Hvordan bytte ut helse- og miljøfarlige stoffer med
alternativer som utgjør mindre risiko?
Substitusjonsplikten pålegger virksomheter å ta et større ansvar for å forebygge skadevirkninger
fra produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Substitusjonsplikten er fra
1. januar 2000 lovfestet som §3a i Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven), og er en generell forebyggende strategi for å redusere risikoen forbundet
med bruk av kjemikalier i samfunnet. Regelen er en norm som skal anvendes konkret i en
valgsituasjon, og gjelder for produkter som inneholder kjemikalier eller som i seg selv er rene
stoffer eller stoffblandinger.
Formålet med substitusjonsplikten er å:
• redusere risiko for helse og miljø ved bruk av produkter
• ansvarliggjøre den som håndterer produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer
• bevisstgjøre brukeren om produktvalgets betydning for å forebygge skader på helse og miljø
• forplikte yrkesmessige brukere til systematisk å overveie muligheter for substitusjon
• gjennomføre substitusjon og minske bruken av helse- og miljøfarlige stoffer
Hvem gjelder substitusjonsplikten for?
Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og
miljøfarlige kjemikalier, og inkluderer bruk av kjemikalier i virksomhetens drift så vel som bruk av
kjemikalier som komponent i et sluttprodukt virksomheten fremstiller. Virksomhetene må foreta
en vurdering av kjemikaliene som benyttes. Substitusjonsplikten gjelder både for privat og
offentlig sektor, for produksjonsvirksomheter og tjenesteytende virksomheter.
Å redusere risiko for skade fra helse-og miljøfarlige produkter
Mange produkter avgir betydelige mengder kjemiske stoffer til miljøet i sin levetid. Både i
forbindelse med produksjon, bruk og når produktet ender som avfall. Slitasje er eksempel på at
produkter kan avgi stoffer under bruk. Når produkter ender som avfall, kan kjemiske stoffer bli
spredt via søppelfyllinger eller søppelforbrenning, og videre via røykgasser eller aske.
Mennesker kan bli utsatt for stoffene i alle produktets livsfaser. Hvilke helse- og miljøproblemer
produktene kan skape er avhengig av hvilke egenskaper de har og i hvilke mengder de
forekommer.
Å redusere risikoen for skade fra helse- og miljøfarlige produkter er viktig. Både produksjon, bruk
av produkter og håndtering av produktet som avfall, må skje på en mest mulig helse- og
miljøvennlig måte.
Hva forventer myndighetene av din virksomhet i forbindelse med
substitusjonsplikten?
Kravene som følger av substitusjonsplikten må innarbeides i virksomhetens internkontroll.
Internkontrollforskriften sier at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne
bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.
Substitusjonsplikten innebærer et krav om vurdering av kjemikalie/produktvalg som metode for
risikoreduksjon.
Arbeidet med substitusjon skal dokumenteres. Det betyr at alle vurderinger som blir gjort i
forhold til substitusjon skal dokumenteres skriftlig.
SFT vil i sin inspeksjons- og revisjonsaktivitet føre tilsyn med at virksomheter som har plikter i
henhold til dette regelverket arbeider systematisk for å finne fram til og bruker minst mulig
kjemikalier som medfører risiko for skade på helse og miljø.
| 
