For eksempel er trenden i Danmark at kraftvarmeverk plasseres i befolkningstette områder for å utnytte energien maksimalt.
I henhold til forslag om revidert EU-direktiv for store forbrenningsanlegg (88/609/EØF), skal nye anlegg produsere kraftvarme der dette er teknisk og økonomisk mulig.
Det fremgår av utslippssøknaden at kraftverket på Skogn er tenkt integrert med Norske Skog Skogn og skal produsere både elektrisitet og ca 1 TWh varme. Integrering med Norske Skog gir ifølge IMN en virkningsgrad på ca 67% når ny papirmaskin er installert ved Norske Skog. Tidsplanen for når dette skal realiseres er foreløpig ikke fastlagt.
SFT har med hjemmel i forurensningloven § 16 første ledd stilt krav om at gasskraftverket skal legge til rette for å utnytte anleggets kapasitet fullt ut også for utnyttelse av varme (250 MW som tilsvarer ca 2 TWh ved 8000 driftstimer i året). Dette kravet er i overensstemmelse med krav gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi viser for øvrig til Norges vassdrags- og energidirektorats krav og begrunnelse for varmeutnyttelse i energikonsesjonen av 29.11.2000. Ett år før anlegget settes i drift skal Industrikraft Midt-Norge redegjøre for SFT for bruk av minimum 1 TWh varme i området.
IMN søker om å slippe ut maksimalt 1860 tonn NOX per år til sammen for de to anleggene på hver 400 MW. Dette tilsvarer en NOX -konsentrasjon i avgassen på ca 25 ppm i hvert av anleggene. Et slikt punktutslipp vil være blant de aller største i Norge. NOX -utslippet ved Skogn i dag er ca 120 tonn som følge av brenning av bark og treavfall for produksjon av varmeenergi ved Norske Skog Skogn. Det fremgår av søknaden at brenning av bark og treavfall vil opphøre når gasskraftverket kommer i drift slik at NOX -utslippet ved Skogn hovedsakelig kommer fra gasskraftverket.
6.1.3 a) Resipientvurdering (vurdering av regionale og lokale effekter)
NILU har på oppdrag fra IMN vurdert konsekvensene av utslipp til luft fra det planlagte gasskraftverket ved Skogn for tre ulike utslippsalternativer (NILU, 99a). Disse er:
· Alternativ 1, lav NOX -brenner som har 10 ppm NOX -konsentrasjon i avgassen, gir et årlig NOx-utslipp 740 tonn.
· Alternativ 2, lav NOX -brenner som har 15 ppm NOX -konsentrasjon i avgassen, gir et årlig NOx-utslipp 1100 tonn.
· Alternativ 3, lav NOX -brenner som har 25 ppm NOX -konsentrasjon i avgassen, gir et årlig NOx-utslipp 1860 tonn.
IMN planla og forventet å benytte lav NOX -brenner med 15 ppm i avgassen, og presenterte også alternativ to som det mest realistiske i sin søknad. I mai d.å. sendte de imidlertid et brev til SFT der de redegjorde for nye opplysninger fra turbinleverandør om at NOX -konsentrasjonen i avgassen blir høyere enn tidligere forutsatt. Disse opplysningene medfører at IMN nå vurderer alternativ tre som det mest realistiske slik at de endret utslippssøknaden fra 1100 tonn NOX per år til 1860 tonn.
Korttidsmiddel-/langtidsmiddelkonsentrasjoner av NOx
NILU har beregnet gasskraftverkets bidrag til kort- og langtidsmiddel av NOx -konsentrasjon under ulike meteorologiske betingelser. For alternativ en og to er det i beregningene benyttet skorsteinshøyde på 75 meter og for alternativ tre er skorsteinshøyden 80 meter.
De høyeste timesmiddelkonsentrasjonene som skyldes utslipp fra gasskraftverket under de mest kritiske kombinasjoene av vindstyrke og stabilitet (sterk vind og nøytrale atmosfæriske forhold) vil være ca 1 km fra kilden. NOX -konsentrasjonene vil da for alternativ en, to og tre være hhv. 31, 46 og 50 _g/m3 (SFTs anbefalte luftkvalitetskriterium for NO2 er 100 _g/m3). Ved svak vind og lett stabil sjikting vil maksimalt bidrag være ca 10 km fra kilden og timesmiddelkonsentrasjonene vil for alternativ en, to og tre være hhv. 19, 28 og 45 _g/m3 .
Konsentrasjonen av NO2 er målt ved flere målestasjoner i nærheten av gasskraftverket i perioden oktober-97 til september-98. Av de 11 målestasjonene var det ved Tangen og Kirkegata i Levanger en fant de høyeste bakgrunnsverdiene, og disse timesmiddelverdiene var hhv. 54 _g/m3 og 77 _g/m3 (NILU, 99b). Tangen ligger ca 2 km fra Skogn og Levanger ligger ca sju km fra Skogn. Biltrafikken gir i følge IMN det største bidraget til konsentrasjonene.
NILU foretok en tilleggsvurdering av forventede timesmiddelkonsentrasjoner av NO2 i Levangerområdet når gasskraftverket er i full drift og med NOX -utslipp som i alternativ tre (25 ppm) når en tar hensyn til bakgrunnsnivået. Denne tilleggsvurderingen fulgte med som en del av utslippssøknaden fra IMN. NILU vurderte de målte verdiene av NO2 for situasjoner når vinden blåser fra Skogn mot Levanger ved ulike meteorologiske forhold. Videre beregnet de hvor stort bidraget fra gasskraftverket vil være under de samme betingelsene. NILUs konklusjoner er at SFTs anbefalte grenseverdier ikke overskrides ved de meteorologiske forhold som er vurdert. SFT ser imidlertid fra NILUs tilleggsvurdering at konsentrasjonen av NOX /NO2 nærmer seg SFTs anbefalte timesmidlede grenseverdi ved lett stabilt vær og vindstyrke fra 1,5-3 m/s. Denne situasjonen opptrer ca 0,5-1% av tiden over året (NILU, 99b).
Når det gjelder NO2 -konsentrasjoner midlet over halvåret, ser vi at bakgrunnsnivået ved Tangen er 8,8_g/m3 og ved Kirkegata i Levanger er 19,4 _g/m3 i vinterhalvåret (NILU, 99b). Bidraget fra gasskraftverket vil i følge NILUs beregninger maksimalt være for alternativ en, to og tre hhv. ca 0,25 _g/m3 , 0,37 _g/m3 og 0,58 _g/m3 (NILU, 99a). De høyeste årsmiddelverdiene fra gasskraftverket vil være ca 6 km nord-øst for kilden, dvs. ved Levanger. SFTs anbefalte grenseverdi for NO2 midlet over halvåret er 50 _g/m3 (helsekriterie) og over året er 30 _g/m3 (vegetasjonskriteriet). Den totale belastningen i området ligger godt under denne grensen.
NILU har også vurdert kraftverkets bidrag til luftkvalitet i andre tettsteder i Nord-Trøndelag som Stjørdal og Steinkjer i tilleggsvurdering gjennomført for IMNs utslippssøknad av 6. desember-99. Deres vurdering er at maksimalt bidrag til timesmiddelkonsentrasjonen av NO2 fra kraftverket vil være mindre enn 5 _g/m3 ,dvs. mindre enn 5% av anbefalt grenseverdi. Det gjennomsnittlige bidraget fra kraftverket midlet over et år vil være mindre enn 0,7% av anbefalt grenseverdi for vegetasjon.
Ettersom verdiene ligger under SFTs anbefalte luftkvalitetskriterier, forventer NILU ingen direkte skader på planteliv eller dyreliv på grunn av økte NOx-konsentrasjoner i luft.
Virkninger for dannelse av ozon
Utslipp av NOx sammen med flyktige organiske forbindelser (VOC) vil føre til dannelse av ozon. I sollys vil nitrogenoksider og organiske stoffer i luften forårsake dannelse av oksidanter. Ozon er den oksidanten som forekommer i størst mengder og som har størst miljømessig betydning. Det er i hovedsak langtransportert forurensning som fører til overskridelser av anbefalte grenseverdier for ozon. Bakgrunnsnivået av ozon i atmosfæren bestemmes av summen av alle utslippene av NOX og VOC, og sånn sett bidrar også norske utslipp til bakgrunnsnivåene. Det er erfaringsmessig imidlertid svært sjeldent at lokale utslipp i Norge bidrar til lokal/regional dannelse av ozon. Dette fordi de meteorologiske betingelsene for denne dannelsen i liten grad er til stede. Ozonproblematikken i Midt-Norge forventes derfor i liten grad å bli påvirket av gasskraftverket.
Målinger av ozon ved Tangen, som er hovedmålestasjon for Norske Skog Skogns utslippspåvirkning, viser hyppige overskridelser av anbefalte grenseverdier både mht til helse og vegetasjon for ozon, særlig sommerstid. Gøteborgprotokollen inneholder forpliktelser om utslippsbegrensninger for komponentene som forårsaker ozondannelse og vil derfor redusere dette problemet betydelig når den er oppfylt.
Total nitrogenavsetning
Skogn ligger i et området der den totale nitrogenavsetningen er mellom 200-400 mg N/m2 per år. De vanligste vegetasjonstypene i området er barskog, løvskog, enger og jordvannmyr som har tålegrense på 1500-3500 mg N/m2. Nedbørmyrer, fattige fjellheier samt lav og algeflora i humide barskoger er de mest sårbare vegetasjonstypene og har tålegrense på 500 mg N/m2 . Økningen i nitrogennedfallet som følge av utslipp fra gasskraftverket vil maksimalt være 48 mg N/m2. Utslippet fra gasskraftverket forventes ikke å føre til at tålegrensene for de mest sårbare vegetasjonstypene overskrides.
6.1.3 b) Teknologivalg/muligheter
Forbrenningsteknologi
IMN vil iht til søknad benytte tørr lav NOx-forbrenning . Teknologien leveres av alle leverandører av store industrielle gassturbiner, og hvor den til enhver tid siste nyutviklede og utprøvde gassturbingenerasjonen regnes som beste tilgjengelige teknologi (BAT), dvs BAT mht el-virkningsgrad og NOx-konsentrasjon i avgassen.
I søknad om utslippstillatelse la IMN til grunn en NOx-konsentrasjon i avgassen på 15 ppm. De endret imidlertid søknaden i brev av 9. juni 2000 mht NOX -utslipp og la i stedet 25 ppm NOX til grunn etter ny informasjon fra turbinleverandører.
Det er mulig å oppnå en NOX -konsentrasjon på 15 ppm og lavere med dagens gassturbin, men slike verdier er ikke garantiverdier. Utviklingen de senere år har imidlertid gått i favør av høyere virkningsgrad på bekostning av lavere NOX -verdier. Flere turbinleverandører har lagt seg på en garantiverdi for NOX -konsentrasjon på 25 ppm, som er nivået som foreslås i revidert EU-direktiv for store forbrenningsanlegg (88/609/EØF), og optimaliserer teknologien mht virkningsgrad.
En annen nyutviklet teknologi som reduserer NOx ved kilden, og som kan tilpasses både eldre og nye turbinmodeller, er katalytisk forbrenning. Teknologien innebærer endring i brennkammerteknologi. Kilde IMN har vært i kontakt med (Catalytica mars 2000) vurderer at katalytisk forbrenning, XONON, kan være tilgjengelig i løpet av en 3-4 år. GE Power System vurderer imidlertid markedet for turbiner med NOX -utslipp mellom 2-5 ppm som lite i de nærmeste årene, og at XONON derfor ikke vil være kommersielt tilgjengelig før om en 5-7 år. Teknologien som representerer en ny type forbrenningsteknologi, klarer å redusere NOx-konsentrasjonen i røykgassen ned til 2,5 ppm.
Renseteknologi
Det finnes tilgjengelig renseteknologier som kan redusere utslipp av NOx ytterligere. Den mest brukte teknologien per i dag er selektiv katalytisk reduksjon (SCR) som renser NOx i avgassen. Prinsippet for SCR er en kjemisk reaksjon mellom ammoniakk/urea og NOx i avgassen. For at denne reaksjonen kan finne sted benyttes en katalysator som setter i gang reaksjonen. Katalysatoren vil være plassert i dampkjelen og ammoniakk vil injiseres i røykgassen rett før katalysatoren. SCR-teknologien medfører utslipp av ammoniakk som ikke har reagert i renseprosessen, dvs et "ammoniakk slipp". Ammoniakk-slipp for et SCR-anlegg ligger mellom 2-5 ppm.
En annen teknologi er SCONOx, katalytisk rensing av CO og NOX i avgassen uten tilsetting av ammoniakk. Teknologien reduserer NOX - konsentrasjonen i avgassen til mindre enn 5 ppm. Renseenheten kan plasseres på samme sted som det er normalt å plassere SCR. SCONOx er bla testet ut i fullskala med General Electrics 25 MW gassturbin (GE LM2500) på Federal anlegget i California med godt resultat (Goal Line Environmental Technologies 1997), og er nå installert i flere mindre gasskraftverk i USA. Teknologien er også kommersielt tilgjengelig for gassturbiner større enn 100 MW (Goal Line, februar 1999). Det er søkt Environmental Protection Agency (EPA) om å få anvende teknologien ved tre store gasskraftverk i USA, bla et 510 MW gasskraftverk Otay Mesa i San Diego County i California. Garantert NOx-verdi for anlegg > 100 MW, er 2 ppm. Ifølge Alstom Power, som har lisensrettighetene til SCONOx for store maskiner, vil de tiltak som er gjort frem til i dag mhp testing og oppskalering av SCONOx for en GT24-maskin (dvs en 175 MW turbin, som er vanlig i USA) også gjelde for og kan benyttes for design av SCONOx for en GT26-maskin (dvs en 240 MW turbin som er aktuell for IMNs anlegg og vanlig i Europa). Det fremgår av brev fra EPA at testene som er utført for GT-24 godkjennes og kvalifiserer SCONOx-teknologien til å være kommersielt tilgjengelig for store maskiner (> 100 MW).
6.1.3 c) Internasjonale avtaler/krav
I desember-99 undertegnet Norge og 28 andre land en ny og forpliktende protokoll, Gøteborgprotokollen, om reduksjon av utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). For første gang blir ulike gasser som fører til forsuring, gjødsling og dannelse av bakkenært ozon vurdert samlet. Langtransportkonvensjonen (CLRTAP), som Gøteborgprotokollen er forankret i, er et resultat av erkjennelsen om at utslippene fra de enkelte landene i Europa bidrar til miljøproblemer, ikke bare i landet utslippet finner sted, men i hele Europa. Eksempelvis transporteres mer enn 85% av de nasjonale utslippene av NOX i Norge ut av landet.
Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil koste Europa anslagsvis 500 - 600 milliarder kroner i året. Norges andel av regningen er anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner årlig. Nytteverdien av å redusere utslippene er imidlertid mange ganger så stor som kostnadene. Gevinsten består av færre helseskader, mindre skader på materialer og bygninger, færre skader på fisk og naturlig vegetasjon, samt reduserte avlingstap.
Landene som har undertegnet protokollen forplikter seg til å redusere utslippene fram mot 2010. De enkelte lands forpliktelser i Gøteborgprotokollen er bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. For Norge innebærer protokollen at vi må redusere utslippene av NOX med 29% fra 1990 til 2010. I tillegg har Norge i Sofiaprotokollen forpliktet seg til å bringe de nasjonale NOX -utslippene ned på 1987 nivå, dvs 226.000 tonn, innen 1994 og deretter ikke øke dem. Beregninger for utslippene i 1999 på 228.000 tonn viser at vi ikke klarer å holde oss innenfor denne utslippsbegrensningen.
6.1.3. d) MDs retningslinjer for behandling av NOX
I MD retningslinjene til SFT om utslipp av NOX heter det:
"I henhold til IPPC-direktivet skal det stilles krav om at BAT skal oppfylles på det enkelte anlegg. Vurderingen av BAT for NOX -utslippene skal baseres på det som regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området på det tidspunktet utslippstillatelse gis. Der det ut fra miljøsituasjonen lokalt/regionalt og/eller ut fra hensynet til en kostnadseffektiv oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser, og under hensyntagen til at kravene er mulig å oppfylle teknisk/økonomisk, kan SFT stille strengere krav enn BAT. Dersom utslippsgrensene begrunnes ut fra hensynet til internasjonale miljøforpliktelser, bør dette begrunnes med basis i tiltakskostnadene. Stilles det strengere krav enn BAT, kan differansen mellom tillatt utslippsnivå og den del som oppfylles med en teknologi som anses som BAT, oppfylles ved tiltak hos tredjemann. Konsesjonshaver må søke om en slik løsning."
6.1.3 e) SFTs vurdering mht NOx-utslippet
NOX -utslippet fra gasskraftverket i Skogn forventes ikke å gi vegetasjonsskader eller forsuringsskader av betydning i regionen i det nedfallet av nitrogen ligger under tålegrensen for slike skader. Derimot bidrar utslipp fra gasskraftverket til at luftkvaliteten i Levangerområdet blir mindre god og kan nærme seg SFTs anbefalte grenseverdi for NO2 ved enkelte meteorologiske forhold.
SFTs tiltaksanalyse (SFT, 99) beskriver kostnadseffektiviteten ved ulike NOX -reduserende tiltak, beregnet etter felles metode, og viser marginalkostnaden ved å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. SFT har beregnet kostnadseffektiviteten for tiltaket om bruk av SCR i gasskraftverk av omsøkte størrelse. Med bakgrunn i konklusjonene fra tiltaksanalysen, viser SFTs beregninger at kostnadseffektiviteten ved SCR i gasskraftverk er bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen.
Gevinsten ved å gjennomføre norske tiltak, som har kostnadseffektivitet bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle de norske forpliktelsene, vil i en europeisk sammenheng være større enn kostnadene. Dette er også tilfellet i perioden frem mot 2010.
Å hindre et nytt betydelig NOX -utslipp fra 2005 er et bidrag både til å oppfylle dagens forpliktelser iht Sofiaprotokollen og nye forpliktelser iht Gøteborgprotokollen.
Utslippskravet vil også bidra til at økningen i NOX -konsentrasjoner i nærområdene blir betydelig redusert i forhold til situasjonen med omsøkte utslipp.
Etter det SFT er kjent med er lav NOX -brenner som gir 25 ppm NOX i avgassen det som per i dag er vanlig i Europa for nye gasskraftverk.
På bakgrunn av ovennevnte setter SFT krav om at de årlige utslippene fra gasskraftverket ikke skal overstige 370 tonn (dvs. ta i bruk teknologi som gir maksimalt 5 ppm NOX i avgassen). IMN kan alternativt oppfylle utslippsskravet om maksimalt 370 tonn NOX ved tiltak hos tredjemann. Dersom IMN ønsker å benytte seg av tredjemannsløsninger, må de søke om slike løsninger. I tillegg må de følge nøye opp utviklingen i luftkvaliteten i relevante nærområder, og de må påregne krav om utslippsbegrensninger fra anlegget dersom SFTs anbefalte grenseverdier overskrides.
Produksjon av strøm ved gasskraftverk medfører også utslipp av CO som i motsetning til CO2 kan ha en lokal betydning. NILU har beregnet at det maksimale bidraget fra kraftverket vil være mindre enn en promille av SFTs anbefalte grenseverdi for timesmidlet CO-konsentrasjon. SFT forventer derfor ingen helseeffekter av betydning som følge av utslipp fra gasskraftverket. Årlig utslipp vil i følge søknaden være ca 275 tonn.
SFT forutsetter at IMN benytter teknologi og har en drift av anlegget (effektiv forbrenning) som bidrar til at utslippet blir så lavt som mulig.
I hht søknaden vil utslippet av uforbrente hydrokarboner, dvs flyktige organiske forbindelser (NMVOC) utgjøre mindre enn 180 tonn pr år. Dette utslippet er relativt beskjedent i forhold til utslipp fra petroleumsvirksomheten.
Norge har reduksjonsforpliktelser iht Geneveprotokollen om å redusere NMVOC-utslippene med 30% innen 1999 i forhold til utslippene i 1989. Norge har ikke klart å innfri forpliktelsene og NMVOC utslippene har i denne perioden i stedet økt med ca. 25%. Norges forpliktelse om reduksjoner av NMVOC i Gøteborgavtalen fra 1. desember-99 tilsvarer i hovedtrekk tidligere forpliktelser i Geneve-protokollen fra 1991.
Effektiv forbrenning er en forutsetning for at konsentrasjonen av VOC ligger på et lavt nivå. SFT forutsetter at bedriften ved utvelgelse av forbrenningsteknologi og driftstyringsverktøy også her tar utgangspunkt i best tilgjengelig teknologi, samt sørger for stabil drift av gasskraftverket.
Det er i tillatelsen stilt krav om at bedriften skal kartlegge utslippet av hydrokarboner/diffuse utslipp når anlegget er kommet i drift, jf utslippstillatelsens pkt. 9.2.
I forslaget til det nye EU-direktivet for store forbrenningsanlegg (88/609/EØF) stilles det krav om at støvutslipp ved bruk av gass ikke skal overskride 5 mg/Nm3. SFT anser det for mindre sannsynlig at gasskraftverket vil gi utslipp av sot og støv i nevneverdig grad, men vi har likevel valgt å sette EU-kravet som vilkår i utslippstillatelsen.
6.1.7 Kvikksølv (Hg) og andre tungmetaller
Gass fra norsk sokkel inneholder normalt lite tungmetaller. Utslipp av disse komponentene avhenger av innholdet i gassen som blir forbrent. SFT har derfor stilt som vilkår at bedriften skal legge frem analyseresultat mht innhold av kvikksølv eller andre tungmetaller i naturgassen, jf utslippstillatelsens pkt. 9.2.
Gasskraftverket vil gi betydelig utslipp av oppvarmet kjølevann samt mindre mengder oljeforurenset vann (dvs vann fra spyling, vask og vedlikehold) og som følge av uhell/ulykke). I tillegg vil det være utslipp av sanitæravløpsvann og overvann fra utomhusanlegg. I følge IMN vil alt forurenset vann bli samlet opp og behandlet før utslipp til sjø i Trondheimsfjorden. Sanitæravløpsvannet er planlagt koblet til kommunens renseanlegg i nær fremtid.
Det fremgår av utslippssøknaden at gasskraftverket på Skogn vil kunne slippe ut inntil 50.000 m3. Normalbelastningen vil være ca 36.000 m3 per time oppvarmet kjølevann pr time med en temperaturøkning på ca 10 _C. Utslippet vil være på ca 20 meters dyp i fjorden.
Kjølevannsinntaket vil være på ca 100 meters dyp og ha en tempratur på ca 7 _C. IMN tar sikte på å unngå bruk av begroingshindrende midler og heller, om nødvendig, rense kjølevannssystemet mekanisk. SFT har derfor stilt som vilkår at begroingshindrende midler ikke skal brukes, jf utslippstillatelsens pkt. 2.5.
OCEANOR har gjennomført nye undersøkelser for sjøresipienten i forbindelse med bygging av et gasskraftverk. De konkluderer med at kjølevannsutslippet vil få så stor utslippshastighet og så liten oppdrift at de vanligvis lagres inn noen få meter over utslippsnivået. I vintersesongen, dvs fra november til mars-april, hender det at sjiktingen er så svak at utslippet bryter gjennom overflaten og det kan settes i gang lokal overflatestrøm. For å redusere denne muligheten bør derfor utslippsdypet være på minst 20 meter (OCEANOR, 98).
På bakgrunn av OCEANORs beregninger og vurderinger forventer SFT at kjølevannsutslippet i den størrelse det her er snakk om, vil ha små miljømessige konsekvenser og bør kunne tillates. OCEANOR har også vurdert samvirkningseffekten fra gasskraftverkets utslipp og Norske Skog Skogns eksisterende utslipp til å være uten betydning.
Det er i tillatelsen stilt krav om at bedriften skal verifisere de forhåndsberegnede verdiene når anlegget er kommet i normal drift, samt at det skal utarbeides et forslag til overvåkingsprogram som har til hensikt å påvise eventuelle effekter ved kjølevannsutslippet, jf utslippstillatelsens pkt. 7.1.1.2 a).
Dersom det i løpet av måleperioden eller senere viser seg å være vesentlig avvik mellom forhåndsberegnede og reelle temperaturforhold i resipienten, vil SFT kunne ta utslippsvilkårene opp til ny vurdering.
Utnyttelse av energiinnholdet i kjølevannet
Det er i tillatelsen stilt krav om at IMN skal legge forholdene til rette for utnyttelse av energiinnholdet i kjølevannet fra gasskraftverket på Skogn.
Kjølevannet som tas inn fra 100 meters dyp, vil når det slippes ut fra gasskraftverket være oppvarmet til ca. 17 _C. Det er videre stilt krav om at IMN skal fremlegge en plan for hvordan energiinnholdet i kjølevannet kan utnyttes, herunder bla mulighetene for installering og bruk av varmepumper, jf utslippstillatelsens pkt 3.2.
Oljeforurenset vann (dvs vann fra spyling, vask og vedlikehold, samt drensvann/overflatevann) vil i hht til søknaden bli ledet gjennom oljeutskiller og sedimenteringsbasseng, før det ledes ut på dypt vann.
SFT anser det for mindre sannsynlig at det oljeforurensede avløpsvannet vil gi miljøeffekter av betydning i resipienten, som her er Trondheimsfjorden, forutsatt at avløpsvannet ikke inneholder miljøgifter eller andre komponenter/kjemikalier som vil virke akutt giftig eller akkumulerende. SFT kan pålegge bedriften å gjennomføre prøvetaking og analyser av avløpsvannet, f.eks økotoksikologisk karakterisering, kjemisk karakterisering eller med hensyn til spesielle parametre dersom SFT vurderer dette som nødvendig jf pkt. 9.5.
SFT forutsetter at tanker og utstyr som representerer risiko for forurensende spill, vil bli utstyrt med oppsamlingsbasseng/-anordninger.
For å kunne kontrollere effekten av forannevnte utslipp til luft og vann, har SFT stilt som vilkår at utslippene skal overvåkes etter et nærmere fastsatt program for å sikre at utslippene og virkningene av disse, blir som forventet, jf utslippstillatelsens pkt 9.5.
6.4. Akutte utslipp til vann og luft
Med akutte utslipp menes utslipp som inntrer plutselig og uten forvarsel. Ofte har man liten eller ingen kontroll over det videre forløpet og det kan derfor oppstå miljømessige konsekvenser med stor rekkevidde avhengig av utslippsmengde, utslippets art og resipient/omgivelser.
SFT legger stor vekt på forebyggende tiltak, og at bedriftens sikkerhetsstudier/risikoanalyser er dekkende mhp å finne frem til aktuelle/hensiktmessige tiltak for å begrense akutte utslipp til luft og vann mest mulig. Bedriften er derfor pålagt å fremlegge for SFT en miljørisikoanalyse, hvor den har vurdert mulige utslippskilder/hendelser i anlegget som kan gi akutte utslipp, samt sannsynligheten for og konsekvensene ved disse. Miljørisikoanalysen skal også omfatte eventuell CO2-rensing og avfallshåndteringen i tilknytning til denne.
SFT forutsetter at bedriftens miljørisikoanalyse er samordnet med Norske Skog Skogns risikoanalyse.
Det framgår av utslippssøknaden at bedriften vil prosessere/benytte betydelige årsvolumer av naturgass. Håndtering av gass og eventuelt kondensat anses å ville representere en risiko for skade på ytre miljø som følge av akutt forurensning. Denne vurderingen er basert på stoffspesifikke egenskaper og den miljøskade som, på grunn av disse egenskapene, kan oppstå ved at stoffet forårsaker akutt forurensning av ytre miljø. SFT har derfor funnet det riktig å stille nærmere krav til bedriftens beredskap mot akutt forurensning.
Bedriften faller også inn under storulykkeforskriftens krav om å utarbeide sikkerhetsrapport, som bl.a. omfatter beskrivelse av sikrings- og beredskapstiltak mot storulykker generelt. SFT finner det imidlertid nødvendig å stille beredskapskrav som er spesifikt utformet med hensyn til ytre miljø. Det vil være naturlig at bedriften samordner sin ivaretakelse av storulykkeforskriftens og utslippstillatelsens krav til miljørisikovurdering, etablering av beredskap og beredskapsplan.
Ved normal drift vil hovedkildene til støy fra gasskraftverket være roterende maskiner i maskinhallen (gassturbinen), luftinntaket og røykgassutslipp.
I følge IMNs søknad vil ikke etablering av et kraftvarmeverk på Skogn bidra til at den totale støyemisjonen øker. Konsekvensutredningen sier at dersom gasskraftverket blir dimensjonert for maksimalt 30 dBA ved alle referansepunktene (Laberget, Leira og Hareveien) vil ikke det medføre høyere støynivå fra industriområdet jf pkt. 6.1.
SFT forutsetter at støy fra anlegget søkes minimert ved detaljprosjekteringen.
IMN skal gjennomføre måling av ekstern støy fra både gasskraftverk og papirfabrikken etter at første 400 MWs anlegg settes i drift og etter at begge anleggene settes i drift. Dette for å verifisere evt. oppdatere støyberegninger som er gjort i konsekvensutredningen jf pkt. 9.4.
Drift av gasskraftverket på Skogn vil i hht til søknaden genererer avfall i form av
· Olje som er samlet opp i oljeutskillere
· Ulik emballasje
· Papir/kontoravfall
· Spesialavfall fra vedlikeholdsaktiviteter
I tillegg kan det oppstå spesialavfall som følge av utslippsreduserende teknologi.
Avfallet skal ikke deponeres på bedriften, men tas hånd om av eksisterende kommunale ordninger. Ettersom det ikke foreligger detaljert oversikt over avfallsmengder eller kategorier på nåværende tidspunkt, har SFT stilt krav om at denne dokumentasjonen skal sendes/fremlegges for SFT i god tid før testing og oppstarting av anlegget finner sted, jf utslippstillatelsens pkt. 7.1.6.
Avfall og gjenvinning er et prioritert område i miljøvernforvaltningen og et viktig satsningsområde. I hht til St. meld. nr 44 om norsk avfallspolitikk, skal avfallsproblemene som hovedmålsetning løses slik at avfallet blir til minst mulig skade for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser. På denne bakgrunn er bedriften pålagt å utarbeide en plan for avfallsminimering.
6.7. Oppstartsfasen/innkjøringsfasen
Erfaringsmessig vil det i oppstartsfasen/innkjøringsfasen være ekstraordinære utslipp til luft og vann. SFT forutsetter at bedriften i denne perioden gir tilstrekkelig informasjon, slik at den eventuelle belastningen naboene påføres, blir redusert. Det er i tillatelsen stilt krav om at bedriften i god tid før oppstart/innkjøring av anlegget, skal redegjøre for hvilke utslipp til luft og vann som kan forventes i denne perioden, jf utslippstillatelsens pkt 7.1.7.
Industrikraft Midt-Norge (IMN) har søkt om tillatelse til utslipp til luft og vann samt støy i forbindelse med etablering av et gasskraftverk ved Skogn i Levanger kommune. I hht til søknaden vil kraftverket forbrenne ca 1,1 milliarder Sm3 naturgass i året, og vil ha en installert effekt på ca 800 MW elektrisk kraft og produsere ca 6,2 TWh kraft og 1 TWh varme i året. Kraftverket vil bestå av to anlegg på 400 MW hver. Det første anlegget forventes å settes i drift i 2003/2004 og det andre i 2005. IMN har valgt en teknologi som gir gasskraftverket en virkningsgrad for elektrisitetsproduksjon på 56-60%. I hht søknaden skal gasskraftverket avgi varme på ca 1 TWh til papirmaskinene på Norske Skog Skogn slik at forventet årsvirkningsgrad vil være ca 67%. Den planlagte produksjon av energi medfører utslipp av forbrenningsavgasser og oppvarmet kjølevann.
Ved vurderingen av hvilke vilkår som skal stilles i utslippstillatelsen har SFT vurdert de forurensningsmessige sidene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper tiltaket for øvrig vil medføre, jf. fl. § 11, fjerde ledd. I vår vurdering har vi blant annet lagt til grunn MDs retningslinjer gitt til SFT ved brev av 23. juni 2000. MDs retningslinjer innebærer at det ikke skal stilles strengere krav til CO2 -utslipp enn det som er vanlig i Europa. Tilsvarende gjelder for NOX med mindre miljøsituasjonen lokalt/regionalt tilsier strengere krav eller tiltak er kostnadseffektivt for å klare internasjonale forpliktelser.
CO2
IMN har søkt om tillatelse til utslipp av 2,2 millioner tonn CO2 per år fra gasskraftverket.
I Miljøverndepartementets retningslinjer for utslipp av CO2 heter det:
"Stortingets vedtak om at det ikke skal stilles strengere utslippskrav for klimagasser enn det som er vanlig for gasskraftprodusenter i andre EØS-land skal legges til grunn for konsesjonsbehandlingen.
BAT (best tilgjengelige teknikker)- begrepet i direktivet (Integrated Pollution Prevention and Control (IPPC)-direktivet) er dynamisk og endres i takt med teknologiske utviklingen, men det er foreløpig ikke utarbeidet mer konkrete retningslinjer for hva som er BAT for CO2 for store forbrenningsanlegg. Vurderingen av BAT for CO2 -utslipp fra gasskraftverk i Norge baseres på det som til en hver tid regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området.
SFT er kjent med at det er utviklet/utvikles tekniske løsninger som kan redusere CO2 -utslippene fra gasskraftverk. Etter SFTs vurdering kan ingen av disse tekniske løsningene defineres som BAT for CO2 -utslipp fra gasskraftverk per i dag iht EUs IPPC-direktiv. SFT er ikke kjent med at det settes krav om utslippsreduksjoner av CO2 fra gasskraftverk i EØS-land.
Industrikraft Midt-Norge får derfor tillatelse til å slippe ut 2,2 millioner tonn CO2 fra gasskraftverket årlig.
Energiutnyttelse/Virkningsgrad
Ut fra miljø- og ressursvurderinger er det et mål å ha så høy virkningsgrad i et kraftverk som mulig for å oppnå minst miljøbelastning per energienhet produsert. Det innebærer at det er best å plassere et kraftverk i et område med varmebehov som er relatert til kraftverkets størrelse.
Det fremgår av utslippssøknaden at kraftverket på Skogn er planlagt integrert med Norske Skog Skogn, og skal produsere både elektrisitet og varme. Integrering med Norske Skog Skogn gir ifølge Industrikraft Midt-Norge en årsvirkningsgrad på 67%.
SFT har med hjemmel i forurensningloven § 16 første ledd stilt krav om at gasskraftverket skal legge til rette for å utnytte anleggets kapasitet fullt ut også for utnyttelse av varme (250 MW som tilsvarer ca 2 TWh ved 8000 driftstimer i året). Dette kravet er i overensstemmelse med krav gitt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Vi viser for øvrig til Norges vassdrags- og energidirektorats krav og begrunnelse for varmeutnyttelse i energikonsesjonen av 29.11.2000. Ett år før anlegget settes i drift skal Industrikraft Midt-Norge redegjøre for SFT for bruk av minimum 1 TWh varme i området.
NOX
Det omsøkte utslippet 1860 tonn per år (dvs med teknologi som gir 25 ppm NOX i avgassen) vil være en av Norges største punktkilder. Konsentrasjonen av NO2 i Levanger ligger under anbefalt grenseverdi både for korttids- og langtidsmiddelkonsentrasjoner av NO2 . Med bidraget fra gasskraftverket nærmer NOX -konsentrasjoner seg grenseverdi for timesmiddel i Levangerområdet ved enkelte meteorologiske forhold.
Skogn ligger i et område der naturens tålegrense for overgjødsling og forsuring ikke er overskredet. Nitrogennedfallet i Nord-Trøndelag i dag er rundt 200-400 mg N/m2 per år, og gasskraftverket vil maksimalt øke nedfallet med 48 mg N/m2. Gasskraftverkets bidrag til nitrogennedfallet vil ikke føre til overskridelse av tålegrensen for de mest sårbare vegetasjonstypene. NILU forventer således ingen større endringer i vegetasjonen rundt indre deler av Trondheimsfjorden som følge av utslipp fra gasskraftverket.
I Miljøverndepartementets retningslinjer heter det:
"I henhold til IPPC-direktivet skal det stilles krav om at BAT skal oppfylles på det enkelte anlegg. Vurderingen av BAT for NOX -utslippene skal baseres på det som regnes som BAT for gasskraftverk i EØS-området på det tidspunktet utslippstillatelse gis. Der det ut fra miljøsituasjonen lokalt/regionalt og/eller ut fra hensynet til en kostnadseffektiv oppfyllelse av Norges internasjonale forpliktelser, og under hensyntagen til at kravene er mulig å oppfylle teknisk/økonomisk, kan SFT stille strengere krav enn BAT. Dersom utslippsgrensene begrunnes ut fra hensynet til internasjonale miljøforpliktelser, bør dette begrunnes med basis i tiltakskostnadene. Stilles det strengere krav enn BAT, kan differansen mellom tillatt utslippsnivå og den del som oppfylles med en teknologi som anses som BAT, oppfylles ved tiltak hos tredjemann. Konsesjonshaver må søke om en slik løsning."
I desember-99 undertegnet Norge og 28 andre land en ny og forpliktende protokoll, Gøteborgprotokollen, om reduksjon av utslipp av svoveldioksid (SO2), nitrogenoksider (NOX), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Langtransportkonvensjonen (CLRTAP), som Gøteborgprotokollen er forankret i, er et resultat av erkjennelsen om at utslipp fra landene i Europa bidrar til miljøproblemer, ikke bare i landet utslippet finner sted, men i hele Europa. Eksempelvis transporteres mer enn 85% av de nasjonale utslippene av NOX i Norge ut av landet. Å oppfylle Gøteborgprotokollen er lønnsomt for de europeiske landene.
De enkelte lands forpliktelser iht Gøteborgprotokollen er bestemt ut fra prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad for Europa. For Norge innebærer protokollen at vi må redusere utslippene av NOX med 29% fra 1990 til 2010. I tillegg har Norge i Sofiaprotokollen forpliktet seg til å bringe de nasjonale NOX -utslippene ned på 1987 nivå, dvs 226.000 tonn, innen 1994 og deretter ikke øke dem. Beregninger for utslippene i 1999 på 228.000 tonn viser at vi har overskredet denne utslippsbegrensningen.
SFTs tiltaksanalyse (SFT, 99) beskriver kostnadseffektiviteten ved ulike NOX -reduserende tiltak. SFT har beregnet kostnadseffektiviteten til tiltaket om bruk av katalytisk rensing (SCR) i gasskraftverk. Med bakgrunn i konklusjonene fra tiltaksanalysen, viser SFTs beregninger at kostnadseffektiviteten ved SCR i gasskraftverk er bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle forpliktelsen i Gøteborgprotokollen.
Gevinsten ved å gjennomføre norske tiltak som har kostnadseffektivitet bedre enn marginalkostnaden ved å oppfylle de norske forpliktelsene vil, i en europeisk sammenheng, være større enn kostnadene. Dette er også tilfellet i perioden frem mot 2010.
Oppsummering NOX
De rensekrav som stilles for utslipp av NOx er fastsatt i tråd med forurensingslovens formål og i henhold til fl § 11 fjerde ledd, jf § 16 slik at vi i vår avgjørelse har lagt vekt på "de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre".
Vi legger i denne sammenheng også vekt på at forurensing som skyldes virksomhet på norsk område skal motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge, jf, fl. § 2 nr. 6.
Etter det SFT er kjent med er lav NOX -brenner som gir 25 ppm NOX i avgassen det som per i dag er vanlig i Europa for nye gasskraftverk. SFT setter imidlertid krav om at de årlige utslippene fra gasskraftverket ikke skal overstige 370 tonn (dvs. ta i bruk teknologi som gir maksimalt 5 ppm NOX i avgassen). Utslippskravet er satt fordi bruk av renseteknologi i gasskraftverket på Skogn er blant de kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle Norges forpliktelser iht Gøteborgprotokollen og dermed bidra til miljøforbedring i Europa. Å hindre et nytt betydelig NOX -utslipp i 2005 er et bidrag både til å oppfylle dagens forpliktelser iht Sofiaprotokollen og nye forpliktelser iht Gøteborgprotokollen.
Utslippskravet vil også bidra til at økningen i NOx -konsentrasjoner i nærområdene blir betydelig redusert i forhold til situasjonen med omsøkte utslipp.
Industrikraft Midt-Norge kan alternativt oppfylle utslippskravet om maksimalt 370 tonn NOX ved tiltak hos tredjemann. Dersom Industrikraft Midt-Norge ønsker å benytte seg av tredjemannsløsninger, må de søke om slike løsninger. Ved bruk av tredjemannsløsninger må bedriften overvåke luftkvaliteten i relevante nærområder. Videre må de påregne krav om utslippsbegrensninger fra anlegget dersom utviklingen tilsier fare for overskridelser av SFTs anbefalte grenseverdier.
Utslipp til vann
SFT vil betegne det regulære kjølevannsutslippet som stort, men at det ikke er grunn til å regne med effekter av betydning i resipienten som følge av dette utslippet. Eventuelle virkninger av det oppvarmede kjølevannsutslippet antas å bli begrenset til et område helt nær utslippsstedet. Det er heller ikke grunn til å regne med effekter av prosessvannutslippet, som SFT anser for å være lite i forhold til resipientkapasitet. Overvåkingsprogram skal også her gi tilbakemelding om eventuelle negative effekter.
Akutte utslipp
SFT legger stor vekt på forebyggende tiltak, og at bedriftens sikkerhetsstudier og risikoanalyser er dekkende med hensyn til aktuelle og hensiktsmessige tiltak for å begrense akutte utslipp til luft og vann mest mulig. Bedriften skal fremlegge en miljørisikoanalyse for SFT, hvor mulige utslippskilder og hendelser i anlegget som kan gi akutte utslipp, samt sannsynligheten for og konsekvensene ved disse er vurdert.
SFT har også stilt krav om at gasskraftverket skal bygges etter de strengeste krav når det gjelder kvalitet og sikkerhet.
Støy
I følge IMN vil ikke gasskraftverket bidra til at den totale støyen fra industriområdet øker. SFT forutsetter at støy fra anlegget søkes minimert ved detaljprosjekteringen slik at støygrensene fastsatt ut fra "SFTs retningslinjer for begrensning av støy fra industri mv" overholdes.
Avfall
Gasskraftverket vil normalt ikke gi avfallsproblemer av betydning. Rensing av NOX -utslipp kan medføre betydelig avfallsgenerering, avhengig av hvilken renseteknologi som velges. Bedriften må redegjøre for dette forholdet.
Utslippskontroll/resipientovervåking
Bedriften skal før oppstart av gasskraftverket ha utarbeidet et program for utslippskontroll og miljøovervåking, sistnevnte for å kunne overvåke miljøet med bakgrunn i utslipp fra gasskraftverket over året.
Oppstart og innkjøring
Erfaringsmessig kan det i oppstartsfasen/innkjøringsfasen oppstå uforutsette situasjoner. SFT forutsetter at bedriften i denne perioden gir tilstrekkelig god informasjon, slik at belastningen naboene eventuelt påføres blir redusert.
OCEANOR, 98 | Konsekvenser for kraftvarmeverk på Fiborgtangen - Utslipp til sjø, 1998 OCN R-98010 |
NILU, 99a | Konsekvenser av utslipp av nox til luft fra kratvarmeverk. Vurdering av tre alternativer Fiborgtangen Skogn. Leif Otto Hagen m.fl., 1999, Norsk institutt for luftforskning, OR 32/99 |
NILU, 99b | Målinger av luftkvalitet i Skogn og Levanger, oktober 1997- september 1998, i forbindelse med konsekvensutredning av utslipp av NOX til luft fra kraftvarmeverk på Fiborgtangen i Skogn. Leif Otto Hagen, 1999, Norsk institutt for luftforskning, OR 3/99 |
Miljøverndepartementet, 2000 | Retningslinjer for behandling av søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven for gasskraftverk. Brev av 23. juni 2000. Miljøverndepartementet |
Industrikraft Midt-Norge, 99 | Kraftvarmeverk i Skogn Konsekvensutredning mars 1999 |
SFT, 99 | Reduksjon av NOX -utslipp i Norge Tiltaksanalyse for målåret 2010. Statens forurensningstilsyn, 1999 99:13 |
Les også: