Oslo Lufthavn A/S
Pb 100
2060 Gardermoen 

Dato: 15.10.01
Vår ref.: 98/2251-


Endret utslippstillatelse for Oslo Lufthavn A/S (OSL)

Med dette oversendes ny utslippstillatelse til Oslo Lufthavn AS, og nytt vedtak om tvangsmulkt. Vedtakene kan påklages til Miljøverndepartementet innen tre uker at dette brevet er mottatt. Begrunnet klage sendes via SFT.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bakgrunn

SFTs utslippstillatelse til Oslo Lufthavn Gardermoen av 18.10.2000 ble påklaget av Bellona 06.11.2000, Ullensaker kommune (05.12.2000), Oslo Lufthavn AS (OSL) (08.12.2000) og Norges Naturvernforbund (09.01.2001). Videre ble SFTs vedtak av 18.10.2000 om å forhåndsfastsette et forurensningsgebyr på kr 1.000.000 dersom grunnvannet under flyplassen forurenses i strid med utslippstillatelsen påklaget av OSL (brev av 08.12.2000, samt tilleggskommentar oversendt 22.03.2001). I brevet til Miljøverndepartementet av 31.01.2001 med oversending av klagene for endelig behandling, anbefalte SFT at klagene ikke tas til følge. For nærmere informasjon om innholdet i klagene og SFTs vurdering av disse, vises det til nevnte oversendelsesbrev med vedlegg oversendt i kopi til adressatene.

Utover vinteren mottok SFT gjentatte meldinger fra OSL om mulige brudd på utslippstillatelsen. Det var særlig problemer med å overholde grenseverdiene i umettet sone, p.g.a. "kortslutninger" med forurenset overflatevann som passerte urenset ned i steinkister og observasjonskummer. OSL ba derfor om aksept for å anse steinkister og observasjonskummer som utslippspunkter for overvann, slik at funn av avisingskjemikalier i disse punktene ikke kan anses som brudd på utslippstillatelsen (brev fra OSL av 06.02.2001).

I svarbrevet til OSL av 26.02.2001 sier SFT at de ikke finner grunnlag for å tolke utslippstillatelsen slik OSL argumenterte for. Samtidig fremgår det av brevet at SFT ikke anser overskridelser av grenseverdiene i umettet sone som alvorlige brudd på utslippstillatelsen så sant tiltak ble satt i verk for å motvirke forurensning av grunnvannet. Henvendelsen fra OSL og meldingene om mulige brudd på utslippstillatelsen, gjorde imidlertid at SFT fant grunn til å pålegge OSL å fremlegge ytterligere opplysninger og dokumentasjon vedr. muligheter og kostnader ved å overholde gjeldende utslippsvilkår (SFTs brev til OSL av 26.02.2001).

Klagesaken ble etter dette tilbakesendt fra MD til SFT for fornyet saksforberedelse i henhold til forvaltningslovens § 33 (brev fra MD til SFT av 12.03.2001). Begrunnelsen var at dokumentasjonen som OSL var pålagt å fremlegge kunne gi nye opplysninger av betydning for klagesaken.

OSLs svar på SFTs pålegg om ytterligere dokumentasjon ble oversendt for ev. merknader til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, kommunene Ullensaker og Nannestad, Norges Naturvernforbund, miljøstiftelsen Bellona, Ullensaker Gardermoen Grunneierlag og Folkehelsa. Av disse har Ullensaker kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Folkehelsa kommet med merknader. OSLs svar og innkomne merknader er kommentert seinere i dette brevet.

Når det gjelder episodene med påvist grunnvannsforurensning sist vinter, fant SFT det sannsynliggjort at flere av disse oppfylte kriteriene for utløsing av tvangsmulkt (brev fra SFT til OSL av 08.06.2001). SFT ville imidlertid avvente inndriving av tvangsmulkten til klagesaken var avgjort.

Kort om saksgangen

Tillatelsen av 18.10.2000 erstattet tillatelse til håndtering av overvann, spillvann og grunnvann av 15.10.1999 og tillatelse til oppgraving, mellomlagring og behandling av forurenset grunn på Gardermoen av 04.04.1995. Tillatelsen erstattet også vedtak av 16.09.1998 vedrørende beredskap.

I tillatelsen av 18.10.2000 ble bedriften i større grad ansvarliggjort ift selv å gjennomføre de tiltak og etablere de kontrollrutiner som skal til for å sikre at grunnvannet ikke forurenses. Dette gir bedriften både større frihet til å velge løsninger og ansvar for å påse at disse er tilstrekkelige til å overholde utslippsvilkårene. Tillatelsen innebærer ingen endringer ift tidligere tillatelser når det gjelder kravet om at grunnvannet under flyplassen ikke skal forurenses. For å understreke at det ses særlig alvorlig på brudd på den aktsomhet som tillatelsen forutsetter, ble det samtidig vedtatt et forurensningsgebyr på kr. 1.000.000 dersom grunnvannet under flyplassen ble forurenset i strid med utslippstillatelsen som følge av OSL sin håndtering av avisingskjemikalier.

Tillatelsen ble påklaget av Ullensaker kommune, Bellona, Naturvernforbundet og OSL.

OSL påklaget grenseverdiene på 2,5 meters dybde nordøst for grunnvannskillet og grenseverdier satt i grunnvannet. OSL hevder at det som følge av måten flyplassen er bygget på og naturlige variasjoner i vær og geologi/terreng gjør det vanskelig å unngå stedvis og episodevis gjennomslag av kjemikalier til grunnvannet. De viser til at "Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplassen på Gardermoen" har trafikksikkerhet og god samfunnsøkonomi som overordnede mål for planleggingen, i tillegg til at grunnvannsressursene skal sikres. OSL mener at det kreves omfattende og kostnadskrevende ombygginger av infrastukturen dersom miljøkravene skal overholdes. Om ikke utslippstillatelsen endres mener de kjemikaliebruken i perioder må stanses, og at dette vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser og gi trafikkmessige problemer for luftfarten i Norge. De ber derfor om at det tillates konsentrasjoner av avisingskjemikalier i grunnvannet i tråd med hva de har søkt om (5 mg/l propylenglykol, 25 mg/l formiat og 10 mg/l acetat), og at grenseverdiene i umettet sone oppheves.

SFT påpekte i sin klageoversendelse til MD at flere av forholdene som OSL fremførte i sin klage var for dårlig dokumentert. Dette gjaldt både forutsetningene for at grunnvannet ville kunne nedbryte små restmengde avisingskjemikalier tilsvarende grenseverdiene OSL foreslo, samt at miljøkravene vanskelig lot seg forene med hensynet til trafikksikkerhet og god samfunnsøkonomi. For å sikre grunnvannsressursene under Gardermoen som mulig fremtidig drikkevannskilde anbefalte derfor SFT at klagen ikke ble tatt til følge. SFT påpekte samtidig at dersom erfaringene skulle vise at de ulike hensyn OSL var satt til å ivareta ikke lot seg forene, burde det foretas en fornyet gjennomgang av rammebetingelsene for drift av hovedflyplassen på bakgrunn av ytterligere dokumentasjon fra OSL. Utviklingen utover vinteren aktualiserte etter SFTs vurdering en slik gjennomgang.

I brevet til OSL av 26.02.2001 påla derfor SFT OSL å fremlegge opplysninger/dokumentasjon knyttet til muligheter og kostnader ved å overholde miljøkravene, og årsaker til problemene som har oppstått. I sitt svar av 2.5.2001 sier OSL bl.a. om :

1) årsaker til problemene:

2) muligheter og kostnader ved å overholde gjeldende krav:

OSL har satt i gang flere forsknings/utviklingsprosjekter med sikte på å redusere risikoen for forurensning av grunnvannet ytterligere. Satsingsområdene er særlig knyttet til å

- redusere avrenningen langs banesystemene og sikre at tålegrensene ikke overskrides
- forbedre asfalten på avisingsplattformene
- utvikle en mest mulig bærekraftig avising på Gardermoen.

Med bakgrunn i disse prosjektene vil OSL innen sommeren 2002 ha etablert en plan for håndtering av overvann på flyplassen.

For i hovedsak å kunne overholde gjeldende utslippstillatelse, mener imidlertid OSL at de med utgangspunkt i dagens teknologi har tre alternative muligheter:

a) foreta betydelige investeringer for å oppgradere infrastrukturen for kjemikaliehåndtering på flyplassen. Totale kostnader ved de skisserte oppgraderingstiltakene anslår OSL til 2,249 mrd kr. Tiltakene vil måtte gjennomføres over en periode på 4-5 år, og vil kreve at de to rullebanene holdes stengt i ett år hver. OSL vil på ingen måte anbefale disse tiltakene gjennomført

b) innføre vinterstenging av østre bane (fra 1. november til 1. april), i tillegg til at vestre bane må holdes stengt 15 dager i et normalår. Dette er beregnet å medføre et inntektstap for OSL på inntil 400 mill kr årlig. I tillegg nevnes bortfall av inntekter fra fremtidig vekst og problemer med overdimensjonerte anlegg. OSL sier de som følge av dette ikke vil kunne betjene sin gjeld og gi de bidrag til det øvrige luftfartssystem som er forutsatt. Kostnadsbesparelsene er anslått til ca 20 mill kr årlig. På sikt vil det ikke kunne forsvares å opprettholde 2-banekapasitet

c) stenge flyplassen på dagene med størst glykolforuk, d.v.s. 6-30 dager årlig, i gjennomsnitt 15. Dette er anslått å kunne gi OSL et samlet inntekstbortfall på over 50 mill kr årlig, og tilnærmet ingen kostnadsreduksjon. I tillegg nevnes risiko for erstatningskrav for kansellerte flyavganger, samt at hverken flyselskap eller marked antas å ville akseptere en normalsituasjon med hyppige kanselleringer og forsinkelser. OSL anser dermed dette som et uakseptabelt alternativ

3) konsekvensene for grunnvannsressursene under hovedflyplassen på Gardermoen dersom OSLs klage skulle bli tatt til følge:

OSL mener konsekvensene er avgrenset til lokal påvirkning av grunnvann i nærheten av banesystemene med høyest belastning. Dagens kunnskap tilsier at dette ikke har konsekvenser for grunnvannsressursen. OSL arbeider med å fremskaffe bedre dokumentasjon om den lokale påvirkningen innen utgangen av 2001.

OSL mener det er dokumentert at forutsetningene er til stede for at det skal kunne skje en nedbryting av små restmengder avisingskjemikalier i grunnvannet. Det gjenstår imidlertid å kvantifisere hvor raskt nedbrytingen går og å bestemme transportavstander før referansesituasjon har gjenoppstått. Dette vil bli gjort som del av det igangsatte satningsprosjekt 2. Erfaringene fra 3 års drift viser iflg OSL at det vanskelig kan unngås episoder med avisingskjemikalier i grunnvannet nær banesystemene opp mot de grenseverdiene de har søkt om. Dette har iflg OSL ingen konsekvens for grunnvannsressursen og skaper ikke behov for tiltak. OSL foreslås derfor nå å opprettholde kravet om at det ikke skal være påvisbare konsentrasjoner i grunnvannet utenfor reguleringsgrensen for flyplassområdet, mens det nær banesystemene skal være tillatt å påvise avisingskjemikalier i de konsentrasjonene OSL har søkt om.

OSL viser videre til erfaringene med at pumping og rensing av grunnvann som er forurenset er en akseptabel metode for å fjerne avisingskjemikalier, selv om det kan ta tid å gjenopprette referansetilstand. De vil derfor gjennomføre et prosjekt i løpet av 2001 for å evaluere og bestemme hvilke tilleggsremederingsteknikker som kan benyttes for å snarest mulig gjennopprette referansetilstand.


Innkomne merknader til OSLs brev av 26.02.2001, og OSLs kommentarer til disse

Ullensaker kommune (brev av 28.06.2001) fastholder betydningen av at en høy målsetting for vannkvaliteten nordøst for grunnvannsskillet opprettholdes, og at det er behov for langsiktighet i forvaltningen av grunnvannsressursen på Gardermoen. En utslippstillatelse slik OSL foreslår vil etter kommunens mening ikke gi grunnvannet tilstrekkelig vern, og de antar at en flytting av målepunkter for grunnvannspåvirkning ut mot reguleringsgrensen for flyplassen kan føre til en geografisk forskyvning av problemene. Det vises til OSLs offensive miljøsatsing og resultateforbedringene som følge av dette, og de ser det som uheldig å svekke miljøkravene i en slik fase. De ber SFT vurdere å pålegge OSL å bruke ytterligere midler til teknologiutvikling og forskning/undersøkelser som kan bedre jordrenseanleggsdriften. De mener videre det bør reageres strengt på utslipp som skyldes feil i tekniske anlegg, men vurdere en noe midlere reaksjon på utslipp som skyldes "feil" på infiltrasjonsanleggene (men opprettholde krav om raske tiltak).

Fylkesmannen i Oslo og Akershus (brev av 04.07.2001) viser til deres tidligere uttalelse om at de ikke kan akseptere at grunnvannet med omliggende verneverdige områder forurenses. De er særlig opptatt av at de særegne limnologiske vannforekomstene i Gardermoområdet sikres og skjermes mot økte forurensningsbelastninger. Fylkesmannen ser det som lite realistisk og praktisk gjennomførbart å knytte krav til reguleringsområdet, og de limnologiske forekomstene vil likevel berøres av aktiviteten som drives innenfor området.

Folkehelsa (brev av 10.07.2001) viser til at de i flere sammenhenger har pekt på at grunnvannsforekomsten på Gardermoen ikke synes interessant som drikkevannskilde utover små, lokale forsyninger. De mener derfor en bør imøtekomme OSLs anmodning om en utslippstillatelse som gir muligheter for å drive flyplassen innenfor dagens konsept for drift og løsninger, under forutsetning av at det arbeides for å frambringe mer miljøvennlig teknologi. Folkehelsa uttaler videre at dagens politiske premisser for beskyttelse av grunnvannet knytter miljømålene til et hypotetisk drikkevannsformål som synes lite aktuelt å bli realisert. De mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved om denne knytningen er hensiktsmessig.

OSL bemerker i sitt brev av 14.08.01 at de fortsatt vil ha grunnvannsbrønner langs rullebanene som i dag, og at de i tillegg vil sette ned nye grunnvannsbrønner i sonen mellom rullebanen og reguleringsgrensen. Mulighetene for å kontrollere evt påvirkning fra utslipp vil derfor ikke bli redusert som følge av OSLs forslag. OSL sier videre at erfaringene ved dagens drift tilsier at grunnvannskvaliteten utenfor reguleringsområdet ikke berøres av utslipp av avisingsvæsker fra rullebanene.

SFTs vurderinger

Av OSLs redegjørelse av 26.02.2001 har SFT bl.a. merket seg at :

- det har vært større problemer med utslipp til grunn og grunnvann enn tidligere lagt til grunn, dels som resultat av innledende problemer i en tidlig driftsfase, dels som følge av at forutsetningene er endret eller har vist seg annerledes enn antatt

- erfaringene så langt tilsier at en også fremover må påregne å finne små restmengder avisingskjemikalier i grunnvannet nær banesystemene i perioder. Konsentrasjoner opp mot OSLs omsøkte grenseverdier har iflg OSL ingen varig effekt

- ved uhellsutslipp har pumping og rensing av grunnvann vist seg å ha god effekt

- kostnadene og konsekvensene ved å gjennomføre mulige tiltak for å overholde enkelte av bestemmelser i utslippstillatelsen av 18.10.2000 vil med dagens teknologi være omfattende, og blir klart frarådet av OSL

- OSL har satt i gang flere utviklingsprosjekter for å fylle viktige kunnskapshull og utvikle mer miljøvennlig teknologi.

På samme måte som tidligere legger SFT til grunn at det må være et overordnet mål å sikre grunnvannet og berørte vannforekomster mot varig kvalitetsforringelse som følge av forurensning fra hovedflyplassen. SFT ser det videre som OSLs ansvar å frembringe nødvendige kunnskaper for å sikre at dette skjer. I sin søknad om endring i utslippstillatelsen - og klage på utslippstillatelsen av 18.10.2000, ble det ikke fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne vurdere de langsiktige virkningene av å gå inn på OSLs forslag til vilkår. SFT fant det derfor riktig å legge føre var til grunn, og anbefalte i sitt oversendelsesbrev til MD av 31.01.2001 at klagen ikke ble tatt til følge.

OSLs svar av 2.5.2001 på SFTs pålegg om å fremlegge bedre dokumentasjon, gir et langt bedre grunnlag enn tidligere til å vurdere nytte og kostnad ved ulike måter å sikre grunnvannet mot varig kvalitetsforringelse på. I tillegg er det nylig fremlagt ytterligere dokumentasjon når det gjelder grunnvannets kapasitet til å bryte ned avisingskjemikalier. OSL legger også frem tall for hvor mye det koster å oppfylle samtlige krav, hvorav enkelte har vist seg vanskeligere å overholde enn tidligere antatt. SFT har lagt de nye opplysningene fra OSL til grunn når utslippstillatelsen nå er vurdert på ny. Med de omfattende investeringer som ligger bak etableringen av ny hovedflyplass på Gardermoen, er det viktig å se på mulighetene for andre måter å sikre grunnvannet mot varig påvirkning som ikke innebærer at mye av verdiene som er lagt inn i flyplassutbyggingen går tapt.

I et prosjekt som Norges Geotekniske Institutt (NGI) har gjennomført på oppdrag fra OSL, er det gjennomført beregninger av grunnvannets kapasitet til å bryte ned avisingskjemikalier (NGI-rapport 200113441-1: Nedbrytingskapasitet i grunnvannet på Gardermoen). Det er her tatt utgangspunkt i grunnvannets oksydasjonspotensiale gjennom et år, d.v.s. samlet mengde avisingskjemikalier regnet i propylenglykol ekvivalenter som grunnvannet kan bryte ned uten at dette påvirker grunnvannskvaliteten på sikt. Oksydasjonspotensialet for østre bane er beregnet til minst 36 mg/l propylenglykol ekvivalenter, for vestre bane er den beregnet til 39 mg/l. Grunnvannet ved østre og vestre bane skal m.a.o. iht disse beregningene kunne tåle konsentrasjoner på inntil hhv. 36 og 39 mg/l propylenglykol ekvivalenter gjennom avisingssesongen, og likevel ha gjenopprettet sin opprinnelige kvalitet (referansetilstand) innen neste avisingssesong.

I følge OSL viser erfaringene så langt at det i forbindelse med snøsmelting vanskelig kan unngås relativt kortvarige episoder hvor en finner avisingskjemikalier i grunnvannet opp mot omsøkte konsentrasjonsgrenser (d.v.s. 5 mg/l glykol, 25 mg/l formiat og 10 mg/l acetat). Når det tas utgangspunkt i oksygenforbruket ved nedbryting av de ulike avisingskjemikaliene, tilsvarer disse grenseverdiene til sammen 16 propylenglykol ekvivalenter.

Bedre kunnskaper om effekter av utslipp og tiltak gir grunnlag for å kunne legge større vekt på tålegrenser som utgangspunkt for utslippstillatelsen. Med dette som utgangspunkt bør det etter SFTs vurdering være fullt mulig å kombinere miljøhensyn med trafikkale og økonomiske hensyn på en tilfredsstillende måte. Det vil være et absolutt krav fra SFTs side at evt forurensning som oppstår kun skal være av lokal og midlertidig karakter.

Erfaringene viser at det særlig er uhellsutslippene som har forårsaket de langt største forurensningsproblemene. Det er derfor særlig viktig å fokusere på utvikling av teknologi, kunnskaper og tilpassing av overvåkingssystemene for å redusere risikoen for slike uhellsutslipp, og sikre at avbøtende tiltak kan iverksettes umiddelbart. SFT legger til grunn at det er OSLs ansvar å sikre at nødvendige tiltak gjennomføres for å sikre at det ikke oppstår varige effekter av evt uhellsutslipp. Videre er det viktig å utnytte potensialet som ligger i utvikling av mer miljøvennlig teknologi til bl.a. å redusere forbruket av avisingskjemikalier og slik redusere risikoen for at tålegrenser overskrides.

SFT mener det i en slik sammenheng kan aksepteres funn av små mengder avisingskjemikalier nær banesystemene, i konsentrasjoner som ligger innenfor grunnvannets nedbrytingskapasitet. SFT legger til grunn at det må legges inn en god sikkerhetsmargin ift beregnet nedbrytingskapasitet når disse konsentrasjonsgrensene skal settes. Kravet om at grunnvannets tålegrenser ikke skal overskrides, forutsetter videre at referansetilstand er gjenopprettet også i grunnvannet innenfor reguleringsgrensen før neste avisingssesong. Utenfor reguleringsgrensen skal grunnvannet være upåvirket av driften ved hovedflyplassen, og dermed ha en kvalitet tilsvarende referansetilstand (d.v.s grunnvannets opprinnelige kvalitet, jf. bl.a. tabell 5.2 i OSL-rapport av 11.09.2000 om grunnvannskvalitet på Gardermoen, utarbeidet av VBB VIAK, Gøteborg).

Aksept for funn av små restmengder avisingskjemikalier i grunnvannet nær banesystemene, krever økt fokus på tilsetningsstoffene som følger med avisingskjemikaliene og som ikke brytes ned på samme måten. Det legges derfor opp til en forsering av arbeidet med substituering til mer miljøvennlige tilsetningsstoffer i den nye tillatelsen.

Etter SFTs oppfatning vil den nye utslippstillatelsen fortsatt være i samvar med forutsetningene i Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i forbindelse med hovedflyplass på Gardermoen, hvor det bl.a. heter at grunnvannsressursen på Romerike skal sikres mot forurensning med sikte på å kunne utgjøre en drikkevannskilde.

Ny utslippstillatelse

Sentrale bestemmelser i den nye utslippstillatelsen er:

Grenseverdiene for karakterisering av forurenset masse er i den nye tillatelsen erstattet med en henvisning til SFT-veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn.

Ny utslippstillatelse som erstatter utslippstillatelsen av utslippstillatelsen av 18.10.2000 følger vedlagt. Endringene er hjemlet i forvaltningslovens § 33.

Vedtak om tvangsmulkt

Som en følge av at utslippstillatelsen endres slik at en lokal og midlertidig forurensning av grunnvannet innenfor reguleringsgrensen for flyplassen til en viss grad kan skje og at det gjelder krav om avbøtende tiltak når konsentrasjonene av avisingskjemikalier overstiger fastsatt konsentrasjonsgrense, finner SFT at det er grunnlag for å oppheve vedtaket av 18.10.2000 om tvangsmulkt. Likeledes finner SFT at grunnlaget for endringen av utslippstillatelsen også medfører at det foreligger en særlig grunn til å frafalle påløpt tvangsmulkt i henhold til det opphevede vedtaket av 18.10.2000.

En konsekvens av at det kun er lokal og midlertidig forurensning som aksepteres, er at det ikke skal kunne måles avisingskjemikalier i grunnvannet ved/utenfor reguleringsgrensen for flyplassområdet (jf også OSLs forslag i brev av 26.02.2001). En evt overtredelse av dette vilkåret ser SFT på som meget alvorlig. For å sikre at tilstrekkelig resurser skal settes inn for å hindre forurensning og for å sikre at tilstrekkelige tiltak iverksettes for forhindre at forurensning i grunnvannet under flyplassen sprer seg til grunnvannet utenfor reguleringsgrensen, finner SFT grunnlag for å fatte et nytt vedtak om tvangsmulkt pålydende kr 2.000.000,-. Vedtak om tvangsmulkt kommer ikke til erstatning for anmeldelse ved alvorlige brudd på utslippstillatelsen.

Når det gjelder de prinsippielle innvendinger til bruk av forhåndsfastsatt tvangsmulkt som OSL har reist i sin klage av 08.12.2000 viser SFT til kommentarer angående dette i oversendelsesbrev til Miljøverndepartementet 31.01.2001. OSL har videre i utfyllende klage til Miljøverndepartementet av 20.03.2001 argumentert utførlig for at vedtaket om tvangsmulkt vil være å regne som straff i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. SFT har vurdert disse argumentene, men vi kan ikke se at det foreligger tilstrekkelig holdepunkter for å anse en slik tvangsmulkt for straff i EMKs forstand.

Konklusjon

I medhold av forvaltningslovens § 33 oppheves SFTs vedtak av 18.10.2000 om tvangsmulkt. Likeledes frafalles påløpt tvangsmulkt kr 1 million i medhold av forurensningsloven § 73 fjerde ledd.

I medhold av forurensningsloven § 73 annet ledd forhåndsfastsetter SFT en tvangsmulkt pålydende kr 2.000.000,-. Tvangsmulkten påløper dersom grunnvannet utenfor reguleringsgrensen for flyplassen forurenses i strid med utslippstillatelsen som følge av OSL sin håndtering av avisingskjemikalier. Tvangsmulkten forfaller til betaling fra det tidspunkt det oppdages forurensning av grunnvannet utenfor reguleringsgrensen i strid med de i utslippstillatelsen pkt 2.1.2 fastsatte grenseverdier.

Klageadgang

Tillatelsen og vedtak om tvangsmulkt kan påklages til Miljøverndepartementet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram. Eventuell klage skal angi hva det klages over, og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til SFT.

Vi ber også klagere som ikke er gitt medhold på de konkrete ankepunktene vurdere hvorvidt klagene står ved lag i lys av den nye tillatelsen som er vedlagt, og i såfall oversende klagen med evt justeringer på ny innen klagefristens utløp.

Eventuell klage fører ikke til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. SFT eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til SFT. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil SFT også kunne gi på forespørsel.

Kopi av dette brev med vedlegg er sendt berørte i saken iht. vedlagte adresseliste.


Med hilsen

Trond Syversen (e.f.)
Direktør for Lokalmiljøavdelingen

Per Antonsen
Seksjonssjef

Vedlegg: Utslippstillatelse med vilkår.

Kopi m/vedlegg til:
Ullensaker kommune, Rådhuset, 2050 Jessheim
Nannestad kommune, Kommunehuset, 2030 Nannestad
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, P.b 8111 Dep., 0032 Oslo
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Landbruksavdelingen, P.b 8111 Dep., 0032 Oslo
Akershus fylkeskommunen, Schweigaardsgate 4, 0185 Oslo
Norges Naturvernforbundet, Pb 342 Sentrum, 0101 Oslo
Forsvarets bygningstjeneste/FRG, Strandgt 61, 2300 Hamar
ANØ Miljøkompetanse, Hvamstubben 14, 2027 Skjetten
Folkehelsa, Geitmysveien 75, 0462 Oslo
Norges vassdrags- og energiverk, Middelthunsgt 29, 0368 Oslo
Ullensaker Gardermoen, Grunneierlag, Att: Per Ramstad, Røglergården, 2060 Gardermoen
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7005 Trondheim
Luftfartsverket, Pb 8124 Dep, 0030 Oslo
Luftfartstilsynet, Pb 8050 Dep, 0031 Oslo
Bellona, Boks 2141 Grünerløkka, 0505 Oslo
Forsvarets Flystasjon, 2060 Gardermoen
Airport Operating Committee, Pb 103, 2061 Gardermoen
Braathens ASA, Pb 55, 1330 Fornebu
Flyselskapenes Landsforening, Pb 5474 Majorstua, 0305 Oslo

 

 Utslippstillatelse for Oslo Lufthavn A/S

gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr 6, § 11, jfr § 16, og med endring i medhold av § 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i OSLs brev av 02.05.2001 med ytterligere opplysninger vedr muligheter og kostnader ved å overholde kravene i SFTs utslippstillatelser av 18.10.2000, samt tidligere opplysninger. Vilkårene er gitt på side 2 til og med side 9. (Endringer som bedriften ønsker å foreta i forhold til opplysninger som den har gitt i søknaden eller under saksbehandlingen, det være seg med hensyn til art og mengde av innsatsstoffer og produkter, produksjons- eller renseutstyr, skal være skriftlig avklart med SFT på forhånd.)

Tillatelsen gjelder fra d.d og erstatter tillatelse til håndtering av overvann, spillvann og grunnvann av 18.10.2000.

Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende SFT en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at SFT kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen.

Bedriftsdata:

Bedrift:

Oslo Lufthavn A/S

Beliggenhet:

Gardermoen

Bransje:

63.23 Andre tjenester tilknyttet lufttransport

Kommune:

Ullensaker og Nannestad

Postadr:

Pb 100

Fylke:

Akershus

Poststed:

2060 Gardermoen

    

SFTs referanse:

Arkivkode:

Tillatelse gitt:

Endringsnummer:

Endret: 

Per Antonsen

Seksjonssjef

  

Trond Syversen (e.f)

Direktør for Lokalmiljøavdelingen


1. Utslippsforhold

1.1. Tillatelsens rammer

Tillatelsen gjelder håndtering av overvann, spillvann og grunnvann ved Oslo Hovedflyplass på Gardermoen. Tillatelsen gjelder også oppgraving, mellomlagring og behandling av forurenset grunn på Gardermoen.

1.2. Plikt til å redusere utslipp så langt som mulig

Bedriften plikter å redusere utslippene av både de komponenter som det er fastsatt særskilte grenser for og de det ikke er fastsatt særskilte grenser for, eksempelvis tilsetningsstoffene, så langt det er mulig uten urimelig kostnader.


2. Utslipp til vann og grunn

2.1. Grunnvann

Grunnvannet under flyplassen skal sikres mot varig påvirkning av utslipp fra flyplassen.

2.1.1. Innenfor reguleringsgrensen for flyplassområdet

I grunnvannet innenfor reguleringsgrensen skal det ikke påvises avisingskjemikalier i konsentrasjoner som tilsvarer 15 propylenglykol ekvivalenter eller høyere. Før ny avisingssesong starter opp skal det ikke være påvisbare konsentrasjoner av avisingskjemikalier i grunnvannet og grunnvannet skal ha en kvalitet som tilsvarer referansetilstand. Funn av avisingskjemikalier over fastsatt konsentrasjonsgrense utløser plikt til å gjennomføre nødvendige tiltak for snarest mulig å bringe konsentrasjonene under tiltaksgrensen og sikre at referansetilstand er gjenoppstått innen neste avisingssesong.

2.1.2. Utenfor reguleringsgrensen for flyplassområdet

I grunnvannet utenfor reguleringsgrensen skal det ikke finnes målbare konsentrasjoner av avisingskjemikalier, d.v.s. at deteksjonsgrensen på 0,5 mg/l ikke skal overskrides hverken for propylenglykol, formiat eller acetat. Grunnvannet skal heller ikke vise andre tegn på påvirkning fra flyplassdriften, og således ha en kvalitet tilsvarende referansetilstand.

2.2. Utslipp til vassdrag

OSL plikter å holde utslippet til vassdragene på et lavest mulig nivå. Dersom det er behov skal OSL i størst mulig grad lede sterkt fortynnet glykolholdig vann til Leira i stedet for Sogna. Det skal ikke forekomme endring i det naturlige erosjonsmønsteret i vassdragene som følge av virksomhet på flyplassen. Utslipp i Sogna skal tilpasses naturlig vannføring i vassdraget slik at utslippet ikke fører til endring i erosjonsmønsteret.

Deteksjonsgrensen på 0,5 mg/l skal ikke overskrides nedstrøms steinsetting i bekkedaler ved utslippspunkter, verken for propylenglykol, formiat eller acetat.

2.3. Utslipp kommunalt renseanlegg

OSL plikter å håndtere sitt avløpsvann på en forsvarlig måte. Påslipp til kommunalt renseanlegg skal avklares mellom OSL og renseanlegget.

2.4. Olje-/flydrivstofforurenset overvann

Utslipp til grunn og jordrenseanlegg fra oljeutskillere skal samlet ikke overstige 563 kg olje/flydrivstoff pr. år, herav 63 kg olje/flydrivstoff pr. år fra Forsvarets nye flystasjon på Gardermoen.

Det tillates ikke infiltrasjon av olje-/flydrivstofforurenset overvann nordøst for grunnvannsskillet.

Det gis ikke tillatelse til utslipp av oljeforurenset overvann til vassdrag.

OSL skal til enhver tid kunne dokumentere at utslipp av oljeforurenset overvann fra den nye flyplassen til grunnen sydvest for grunnvannskillet gjennom jordrenseanlegg ikke påvirker grunnvannet under flyplassområdet.

Oljeutskillere skal vedlikeholdes og tømmes regelmessig slik at de virker etter hensikten. Oppsamlet olje fra oljeutskillere skal leveres til godkjent spesialavfallsmottak.

Olje-/flydrivstofforurenset overvann fra tankanlegg og flyoppstillingsplasser skal samles opp og ledes til rensing/spesialmottak eller til jordrenseanlegg avhengig av konsentrasjon av olje/flydrivstoff i vannet.


3.Vannbalanse

Naturlig vannbalanse utenfor flyplassområdet skal opprettholdes.

OSL gis tillatelse til permanent senkning av grunnvannet langs jernbanetraseen som ligger under grunnvannsnivå.

OSL gis tillatelse til å lede grunnvann, som pumpes ut løpende for å sikre grunnvannsenkning ved jernbanestasjon og -trase på flyplassområdet, til Sogna og/eller Leira. Dette vannet kan også infiltreres på flyplassområdet for å opprettholde grunnvannsbalansen.


4. Kjemikalier og råstoffer

Kjemikalier som benyttes på en slik måte at de kan medføre fare for forurensning, skal være testet med hensyn på nedbrytbarhet, toksisitet og bioakkumulerbarhet. Bare laboratorier som er godkjent iht Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert iht EN 45000, kan benyttes til uttesting.

Bedriften plikter å etablere et system i sin internkontroll, jf punkt 10.1 i tillatelsen, for løpende vurdering av fare for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og råstoffer som benyttes.

Kjemikalier og råstoffer som ved sine egenskaper og sin anvendelse i bedriften kan medføre skade på helse og miljø, skal så langt som mulig søkes erstattet med alternativer som medfører mindre risiko for slike skader, jfr produktkontrolloven.

OSL skal innen utgangen av 2002 substituere triazol som tilsetningsstoff i avisingskjemikaliene med et mer miljøvennlig alternativ. OSL skal så langt mulig benytte de mest miljøvennlige tilsteningsstoffene som til enhver tid er tilgjengelige på markedet.


5. Avfall

5.1. Generelle betingelser

Bedriften skal i størst mulig grad minimere dannelsen av avfall som følge av sin virksomhet, herunder også avfall fra endelig disponering av bedriftens produkter. Særlig skal innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes redusert mest mulig. Alternativt skal avfallet søkes tilbakeført til produksjonen ved bedriften, eventuelt andres produksjon, eller - for brennbart avfall - utnyttes til energiproduksjon internt/eksternt.

Bedriften har ikke tillatelse til å brenne avfall med mindre særskilt tillatelse fra SFT er gitt.

Spesialavfall skal håndteres i samsvar med spesialavfallsforskriften.

Spesialavfall som lagres i påvente av levering/henting, skal være merket slik at avfallet kan identifiseres, og skal sikres slik at lageret ikke fører til avrenning til grunnen, overflatevann eller avløpsnett. Lageret skal også være sikret mot avdamping av forurensning til luft. Lageret skal dessuten være sikret mot adgang for uvedkommende.

Alt avfall skal lagres på en slik måte at det ikke er skjemmende eller fører til fare for lukt, avrenning eller annen forurensning. Avfallet skal ikke lagres unødig før det sorteres og videresendes for gjenvinning eller sluttdisponering.

Forbruksavfall og produksjonsavfall, unntatt avfall som tillates gjenvunnet internt, skal leveres til gjenvinning når det finnes tilgjengelig mottaks- og gjenvinnings muligheter for sortert avfall. For øvrig skal slikt avfall leveres til kommunal avfallsbehandling eller til annet avfallsbehandlingsanlegg med tillatelse fra SFT eller Fylkesmann.

Denne tillatelsen griper ikke inn i kommunens rett til å stille spesielle krav til avfallets sammensetning.


6. Forurenset masse

6.1 Oppgraving, mellomlagring og behandling av forurenset masse fra flyplassområdet på Gardermoen

Grenseverdier for karakterisering av forurenset masse er angitt i SFT-veileder 99:01 Risikovurdering av forurenset grunn.

Oppgraving av forurenset masse skal foregå slik at forurensning ikke spres unødig.

Mellomlagring, behandling og evt. sluttdisponering av forurenset masse skal ikke medføre spredning av forurensning. Dersom det er fare for slik spredning skal avbøtende tiltak iverksettes.

Det skal foreligge en plan for oppgraving av hver enkelt lokalitet som skal omfatte omfanget av forurensningen og tiltak.

Forurensede masser skal ikke mellomlagres mer enn to år.

Sluttdisponering av forurensede og/eller behandlede masser skal avklares med SFT.

Prosessvann og overflatevann fra mellomlager og behandlingsanlegg for forurenset masse skal håndteres som overvann forurenset med hydrokarboner eller ledes til kommunalt renseanlegg. Påslipp til kommunalt renseanlegg må avklares med renseanlegget.

Rapportering av virksomhet knyttet til håndtering av forurenset masse skal inngå i årsrapporten fra OSL.


7. Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning

7.1. Miljørisikovurdering

Det skal til enhver tid foreligge en mest mulig oppdatert risikovurdering som bedriften skal legge til grunn for sin virksomhet. legges til tid legges til grunn for sin virksomhet. Potensielle kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft skal her være identifisert. Miljørisikovurderingen skal omfatte alle aktiviteter på bedriftens område, som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader, så vel inne på bedriftens område som utenfor. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressurser som kan bli berørt av akutt forurensning, og de helse- og miljømessige konsekvenser slik forurensning kan medføre.

Miljørisikovurderingen skal inngå i bedriftens dokumenterte internkontroll, jf. punkt 10.1.

7.2. Risikoreduserende tiltak

På basis av miljørisikovurderingen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes.

7.2.1. Forebyggende tiltak

OSL skal ha en plan over forebyggende tiltak og tidsplanen for gjennomføring av disse. SFT kan fastsette nærmere krav om gjennomføringen.

7.2.2. Beredskap

Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikovurderingen og de iverksatte sannsynlighetsreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal dimensjoneres på grunnlag av definerte fare- og ulykkessituasjoner (uhellsscenarier). Som et minimum skal personell og deres kompetanse, personlig verneutstyr, innsatsmateriell og responstid dimensjoneres.

Bedriften skal fastsette etterprøvbare mål for beredskapen slik at denne videreutvikles og effektiviseres.

Beredskapen skal dokumenteres i en beredskapsplan som skal holdes oppdatert og være tilgjengelig for SFT på forespørsel. Eventuelt beredskapssamarbeid med eksterne parter skal avtales på forhånd, og slike avtaler skal inngå i bedriftens beredskapsplan.

Dersom miljørisiko eller andre forhold av betydning for beredskapen endres vesentlig, skal beredskapen tilpasses den nye situasjonen. Slike endringer skal meddeles SFT.

7.3. Varsling

Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Bedriften skal også straks varsle SFT i Horten (telefon 33 03 48 00, 24-timers vakt), i slike tilfeller.

7.4. Øvelser

Beredskapen mot akutt forurensning skal øves minimum én gang per år. SFT skal informeres om tidspunkt og tema/scenario for øvelsen innen 1. mars hvert år. Øvelsen skal legges opp i forhold til de fastsatte mål for beredskapen.

7.5. Årlig rapportering

Bedriften skal hvert år sende SFT en skriftlig rapport angående status for og siste års utvikling innen miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ved bedriften, herunder rapportering fra den årlige beredskapsøvelsen.

Rapporten skal sendes SFT innen 1. juli.

Årsrapporten skal dokumentere at kravene i forurensningsloven kapittel 6 og punktene 8.1.-8.4. ovenfor er ivaretatt. Rapporten skal legge spesiell vekt på de erfaringer som er vunnet, og hvordan disse ivaretas i videreutviklingen av beredskapen.


8. Undersøkelser og utredninger, oppfølging av resultater

8.1. Tilsetningsstoffer

Innen 1.6.2002 skal det legges frem en miljøfaglig vurdering av tilsetningsstoffene som benyttes, med en redegjørelse for mulighetene for overgang til mer miljøvennlige alternativer.

8.2. Bærekraftig avising

Resultatene og plan for oppfølging av prosjektet "bærekraftig avising" skal oversendes SFT seinest 1.6.2003. En foreløpig redegjørelse for status og resultater så langt oversendes SFT innen 1.6.2002.

8.3. Miljøovervåking

Innen 1.6.2002 skal det legges frem forslag til nødvendig oppdatering og tilpassing av miljøovervåkingen som skal sikre og dokumentere at de nye utslippsvilkårene overholdes. Herunder skal det redegjøres nærmere for hvordan overvåking og rapportering knyttet til grunnvannets referansetilstand foreslås lagt opp.


9. Internkontroll og revisjon m.v.

9.1 Internkontroll

Iht forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996, plikter bedriften å etablere internkontroll for sin virksomhet. Internkontrollen skal bl.a. sikre og dokumentere at bedriften overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene.

Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert.

9.2. Revisjon

OSL skal sørge for at det minst en gang for året gjennomføres revisjon av uavhengig tredjepart for å kontrollere at utslippstillatelsen overholdes, herunder at potensialet for stadig reduksjon i miljørisiko utnyttes gjennom optimalisering av driften. Revisjonene skal utføres av akkrediterte revisorer. Det skal kunne dokumenteres at bedriftens ledelse har vurdert resultatene av revisjonen og tatt stilling til videre oppfølging. Et forslag til hvordan OSL konkret vil følge opp dette punktet skal være oversendt SFT innen 1.12.2001.

9.3. Forebyggende tiltak

Bedriften plikter, så langt som mulig, å hindre at unormale driftsforhold som forårsaker forhøyede utslipp oppstår, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp.

9.4. Reduksjon av utslipp

OSL skal regelmessig vurderer ulike alternativer når det gjelder drifts- og rensemetoder, herunder alternative avisingsmetoder, og til enhver tid benytter best tilgjengelig teknologi for å minimere utslipp. OSL plikter gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak å sørge for at virksomheten innenfor flyplassområdet drives slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig.

9.5. Vedlikeholdsplikt

For å holde de ordinære utslipp på et lavest mulig nivå og for å forebygge andre utslipp skal bedriften sørge for et tilstrekkelig vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. System/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert.


10. Overvåking og rapporteringer

10.1. Kontrollklasse

Bedriften er plassert i kontrollklasse 1.

10.2. Overvåking

Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til omgivelsene og sørge for overvåkning av grunn, grunnvann og vassdrag. Målingene skal være innrettet slik at det kan gis en tilfredsstillende dokumentasjon av at utslippstillatelsen overholdes. Bedriftens kontroll av egne utslipp skal være kvalitetssikret/-kontrollert. Målingene skal gjennomføres etter et program og kontroll- og overvåkningsprogrammet skal inngå i bedriftens internkontrollprogram.

Måleprogrammet skal minst omfatte miljøforholdene i grunn og grunnvann på flyplassområdet og i dets randområder, samt grythullsjøene, ravinene og vassdragene i området.

Overvåkingen skal bidra med nødvendig informasjon til å sikre at en gradvis og varig kvalitetsforringelse av grunnvannet og andre berørte resipienter unngås.

Overvåkingen skal videre bidra til at utslipp oppdages- og avbøtende tiltak kan gjennomføres- snarest mulig. Overvåkingen skal også bidra til å sikre at det ikke skjer en negativ utvikling i grunnvannets kvalitet og egnethet som drikkevann.

Videre må overvåkingen ta høyde for å oppfylle de krav til overvåking og rapporterting som følger av EUs rammedirektiv om vann (2000/60/EC).

OSL skal i sin planlegging ta hensyn til at eventuelle endringer i kontroll- og overvåkingsprogrammet kan føre til anleggsvirksomhet (etablering av brønner, installasjon av måleutstyr o.a.) som kan ha konsekvenser for driften av flyplassen.

Resultatene fra kontroll- og overvåkningsprogrammet skal brukes aktivt av OSL for å minimere effektene utslippene kan ha på det ytre miljø. Dette inkluderer vurdering av drifts- og vedlikeholdsrutinene.

OSL skal overvåke spredningen av tilsetningsstoffer i grunn og grunnvann.

10.3. Rapportering til SFT

Avvik fra gjeldende krav og hvordan avvik er fulgt opp skal uten opphold rapporteres.

Bedriften skal årlig rapportere sine totale utslipp til omgivelsene, avfallsmengder, energiforbruk, status ift utslippsvilkårene for øvrig og for videreutvikling av miljøvennlig teknologi. Brudd på utslippstillatelsen skal rapportertes umiddelbart. Rapporteringen skal skje innen 01.07. påfølgende år.

Det er ikke krav til løpende rapportering av mindre overskridelser av tiltaksgrensene innenfor reguleringsområdet for flyplassen, forutsatt at dette følges opp med avbøtende tiltak som forutsatt. Det skal imidlertid gis en samlet redegjørelse for slike overskridelser, hvilke tiltak som er gjennomført og effektene av disse årsrapporten som oversendes SFT.

10.4. Overvåkning og samordning av data om grunnvannsressursen

OSL skal etablere et program for overvåkning av den delen av nedslagsfeltet for grunn-vannsressursen der flyplassen representerer fare for forurensning.

OSL skal i tillegg innhente data som foreligger fra overvåkning andre har ansvar for, i hele nedslagsfeltet til grunnvannsressursen, og bruke dette til å holde en samlet oversikt over miljøtilstanden og utviklingen i miljøtilstanden i grunnvannsressursen.

Et program for samordning av andre miljødata som gjelder grunnvannsressursen, skal foreligge til enhver tid.


11. Utskifting av utstyr

Dersom virksomheten skal foreta en vesentlig utskiftning av utstyr som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensningene på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal den ansvarlige på forhånd gi SFT melding om dette, jf § 19 i forurensningsloven.


12. Nedleggelse

Hvis et anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller bruker gjøre det som til enhver tid er nødvendig for å motvirke forurensninger. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til SFT.

Ved nedleggelse eller stans skal bedriften videre sørge for at kjemikalierester og ubrukelige kjemikalier m.v. tas hånd om på en forsvarlig måte og ubrukte kjemikalier skal selges eller lagres forsvarlig (jf forskrift om spesialavfall). De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til SFT innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal inneholde dokumentasjon av disponering av kjemikalierester og navn på eventuell(e) kjøper(e) av ubrukte kjemikalier.

Dersom virksomheten ønskes startet på nytt, skal det gis melding til SFT i god tid før start er planlagt.


13. Inspeksjoner

Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten, eller de disse bemyndiger, inspisere anleggene til enhver tid, og få innsyn i relevante dokumenter.