Ren produksjon for en billig penge
Merete Bugsett
Lindahl - Newswire Norway
En norsk modell for miljøverntiltak i østeuropeisk industri
ga en årlig innsparing på over to millioner kroner per selskap.
3 200 produksjonsbedrifter i fem østeuropeiske land fikk opplæring.
Modellen er valgt til Best Practices av OECD.
Østeuropeisk industri forurenser mye i Europa. De gamle kommunistregimene
utviklet en sløsekultur som også rammer Norge.
- Ingen satt fingeren på at det for eksempel ble brukt 40 prosent
mer skogvirke enn nødvendig i papirproduksjonen, sier Olav Nedenes,
som ledet det norske produksjonsprogrammet i Øst-Europa. Renere
produksjon innebærer en kontinuerlig, preventiv miljøstrategi for
produkter og prosesser. Det betyr å utnytte råvarene på en mer effektiv
måte, redusere utslippenes mengde og giftighet, og sørge for forsvarlig
sluttbehandling av produktet.
- Den tradisjonelle måten å lære bedrifter renere produksjon på
var å bruke eksterne konsulenter som fakturerte 50 ganger flere
timer enn det som viste seg nødvendig med den norske opplæringsmodellen,
sier Nedenes. Han mente det ville være mer effektivt å lære bedriftens
ansatte å gjøre analysen selv. Utviklingen av programmet startet
i Polen i 1989. Metoden ble en stor suksess. 1992 ble den tatt i
bruk i Tsjekkia og Slovakia, i 1994 i Russland og i Litauen i 1997.
Alle ansatte med
- Vi satset på klasseromsundervisning kombinert med praksis i egen
bedrift. Mellom 15 og 30 bedrifter deltok med en eller to representanter
i hvert program, forteller Nedenes.
Det startet med et seminar der deltakerne lagde en analyse av
råvarer, avfallsstrømmer og ferdigvarer i egne bedrifter. De skulle
selv foreslå hvordan renere produksjon kunne gjennomføres.
Arbeidet fortsatte så i bedriftene. Alle ansatte ble involvert
i arbeidsgrupper, og 60 prosent av ideene kom fra vanlige ansatte.
Fra hundre til tre
- Metoden reduserte antall rådgivningsdager ekspertene hadde
i bedriften fra flere hundre til bare to til tre, sier Nedenes.
Etter noen år med norsk ledelse av programmet, overtok lokale ledere
og rådgivere alle funksjoner.
- Målet var å gjøre oss selv overflødige.
Da Norge trakk seg ut av Polen var det utdannet over 1 000 polske
rådgivere, og en fjerdedel av alle polske konsern hadde vært med
på programmet, sier Nedenes.
Gevinst for Norge
Norske myndigheter er fremdeles inne med finansiering i Russland,
men har trukket seg ut av de andre landene. Polen fikk størst og
hurtigst suksess.
- Resultatene i de øvrige landene var også gode,
men jeg mener norske myndigheter trakk seg for tidlig ut. Spesielt
i Tsjekkia og Slovakia fikk ikke programmet den samme spredningen
som i Polen, sier Nedenes.
- Investeringene er småpenger for Norge. Det koster hvert giverland
omlag 14 millioner kroner å sikre spredning av renere produksjon
til all relevant industri. Dette gir også direkte gevinster for
vesteuropeiske land, siden den langtransporterte luftforurensningen
reduseres, sier Nedenes.
|
