Felles kamp mot grenseløs
forurensning




Sløsekultur
Mange kommunistiske land var ikke så opptatt av at man brukte mer råmaterialer enn nødvendig i industrien. Mer effektiv industri øker lønnsomheten, og reduserer belastningen på miljøet.



 

 

 

: Forrige

: Innhold

 

Ren produksjon for en billig penge

Merete Bugsett Lindahl - Newswire Norway

En norsk modell for miljøverntiltak i østeuropeisk industri ga en årlig innsparing på over to millioner kroner per selskap. 3 200 produksjonsbedrifter i fem østeuropeiske land fikk opplæring. Modellen er valgt til Best Practices av OECD.

Østeuropeisk industri forurenser mye i Europa. De gamle kommunistregimene utviklet en sløsekultur som også rammer Norge.

- Ingen satt fingeren på at det for eksempel ble brukt 40 prosent mer skogvirke enn nødvendig i papirproduksjonen, sier Olav Nedenes, som ledet det norske produksjonsprogrammet i Øst-Europa. Renere produksjon innebærer en kontinuerlig, preventiv miljøstrategi for produkter og prosesser. Det betyr å utnytte råvarene på en mer effektiv måte, redusere utslippenes mengde og giftighet, og sørge for forsvarlig sluttbehandling av produktet.

- Den tradisjonelle måten å lære bedrifter renere produksjon på var å bruke eksterne konsulenter som fakturerte 50 ganger flere timer enn det som viste seg nødvendig med den norske opplæringsmodellen, sier Nedenes. Han mente det ville være mer effektivt å lære bedriftens ansatte å gjøre analysen selv. Utviklingen av programmet startet i Polen i 1989. Metoden ble en stor suksess. 1992 ble den tatt i bruk i Tsjekkia og Slovakia, i 1994 i Russland og i Litauen i 1997.

Alle ansatte med
- Vi satset på klasseromsundervisning kombinert med praksis i egen bedrift. Mellom 15 og 30 bedrifter deltok med en eller to representanter i hvert program, forteller Nedenes.

Det startet med et seminar der deltakerne lagde en analyse av råvarer, avfallsstrømmer og ferdigvarer i egne bedrifter. De skulle selv foreslå hvordan renere produksjon kunne gjennomføres.

Arbeidet fortsatte så i bedriftene. Alle ansatte ble involvert i arbeidsgrupper, og 60 prosent av ideene kom fra vanlige ansatte.

Fra hundre til tre
- Metoden reduserte antall rådgivningsdager ekspertene hadde i bedriften fra flere hundre til bare to til tre, sier Nedenes. Etter noen år med norsk ledelse av programmet, overtok lokale ledere og rådgivere alle funksjoner. 

- Målet var å gjøre oss selv overflødige. Da Norge trakk seg ut av Polen var det utdannet over 1 000 polske rådgivere, og en fjerdedel av alle polske konsern hadde vært med på programmet, sier Nedenes.

Gevinst for Norge
Norske myndigheter er fremdeles inne med finansiering i Russland, men har trukket seg ut av de andre landene. Polen fikk størst og hurtigst suksess.

 - Resultatene i de øvrige landene var også gode, men jeg mener norske myndigheter trakk seg for tidlig ut. Spesielt i Tsjekkia og Slovakia fikk ikke programmet den samme spredningen som i Polen, sier Nedenes.

- Investeringene er småpenger for Norge. Det koster hvert giverland omlag 14 millioner kroner å sikre spredning av renere produksjon til all relevant industri. Dette gir også direkte gevinster for vesteuropeiske land, siden den langtransporterte luftforurensningen reduseres, sier Nedenes.

: Forrige

: Topp

 

 



I Polen ble vannforbruket i produksjonen per bedrift redusert med gjennomsnittlig 40 prosent og energiforbruket med 20 prosent i løpet av tre år. Utslipp til vann ble redusert med om lag 45 prosent, utslipp til luft med rundt 55 prosent og mengden fast avfall med 50 prosent. Resultatene framkom av en vitenskapelig undersøkelse av 28 tilfeldig utvalgte bedrifter.

- Det er ikke tvil om at programmet var god butikk for bedriftene, sier Nedenes. En undersøkelse av polske bedrifters handlingsplaner viste at 626 000 kroner i lette investeringer som kunne tas over driftsbudsjettet ville gi en gjennomsnittlig årlig besparelse for bedriftene på 3,3 millioner kroner.