Kort innføring i toksikologi
&
TA 1756/2000
ISBN 82-7655-398-2
Det er viktig å kunne anslå miljørisikoen av forurensningsutslipp. Det er imidlerid ikke mulig å vurdere risikoen av utslipp som inneholder ukjente komponenter med mindre det først er gjennomført en økotoksikologisk undersøkelse. Denne veiledningen, i økotoksikologisk risikovurdering, er ment å være en orientering for saksbehandlere i miljøforvaltningen om hvordan slike undersøkelser bør gjennomføres.
Veiledningen består av to deler; Del I inneholder anbefalinger om hvordan en økotoksikologisk miljørisikoundersøkelse skal planlegges og gjennomføres, samt litt om tolking av resultatene. Veiledningen er i hovedsak skrevet med tanke på undersøkelser av industriutslipp.
Veiledningens Del II består av en kort innføring i grundleggende toksikologi, dvs. læren om skadlige stoffers virkning på levende organismer. Denne delen inneholder også en omfattende liste med forklaringer til ord og begreper innenfør toksikologin.
Veiledningens Del I er utarbeidet av rådgivere i SFT i samråd med forskere på NIVA. Del II er utarbeidet av Grethe Braastad, SFT.
Ann-Mari Opheim
Avdelingsdirektør
Oslo 23 november 2000
1. Innledning 3
2. Toksikokinetikk : absorbsjon, distribusjon og ekskresjon 4
2.1 Opptak via hud 6
2.2 Opptak via mage-tarm 6
2.3 Opptak via luftveier 7
2.4 Distribusjon 8
2.5 Barrierer 10
2.6 Ekskresjon 11
3. Toksikodynamikk 12
3.1 Akutt toksisitet 12
3.2 Kronisk toksisitet 12
3.3 Dose-respons, dose-effekt 13
3.5 Synergistisk effekt 14
3.6 Potensiering 14
3.7 Antagonistisk effekt 14
3.8 Selektivitet 15
3.9 Noen mekanismer for toksisitet 16
3.9.1 Effekter på reseptormedierte prosesser 16
3.9.2 Dannelse av frie radikaler / lipidperoksidering 16
3.9.3 Effekter på ionekanaler 17
3.9.4 Avkoplere 17
3.9.5 Erstatning av essensielle metaller 17
4. Biotransformasjon 18
4.1 Fase I og fase II reaksjoner 18
4.2 Cytokrom P-450 19
4.3 Epoksid hydrolase 22
4.4 Glukuronidering 23
4.5 Glutationtransferaser 26
4.6 Sulfotransferaser 28
4.7 Metylering 29
4.8 Acetylering 30
4.9 Aminosyrekonjugering 31
4.10. Eksempler på biotransformasjonsveier 33
5. Faktorer som påvirker biotransformasjonen 37
Stikkordsliste 38
Litteratur 44
Ord og begreper i toksikologi 45
Toksikologi er læren om kjemiske stoffers skadelige virkninger på levende organismer.
Klassisk toksikologi deles i to hovedavsnitt : toksikokinetikk og toksikodynamikk. Toksikokinetikk omhandler stoffenes opptak (absorbsjon), fordeling (distribusjon), omsetning (biotransformasjon) og utskillelse (ekskresjon) fra organismen, mens toksikodynamikk omhandler selve virkningen av stoffet.
Økotoksikologi er læren om forurensende stoffers spredning og opptak i organismer samt virkninger på individer og økosystemer.
Mens klassisk toksikologi er konsentrert om giftstoffers virkninger på individet, er økotoksikologien utvidet til studiet av miljøgifters påvirkning av populasjoner og hele økosystemer.
Begreper som toksiske stoffer, giftstoffer, xenobiotika, fremmedstoffer, kjemiske stoffer og kjemikalier brukes om hverandre. Dette fordi kjemiske enheter, enten de er exogene eller endogene av opprinnelse; kan, avhengig av dose, forårsake toksisitet.
Typiske giftstoffer :
1. reagerer med -SH, -OH, -COOH, -NH2 grupper i spesielt viktige enzymer og proteiner i organismen. F.eks. tungmetaller.
2. danner reaktive frie radikaler i cellen som reagerer med vitale cellebestanddeler.
F.eks. O3 og CCl4 som begge kan initiere lipidperoksidering av membraner.
3. etterligner strukturene til viktige signalstoffer (transmittorer, hormoner, feromoner).
F.eks. fenoksysyrer.
4. bryter ned pH-gradienten over membraner ved å transportere H+ over membraner.
F.eks. svake syrer kan løses i mitokondriemembranen. H2S, HCN.
I praksis er det ikke et stoffs iboende toksiske egenskaper som er en kritisk faktor, men risikoen forbundet med dets bruk. Risiko er muligheten for at et stoff vil gjøre skade under spesifikke forhold. Sikkerhet, som er det omvendte av risiko, er muligheten for at skade ikke vil skje under spesifikke forhold. Avhengig av forholdene under bruk, kan et meget toksisk stoff iblant være mindre hasardiøst enn et som ikke har spesielt toksiske egenskaper.
2. Toksikokinetikk : absorbsjon, distribusjon og ekskresjon
Opptak og omsetning av kroppsfremmede stoffer i organismen er avhengig av stoffenes egenskaper som igjen bestemmes av stoffets struktur, dvs hvordan atomene i stoffet er bundet sammen. De viktigste egenskapene i denne sammenheng er løselighet og flyktighet. Et stoffs løselighet er avhengig av polariteten. Likt løser likt slik at polare stoffer vil løse seg i polare løsemidler (f.eks. fenol i vann) og upolare stoffer vil løse seg i upolare løsemidler (f.eks. PCB i olje).
I biologiske systemer vil løsemiddelet være vann, mens cellemembraner og en del andre strukturer er bygd opp av upolare forbindelser.
Et stoffs flyktighet er avhengig av stoffets damptrykk (molekylstørrelse og polaritet) og omgivelsestemperaturen.
Levende celler består av en cellemembran som omslutter de ulike organellene og cytoplasma (se figur 1). Organellene står for protein- og energiproduksjon, mange detoksikerings-reaksjoner og andre funksjoner som er viktige for cellens liv.
Figur 1. Celle med organeller
Figur 2. Cellemembran (en plasmamembran som består av et dobbelt fosfolipidlag)
Et fremmedstoff kan tas opp i organismen via tre hovedveier :
- via munn og mage-tarmsystem
- via respirasjonsorganer (lunger, gjeller)
- via ytre overflater (hud)
Felles for alle opptaksveiene er at fremmedstoffet må passere cellemembraner for å nå blodbanen og derfra komme videre til de indre organer. Cellemembranen er bygget opp av proteiner og fettstoffer og er i hovedsak lipofil (fettelskende).
Kjemiske stoffer kan gi skadevirkninger på ulike måter. Noen stoffer er så reaktive at de vil skade den delen av kroppen de først er i kontakt med. F.eks. sterke syrer og baser. En annen mulighet er at det kroppsfremmede stoffet fører til skade et annet sted enn på kontaktstedet. Stoffet blir da tatt opp ett sted i organismen (opptaksorgan) og transportert til et annet sted der skaden skjer (målorgan/kritisk organ). Noen ganger skjer skaden først når stoffet er metabolisert (omdannet) i organismen.
Opptak via huden skjer ved diffusjon. Huden beskytter effektivt mot vannløselige forbindelser, mens de fettløselige kan diffundere gjennom. Opptaket vil variere på ulike steder av kroppen. En skade i hudoverflaten kan medføre økt opptak. Huden inneholder normalt en del vann. Dersom vanninnholdet øker, øker permeabiliteten (hudens evne til å slippe gjennom stoffer). Bruk av gummi/plasthansker vil hemme hudens avdamping (fuktigheten øker) og gir derved økt permeabilitet.
Noen giftige og fettløselige forbindelser kan tas opp via huden i skadelige mengder. F.eks. benzen som transporteres i blodet og påvirker de bloddannende cellene i benmargen.
Opptak via mage-tarmsystemet kan foregå langs hele kanalen, men størstedelen av opptaket skjer i tynntarmen (samlet overflate hos mennesket omlag 200 m2). Opptak skjer først og fremst via diffusjon. De fettløselige forbindelsene tas raskest opp. Mage-tarmkanalens viktigste oppgave er å absorbere næringsstoffer. Det finnes derfor mange aktive transportsystemer, f.eks. for aminosyrer, glukose, jern og kalsium. Opptak av kroppsfremmede stoffer kan foregå via disse systemene. F.eks. kan bly og thallium tas opp via transportsystemet for henholdsvis kalsium og jern.
Opptak via luftveiene er en vanlig opptaksvei for kroppsfremmede stoffer. Stoffer som pattedyr puster inn til alveolene (de små lungeblærene) blir tatt opp i blodet eller skader lungene direkte. En forutsetning for opptak er at stoffet, i fast, flytende eller gassform, følger med innåndingsluften ned i luftveiene og lungene. Upolare væsker damper lettere enn polare væsker med omtrent samme molekylvekt. Det er derfor først og fremst damp fra upolare væsker som trenger inn i lungene, f.eks. organiske løsemidler. På grunn av større innåndingsvolum og hjertekapasitet vil opptaket være større hos en person i fysisk arbeid enn hos en som hviler.
I gass og damp foreligger stoffet som frie molekyler og vannløseligheten er bestemmende for hvor dypt ned i luftveiene de kan nå.
Normalt er det ikke mulig å få i seg store mengder vannløselige forbindelser. Disse vil løses i slimhinner i nese og svelg og utløser en irritasjonseffekt med hosting og nysing. Ved store konsentrasjoner i luften løser ikke alt seg i de øvre luftveier og de kan da trenge lenger ned enn de ellers ville gjort. Eksempler på vannløselige stoffer er ammoniakk (NH3) og saltsyre (HCl). Mindre vannløselige forbindelser som f.eks. isocyanater og klorgass (Cl2) kan trenge helt ned i bronkiene.
Figur 3. Skjematisk tegning av lungene hos et menneske.
Lite vannløselige stoffer kan lagres dypt i luftveiene og alveolene. Transport over i blodbanen skjer ved diffusjon og dette går raskt fordi kontaktflaten er stor, f.eks. CO og HCN.
Andre forbindelser som når frem til alveolene, men ikke tas opp av blodet, kan medføre alvorlige lokale skader som f.eks. lungeødem (blodvæske trenger inn i alveolene og forhindrer normal gassutveksling). Eksempel på slike stoffer er NO2 og fosgen.
Noen partikler har egenskaper som gjør det vanskelig for lungene å kvitte seg med dem når de først har kommet inn. Når støv lagres dypt i lungene kan det oppstå alvorlige skader som f.eks. silikose, asbestose og lungekreft.
Mange fremmedstoffer binder seg til proteiner i blodet, som oftest til albumin. Stoffer som er bundet til albumin kan "sparkes ut" av et annet stoff med høyere affinitet til albumin med det resultat at plasmakonsentrasjonen blir høy (f.eks. vil tetracykliner erstatte bilirubin). Det er først og fremst vannløselige stoffer som bindes til proteiner. Fettløselige stoffer som f.eks. estere og aromater, har svake proteinbindinger. Steroider, fettsyrer og andre fettløselige stoffer entrer cellene via passiv transport ved diffusjon. Proteinbundne stoffer transporteres langsommere gjennom membraner og blir derfor værende lenger i blodet. Blodet fungerer da som et depot for det kroppsfremmede stoffet og frigjør det langsomt over tid. Tilsvarende depoter finnes andre steder i kroppen. Kjemiske stoffer kan føre til toksiske effekter i slike områder, men ofte ligger det kritiske organet et annet sted.
Deponering og anriking av fremmedstoff i områder der de ikke gir skade, kan vi oppfatte som en beskyttelsesmekanisme. Det antas at et fremmedstoff er toksikologisk inaktivt i lagringsdepoet. Men fordi ethvert kjemikalie i et lagringsdepot er i likevekt med den frie plasmafraksjonen, frigjøres det til sirkulasjonen etter hvert som den ubundne fraksjonen elimineres f.eks. ved biotransformasjon.
Fremmedstoffer er ofte konsentrert i et spesifikt vev. Noen toksiske stoffer oppnår sin høyeste konsentrasjon i sitt målorgan slik som CO, som har en stor affinitet for hemoglobin, og parakvat som akkumulerer i lungevev. Andre stoffer konsentreres i andre organer enn målorganet. Fettløselige kjemiske stoffer konsentreres i fettvev, f.eks. i underhudsfett der de tilsynelatende ikke gjør noen skade, f.eks. DDE, PCB og løsemidler generelt. Skaden skjer når de fettløselige stoffene påvirker andre organer (målorganet). Enkelte PCB'er kan fremkalle en rekke ulike skader på fysiologiske systemer, f.eks. hudskader (kloracne), nedsatt immunforsvar, nedsatt forplantningsevne, leverskader og kreft. Men det er store forskjeller i følsomhet overfor PCB mellom dyreartene. Både DDT og flere PCB'er er svært effektive induktorer av enzymsystemet cyt.P-450 (se kap. 4), men omsettes selv i svært liten grad. Fettlagrede stoffer vil kunne frigjøres raskere til sirkulasjonen ved slanking. Noen kjemiske stoffer (f.eks. bly og fluor) konsentreres i benvev. Opptil 90 % av blyet som lagres i organismen, finner vi i benvev der det opptar kalsiums plass i benstrukturen. Bly er likevel ikke lokalt toksisk, men gjør sin skade i mykt vev.
Organismens totale opptak av kroppsfremmede stoffer er i stor grad avhengig av løseligheten for stoffet i de forskjellige vev. Skadevirkningene bestemmes av hvor mye som er tatt opp, og av toksisiteten for det aktuelle stoffet.
Figur 4a. Eksempler på substanser som er meget hydrofile.
|
Pentyl trimetyl amoniumklorid |
|
|
Na-fenylsulfonat |
|
|
Glukose |
|
Figur 4b. Eksempler på substanser som er meget lipofile.
|
Benzen |
|
|
Toluen |
|
|
Nitrobenzen |
|
|
Benzylklorid |
|
|
Oktan |
|
|
Karbontetraklorid |
|
Blod-hjernebarrieren er ikke en absolutt barriere for passasje av toksiske stoffer til sentralnervesystemet (CNS). Den representerer et område der kapillærene er mye mindre permeable enn i de fleste andre områder i kroppen. Derfor kan ikke stoffer så lett diffundere inn i hjernen. Blod-hjernebarrieren kan virke som en beskyttelse for å hindre at hjernen, som er et følsomt og sentralt organ, skades. På grunn av sin utforming hindrer blod-hjernebarrieren vannløselige og ioniserte molekyler å trenge inn i hjernen, mens lipofile stoffer passerer. Jo mer lipofilt, jo raskere passering. Lipidløselige stoffer slik som organisk kvikksølv entrer blod-hjernebarrieren, mens uorganisk kvikksølv ikke går inn. Dessuten finnes det spesifikke transportveier. Mange toksiske stoffer kan "ri" på disse mekanismene og nå hjernen på denne måten. Blod-hjernebarrieren er relativ lik i de fleste dyrearter. Blod-hjernebarrieren er ikke fullt utviklet ved fødselen, og dette er en av grunnene til at noen kjemikalier er mer toksisk for nyfødte enn for voksne. Morfin er f.eks. 3-10 ganger mer toksisk for nyfødte enn for voksne rotter. Blod-hjernebarrieren kan svekkes ved forskjellige infeksjoner og sykdommer.
Andre barrierer i kroppen er blod-placentabarrieren og blod-retinabarrieren i øyet. Blod-placentabarrieren er ganske så forskjellig hos de ulike dyrearter, innen samme art kan "vevets utseende" (histologisk) også endres under svangerskapet.
Figur 5. Blod-hjernebarrieren.
Fremmedstoffer kan forlate kroppen via ulike veier. Nyrer, lever og lunger er de viktigste, mens andre veier som cerebrospinalvæske, morsmelk, svette og spytt vanligvis er av mindre betydning. I enkelte tilfelle har det vist seg at morsmelk kan være en betydelig utskillelsesvei for fettløselige stoffer som DDT, PCB og PBB, samt metaller som kjemisk ligner på kalsium, slik som bly, og chelatorer som danner komplekser med kalsium. Toksiske stoffer som skilles ut via svette kan gi skader i huden.
Kroppsfremmede stoffer som tas opp i mage-tarmkanalen transporteres med blodet i portvenen til leveren. Leveren har høy bindingskapasitet både på grunn av størrelsen (omlag halvannen kilo hos et voksent menneske) og den cellulære sammensetningen (mange bindingsproteiner og lipidrikt endoplasmatisk reticulum). Leveren har også mye høyere konsentrasjon av metaboliserende enzymer enn noe annet organ. Denne metabolske aktivitet kan både føre til avgiftning av et toksisk stoff eller det kan aktiveres. Dette gjør at leveren er et utsatt organ for toksiske påvirkninger. Leveren har til gjengjeld en overkapasitet når det gjelder normale belastninger samt en regenereringsevne som gjør at dens funksjon ikke endres katastrofalt ved begrensede skader.
Mange kjemiske stoffer vil metaboliseres til vannløselige forbindelser i leveren, og kan da skilles ut i tynntarmen via gallen. De kan også gå over i blodet i vannløselig form og filtreres gjennom nyrene. Nyrene skiller ut vannløselige sluttprodukter fra metabolisme av næringsstoffer og fremmedstoffer, og er antatt viktigste organ for ekskresjon av fremmedstoffer hos pattedyr.
Kroppsfremmede forbindelser som kommer ut i tynntarmen med gallen ekskreteres vanligvis med tarminnholdet. Konjugerte forbindelser kan imidlertid spaltes av mikroorganismer i tynntarmen, og dersom den forbindelsen som frigjøres er tilstrekkelig fettløselig til at den igjen kan absorberes av tynntarmen, blir den transportert til leveren der den på nytt blir konjugert og skilt ut i tynntarmen. På denne måten elimineres enkelte kjemiske stoffer langsommere fra organismen og dersom de er giftige vil skadevirkningene øke. Metylkvikksølv er et eksempel på en forbindelse som gjennomgår en slik enterohepatisk resirkulasjon.
Når en giftig kjemisk forbindelse tilføres organismen i små doser, vil funksjoner i organismen endre seg. Det er ingen skarp grense mellom "giftig" og "ikke giftig" siden alle kjemikalier kan medføre toksiske effekter bare dosen er høy nok. Alle toksiske effekter kommer fra biokjemiske interaksjoner mellom fremmedstoffer (og/eller deres metabolitter) og visse strukturer i organismen.
Toksiske effekter kan deles inn i to typer. En lokal toksisk effekt oppstår på kontaktstedet, f.eks. hud eller slimhinner, mens systemiske toksiske effekter oppstår i andre vev og organer. I det sistnevnte tilfellet vil som oftest hud, mage-tarmsystem eller lunger være opptaksorgan. Luftveier og hud er f.eks. opptaksorgan for mange løsemidler, mens skadevirkningene gjerne oppstår i nervevev, altså langt vekk fra opptaksstedet. En del giftstoffer reagerer selektivt med molekyler som har en viktig fysiologisk funksjon, som f.eks. DNA-molekyler eller proteiner.
Ved akutt toksisitet (giftighet) oppstår skade kort tid etter påvirkningen. Skaden kan være forbigående eller vedvarende. Som et mål på akutt toksisitet brukes LD50-verdien. "LD" er en forkortelse for letal dose (dødelig dose). LD50 angir den dosen som fører til at 50 % av dyrene i en forsøksgruppe dør. Tilsvarende kan man bestemme LD10, LD70 osv.
Når man eksponerer forsøksdyr for et stoff i vann eller luft kan man vanskelig vite hvor stor mengde som tas opp. Derfor benytter man den konsentrasjonen, LC50, (letal konsentrasjon) i luft eller vann som dreper 50 % av forsøksdyrene. En LC50-verdi angis også med det tidsrom som eksponeringen pågår, f.eks. vil LC50-96 h, bety at eksponeringen foregikk i 96 timer.
Man kan bruke andre endepunkter enn dødelighet. Virkningen kan være hemming av en bestemt enzymaktivitet, veksthemming osv. Da bestemmer man den såkalte "effektive dose", ED50 eller "effektive konsentrasjon", EC50 for en nærmere definert effekt.
Det er vanskelig å overføre LD50-verdier fra en dyreart til en annen og til mennesker. Giftigheten varierer avhengig av om stoffet blir tatt inn gjennom munnen, luftveiene eller huden. LD-verdier sier lite om eventuelle langtidsvirkninger av kjemiske stoffer.
Foruten de akutte virkninger kan en eksponering også gi skader som først viser seg etter lang tid. F.eks. kan visse stoffer være kreftfremkallende (karsinogene stoffer), noen kan gi endringer i arveanleggene (mutagene stoffer) eller gi fosterskader (teratogene stoffer). En kronisk effekt kan også oppstå etter en akutt forgiftning, f.eks. blindhet som følge av metanolforgiftning.
Dose-respons er et uttrykk for sammenhengen mellom dose og hyppigheten av en gitt virkning hos den/de som blir eksponert.
Dose-effekt er et uttrykk for sammenhengen mellom en gitt dose av et kjemisk stoff og graden av virkning (skade) som dosen gir hos den/de som blir eksponert.
Det er ikke den inntatte mengde kjemisk stoff som er uttrykk for den oppnådde effekt, men konsentrasjonen av det kjemiske stoffet i målorganet (bindingsstedet/reseptoren). En sammenheng mellom dose og respons eller effekt forutsetter bl.a. følgende :
1. Stoffet reagerer med et bindingssted (molekyl/reseptor) for å frembringe en respons.
2. Responsen og graden av denne er relatert til konsentrasjonen av stoffet ved bindingsstedet.
3. Konsentrasjonen ved bindingsstedet er igjen relatert til den inntatte dose.
Den toksiske virkning vil som regel være avhengig av dosen. En liten dose av et kjemisk stoff trenger ikke å gi noen helseskadelige virkninger. Men øker vi dosen, vil vi gradvis få forskjellige former for virkninger, som blir mer og mer alvorlige hos flere og flere i den gruppen som blir eksponert for stoffet.
Selv om man arbeider med en ensartet populasjon som f.eks. bakteriekulturer eller innavlede forsøksdyr, vil ikke alle individene reagere likt på samme dose. En mindre del av forsøksdyrpopulasjonen vil alt ved små doser vise en effekt, og ved stigende doser vil flere og flere av individene reagere slik at alle i den undersøkte populasjonen vil reagere ved en tilstrekkelig høy dose. Ser man på en slik "alt eller intet"-reaksjon, f.eks. antall døde i en forsøksdyrgruppe, vil man hvis man beregner antall eller prosent døde dyr som funksjon av dose, tilnærmelsesvis få en Gauss' fordelingskurve (se figur 6a). Kurven er et uttrykk for den såkalte biologiske variasjon. Hvis man i stedet for plotter det antall dyr som totalt reagerer på enhver gitt dose, som funksjon av logaritmen til dosen, vil man få en S-formet kurve som er rettlinjet på midten (se figur 6b). En slik kurve kalles en log dose-respons kurve.
Figur 6.
Additiv effekt er situasjonen der en samlet effekt av to kjemikalier er lik summen av effektene for hver av dem alene (1+1=2), f.eks. to organofosfatinsekticider.
Synergistisk effekt er situasjonen der den samlede effekt av to kjemikalier er mye større enn summen av effektene for hver av dem alene (1+1>2). F.eks. vil karbontetraklorid og etanol sammen gi større leverskade enn den matematiske sum av effektene på leveren skulle tilsi hvis de virket hver for seg.
Potensiering er situasjonen der en substans som ikke har toksisk effekt på et visst organ eller system, øker et annet kjemikalies toksiske effekt når de opptrer sammen (0+1>1). F.eks. er ikke isopropanol levertoksisk, men gitt sammen med karbontetraklorid blir dette mer levertoksisk enn om det hadde vært alene. Støv og radongass er et annet eksempel på potensiering. Husstøv anses normalt ikke for å være toksisk, men gjør at radioaktive radonpartikler lettere kommer ned i lungene.
Antagonistisk effekt er situasjonen der to kjemikalier som gis alene interfererer med hverandres virkning eller det ene interfererer med virkningen til det andre. Antagonisme er ofte en meget ønskelig effekt og er grunnlaget for mange motgifter.
Det finnes fire typer antagonisme : funksjonell, kjemisk (inaktivering), disposisjonell (f.eks. endring i absorbsjon) og reseptorantagonisme (blokkering).
Funksjonell antagonisme er situasjonen der to kjemikalier oppveier hverandre ved å produsere motsatte effekter på samme fysiologiske funksjon. Ved en kraftig barbituratforgiftning kan blodtrykket falle dramatisk. Dette kan effektivt motvirkes ved intravenøs administrering av et blodtrykksregulerende middel som noradrenalin (norepineprin).
Kjemisk antagonisme eller inaktivering er en kjemisk reaksjon mellom to stoffer. Dimercapol (BAL) chelaterer ulike metaller som arsen, kvikksølv og bly og reduserer deres toksisitet. Bruk av motgifter i behandling av visse dyretoksiner er også et eksempler på kjemisk antagonisme.
Disposisjonell antagonisme er situasjonen der absorbsjon, biotransformasjon, distribusjon eller ekskresjon endres slik at konsentrasjonen og/eller varigheten av kjemikaliet i målorganet minkes. Hemming av absorbsjonen av et giftstoff med brekkmiddel eller aktivt kull, og økt ekskresjon av et kjemikalie ved administrering av et vanndrivende middel (diuretika) eller ved å endre urinens pH, er alle eksempler på disposisjonell antagonisme.
Reseptorantagonisme er situasjonen der to kjemikalier som bindes til samme reseptor produserer en svakere effekt når de gis samtidig enn summen av deres separate effekter skulle tilsi (4+6=8), eller når det ene kjemikaliet nedsetter effekten av det andre kjemikaliet (0+4=1). Reseptorantagonister kalles ofte for blokkere. Konseptet benyttes bl.a. ved klinisk behandling av forgiftninger. Reseptorantagonisten naloxon (Narcanti) brukes i behandling av de respirasjonshemmende effekter av opiatforgiftning (f.eks. morfin). Stoffet opphever umiddelbart effekten av opiatene ved kompetitiv binding til samme reseptor.
Med selektiv toksisitet menes at en kjemisk forbindelse er meget toksisk for bestemte organismer, men ikke overfor andre. Selektiv toksisitet kan ha fysiske årsaker. Hos insekter er legemets overflate stor i forhold til volumet sammenlignet med pattedyr. DDT vil derfor absorberes i større mengde pr gram legemsvekt enn hos pattedyr. Kjemiske forhold kan også være årsak til selektivitet. Insekters kitinlag er langt bedre gjennomtrengelig for DDT enn huden hos pattedyr.
Ulikheter i biotransformasjon er en viktig årsak til selektivitet. Insekter metaboliserer det forholdsvis lite giftige insekticidet malation meget raskt til det langt giftigere malaoxon. Inaktiveringen av dette stoffet skjer meget langsomt. Hos pattedyr hydrolyseres malation raskt og effektivt av en karboksylesterase i leveren til en inaktiv forbindelse som ikke kan hemme acetylcholinesterase (AChE) som er organofosfatenes hovedeffekt.
Figur 7. Biotransformasjon av malation i insekter og pattedyr.
Reaksjon 1, inaktivering via karboksylesterase : hurtig i pattedyr, langsom i insekter. Reaksjon 2, oksidering via cyt.P-450 : rask både i pattedyr og i insekter. Reaksjon 3, inaktivering via esteraser : hurtig i pattedyr, langsom i insekter. |
3.9 Noen mekanismer for toksisitet
Forutsetningen for at et stoff skal ha en toksisk effekt er først og fremst at stoffet må tas opp i organismen og forstyrre biokjemiske og fysiologiske prosesser. Unntatt er stoffer som er så reaktive at de umiddelbart gjør skade på kontaktstedet, f.eks. sterke syrer og baser, og slim-dannelse hos ferskvannsfisk ved aluminiumeksponering.
3.9.1 Effekter på reseptormedierte prosesser
En reseptor er en aktiv strukturell enhet på et biologisk makromolekyl som et kjemisk stoff (ligand) kan reagere med for å produsere en karakteristisk effekt. Vanligvis er reseptoren et protein som sitter i cellemembranen eller er løst i cytoplasma. Når reseptoren binder en kjent fysiologisk ligand startes en biokjemisk reaksjon der sluttproduktet er et fysiologisk eller hormonelt signal. Evnen til å sette igang en reseptormediert prosess er avhengig av stoffets molekylære struktur. Likheter med fysiologiske ligander kan føre til reseptorbinding. Det er spesielt tre reseptorsystemer som er sentrale når det gjelder fremmedstoffer : cholinerge reseptorer i nervesystemet, Ah-reseptor og steroid-reseptor.
Cholinerge reseptorer sitter i de postsynaptiske membraner i nervesystemet der de mottar transmittorsubstansen acetylkolin og viderefører en nerveimpuls (ofte via en ionekanal). Acetylkolin brytes ned via enzymet acetylcholinesterase (AChE). Fremmedstoffer kan ha ulike effekter på nerveoverføringen :
- Hemme AChE slik at nerveimpulsene blir vedvarende, (f.eks. organofosfater og karbamater).
- Binde seg til reseptoren og hindre nerveimpulsens overføring, (f.eks. curare).
Ah-reseptor (aryl hydrokarbon) er en intracellulær reseptor som finnes i en rekke organer og vev. Den binder dioksiner og andre plane hydrokarboner med svært høy affinitet. Etter binding vil reseptor-ligand komplekset entre cellekjernen og starte transkripsjon av gener i Ah-batteriet, bl.a. cyt.P-450 IA isoenzymer. Reseptoren har så langt ingen kjent fysiologisk funksjon.
Det finnes mange steroid-reseptorer som binder ulike steroidgrupper som glukokortikoider og kjønnshormoner. Disse reseptorene har viktige roller i den endokrine signaloverføringen fra hormon (steroid) til fysiologisk respons. Østrogenreseptoren er helt fundamental i kjønnsmodnings- og reproduksjonsprosessen. En rekke organiske miljøgifter er vist å ha forstyrrende effekt på denne prosessen, enten ved å virke østrogent (feminisering av hanndyr, reproduksjon ute av fase) eller antiøstrogent (hindre kjønnsmodning). Både klorerte og uklorerte aromatiske forbindelser som dioksiner, PCB, og PAH har slike effekter.
3.9.2 Dannelse av frie radikaler / lipidperoksidering
Enkelte stoffer (f.eks., NO2 og parakvat), men spesielt metaller (Cu, Pb, Cr, As, Fe og Hg) kan veksle mellom ulike oksidasjonstilstander. På denne måten har de evnen til å motta eller frigi frie elektroner. Overskudd av disse ionene i cellene kan forårsake dannelse av frie radikaler. Frie radikaler reagerer uspesifikt med biokjemiske molekyler, men umettede fettsyrer i membraner er spesielt utsatt. Lipidperoksidering vil ødelegge membranens struktur og derved også dens funksjon. Enzymer som til daglig tar seg av frie radikaler i cellen, f.eks superoksiddismutase (SOD) og peroksidase, kan hemmes av tungmetaller og på den måten øker konsentrasjonen av frie radikaler i cellen.
Membraner er utstyrt med "porter" der ulike ioner entrer eller forlater cellen eller organellen. For å opprettholde membranpotensialet er disse kanalene strengt regulert. Fremmedstoffer kan forstyrre denne balansen. DDT, pyretriner og pyretroider virker på spenningsregulerte ionekanaler i nervecellens akson slik at det ikke er mulig å opprettholde cellens hvilepotensial (kanalene holdes åpne). Tetrodotoksin (finnes i lever på japansk pufferfisk) og saxitoksin (algetoksin) blokkerer Na-kanaler i aksonet.
Noen fremmedstoffer, f.eks. nitrofenoler, cyanid og organiske tinnforbindelser, kalles avkoplere fordi de kan hemme oksidativ fosforylering (produksjon av ATP). I steden for å danne ATP blir energien frigjort som varme.
3.9.5 Erstatning av essensielle metaller
Kjemiske likheter mellom toksiske ioner og essensielle metallioner medfører forstyrrelser av cellulære prosesser. F.eks. fungerer fritt kalsium som en meget viktig "budbringer" for en rekke cellulære prosesser. Bly og barium kan erstatte kalsium og forstyrre disse prosessene. Metaller har generelt en høy affinitet for SH-inneholdende proteiner og enzymer. Når metallene bindes til disse vil aktiviteten hemmes. Dette kan føre til opphopning av substrat og mangel på metabolitter av de hemmede prosessene. F.eks vil en rekke livsviktige prosesser ødelegges av kvikksølvforbindelser. Både Hg2+ og CH3-Hg+ reagerer med SH-grupper i enzymer, med aminosyren histidin (i proteiner) og med porfyriner (i hemoprotein).
Protein- og enzymhemming oppstår ved at essensielle metaller blir erstattet av toksiske metaller eller på grunn av at toksiske ioner bindes kovalent til de enzymatiske setene. Enzymhemming kan også oppstå når toksiske metallioner bindes til andre deler av enzymet slik at dette mister sin konfigurasjon og ikke lenger kan delta i den biokjemiske prosessen.
Biotransformasjon, dvs metabolisme (omdanning) av fremmedstoffer, sørger for omsetning i og utskillelse fra organismen. Som regel skjer dette ved å øke stoffets vannløselighet. Biotransformasjon defineres som summen av kjemiske endringsprosesser (strukturendringer) et fremmedstoff gjennomgår i en levende organisme. Det skjer ved reaksjoner som katalyseres av ulike enzymer og enzymsystemer. Det er stoffets kjemiske struktur som er avgjørende for om et enzym kan katalysere en kjemisk reaksjon. Biotransformasjon er ikke alltid en detoksikering (avgiftning). Metabolitten som dannes kan være mer toksisk enn den opprinnelige forbindelsen som da er blitt bioaktivert, f.eks. benzo(a)pyren (se figur 12). Det antas at reaktive mellomprodukter er innblandet i celledød, kjemisk indusert kreft og teratogenese.
Kroppsfremmede kjemiske stoffer kan også påvirke aktiviteten av enzymer og proteiner i organismen. Et stoff kan stimulere syntesen av enzymer eller proteiner ved induksjon. En del stoffer kan derved stimulere sin egen nedbryting eller inaktivering. Tungmetaller som kadmium og kobber vil stimulere syntese av det metallbindende proteinet metallotionein i lever og nyre og på denne måten øker bindingskapasiteten. Risiko for skadevirkninger oppstår når et enzymsystem katalyserer dannelse av reaktive metabolitter.
4.1 Fase I og fase II reaksjoner
Biotransformasjon deles i to typer enzymatiske reaksjoner, fase I og fase II reaksjoner. I fase I reaksjoner inngår oksidasjon, reduksjon og hydrolyse for å tilføre eller frigjøre funksjonelle grupper (-OH, -SH, -NH2 og -COOH). De funksjonelle gruppene danner så utgangspunkt for fase II reaksjoner (konjugeringsreaksjoner) der kroppens egne vannløselige molekyler konjugeres (bindes) til fremmedstoffet. Produktet blir derved også mer vannløselig og kan skilles ut via nyrene.
Tabell 1. Noen enzymer og enzymsystemer som deltar i biotransformasjon av fremmedstoffer :
Fase I |
Oksidasjon : |
Cyt.P-450 systemet |
Mikrosomal flavin-holdig monooksygenase | ||
Peroksidaser | ||
Alkohol- og aldehyd-dehydrogenaser | ||
Monoamin oksydaser | ||
Reduksjon : |
Cyt.P-450 systemet | |
Aldehyd- og karbaryl-reduktaser | ||
Hydrolyse : |
Epoksid hydrolase | |
Karboksylesteraser / amidaser |
Fase II |
UDP-glukuronosyltransferaser Glutation S-transferaser Sulfotransferaser Metyltransferaser Aminosyrekonjugering N-acetyltransferaser |
Enzymer og enzymsystemer som katalyserer biotransformasjon av fremmedstoffer er hovedsakelig lokalisert i leveren. Nesten alle vev/organer har aktivitet overfor noen fremmedstoffer, men ekstrahepatisk vev (vev utenom leveren) er svært begrenset med hensyn på diversiteten av kjemikalier de kan håndtere.
Fase I enzymene er som regel nedfelt i lipidmembranen til levercellenes glatte endoplasmatiske reticulum, mens fase II enzymene som regel finnes i cytosol. Andre organer som er involvert i biotransformasjon er lunger, nyrer og tarm, mens kapasiteten i andre vev stort sett er begrenset.
Leverceller inneholder mye glatt endoplasmatisk retikulum. Flere av enzymsystemene er induserbare, dvs at de øker i mengde/volum "ved behov". Lengre tids eksponering for visse stoffer øker aktiviteten av enzymsystemene. I praksis vil dette ofte påskynde stoffets egen og andre stoffers nedbrytning i kroppen.
P-450-enzymene er de aller viktigste fase I enzymene; både de mest tallrike (mange isoenzymer) og de med bredest substratspesifisitet. PCB, DDT og dioksiner er eksempler på miljøgifter som vil indusere dette systemet. Cyt.P-450-systemet er egentlig et koblet enzymsystem bestående av to enzymer : NADPH-cytokrom P-450 reduktase, og et heminneholdende enzym, cytokrom P-450, der jernet er i treverdig (oksidert - Fe3+) eller toverdig (redusert - Fe2+) form. I tillegg finnes det et annet tilhørende cytokrom kalt cyt.b5 og dennes reduktase. Fosfolipidene i membranen spiller en viktig rolle fordi de letter interaksjonene mellom enzymene. Cyt.P-450 finnes i store mengder i leveren, men også i nyrer, lunger, tynntarm, hjerne og hud. Det finnes også andre steder i organismen uten å delta i omsetning av fremmedstoffer, men kan f.eks. delta i hydroksylering av visse hormoner. Enzymsystemet finnes i leveren hos alle dyr, og det forekommer også hos planter. Fordi enzymsystemet er så vanlig, hører det til blant de viktigste i biotransformasjon av fremmedstoffer (xenobiotika).
I reaksjoner katalysert av cyt.P-450 reagerer substratet med den oksyderte form av cyt.P-450 (Fe3+) og danner et substrat-cyt.P-450 kompleks. Dette komplekset mottar et elektron fra NADPH (via NADPH-cyt.P-450 reduktase) som reduserer jernet i cyt.P-450 hemdelen til Fe2+. Det reduserte (Fe2+) substrat-cyt.P-450 kompleks reagerer så med molekylært oksygen som igjen mottar et annet elektron fra NADPH. I noen tilfelle vil dette andre elektronet doneres fra NADH via cyt.b5. I en serie trinn som ikke er helt ut forstått, antar man at begge elektronene overføres til molekylært oksygen. Det resulterende oksygenet er meget reaktivt og ustabilt. Et atom av dette oksygenet pakkes inn i substratet mens det andre reduseres til vann. Det oksygenerte substratet dissosierer og den oksiderte form av cyt.P-450 tilbakedannes.
Figur 8. Mulig organisering av cytokrom P-450 isoenzymer i nær kontakt med NADPH-cytokrom P-450 reduktase i membranen til det endoplasmatiske reticulum. Illustrasjon av Anders Goksøyr, 1985.
Figur 9. Eksempler på generelle oksydasjonsreaksjoner katalysert av cytokrom P-450.
Alifatisk hydroksylering : |
|
Aromatisk hydroksylering : |
|
Epoksidering av alkener og aromater : |
|
N-, O- eller S- dealkylering : |
|
Deaminering : |
|
N-hydroksylering : |
|
Svoveloksidasjon : |
|
Desulfurering : |
|
Oksidativ dehalogenering : X = halogen |
|
Selv om den mikrosomale cyt.P-450 klassifiseres som en oksygenase, katalyserer den også reduktiv biotransformasjon av visse fremmedstoffer. Slike reaksjoner foregår som oftest under forhold med lavt oksygennivå. Denne biotransformasjonsveien kan detoksikere et fremmedstoff, men ofte resulterer det i mer toksiske produkter eller reaktive intermediater. F.eks. vil flere nitroforbindelser gjennomgå reduksjon til aminoderivater som så kan oksideres til toksiske N-hydroksyl metabolitter.
Figur 10. Reduktiv biotransformasjon med cyt. P-450 systemet.
Reaksjon |
Eksempel |
Azoreduksjon |
|
Aromatisk nitroreduksjon |
|
Reduktiv dehalogenering |
|
Reaksjoner med cyt.P-450 gir ofte epoksider. Epoksider er veldig reaktive slik at det er viktig å bli kvitt dem så fort som mulig.
Epoksid hydrolase (EH) er et viktig hydrolytisk enzym som antas å være lokalisert i nærheten av cyt.P-450. Enzymet spalter epoksider til dioler som vanligvis er mindre elektrofile og derfor mindre kjemisk aktive enn epoksidene. EH finnes i mange ulike vev, særlig i leveren, og det induseres på samme måte som cyt.P-450.
Figur 11. Spalting av epoksid.
|
Diolepoksider av PAH'er er imidlertid dårlige substrater for EH og er ofte karsinogene. F.eks. benzo(a)pyren, som via flere trinn omdannes i kroppen til en diolepoksid som kan reagere med DNA.
Figur 12. Bioaktivering av benzo(a)pyren.
PAH'er som benzo(a)pyren krever metabolisering i flere trinn. Det første trinnet er en epoksidering (1) via cyt.P-450 til en epoksidstruktur som omdannes via enzymet epoksid hydrolase (EH) til en diol (2) som igjen oksideres (3) av cyt.P-450 til en diolepoksid. Diolepoksidet kan forefinnes i fire stereoisomeriske former, hvorav (+)-benzo(a)pyren-7,8-diol-9,10-epoksid er den karsinogene metabolitten. (Den stiplede linjen angir den delen av molekylet som reagerer).
|
Glukuronidering er en av hovedkonjugeringsreaksjonene for omdanning av både fremmed-stoffer og kroppsegne stoffer til polare, vannløselige forbindelser. Hydroksylgruppen i alkoholer og fenoler kan reagere, det samme kan nitrogenatomer i ulike forbindelser (primære og sekundære, aromatiske og alifatiske aminer). Karboksylgrupper kan reagere gjennom sin OH-gruppe dersom den er bundet direkte til en benzenring eller har en metylgruppe mellom, og SH-gruppen i mange ulike forbindelser kan reagere. Både fremmedstoffer og kroppsegne stoffer kan konjugeres. Det vanligste er at alkoholer og karboksylsyrer konjugeres.
Uridindifosfat glukuronosyltransferaser (UDPGT) er en stor klasse enzymer som katalyserer interaksjon mellom UDP-glukuronsyre (UDP-GA) og den funksjonelle gruppen på akseptormolekylet (substratet). Kofaktor for reaksjonen er UDP (uridindifosfat). Det resulterende glukuronidet ekskreteres fra kroppen via urinen (mw < 250) eller gallen (mw > 350). Glukuronidering er en av de aller viktigste fase II reaksjoner pga det store antall ulike substrater som aksepteres og den store diversiteten av akseptorgrupper. Enzymaktiviteten er lokalisert til det endoplasmatiske reticulum, mens de fleste andre fase II enzymer er cytosoliske. Membranlokaliseringen gjør at UDPGT'ene har direkte adgang til de produktene som dannes via cyt.P-450 systemet. Kvantitativt er leveren det viktigste vevet, men aktivitet finnes også i andre vev. Glukuronsyre syntetiseres i kroppen fra glukose.
Figur 13. UDP-GA.
Uridin-5'-difosfo-glukuronsyre |
Figur 14. Glukuronsyrekonjugering.
2-Naftylamin |
Det finnes mange former av UDPGT i de fleste arter, og de kan induseres av en rekke kjemikalier. Det er ikke uvanlig med store individuelle forskjeller når det gjelder evne til glukuronidering blant mennesker. Det finnes genetiske forskjeller når det gjelder antall og typer av UDPGT'er som uttrykkes.
Tabell 2. Eksempler på ulike klasser glukuronidkonjugater
Akseptor : |
||
Glukuronider G = glukuronsyre |
Funksjonell gruppe |
Eksempel |
O-glukuronid
|
Alkoholer Karboksylsyre Umettet keton N-Hydroksy |
Etylhexanoic acid Progesteron N-Acetyl-N-fenyl-hydroksylamin |
N-glukuronid
|
Karbamat
Arylamin
|
Meprobamat
2-Naftylamin
|
S-glukuronid |
Dithiocarbamic acid |
N,N-Dietyldithiocarbamic acid |
C-glukuronid
|
|
|
Glukuronider av visse fremmedstoffer er substrater for ß-glukuronidase som er særlig aktivt i tarmens mikroflora. Enzymet spalter glukuronider slik at de gjennomløper den enterohepatiske resirkulasjon og på den måten får lengre oppholdstid i kroppen.
Visse glukuronider kan transportere potensielt reaktive forbindelser fra leveren til målorganet. Arylaminer, som f.eks. 2-naftylamin (fargestoff), er forbindelser som omdannes/tilbakedannes til kreftfremkallende metabolitter i urinblæren fordi de er ustabile i surt miljø.
Figur 15. Omdanning av 2-Naftylamin.
|
Glutation S-transferaser (GST) er en enzymfamilie som katalyserer det første trinnet i dannelse av N-acetylcystein (merkaptursyre) derivater av mange ulike fremmedstoffer. Kofaktor (essensiell substans for enzymfunksjonen) for reaksjonene er tripeptidet glutation (GSH). GSH-konjugatene kløves til cysteinderivater, primært av enzymer i nyrene. Disse acetyleres og gir merkaptursyre-konjugater som skilles ut i urinen.
Stoffer som er substrater for GST har tre fellestrekk : de må være hydrofobe til en viss grad, de må inneholde et elektrofilt karbonatom, og de må kunne reagere ikke-enzymatisk med GSH. GST avgifter reaktive intermediater produsert av cyt.P-450 systemet. F.eks. brombenzen, kloroform og acetaminofen (paracetamol) som biotransformeres av cyt.P-450 systemet i leveren til meget reaktive intermediater. Disse kan bindes kovalent til ulike makromolekyler i levercellene, eller reagere med GSH og derved forhindre kovalent binding til vitale cellulære komponenter. Det er en fin balanse inne i cellen mellom de reaktive metabolitters dannelseshastighet og deres inaktivering med GSH. Faktorer som påvirker denne balansen kan dramatisk endre det toksiske potensial til kjemikalier som utøver toksisitet via reaktive intermediater. Reaktive intermediater kan også tømme cellens GSH-lager. Fordi GSH er en kofaktor for GSH-peroksidase, kan dette forårsake lipidperoksidering.
Mange reaktive molekyler kan nøytraliseres ved konjugering med GSH. Et eksempel er epoksider som dannes ved metabolisme av aromater og alkener. De er så reaktive at de kan reagere med GSH uten enzymkatalysering. Derved sprenges epoksidringen.
Figur 16. Eksempler på reaksjoner med glutationtransferaser.
Substitueringsreaksjoner
Glutation S-alkyltransferase : |
Metyljodid |
Glutation S-aryltransferase : |
3, 4-Dichloronitrobenzen (DCNB) |
Glutation S-aralkyltransferase : |
Benzylklorid |
Adderingsreaksjoner
Glutation S-alkentransferase : |
Dimetylmaleat |
Glutation S-epoksidtransferase : |
1, 2-Epoksyetylbenzen |
Glutation S-aryl epoksidtransferase : |
Naftalen Naftalenoksid |
En viktig konjugeringsreaksjon for hydroksylgrupper i pattedyr er sulfatering. Denne reaksjonen katalyseres av sulfotransferaser. Sulfotransferasenes primære funksjon er å overføre uorganisk sulfat til hydroksylgrupper på fenoler og alifatiske alkoholer. De resulterende produkter kalles sulfatestere.
Sulfatering er en effektiv avgiftningsprosess. Reaksjonsproduktene er ioniserte organiske sulfater som skilles raskt ut fra kroppen. Dersom hydroksyl eller amin funksjonen er viktig for det opprinnelige stoffets toksiske aktivitet, vil sulfatering maskere den funksjonelle gruppen og hindre interaksjoner med cellulære komponenter. Mange lavmolekylære endogene stoffer sulfateres, f.eks. katekolaminer, hydroksysteroider og gallesalter. Sulfatkonjugater av fremmedstoffer ekskreteres hovedsakelig via urinen.
Sulfatdonor for reaksjonene er PAPS (3'-fosfoadenosin-5'-fosfosulfat), som syntetiseres fra uorganisk sulfat og ATP (adenosintrifosfat). Hovedkilden til sulfat er den svovelholdige aminosyren cystein. Fordi konsentrasjonen av fritt cystein er begrenset, er tilgjengeligheten på PAPS en begrensende faktor for sulfatering av fremmedstoffer. Sulfatering har høy affinitet, men lav kapasitet for konjugering av fenoler. Mens glukuronidering av fenoler har lav affinitet, men høy kapasitet.
Figur 17. PAPS.
3'-fosfoadenosin-5'-fosfosulfat |
Figur 18. Sulfatering av fenol.
Fenol Sulfatester |
Metylering er en vanlig biokjemisk reaksjon for metabolisme av endogene stoffer, men er normalt ikke kvantitativt viktig for biotransformasjon av fremmedstoffer. Metylerings-reaksjoner skiller seg fra de fleste andre konjugeringer i at den maskerer funksjonelle grupper. Dette kan redusere stoffets vannløselighet og derved forsinke utskillelsen. Reaksjonen er nyttig fordi mange endogene forbindelser mister biologisk aktivitet ved metylering. F.eks. blir visse signalmolekyler inaktiveret ved metylering.
Funksjonelle grupper som er involvert i metylering er f.eks. alifatiske og aromatiske aminer, fenoler og tioler. Kofaktor for metyleringsreaksjoner er høyenergimolekylet SAM (S-adenosylmetionin). Metylgruppen dannes fra aminosyren metionin.
Figur 19. SAM
S-adenosylmetionin |
Figur 20. Metyleringsreaksjoner.
|
En viktig biotransformasjonsvei for arylaminer er acetylering av aminfunksjonen. Eksempler på substrater for acetyltransferaser er aromatiske primære aminer, hydraziner, hydrazider og sulfonamider. Acetylering katalyseres av ulike acetyltransferaser, og acetyl coenzym A (acetyl CoA) er kofaktor. Reaksjonen skjer i to trinn. Acetylgruppen blir først overført til acetyltransferasen og deretter videre til substratet. Acetyleringseffektiviteten hos pattedyr, mennesker inkludert, kan være genetisk betinget. Man klassifiserer "raske-" og "trege" acetyleringshastigheter ut fra evnen til å acetylere isoniazid. Dette forbindes med kjemikalieindusert toksisitet. Kreft indusert av aromatiske aminer kan også kobles til ulikheter i acetyltransferaseaktivitet. Acetylering er et eksempel på en konjugeringsreaksjon som maskerer en funksjonell gruppe. Mange acetylderivater er mindre vannløselige enn det opprinnelige substratet, og noen derivater av sulfonamider kan felles i nyretubuli og forårsake nyreskade.
Figur 21. Acetyl CoA.
Acetyl coenzym A |
Figur 22. Acetyleringsreaksjoner.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Konjugering med aminosyrer er en viktig reaksjon for fremmedstoffer som inneholder en karboksylsyre. De vanligste reaksjonene involverer aminosyren glycin, men konjugering med glutamin (hos mennesker og aper), ornitin (hos fugler og reptiler) og taurin (konjugering av gallesalter) forekommer også. Reaksjonene resulterer i dannelse av en peptidbinding mellom karboksylsyregruppen på fremmedstoffet og aminogruppen på aminosyren. Dannelsen av peptidbindingen er en totrinns koblet reaksjon som katalyseres av forskjellige enzymer.
Figur 23. Eksempler på aminosyrekonjugering av organiske syrer.
Benzoat Hippurat |
Fenylacetat Fenylacetylglutamin |
Cholat Taurocholat |
Figur 24. Eksempler på stoffer som vanskelig lar seg biotransformere fordi de ikke har noe angrepspunkt for biotransformasjonsenzymene. De er lite biodegraderbare og derved persistente.
DDT |
|
Dioksiner |
2, 3, 7, 8-TCDD (tetraklor dibenzo-dioksin)
2, 3, 7, 8-TCDF (tetraklor dibenzo-furan) |
PCB Det finnes 209 forskjellige isomerer. Graden av klorering bestemmer fysikalske, biologiske og kjemiske egenskaper. |
3, 3', 4, 4', 5, 5' PCB |
Lindan |
|
Heksaklorofen |
|
4.10. Eksempler på biotransformasjonsveier
Brombenzen biotransformeres i leveren (figur 25) hovedsakelig til en 3, 4-epoksidforbindelse (1.). Dette epoksidet omdannes ikke-enzymatisk til bromfenol (2.), ved hjelp av epoksid hydrolase til en diolforbindelse (3.), og/eller bindes til glutation ved hjelp av glutationtransferase (4.). Sistnevnte forbindelse omleires og skilles ut som et merkaptur-syrekonjugat.
Ved høye doser brombenzen vil ikke alle de dannede 3, 4-epoksidene kunne elimineres ved de nevnte prosessene, og den overskytende andel vil binde seg til makromolekyler i leveren, noe som vil føre til nekrose (celledød).
Dersom kroppens GSH-depot er lite (tomt), vil selv lave doser brombenzen gi nekrosedannelse. Tømming av kroppens GSH-depot kan f.eks. skyldes at et annet fremmedstoff har brukt det opp.
Induksjon av cyt. P-450 systemet vil kunne øke mengden av 3, 4-epoksidet og dermed gi økt risiko for nekrosedannelse.
En annen type cyt. P-450 vil danne en 2, 3-epoksid som er så reaktiv at den umiddelbart omdannes ikke-enzymatisk til en bromfenol og derved ikke binder seg til makromolekyler i leveren.
Eventuell nekrosedannelse er på denne måten avhengig av mengde GSH i leveren, konkurranse med andre fremmedstoff om den tilgjengelige GSH og eventuell induksjon.
Paracetamol (acetaminofen) (figur 26) kobles i leveren til sulfat og glukuronsyre, men metaboliseres hovedsakelig til benzoquinonimin som er en meget reaktiv forbindelse som vanligvis kobles til GSH og skilles ut som en merkaptursyreforbindelse.
Ved høye doser paracetamol, eller når det er lite GSH i kroppen, vil iminen bindes til makromolekyler i leveren og det oppstår nekrose. Som for brombenzen finnes det en terskelverdi for den vevskonsentrasjon som må nås før det skjer en leverskade.
Insekticidet paration (figur 27) omdannes raskt av cyt.P-450 til den giftigere forbindelsen paraoxon som er en effektiv hemmer av enzymet acetylkolinesterase (AChE). Dette enzymet spalter acetylkolin som er en viktig transmittorsubstans i nervesystemet. Hemming av AChE gjør at det blir overskudd av acetylkolin og derved høy nerveaktivitet med mange ulike symptomer. Andre biotransformasjonsveier for paration er omdanning til paranitrofenol via en esterase. Denne forbindelsen konjugeres og skilles ut av organismen. Paration kan også reduseres til en aminforbindelse som skilles ut.
Figur 25. Biotranformasjon av brombenzen.
|
Brombenzen
|
|
2, 3-epoksid |
Figur 26. Biotransformasjon av paracetamol.
Paracetamol
Ved høye doser paracetamol eller ved lite GSH, vil denne bindes til makromolekyler i cellen og forårsake nekrose |
Figur 27. Biotransformasjonsveier for paration
|
|
|
Vi kan også tenke oss at paration konjugeres med GST/GSH til : 1) og/eller 2) |
5. Faktorer som påvirker biotransformasjonen
Fremmedstoffets konsentrasjon i enzymenes aktive sete (der den enzymatiske reaksjon finner sted) er en viktig faktor for biotransformasjonshastigheten. Før et fremmedstoff kan biotransformeres må det tas opp intracellulært (inn i cellen), dvs at stoffene må komme i kontakt med de enzymsystemer som utfører biotransformasjonen. Dette innebærer at fremmedstoffet må tas opp gjennom membransystemer i kroppen. En av de viktigste faktorer for opptak er fettløselighet. Fettløselige stoffer absorberes raskere i blodet enn vannløselige stoffer og kommer derfor raskere frem til målorganet. Dersom fremmedstoffet inneholder ioniserbare grupper vil dette øke vannløseligheten. Et vannløselig stoff vil normalt ha høy ekskresjonsrate. Stoffer som inneholder amin, karboksyl, fosfat, sulfat eller andre grupper som ioniseres ved fysiologisk pH, er generelt mer vannløselige og transporteres ikke så lett over cellemembraner som stoffer uten slike grupper.
Proteinbinding kan hindre fremmedstoffet å komme i kontakt med de enzymatiske systemer. Intra- og ekstracellulære proteiner har kapasitet til å binde fremmedstoffer og derved redusere deres konsentrasjon i enzymenes aktive sete. Dette skyldes proteinenes hydrofobe og hydrofile områder som danner bindinger med fremmedstoffets hhv fettløselige og vannløselige grupper. Proteiner, og særlig serumproteiner (albumin) har derfor kapasitet for uspesifikk binding av fremmedstoffer.
Genetiske forhold kan innvirke på biotransformasjonen. Både mellom ulike arter og innenfor samme art. Alder, kjønn og ernæringsstatus er også faktorer som kan påvirke biotransformasjonen.
1
1,2-epoksyetylbenzen, 26
2
2,4,5-T, 1
2-naftylamin, 23; 24; 25
3
3,4-dichloronitrobenzen, 26
A
absorbsjon, 3; 13; 14; 62
acetaminofen, 25; 32
acetyl CoA, 29
acetylcholinesterase, 14; 15
acetylderivater, 29
acetylering, 25; 29
acetyleringseffektivitet, 29
acetylfenylhydroksylamin, 24
acetylgruppe, 29
acetylkolin, 15; 32
acetyltransferase, 29
acetyltransferaseaktivitet, 29
AChE, 14; 15; 35
AChE-hemmer, 32
adderingsreaksjoner, 26
additiv effekt, 13
adsorbsjon, 62
adsorpsjon, 50
aflatoksin, 1
Ah-reseptor, 15
akkumulering, 7
akson, 16
aktive sete, 36
aktive transportsystemer, 6
aktivt kull, 13
akutt, 11; 45; 55
Al, 15
albumin, 7; 36
aldehyd dehydrogenase, 17
aldehyd reduktase, 17
alicyklisk, 24
alifatisk, 22; 24; 27; 28
alkener, 26
alkohol, 22; 24; 27
alkohol dehydrogenase, 17
aluminium, 15
alveoler, 6; 7
amin, 22; 27; 28; 29; 35; 36
aminforbindelse, 32
aminfunksjon, 29
aminobenzoic acid, 24
aminoderivater, 21
aminogruppe, 30
aminosyrekonjugering, 17; 30
aminosyrer, 6; 16; 27; 28; 30
ammoniakk, 6
amoniumklorid, 8
anilin, 29
antagonistisk effekt, 13
aromater, 7; 22; 24; 26; 28
aromatiske aminer, 29
aromatiske forbindelser, 15
arsen, 13; 15
arvestoffendrende, 55; 58
aryl thiol, 24
arylaminer, 24; 25; 29
As, 13; 15
asbestose, 7
ATP, 16; 28
ATP-produksjon, 16
avkoplere, 16
azoreduksjon, 21
B
Ba, 16
BAL, 13
barbiturater, 13
barium, 16
barrierer, 9
basalmembran, 9
benmargen, 5
benstruktur, 7
bensylisk, 24
benvev, 7
benzen, 5; 8; 22
benzenring, 22
benzo(a)pyren, 22
benzoat, 30
benzoquinonimin, 32; 34
benzpyren, 22
benzylklorid, 8; 26
B-glukuronidase, 25
bilirubin, 7
bindingskapasitet, 10; 17; 36
bindingsproteiner, 10
bindingssted, 12
bioakkumulering, 45
bioaktivering, 17; 22
biodegraderbar, 31
biokjemiske interaksjoner, 11
biokjemiske molekyler, 15
biokjemiske prosesser, 15; 16
biologisk aktivitet, 28
biologisk nedbrytning, 49
biologisk variasjon, 12
biomagnifikasjon, 45
biotilgjengelig, 50
biotransformasjon, 3; 7; 13; 14; 17; 18; 21; 28; 29; 31; 32; 35; 36
bloddannende celler, 5
blod-hjernebarriere, 9
blod-placentabarriere, 9
blodproteiner, 7
blod-retinabarriere, 9
blodtrykksregulerende, 13
blodvæske, 7
blokkering, 13
bly, 6; 7; 10; 13; 15; 16
BP, 22
brekkmiddel, 13
brombenzen, 25; 32; 33
bromfenol, 32
bronkier, 6
C
Ca, 6; 7; 10; 16
CCl4, 3; 8; 13
Cd, 17; 50
celle, 4; 15; 16; 26; 73
celledød, 17
cellekjernen, 15
cellemembran, 4; 5; 15; 36
cellulære prosesser, 16
cerebrospinalvæske, 10
chelatere, 50
chelator, 10; 13
cholat, 30
cholinerge reseptorer, 15
Cl2, 6
CNS, 9
CO, 7
CO2, 49
COOH-gruppe, 3; 17
Cr, 15
Cu, 15; 17
curare, 15
cyanid, 16
cystein, 28
cysteinderivater, 25
Cyt P-450, 7; 14; 15; 17; 18; 19; 20; 21; 22; 23; 25; 32; 33; 34; 35
cyt.b5, 18
cytoplasma, 4; 15
cytosol, 4; 18; 23
D
damptrykk, 4
DCNB, 26
DDE, 7
DDT, 10; 14; 16; 18; 31; 63
dealkylering, 20
deaminering, 20
dehalogenering, 20; 21
depot, 7
desulfurering, 20
dietyldithiocarbamic acid, 24
dietylmaleat, 26
diffusjon, 5; 6; 7; 9
dikarbonyl, 24
dimercaprol, 13
dioksiner, 15; 18; 31; 63
diolepoksid, 22
dioler, 21; 22; 32
disposisjonell antagonisme, 13
dissosiere, 18
distribusjon, 3; 7; 13
dithiocarbamic acid, 24
diuretika, 13
DNA, 11; 22
dose-effekt, 12
dose-respons, 12
E
EC50, 11
ED50, 11
effektiv dose, 11
effektiv konsentrasjon, 11
EH, 21; 22; 33
ekskresjon, 3; 10; 13; 23; 27; 58
ekskresjonsrate, 36
ekstracellulær, 5; 36
ekstracellulærvæske, 9
ekstrahepatisk, 18
elektrofil, 21; 25
elektroner, 15
endepunkter, 11
endogen, 27; 28
endokrin, 15
endoplasmatisk reticulum, 4; 10; 18; 19; 23
endothelcelle, 9
energikilde, 49
energiproduksjon, 4
enterohepatisk resirkulasjon, 10; 25
enzymaktivitet, 11; 16; 18
enzymatisk sete, 16
enzymfunksjon, 25
enzymhemming, 16
enzyminduksjon, 17
enzymkatalysering, 26
enzymkonfigurasjon, 16
epoksid, 21; 26; 32; 33
epoksid hydrolase, 17; 21; 32
epoksidering, 20; 22
ernæringsstatus, 36
essensielle metaller, 16
esterase, 14; 32; 35
estere, 7
esterhydrolyse, 34
estron, 24
etanol, 13
etylhexanoic acid, 24
F
F, 7
Fe, 6; 15
feminisering, 15
fenoksysyrer, 3
fenol, 4; 22; 24; 27; 28; 63
fenylacetat, 30
fenylacetylglutamin, 30
fenylbutazon, 24
feromoner, 3
fettløselig, 10
fettløselige stoffer, 7; 8; 10; 36; 45
fettsyrer, 7; 15
fettvev, 7
fluor, 7
flyktighet, 4
forplantningsevne, 7
forurensende stoffer, 54
fosfat, 36
fosfolipid, 18
fosgen, 7
fosterskadende, 55; 58
frie radikaler, 15
fuktighet, 49
funksjonell antagonisme, 13
funksjonell gruppe, 17; 23; 24; 27; 28; 29
funksjonsmaskering, 27
fysiologisk funksjon, 11; 13; 15
fysiologisk ligand, 15
fysiologisk respons, 15
fysiologisk signal, 15
fysiologiske prosesser, 15
fysiologiske systemer, 7
følsomhet, 7
G
galle, 10; 23
gallesalter, 30
gassutveksling, 7
Gauss' fordelingskurve, 12
genetiske forhold, 36
gliacelle, 9
glukokortokoider, 15
glukose, 6; 8; 23
glukuronid, 25
glukuronidering, 23; 24; 27
glukuronidkonjugater, 24
glukuronsyre, 23; 24; 32
glutamin, 30
glutation, 25; 32
glutationtransferaser, 25; 26; 32
glycin, 30
GSH, 25; 26; 32; 33; 34; 35
GSH-depot, 32
GSH-peroksidase, 26
GST, 17; 25; 26; 33; 34; 35
H
H2O, 49
H2S, 3; 49
HCl, 6
HCN, 3; 7
heksaklorofen, 31
hemoglobin, 7
hexobarbital, 24
Hg, 9; 10; 13; 15; 16
hippurat, 30
histidin, 16
histologisk, 9
hjerne, 18
hjertekapasitet, 6
hormon, 15
hormonelt signal, 15
hormoner, 3; 15; 18
hud, 5; 18
hudskade, 5
hudskader, 7
hudsykdommer, 10
humussyrer, 50
hvilepotensial, 16
hydrazid, 29
hydrazin, 29
hydrofil, 8; 36
hydrofob, 5; 25; 36
hydroksyl, 21; 22; 25; 27
hydroksylering, 18; 20
hydroksylfunksjon, 27
hydroksysteroider, 27
hydrolyse, 14; 17
hydrolytisk enzym, 21
I
imin, 32; 34
immunforsvar, 7
inaktivering, 13; 26; 28
induksjon, 7; 17; 21; 32
induktor, 7
induserbar, 18
innåndingsvolum, 6
insekticid, 32
integrert protein, 5
interaksjoner, 11; 18
interferere, 13
intermediater, 25; 26
intracellulær, 5; 15; 36
intracellulært opptak, 36
intravenøs, 13
ioneform, 50
ionekanal, 15; 16
ionisere, 9; 27; 36
isocyanater, 6
isoenzymer, 18; 19
isoniazid, 29
isopropanol, 13
J
jern, 6; 15
K
kadmium, 17; 50
kalsium, 6; 7; 10; 16
kapillærer, 9
karakteristiske grupper, 49
karbamat, 24
karbamater, 15
karbaryl reduktase, 17
karboksyl, 22; 36
karboksylamidaser, 17
karboksylesteraser, 14; 17
karboksylsyre, 22; 24; 30
karbontetraklorid, 8; 13
karsinogen, 11; 22
katekol, 28
katekolaminer, 27
keton, 24
kjemisk antagonisme, 13
kjemisk likhet, 16
kjernemembran, 4
kjønnshormoner, 15
kjønnsmodning, 15
kloracne, 7
klorerte fenoler, 63
klorerte forbindelser, 15
klorgass, 6
kloroform, 25
kobber, 15; 17
kofaktor, 23; 25; 26; 29
kompartmentmodell, 58
kompetitiv binding, 14
kompleksdannelse, 50
komplekser, 10
konjugering, 10; 17; 22; 27; 28; 30; 32; 35
kontaktsted, 11; 15
kovalent binding, 16; 25
kreft, 7; 17; 29
kreftfremkallende, 25; 55; 58
kritisk organ, 5; 7
krom, 15
kronisk, 11; 55; 58
kvikksølv, 13; 15; 16
L
lagringsdepot, 7
langtidsvirkninger, 11
lavmolekylær, 27
LC50, 11
LC50-96h, 11
LD50, 11; 12
letal dose, 11
letal konsentrasjon, 11
lever, 10; 17; 21; 25; 32; 58
leverskader, 7; 13; 32
lindan, 31
lipidløselige stoffer, 9
lipidmembran, 18; 62
lipidperoksidering, 3; 15; 26
lipofil, 5; 8; 9
lokal effekt, 11
LSD, 1
luftveier, 6; 7; 11
lungekreft, 7
lunger, 6; 7; 11; 13; 18
lungeødem, 7
løselighet, 4; 7
løsemidler, 7; 11
M
makromolekyler, 25; 32; 33; 34; 50
malaoxon, 14
malation, 14
membranpotensial, 16
membranstruktur, 15
meprobamat, 24
merkaptursyre, 25; 32
merkaptursyrekonjugat, 32
metabolisere, 5; 10; 22; 28; 32
metabolitter, 21
metabolsk aktivitet, 10
metallotionein, 17
metanol, 11
metionin, 28
metylering, 28
metylfenylkarbinol, 24
metylgruppe, 22; 28
metyljodid, 26
metylkvikksølv, 10
metyltransferase, 17; 28
mikrobiell nedbrytning, 49
mikroorganismer, 10
mikrosomal flavinholdig monooksygenase, 17
miljøgifter, 3; 60
mineralisering, 49
mitokondriemembran, 3
mitokondrier, 4
molekylstruktur, 15; 49
molekylvekt, 23
monoamin oksydaser, 17
morfin, 9; 14
motgift, 13
muskel, 58
mutagen, 11
mw, 23
målorgan, 5; 7; 12; 13; 25; 36
N
N-acetylcystein, 25
N-acetyltransferaser, 17; 29
Na-fenylsulfonat, 8
naftalen, 26
naftalenoksid, 26
Na-kanaler, 16
naloxon, 14
narcanti, 14
nedbrytbarhet, 60
nekrose, 32; 33; 34
nerveaktivitet, 32
nervecelle, 16
nerveimpuls, 15
nerveoverføring, 15
nervevev, 11
NH2-gruppe, 3; 17
NH3, 6; 49
nikotin, 1
nitrobenzen, 8
nitrofenoler, 16
nitroforbindelser, 21
nitrogen, 22
nitroreduksjon, 21
NO2, 7; 15
noradrenalin, 13
noreprineprin, 13
nyrer, 10; 17; 18; 25; 58
nyreskade, 29
nyretubuli, 29
næringskilde, 49
næringskjeden, 45; 67
O
OH-gruppe, 3; 17; 22
oksidasjon, 17
oksidasjonstilstand, 15
oksidativ fosforylering, 16
oksidering, 14; 21; 22
oksygenase, 21
oktan, 8
omsetning, 18
opiater, 14
opptaksorgan, 5; 11
opptakssted, 11
organeller, 4; 16
organisk kvikksølv, 9
organiske løsemidler, 6
organiske miljøgifter, 15; 63
organiske sulfater, 27
organiske tinnforbindelser, 16
organofosfater, 13; 14; 15
ornitin, 30
osmotisk potensial, 49
overflatevann, 49
ozon, 3
P
PAH, 15; 22; 63
PAPS, 27; 33; 34
paracetamol, 25; 32; 34
parakvat, 7; 15
paranitrofenol, 35
paraoxon, 32; 35
paration, 32; 35
Pb, 7; 10; 13; 15; 16
PBB, 10
PCB, 4; 7; 10; 15; 18; 31; 63
peptid, 30
peptidbinding, 30
perifert kompartment, 58
perifert protein, 5
permeabilitet, 5; 9
peroksidaser, 16; 17
persistent, 31
persistente stoffer, 65
pH-gradient, 3
plane hydrokarboner, 15
plasmafraksjon, 7
plasmamembran, 5
polar, 4; 5; 6; 22
polare væsker, 6
polaritet, 4
populasjon, 12; 73
portvenen, 10
postsynaptisk membran, 15
potensiering, 13
primær amin, 22; 29
progesteron, 24
proteinaktivitet, 16
proteinbinding, 7; 36
proteinbundne stoffer, 7
proteinhemming, 16
proteinproduksjon, 4
pyretriner, 16
pyretroider, 16
pyridin, 28
R
radon, 13
reaktive intermediater, 25
reaktive metabolitter, 17
reaktive stoffer, 15
redoxpotensial, 49
reduksjon, 17; 21
reduktase, 18; 19
reduktiv biotransformasjon, 21
regenereringsevne, 10
reproduksjon, 15
reproduksjonsprosess, 15
reproduksjonsskadende, 55; 58
reseptor, 12; 13; 15
reseptorantagonisme, 13
reseptorbinding, 15
reseptor-ligand kompleks, 15
reseptormedierte prosesser, 15
reseptorsystemer, 15
respirasjonsorganer, 5
risiko, 3
rotenon, 1
S
saltsyre, 6
SAM, 28
saxitoksin, 16
sedimenter, 49; 50; 62
sekundær amin, 22
selektivitet, 14
sentralnervesystemet, 9
sentralt kompartment, 58
serumprotein, 36
SH-gruppe, 3; 16; 17; 22
signalmolekyler, 28
signaloverføring, 15
silikose, 7
slimdannelse, 15
slimhinner, 6; 11
Sn, 16
SOD, 16
soman, 1
spenningsregulerte ionekanaler, 16
spredning, 65; 67; 73
spredningsveier, 73
stereoisomeriske former, 22
steroid, 15
steroider, 7; 15
steroidreseptor, 15
strukturell enhet, 15
støv, 7
substitueringsreaksjoner, 26
substratspesifisitet, 18
sulfat, 27; 32; 36
sulfatering, 27; 28
sulfatester, 27; 28
sulfatkonjugater, 27
sulfoksidering, 20
sulfonamid, 24; 29
sulfotransferaser, 17; 27; 33; 34
superoksiddismutase, 16
suspendert stoff, 50
svette, 10
svoveloksidasjon, 20
synergistisk effekt, 13
systemisk effekt, 11
T
tarm, 6; 18; 25
tarmens mikroflora, 25
tarminnhold, 10
taurin, 30
taurocholat, 30
TCDD, 31
TCDF, 31
teratogen, 11; 17; 55; 58
terskelverdi, 32
tertiær amin, 24
tetracykliner, 7
tetrodotoksin, 16
thallium, 6
tinn, 16
tiofenol, 24
tioler, 28
Tl, 6
toksikodynamikk, 3; 11
toksikokinetikk, 3
toluen, 8
transkripsjon, 15
transmittor, 3
transmittorsubstans, 15; 32
transportsystemer, 6
transportveier, 9
trikloroetanol, 24
tripelenamin, 24
tripeptid, 25
trofisk nivå, 45
tungmetaller, 3; 16; 17
tynntarmen, 6; 10; 18
U
UDP, 23
UDP-GA, 23; 33; 34; 35
UDP-glukuronsyre, 23
UDPGT, 17; 23; 24; 33; 34; 35
umettede fettsyrer, 15
underhudsfett, 7
uorganisk kvikksølv, 9
upolar, 4; 6
upolare væsker, 6
uridindifosfat, 23
urin, 23; 25; 27
urinblære, 25
uspesifikk binding, 36
utskillelse, 28
V
vanndrivende middel, 13
vannløselig, 9; 10; 17; 29
vannløselige stoffer, 6; 8; 36
vannløselighet, 6; 17; 28
veksthemming, 11
vevskonsentrasjon, 32
X
xenobiotika, 18
Y
ytre overflater, 5
Ø
økosystem, 3
økotoksikologi, 3; 73
østrogen, 15
østrogenreseptor, 15
østrogenvirkning, 15
Ariëns, E.J.; Simonis, A.M. & Offermeier, J.
"Introduction to general toxicology". 1976
Birgerssen, Bo; Sterner, Olav; Zimerson, Erik.
"Kjemisk helsefare". 1987
Bjerregaard, Poul.
"Basisbog i økotoksikologi". 1988
Casarett & Doull's
"Toxicology". 1991 og 1996
Hart, H.
"Organic chemistry". 1991
Lu, Frank C.
"Basic toxicology". 1991
Rand, Gary M.; Petrocelli, Sam R.
"Fundamentals of aquatic toxicology". 1985
Schou, Jens S.
"Toksikologi". 1984
Stenersen, Jørgen.
"Kjemiske plantevernmidler". 1988
Stryer, Lubert.
"Biochemistry". 1981.
2,2-bis(klorfenyl)-1,1,1-trikloretan |
Se DDT. | ||||||||||
2,3,7,8-TCDD |
2,3,7,8-tetraklor dibenzo dioksin. Regnes som det mest giftige syntetiske stoff som finnes. LD50 for marsvin : 0,5 µg/kg. Se også dioksiner. | ||||||||||
2,3,7,8-TCDF |
2,3,7,8-tetraklor dibenzo furan. Nesten like giftig som 2,3,7,8-TCDD. Se dioksiner. | ||||||||||
2,4-D |
2,4-diklorfenoksyeddiksyre. Mye brukt ugressmiddel med auksinvirkning. | ||||||||||
2,4,5-T |
2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (triklorfenolat). Tidligere mye brukt sprøytemiddel, spesielt i skogbruket. Kan inneholde dioksiner og har blitt brukt til militære formål (sammen med 2,4-D som Agent Orange i Vietnam). | ||||||||||
Abiotiske faktorer |
Faktorer som ikke er eller har vært levende. F.eks. mineraler, lys, nedbør etc. I motsetning til biotiske faktorer. | ||||||||||
Absorbsjon (biologisk) |
Passivt eller aktivt opptak av stoffer gjennom membraner (cellemembraner, hud, slimhinner). | ||||||||||
AC |
Se adenylat cyklase. | ||||||||||
Acetaminofen |
Et annet ord for paracetamol. | ||||||||||
Acetater |
Salter og estere av eddiksyre, f.eks. natriumacetat CH3COONa | ||||||||||
Acetyl-CoA |
Acetyl koenzym A. En meget viktig forbindelse for cellens metabolisme. | ||||||||||
Acetylering |
Kjemisk prosess for innføring av acetylgruppen CH3CO i forskjellige forbindelser. | ||||||||||
Acetylkolin (ACh) |
Neurotransmittor i det somatiske nervesystem og den parasympatiske del av det autonome nervesystem. ACh i vertebrater : virker motsatt på skjelettmuskelceller (eksitatorisk) og på hjerteceller (inhibitorisk). ACh-reseptorene er forskjellige i disse tilfellene. En ikke-kanalbundet reseptor medierer den inhibitoriske effekten som er mye langsommere enn den eksitatoriske på skjelettmuskelceller. De kanalbundne reseptorene som medierer rask eksitering via ACh kalles nikotinske fordi de kan aktiveres av nikotin. De ikke-kanalbundne reseptorer som medierer langsom funksjon via ACh kalles muskarine fordi de kan aktiveres av muskarin. | ||||||||||
AChE |
Forkortelse for enzymet acetylcholinesterase. Enzymet spalter acetylkolin, som er en viktig transmittor bl.a. i det parasympatiske nervesystem hos pattedyr. Enzymet hemmes effektivt av organofosfater. AChE er et meget raskt enzym. Det spalter 300 000 molekyler pr. minutt. Spalter acetylkolin til acetat og kolin. Dette er den raskeste reaksjon som foregår i kroppen. | ||||||||||
ACh-reseptor (nikotinske) |
Glykoprotein. 5 transmembrane polypeptidkjeder hvorav to er like. De to like har bindingssete for ACh. Når to ACh-molekyler bindes åpnes kanalene kortvarig og kationer raser inn. | ||||||||||
Acidose |
Tilstand der legemsvæsker er surere enn normalt. Forgiftning med metanol utvikler acidose i retina. | ||||||||||
Adenylat cyklase |
AC. Enzym lokalisert på plasmamembranens innside. Aktivert AC katalyserer omdannelse av ATP til cAMP (syklisk AMP) som er en viktig budbringer ("second messenger") for cellulære prosesser. | ||||||||||
ADI |
Forkortelse for "akseptabelt daglig inntak". Grenseverdi for hvor stor mengde av et kjemisk stoff man kan innta i løpet av en dag uten at det kan påvises at stoffet gir negativ effekt. Brukes generelt om tilsetningsstoffer. Se også TDI og TWI. Prosedyre for fastsettelse av ADI : først må det vurderes om de foreliggende toksisitetsdata er tilstrekkelige. Det skal foreligge en rekke opplysninger fra dyreforsøk, og om mulig fra observasjoner på mennesker. Avhengig av stoffets egenskaper skal det foreligge dokumentasjon fra ulike typer undersøkelser. Ut fra disse data bestemmes NEL (no effect level). NEL er den høyeste dose som ikke har vist toksisk effekt for den mest følsomme dyreart som har vært eksponert. Når man ekstrapolerer fra NEL i dyreforsøk til ADI for mennesker anvendes normalt en sikkerhetsfaktor på 100. | ||||||||||
Adjuvans |
Faktor som fremmer allergiutvikling uten selv å være et allergen. Adjuvans (eller hjelpestoffer) kan være kjemiske stoffer, infeksjoner eller annen påvirkning som f.eks. stress. | ||||||||||
Administrativ norm |
Oppgis i mg/m3 . Omregningsformel : ppm = [c(mg/m3 ) / molekylvekt] x 24,45 | ||||||||||
ADP |
Forkortelse for adenosindifosfat, et energirikt molekyl i cellen. | ||||||||||
Adsorbsjon |
Fortetning av gass, væske eller finfordelt fast stoff på den ytre eller indre overflaten av et fast stoff. Porøse stoffer har stor overflate og er derfor istand til å adsorbere meget stoff. | ||||||||||
Advektiv transport |
Når et stoff som tilføres en resipient følger resipientstrømmens hovedretning. | ||||||||||
Aerob prosess |
Prosess som krever oksygen. Motsatt av anaerob. | ||||||||||
Aerosol |
Partikkel i gassfase, inkluderer støv, tåke, damp og røyk. | ||||||||||
Afasi |
Mer eller mindre fullstendig tap av taleevnen. | ||||||||||
Affinitet |
Tiltrekning. | ||||||||||
Aflatoksiner |
Mykotoksiner som produseres av muggsoppene Aspergillus flavus og Aspergillus paraciticus (strålemugg). Finnes i kornprodukter, nøtter og tørkede fiken. Det finnes flere typer. Aflatoksin er mutagent, karsinogent (epoksidet), gentoksisk, levertoksisk og teratogent. Aflatoksin B1 er en av de sterkeste kreftfremkallende stoffgrupper som finnes. | ||||||||||
Agens |
Aktivt stoff. | ||||||||||
Agonister |
Stoffer som utøver effekt ved å reagere med en reseptor på samme måte som den endogene ligand for reseptoren (en konkurrent). To klasser agonister : direkte virkende og indirekte virkende. De direkte virkende agonister reagerer direkte med reseptoren. De indirkete virkende agonister øker konsentrasjonen av det endogene stoff som igjen aktiverer reseptoren, (agonisten påvirker vesikkellagring eller frigjøring). | ||||||||||
Akkomodasjon |
Innstilling av øyet til å se tydelig i en bestemt avstand ved forandringer i linsens form. | ||||||||||
Akkumulering |
Opphopning. F.eks lite nedbrytbare stoffer som samles opp og lagres i organismen. Begrepet akkumulering brukes mest i forbindelse med akvatiske organismer. Når et stoff bioakkumuleres i en organisme, opphopes stoffet i organismen (oftest i et organ) til en konsentrasjon som er høyere enn i det omgivende vann. Når et stoff biomagnifiseres stiger konsentrasjonen av stoffet ved overgang fra et ledd i næringskjeden (trofisk nivå) til det neste. Potensialet for akkumulering i biologisk materiale indikeres først og fremst av stoffets fettløselighet (uttrykt som f.eks. oktanol/vann fordelingskoeffisient) og grad av persistens. F.eks. er de fleste organiske miljøgifter pr. def. fettløselige og persistente. Stoffer med høy fettløselighet vil bindes til partikler og organisk materiale i vann, jord og sediment, noe som påvirker opptak i organismer. | ||||||||||
Aksjonspotensial |
Det indre av nervecellens membran er negativt ladd i forhold til utsiden. Dette er membranens hvilepotensial. Når aksonet stimuleres blir det indre positivt ladd i forhold til utsiden. Dette fordi en del av membranen en kort tid blir permeabel for Na+-ioner og disse "raser inn" i cellen. Denne endringen i potensial kalles aksjonspotensialet. Når aksjons-potensialet forplanter seg langs membranen har vi en nerveimpuls. | ||||||||||
Aksonal degenerering |
Noen stoffer virker direkte på aksonet og gjør at man får en akkumulering av neurofilamenter nær nerveterminalen, og kraftig svelling av aksonet fordi dette "klemmes av". Dette gjør at transmisjonen stopper opp med lammelser som resultat. Fenomenet kalles også for "dying back". Eksempler på stoffer som gir aksonal degenerering : acrylamid, heksan (egentlig metabolitten hexandion), karbon disulfid (CS2) og TOCP (tri-ortho-cresyl-fosfat) som spesielt angriper lange aksoner f.eks. i bena. Se også TOCP. | ||||||||||
Aksonet |
Utløperen som leder impulser bort fra nervecellen. Den ender i synapsen der impulsen blir overført kjemisk til en ny nervecelle, kjertelcelle eller muskelcelle. | ||||||||||
Aktivering |
Se bioaktivering. | ||||||||||
Aktiv transport |
Transport av et stoff gjennom en membran mot en konsentrasjons-gradient. En energikrevende prosess. | ||||||||||
Aktivt sete |
Det området på et enzym som binder og direkte deltar i omdannelsen av et substrat. | ||||||||||
Akutt eksponering |
Eksponering for et kjemisk stoff i mindre enn 24 timer. | ||||||||||
Akutt giftig |
Med akutte giftvirkninger menes hurtigvirkende og direkte giftvirkninger. | ||||||||||
ALAD |
Aminolevulinsyre dehydratase. Enzym som er med i dannelse av hemoglobin. Hemmes av bly, allerede ved et blyinnhold i blod på 10 µg/100 ml. ALAD er antakelig den mest sensitive biokjemiske parameter som påvirkes av bly. | ||||||||||
Albuminer |
En klasse proteiner som er vidt utbredt. Omtrent halvparten av proteinene i blodplasma er av albumintypen, serumalbumin. | ||||||||||
Aldehyder |
Stoffer oppstått ved oksydasjon av primære alkoholer, og som inneholder gruppen f.eks. formaldehyd :
| ||||||||||
Aldosteron |
Binyrebarkhormon som regulerer kroppsvæskenes innhold av natrium og kalsium og disses utskillelse i nyrene. | ||||||||||
Aldrin |
Se cyklodiener. | ||||||||||
Alifatiske alkoholer |
Mettede alifatiske alkoholer har en bedøvende virkning som øker jo høyere molekylvekt alkoholen har. Etylenglykol (frysevæske, løsemiddel) : | ||||||||||
Alifatiske aminer |
Et eller flere hydrogenatomer i ammoniakk er erstattet med hydrokarbonkjeder (R) : | ||||||||||
Alifatiske forbindelser |
Kjemisk forbindelse mellom hydrogen og karbon der C-atomene henger sammen i lange, rette eller forgrenede kjeder. F.eks. fettsyrer. | ||||||||||
Alifatiske hydrokarboner |
Forbindelser av hydrogen og karbon bundet sammen i åpne kjeder. Finnes i blandinger avdestillert fra olje, f.eks. bensin og white spirit. Har narkotisk virkning og er brannfarlige. | ||||||||||
Alkalisk |
Basisk, pH større enn 7. | ||||||||||
Alkaloider |
Nitrogeninneholdende planteprodukter, ofte med komplekse strukturer og betydelig farmakologiske egenskaper. Fysiologiske virkninger på CNS. F.eks morfin, koffein, kokain. | ||||||||||
Alkalose |
Tilstand med for sterk alkalisk reaksjon i kroppsvæskene. | ||||||||||
Alkaner |
Inneholder gruppene :
f.eks. propan : | ||||||||||
Alkener |
Inneholder en dobbeltbinding : f.eks. etylen : | ||||||||||
Alkoholer |
| ||||||||||
Alkylerende stoffer |
Kjemikalier som kan addere alkylgrupper (eg. CH3) til DNA. Alkylerende stoffer er som regel karsinogene og/eller mutagene. F.eks. N-dimetylnitrosamin. | ||||||||||
Alkylerte forbindelser |
Organiske molekyler med forgreninger. | ||||||||||
Alleler |
Alternative utgaver av et og samme arveanlegg med forskjellig virkning på samme egenskap. Alleler er lokalisert på samme sted i homologe kromosomer. | ||||||||||
Allergener |
Stoffer som fremkaller allergi. Som oftest naturlig forekommende stoffer. Finnes f.eks. i pollen fra busker og trær, i en del frukter, bær og nøtter, i fisk og skalldyr, i muggsopper og bakterier, i insekter og produkter fra disse. | ||||||||||
Alveoler |
Lungeblærer. Enden på en luftrørsgren. Det meste av gassutvekslingen foregår i alveolene. | ||||||||||
Amatoksiner |
Sopptoksiner. Et cyklopeptid. Finnes i hvit og grønn fluesopp, flat klokkehatt og giftparasollsopp. Hovedansvarlig for soppforgiftning hos mennesker. Det finnes 8 typer. Toksinet går direkte inn i hepatocyttene og ødelegger disse. Tarm og lever er målorgan. Kraftige magesmerter etter et par dager. a-aminitin er den viktigste. Den hemmer spesifikt enzymet RNApolymerase 2, noe som fører til at proteinsyntesen går i stå og hepatocytten dør. | ||||||||||
Amfetamin |
Sentralstimulerende middel. Gir økt dopamin som fører til hyperaktivitet. Biologisk halveringstid er ca 20 timer. Motgift : dopaminantagonister (haldol, haloperidol) som har spesifikke dopaminblokkerende effekt i CNS. | ||||||||||
Amfotære stoffer |
De kan opptre både som syrer og baser. | ||||||||||
Amider |
Funksjonell gruppe med oksygen og nitrogen : f.eks. urea : | ||||||||||
Aminer |
| ||||||||||
Aminogruppe |
| ||||||||||
Aminosyrer |
Byggestener for proteiner. Det er 20 forskjellige aminosyrer som i ulik rekkefølge bindes sammen til kjeder og danner de mange ulike proteinene. Alle aminosyrer har samme skjelett. Generell strukturformel : de forskjellige aminosyrene har forskjellig R-gruppe | ||||||||||
Amygdalin |
Finnes i bitre mandler og i fruktstener fra kirsebær, plommer og aprikos. Spaltes under frigjøring av blåsyre og gir cyanidforgiftning. E. coli gjør dette i tarmen. Se også nitriler og blåsyre. | ||||||||||
Amylnitritt |
Antidot ved cyanidforgiftning. Gir methemoglobin som binder cyanid. | ||||||||||
Anabolisme |
Oppbygging av molekyler, motsatt av katabolisme. | ||||||||||
Anabolske steroider |
Muskeloppbyggende steroider. Det mannlige kjønnshormonet testosteron er et anabolsk steroid. Stoffer basert på strukturen til testosteron brukes til å øke muskelmasse og utholdenhet. | ||||||||||
Anaerob prosess |
Prosessen foregår uten oksygen. Motsatt av aerob. | ||||||||||
Anafylaksi |
Overfølsomhet. Ervervet overømfintlighet overfor proteiner som vanligvis tåles. | ||||||||||
Anafylaktisk sjokk |
Plutselig inntredende farlig sykdomstilstand (ofte dødelig) ved anafylaksi, f.eks. pustevansker, kramper og blodtrykksfall. | ||||||||||
Anamnese |
Sykdomshistorie, slik den fremtrer ved opplysninger fra pasienten og dennes omgivelser. | ||||||||||
Androgener |
Mannlige kjønnshormoner. F.eks testosteron og androsteron. | ||||||||||
Anemi |
Blodmangel. | ||||||||||
Anhydrider |
| ||||||||||
Anion |
Negativt ladet ion. Motsatt av kation. | ||||||||||
Anoxisk |
Mangel på oksygen. | ||||||||||
Antagonister |
Stoffer som har motsatt virkning av et endogent molekyl eller et fremmedstoff. | ||||||||||
Antikolinerge effekter |
Munntørrhet, obstipasjon, akkomodasjonsforstyrrelser, økt svettesekresjon. | ||||||||||
Antidot |
Motgift, motmiddel. | ||||||||||
Antigen |
Stoffer som fører til produksjon av antistoffer. | ||||||||||
Antihistaminer |
Hemmer histaminets virkning ved å blokkere histaminreseptor. Antihistaminer har antikolinerg effekt. | ||||||||||
Antistoffer |
Immunoglobuliner, Ig. Stoffer som kroppen "mobiliserer" til forsvar mot antigener. En gruppe proteiner i serum. Hos mennesket er det fem ulike klasser antistoffer med ulike funksjoner i immunforsvaret, IgA, IgD, IgE, IgG og IgM, hvorav IgG utgjør den største klassen av immunoglobuliner i blodet. | ||||||||||
Antracen |
Se PAH. | ||||||||||
Antropogen |
Menneskeskapt. | ||||||||||
AOX |
Adsorberbart organisk halon. Mål på mengde klororganiske forbindelser. Egentlig bestemmes den halogenmengde (X) som er bundet til organiske forbindelser, men fordi klor som regel utgjør det absolutt dominerende halogenet i slike forbindelser, brukes AOX-parameteren som et mål på den samlede mengde av klororganiske forbindelser. | ||||||||||
Apoptose |
Celledød. Cellen skrumper, kjernen fragmenteres. Se også nekrose. | ||||||||||
Applikasjonsfaktor |
Sikkerhetsfaktor. | ||||||||||
Arakidonsyre |
Essensiell fettsyre. Se også prostaglandiner. | ||||||||||
Arener |
Aromatiske hydrokarboner : | ||||||||||
Aromatiske aminer |
En benzenring direkte bundet til aminogruppen : | ||||||||||
Aromatiske forbindelser |
Organiske forbindelser som inneholder en eller flere benzenringer. F.eks. naftalen | ||||||||||
Arytmi |
Forstyrrelse i en rytmisk funksjon, oftest hjertets. | ||||||||||
Ataksi |
Forstyrrelse i muskelsamspillet. | ||||||||||
ATP |
Forkortelse for det energirike molekylet Adenosin-trifosfat. Inneholder to energirike bindinger og er en sentral energikilde i cellens metabolisme. | ||||||||||
Atropin |
Belladonna alkaloid. Blokkerer spesifikt muskarine ACh-reseptorer. Spesifikk motgift mot muskarin og organofosfatforgiftninger. Atropin har utpreget antisekretorisk virkning. | ||||||||||
Auksinvirkning |
Auksin er et plantehormon som fremmer lengdevekst og hemmer rotvekst. Herbicider med auksinvirkning gir unormal vekst, dvs at planten "vokser seg ihjel". Eksempel på slike midler : fenoksysyrer. | ||||||||||
Autolyse |
Oppløsning av celler pga cellens egne enzymer. | ||||||||||
Autonome nervesystem |
Styrer glatt muskulatur, hjertet og kjertler. Består av det parasympatiske og det sympatiske nervesystem. De er anatomisk, fysiologisk og funksjonelt forskjellige. Effektene av de to er ofte motsatte. F.eks vil det parasympatiske stimulere spyttsekresjon mens det sympatiske vil hemme spyttsekresjon. | ||||||||||
Autotrof |
En organisme som kan vokse med bare uorganiske salter som næringskilde og CO2 som eneste karbonkilde. | ||||||||||
Bakgrunnsnivå |
Den naturlige (ikke tilført) konsentrasjon av et stoff på et sted. Bakgrunnsverdier vil variere fra et sted til et annet. | ||||||||||
BAL |
Forkortelse for chelatoren British Anti Lewisite. 2,3-dimercapto-propanol. Den første klinisk brukbare chelator. Utviklet under den 2.verdenskrig som en spesifikk antagonist til arsengasser. | ||||||||||
Barbiturater |
En gruppe vanedannende stoffer som brukes som beroligende, søvnfremkallende og bedøvende midler. Synergistisk effekt sammen med bl.a. alkohol. F.eks. fenobarbital
| ||||||||||
Basesubstitusjon |
Mutasjon der en base erstattes av en annen base og forandrer meningen i den genetiske informasjon. Se også frameshift. | ||||||||||
BCF |
Biokonsentrasjonsfaktor. BCF = konsentrasjon i organisme / konsentrasjon i vann | ||||||||||
Benign |
Godartet. | ||||||||||
Benzodiazepiner |
Angstdempende, spenningsløsende og søvndyssende stoffer som f.eks. valium, stesolid og vival. Fare for tilvenning og avhengighet. Gir nedsatt toleranse overfor alkohol. Folk blir trege, men merker ikke dette selv. Benzodiazepiner virker på GABA-reseptor i CNS. Bindes spesifikt hvorved den hemmende virkning av transmittoren GABA på nervecellene forsterkes. | ||||||||||
Benzylgruppe |
| ||||||||||
Bilirubin |
Dannes når leveren bryter ned hemoglobin fra utslitte røde blodceller. Det omdannes og skilles ut med gallen. Ved visse sykdommer/lidelser økes konsentrasjonen i blodet så mye at stoffet avleires i vevene (gulsott) og skilles ut i urinen. | ||||||||||
Bioakkumulering |
Se akkumulering. | ||||||||||
Bioaktivering |
Enzymatisk dannelse av reaktive intermediater/metabolitter som er mer toksisk enn det opprinnelige substratet. | ||||||||||
Biocid |
"Livsdrepende". Fellesbetegnelse på kjemiske stoffer som dreper levende organismer. | ||||||||||
Biokonsentrasjons-faktor |
Se BCF. | ||||||||||
Biologisk halveringstid |
Tiden som en organisme trenger for å bryte ned eller skille ut av kroppen halvparten av en gitt mengde stoff. | ||||||||||
Biologisk nedbrytning |
Biologisk nedbrytning er for mange stoffer synonymt med mikrobiell nedbrytning i jord, sedimenter og overflatevann. Det kan innebære fullstendig mineralisering til CO2, H2O, NH3, H2S o.a., eller bare tap av noen få eller de fleste karakteristiske grupper eller egenskaper ved stoffet. For mikrobene kan det innebære utnyttelse av stoffet som energi og/eller næringskilde. Som bivirkning kan det medføre avgiftning eller aktivering av stoffet i forhold til andre arter. Muligheten for nedbrytning avhenger av molekylstruktur. Miljøbetingelser som f.eks. pH, fuktighet, osmotisk potensiale, temperatur og redoxpotensiale er av stor betydning for hastighet og omfang av mikrobiell nedbrytning. | ||||||||||
Bioindikator |
Se biomarkør. | ||||||||||
Biomagnifisering |
Se akkumulering. | ||||||||||
Biomarkør |
Biokjemisk, fysiologisk eller morfologisk respons fra levende organismer på forurensningseksponering eller effekt og som kan forutsi fremtidig skade eller være en skadelig effekt i seg selv. Den er målbar i et biologisk system eller en biologisk prøve. | ||||||||||
Biotilgjengelig |
Den andel av et kjemisk stoff som er tilgjengelig for opptak i en levende organisme. At et stoff er biotilgjengelig betyr at det er på en slik form at det er tilgjengelig for opptak i en levende organisme. Metallet kadmium er biotilgjengelig og utøver toksisk effekt når det er på ioneform (Cd2+), men når metallet er bundet til f.eks. humussyrer er det tilsynelatende ikke biotilgjengelig. Prosesser som kan redusere et stoffs biotilgjengelighet i vann er adsorpsjon til suspendert stoff, sedimenter, humussyrer og andre makromolekyler samt dannelse av kolloidale suspensjoner, chelatering og kompleksdannelse. | ||||||||||
Biotiske faktorer |
Faktorer som er eller har vært levende. I motsetning til abiotiske faktorer. | ||||||||||
Biotop |
Levested. En bestemt lokalitetstype der man finner et karakteristisk plante- og dyresamfunn. F.eks. granskog, snaufjell etc. | ||||||||||
Biotransformasjon |
Metabolisme av fremmedstoffer. Definert som summen av kjemiske endringsprosesser (strukturendringer) et fremmedstoff gjennomgår i en levende organisme. | ||||||||||
Bisfenol A |
Industrikjemikalie. Brukes i maling, lim og lakk. Har hormonhermende effekt.
| ||||||||||
Blåsyre |
HCN, hydrogencyanid. Flyktig med karakteristisk lukt. Cyanider bindes til enzymet cytokromoksidase a3 i elektrontransportkjeden noe som fører til cellulær kvelning. Blodet vil være fullmettet med oksygen, men organismen kan ikke utnytte det pga hemmingen. Symptomer på blåsyreforgiftning : hodepine, kvalme, svimmelhet, lammelse, krampe, evt. død pga oksygenmangel. Ved cyanidforgiftning ses ikke forskjell på arterier og vener. En frisk, lyserød hudfarge står i sterk kontrast til den elendige almentilstanden. Finnes flere antidoter, f.eks. amylnitritt og kobolt-EDTA (obs! kun ved sikker diagnose). Kobolt-EDTA er toksisk ved feildiagnose. Fører til anafylaksi. Hvis det ikke er cyanidforgiftning vil behandlingen kunne ta livet av pasienten. Se også amygdalin. | ||||||||||
BOD |
Se BOF | ||||||||||
BOF |
Biokjemisk oksygenforbruk, engelsk BOD. Uttrykk for mengden organisk materiale som kan nedbrytes vha biokjemisk aktivitet under aerobe forhold. | ||||||||||
Botulisme |
Forgiftning med botulinumtoksin, et nevrotoksisk toksin som dannes av jordbakterien Clostridium botulinum. Toksinet er ekstremt toksisk og betraktes som et av de mest akutte toksiske stoffer man kjenner. Det kan finnes bl.a. i rakefisk og hermetikk. Toksinet blokkerer frisettelse av transmittorsubstans (ACh) slik at signaloverføringen stopper opp, med lammelser som resultat. | ||||||||||
Bovin |
Har forbindelse med storfe (ku, okse). | ||||||||||
Branngasser |
Samlebetegnelse på gasser som kan dannes i en brann. CO : ved ufullstendig forbrenning; NH3 : ved polyamid; HCN : ved polyuretan; fosgen : ved PVC; HF : ved fluorforbindelser, teflon; SO2 : ved svovelforbindelser. | ||||||||||
Bungarotoksin |
Slangegift. Finnes i kraitslanger. Nevrotoksin. Spesifikk blokkering av acetylkolinreseptor. Reverseres av neostigmin. Dør av respirasjons-lammelse. | ||||||||||
Catecholaminer |
Se monoaminer. | ||||||||||
Cellerespirasjon |
Se elektrontransportkjeden. | ||||||||||
Cellulær |
Med tilknytning til celler eller deler av celler. | ||||||||||
Ceramider |
En type fettsyrer. | ||||||||||
Cerebellum |
Lillehjernen. | ||||||||||
Cerebral |
Med tilknytning til hjernen. | ||||||||||
Cerebrospinalvæske |
Regulerer trykket i hjernen, beskytter hjernevevet og er viktig for hjernens blodomløp og metabolisme. Består hovedsakelig av vann med små mengder sukker og salt, samt spor av protein. Normalt er det ingen eller bare noen få celler i denne væsken. | ||||||||||
Cerebrum |
Storhjernen. | ||||||||||
Ceruloplasmin |
Bærerprotein for kobber i plasma. | ||||||||||
Chelator |
Forbindelse som binder (holder på) metallioner. | ||||||||||
China white |
Metylfentanyl. Et "designer drug". | ||||||||||
Cholinerge reseptorer |
Reseptorer som mottar en nerveimpuls via acetylkolin. Cholinerge reseptorer kan være nikotinske eller muskarine. Se acetylkolin. | ||||||||||
Cholinerge synapser |
Synapser som bruker acetylkolin som transmittorsubstans. | ||||||||||
Ciguatera toksin |
Finnes i fisk som beiter på småfisk og alger på korallrev. Giftstoffet skyldes Gambierdiscus toxicus, en dinoflagellat-alge. Giftstoffet brytes ikke ned i fisken, men akkumuleres oppover i næringskjeden. Forårsaker mage/tarmsykdommer. Kan gi neurologiske forstyrrelser som kan påkalles inntil 10 år etter inntak. | ||||||||||
Cilier |
Bevegelige flimmerhår/tråder med "motor"- proteiner. Cilier i luftrøret fjerner partikler oppover mot svelget med en hastighet opp mot 3,5 cm pr. minutt. | ||||||||||
Cirrhose |
Skrumplever. Erstatning av annet organvev med bindevev. Flak av kollagen skilles ut, økt proteininkorporering. Leveren blir hard å ta på. | ||||||||||
CNS |
Forkortelse for sentralnervesystemet. | ||||||||||
CO |
Kullos. Ikke-akkumulerbar gift. Bindes til hemoglobin. Absorberes lett fra lungene og har større affinitet til hemoglobin enn oksygen. 30 % CO-metning gir hypoksi. Symptomer på CO-forgiftning : hodepine, kvalme, svimmelhet, evt. bevisstløshet og død. | ||||||||||
COD |
Se KOF. | ||||||||||
Coniin |
Se hemlock. | ||||||||||
Corticosteroider |
Steroidhormon som produseres i binyrene. To hovedgrupper : glukocorticoider og mineralocorticoider. Glukocorticoidene virker på karbohydrat, lipid og proteinmetabolismen, f.eks. kortison og kortisol. Mineralocorticoidene virker på væske- og elektrolyttomsetningen, f.eks. aldosteron. | ||||||||||
Curare |
Pilgiften. Stammer fra den grønne pilgiftfrosken. Utvinnes også fra bambus. Det finnes flere typer. Virker på reseptorer i nerveterminalen. Blokkerer nikotinreseptor. Blokkering av det kolinerge nervesystem er dødelig. Fører til lammelser fordi acetylkolin ikke kommer frem. | ||||||||||
Curasitt |
Syccinylkolin. Virker på nikotinreseptoren. reagerer med reseptorene i de kolinerge synapsene mellom nerve og muskel og hindrer ACh i å binde seg, med lammelser som resultat. Det er ladet og går ikke inn i hjernen, dvs du er bevisst, men er helt lammet. Brukes i små mengder ved operasjoner. Det er reversibelt, men hos mennesker som har lite av nedbrytningsenzymet (buturylkolinesterase) vil denne prosessen ta lang tid. Lammer åndedrettsorganene ved injeksjon. Dette kan motvirkes ved kunstig åndedrett. | ||||||||||
Cyanider |
HCN, KCN, NaCN. Se også blåsyre. | ||||||||||
Cyanose |
Blåfarging av hud og slimhinner pga dårlig blodsirkulasjon (lite oksygenering). Bl.a. ved CO-forgiftning. | ||||||||||
Cyklodiener |
De klorerte cyklodien insektisider er blant de meste toksiske og miljømessig persistente man kjenner til nå. Omfatter stoffer som f.eks. aldrin, dieldrin og endosulfan. Metaboliseres til epoksider i kroppen. Virker på GABA-reseptor. Koordinasjonsevnen i bevegelsene mistes. | ||||||||||
Cyt. P-450 |
Stor enzymfamilie (mange isoenzymer) med bred substratspesifisitet. Enzymsystemet er induserbart. Finnes i de fleste vev, mest i leveren der cyt.P-450 er lokalisert på hepatocyttenes glatte endoplasmatiske reticulum. Et av de viktigste enzymsystemer for biotransformasjon av fremmedstoffer. Enzymsystemets normale funksjon er i metabolismen av visse hormoner. | ||||||||||
Cytokromer |
Respiratoriske enzymer som inngår i elektrontransportkjeden i mitokondriene. | ||||||||||
Cytoplasma |
Væsken som omslutter cellekjernen. Inneholder flere cellestrukturer og biokjemiske strukturer som proteiner og enzymer. | ||||||||||
Cytosol |
Cellens cytoplasma minus organellene. | ||||||||||
Cytostatika |
Cellegifter. Virker ved å hemme cellevekst. | ||||||||||
Cytotoksisk |
Celletoksisk. | ||||||||||
DDE |
Dikloro difenyl dikloretan. Omsetningsprodukt av DDT. Mindre toksisk enn DDT. Har samme tilbøyelighet som DDT til å opphopes i fettvev. | ||||||||||
DDT |
Dikloro difenyl trikloretan. (2,2-bis(klorfenyl)1,1,1-trikloretan). Tidligere mye brukt insektmiddel. Bruk i Norge ble stanset i 1985. Meget persistent og fettløselig. DDT er en nervegift som virker på aksonet. DDT holder Na-kanalene åpne slik at det ikke kan dannes et aksjonspotensial, med lammelser som resultat. | ||||||||||
Deaminering |
Fjerning av en aminogruppe (NH2). Katalyseres av deaminaser. | ||||||||||
Dehalogenering |
Et halogenatom erstattes med et H-atom. | ||||||||||
Dehydrogenase |
Enzym som katalyserer oksydasjonen av et substrat ved fjerning av hydrogen. | ||||||||||
Dekarboksylering |
Fjerning av karboksyl i form av CO2. Katalyseres av dekarboksylaser. | ||||||||||
Demyelinering |
Tap av myelin. Demyelinering i CNS er en irreversibel hendelse, mens myelinlaget i PNS kan bygges opp igjen. Eksempel på stoffer som ødelegger myelinet : trietyltinn, heksaklorofen og bly. | ||||||||||
Dendritter |
Utløpere fra cellekroppen som mottar signaler fra andre celler og leder dette signalet til cellekroppen. | ||||||||||
Detoksikering |
En metabolsk reaksjon eller reaksjonssekvens som reduserer et fremmedstoffs potensial for skadelig effekt. | ||||||||||
Diazepam |
Benzodiazepin-derivat. Brukes medisinsk bl.a. som et muskelavslappende middel. Brukes til å behandle kramper ved forgiftning med f.eks. organofosfater. Se også valium. | ||||||||||
Dieldrin |
Se cyklodiener. | ||||||||||
Diffusjon |
Transport eller spredning av molekyler i gass, væske og fast stoff. | ||||||||||
Diklorvos |
Se organofosfater. | ||||||||||
Dioksiner |
Vanlig samlebetegnelse på gruppen klordioksiner og klordibenzofuraner. I figurene er posisjonene i molekylet der kloratomer kan bindes nummerert. Teoretisk kan det dannes 75 forskjellige klordioksiner og 135 forskjellige klordibenzofuraner. Se også 2,3,7,8-TCDD. Dibenzo-p-dioksin : Dibenzofuran :
| ||||||||||
Diploid celle |
Celle som har to sett av alle kromosomer. | ||||||||||
Dissosiere |
Avspalte. | ||||||||||
Distal |
Fjernt fra sentrum. F.eks. distale tubuli i nyrene, ligger lengst vekk fra glomerulus. | ||||||||||
Distribusjonsvolum |
Vd = dosen / konsentrasjon i plasma. Høyt Vd : stoffet er mange andre steder enn i plasma | ||||||||||
Diurese |
Urinutskilling. | ||||||||||
DNA |
Forkortelse for deoksyribonukleinsyre. Arvestoffet i alle celler. | ||||||||||
L - DOPA |
Aminosyrederivat av neurotransmitterene dopamin, noradrenalin og adrenalin. Brukes terapeutisk i behandling av parkinson. | ||||||||||
Dopamin |
En viktig transmittor i hjernen. Styrer bl.a. finmotorikk, aktivitet og følelser. Trietylbly kan påvirke dopamine systemer. Se også monoaminer. | ||||||||||
DSP |
Diaretic shellfish poison. Algetoksiner (okrasyrer) som akukumuleres i filtrerende organismer som blåskjell og gir matforgiftning med kraftig diare. Produseres av Dinophysis sp. | ||||||||||
Dying back |
Se aksonal degenerering. | ||||||||||
EC50 / ED50 |
Effektiv konsentrasjon / effektiv dose. Tilsvarer LC50 / LD50, men med andre endepunkter enn dødelighet. Se LC50. | ||||||||||
E. coli |
Escherichia coli. Den vanligste tarmbakterien, også en vanlig årsak til urinveisinfeksjoner. Mye brukt testorganisme innenfor biologien. | ||||||||||
Ecstasy |
Metylen-dioksymetamfetamin. Et "designer drug". | ||||||||||
Edderkoppgift |
"Svart enke". Latrodectus sp. Angriper nerveterminalene og går inn i vesiklene (som inneholder transmittorsubstansen) og ødelegger disse. Ingen transmittor => lammelser. | ||||||||||
EDTA |
Etylen-diamin-tetra-eddiksyre. Mye brukt chelator, også industrielt. Benyttes til behandling av blyforgiftning. EDTA har potensial for nyretoksisitet. | ||||||||||
EH |
Forkortelse for enzymet epoksid hydolase. | ||||||||||
Ekskresjon |
Utskillelse. | ||||||||||
Eksotoksin |
Se exotoksin. | ||||||||||
Eksponeringsanalyse |
En beregning av et stoffs spredning og fortynning i en resipient. | ||||||||||
Ekstracellulær |
Utenfor cellen. | ||||||||||
Ekstracellulær matrix |
Nettverk av interagerende ekstracellulære makromolekyler i vev. | ||||||||||
Ekstrahepatisk |
Utenfor leveren. | ||||||||||
Elastin |
Et protein som er hovedkomponenten i de elastiske fibre i den ekstracellulære matrix. | ||||||||||
Elding |
Fosforylerte cholinesteraser kan gjennomgå to ulike reaksjoner, reaktivering og såkalt "elding" ("aging"). Ved elding blir en alkoholdel spaltet av og den negative ladningen som oppstår, hindrer reaktivering. Denne eldingsprosessen er farlig fordi virkningen av flere påfølgende eksponeringer kan akkumuleres. Enkelte nervegasser (f.eks. soman, tabun og sarin) fører til nesten momentan elding. | ||||||||||
Elektrofil |
Elektronfattige reaktanter som i reaksjoner med andre molekyler søker elektroner. | ||||||||||
Elektroforese |
En metode som brukes for å skille fra hverandre molekyler med forskjellig vekt. | ||||||||||
Elektrolytter |
Salter, f.eks. i blod og kroppsvæsker. | ||||||||||
Elektrontransport-kjeden |
Biologisk oksydasjon. Respirasjonskjeden i cellens indre mitokondriemembran. Består av en serie red/oks-systemer. Hvert av dem har et bestemt (målbart) elektrisk potensial. Et system som har et høyere potensial vil oksydere et med et lavere. Energien brukes til dannelse av ATP. | ||||||||||
ELISA |
Enzyme-linked immunosorbent assay. | ||||||||||
Encephalon |
Hjernen. | ||||||||||
Endogene stoffer |
Kroppsegne stoffer. Dannes i kroppen, i motsetning til exogene stoffer. | ||||||||||
Endokrine kjertler |
Kjertler med "indre sekresjon", dvs kjertler som avgir sine stoffer til blodet. Hormoner produseres i endokrine kjertler. | ||||||||||
Endoplasmatisk retikulum |
ER. En serie fine, membranomsluttede kanaler og vesikler som danner et nettverk gjennom hele cellens cytoplasma. To typer ER : glatt og grovt. Hepatocytter har veldig mye glatt ER, ca 16 % av den totale membranmasse (<1 % i andre celler). Mange avgiftningsenzymer sitter i membranen til glatt ER. Glatt ER dobler sin overflate i løpet av få døgn ved store doser av f.eks. fenobarbital (medfører induksjon av cyt.P-450). Overskudd av glatt ER fjernes spesifikt ved en lysosomavhengig prosess i løpet av noen dager når det induserende stoff er borte. | ||||||||||
Endorfiner |
Kalles også opioider. Har fått sitt navn fra "endogene morfiner". Endogene peptider med opiategenskaper. Kroppens egne smertestillende substanser. Exogene opiater som morfin og heroin reagerer med endorfinreseptorer. Det antas at disse eksterne opiatene nedsetter kroppens normale produksjon av endorfiner. | ||||||||||
Endosulfan |
Se cyklodiener. | ||||||||||
Endotoksin |
Bakterietoksiner som er assosiert med bakteriens cellevegg og kommer ut i vertens system når bakterien dør. Kan utløse biologiske reaksjoner som feber og sjokk. | ||||||||||
Enkefaliner |
En gruppe endorfiner. Se endorfiner. | ||||||||||
Enterotoksin |
Bakterietoksin som virker på tarmepitelcellene og forårsaker diare. F.eks. kolera. | ||||||||||
Enzym |
Protein som uten selv å bli forandret katalyserer kjemiske prosesser i levende organismer. Vanligvis lite stabile stoffer som lett ødelegges eller inaktiveres, f.eks. av høy temperatur. | ||||||||||
Enzyminduksjon |
Visse stoffer øker produksjonen av bestemte enzymer. F.eks. vil dioksiner stimulere til økt syntese av Cyt.P-450. | ||||||||||
EOCl |
Ekstraherbart organisk klor. Mål på en prøves innhold av klor som er bundet til organiske forbindelser som lar seg ekstrahere med et løsemiddel. Dvs et mål på mengden kloratomer bundet til fettløselige forbindelser. | ||||||||||
Epidermis |
Overhuden. | ||||||||||
Epinephrin |
Annet ord for adrenalin. | ||||||||||
Epitel |
Cellelaget som danner hudens overflatemembraner. | ||||||||||
Epoksider |
Meget reaktive forbindelser. Består av en tre-ring med et O-atom og to C-atomer : | ||||||||||
Epoksid hydrolase |
EH. Viktig hydrolyttisk enzym som deltar i biotransformasjon av fremmedstoffer og endogene stoffer. Spalter epoksider. | ||||||||||
Erythrocytter |
Røde blodceller, blodlegemer. Dannes i benmargen. Erytrocyttenes primære oppgave er oksygentransport. De har en levetid på omlag 120 dager. | ||||||||||
Eserin |
Se fysiostigmin. | ||||||||||
Ester |
Karboksylsyre + alkohol (eller en fenol) : | ||||||||||
Esteraser |
Enzymer som spalter esterbindinger. | ||||||||||
Eten |
Kalles også etylen : | ||||||||||
Eter |
Forbindelse der et O-atom er bundet til to forskjellige C-atomer :
| ||||||||||
Etylen |
Se eten. | ||||||||||
Etylenglykol |
Løsemiddel. Finnes bl.a. i frostvæske. Har forekommet som forurensning i vin. Metaboliseres i kroppen til oksalsyre som er en sur metabolitt. Gir metabolsk acidose. Kan gi irreversible CNS-skader uten behandling. Letal dose for barn : 5-10 ml. Ved oralt inntak er etylenglykol mye mer giftig overfor mennesker enn for andre dyrearter. | ||||||||||
Etylgruppe |
| ||||||||||
Exogen |
Kroppsfremmed stoff. Motsatt av endogen. | ||||||||||
Exotoksin |
Giftstoff som skilles ut av levende organismer (bakterier). Generelt nevrotoksiner. Har ofte kraftig giftvirkning. F.eks. difteritoksin, tetanustoksin og botulinumtoksin. | ||||||||||
Facillitert diffusjon/transport |
En prosess som i likhet med aktiv transport er bærermediert og foregår raskere enn passiv diffusjon. Men i motsetning til aktiv transport skjer den ikke mot en konsentrasjonsgradient og den er heller ikke energikrevende. | ||||||||||
Fagocytose |
Opptak av små partikler. | ||||||||||
Fagocytt |
En celle med evne til å omslutte og bryte ned fremmed materiale i partikkelform. | ||||||||||
Feces |
Avføring. | ||||||||||
Fenobarbital |
Se barbiturater. | ||||||||||
Fenoksysyrer |
Aryloksyalkansyrer. Herbicider utviklet av USA under 2. verdenskrig med det formål å ødelegge motpartens avlinger. Eksempler : 2,4-D og 2,4,5-T. Preparater av 2,4,5-T var i stor grad forurenset av dioksiner (2,3,7,8-TCDD) som ble dannet under fremstillingen av stoffet. Se også 2,4-D og 2,4,5-T. | ||||||||||
Fenoler |
| ||||||||||
Fenylgruppe |
| ||||||||||
Ferritin |
Bærerprotein for jern. | ||||||||||
Fettlever |
Anrikning av fettsyrer i leveren. Forårsakes hovedsakelig av alkohol. | ||||||||||
Fluorose |
Fluorforgiftning. Fluor akkumuleres i benvev. Erstatter OH- i oppbygging av benmineralenes krystaller. Kan bl.a. gi stiv gange, halting og ødeleggelser på tenner. | ||||||||||
Flussyre |
Se HF. | ||||||||||
Forurensende stoffer |
Forurensende stoffer kan defineres som stoffer som tilføres naturen via menneskelige aktiviteter slik at de er tilstede i konsentrasjoner som er høyere enn det naturlige bakgrunnsnivå. | ||||||||||
Fosformidler |
Se organofosfater. | ||||||||||
Fosgen |
COCl2. Har vært brukt i kjemisk krigføring. Fargeløs gass som lukter som høy/gress. Dannes når klorholdige, organiske forbindelser, f.eks. triklormetan og karbontetraklorid, gjennomgår ufullstendig forbrenning. Opphold i 30 minutter ved 6 ppm er dødelig. 6 ppm er også luktgrensen. Fosgen hydrolyseres i alveolene til CO2 og HCl. Slimhinneirritasjon er første symptom på akutt forgiftning. Etter en symptomfri periode på opptil 24 timer kan det oppstå lungeødem og sirkulasjonssvikt. | ||||||||||
Fotokjemisk nedbryting |
Se fotolyse. | ||||||||||
Fotolyse |
Nedbryting av kjemiske forbindelser ved innvirkning av lys. | ||||||||||
Frameshift |
Mutasjon som endrer leserammen i den genetiske kode på DNA og derved meningen i den genetiske informasjon. Se også basesubstitusjon.
| ||||||||||
Freoner |
Enkle forbindelser mellom C, F og Cl. Freoner er lite reaktive og lite giftige. Men ved oppvarming kan det oppstå giftige gasser bl.a. fosgen. | ||||||||||
Frie radikaler |
Et atom eller molekyl med minst ett uparret elektron i det ytre orbital. Dannelse av frie radikaler kan indusere celleskader. Frie radikaler har også betydning i kroppens forsvar mot bl.a. bakterielle infeksjoner. | ||||||||||
Ftalater |
Estere av ftalsyre. Brukes bl.a. som mykner for plast og som frastøtende stoff i myggmidler. Ofte sterkt slimhinneirriterende og kan føre til allergier. | ||||||||||
Fungicid |
Et stoff som blir, eller har blitt brukt til å ta livet av uønsket eller skadelig sopp. | ||||||||||
Fysiostigmin |
Kalles også eserin. Middel ved alvorlige antikolinerge symptomer. Særlig ved forgiftning med nervegasser, organofosfater og enkelte sopparter. Dersom man tar feil får pasienten plagsomme bivirkninger som kramper og tarmsmerter. | ||||||||||
GABA |
Gamma amino smørsyre. Transmittor i hjernevev hos pattedyr, i perifert muskelvev hos insekter. GABA medierer rask inhibering. | ||||||||||
GABA-reseptor |
Reseptor for neurotransmitteren GABA, gamma amino smørsyre. Alle organismer har GABA-reseptor. Hos pattedyr i hjernen, hos insekter i perifert muskelvev. GABA medierer rask hemming. Reseptoren er bundet til en anionkanal. Stoffer som virker på GABA-reseptor er f.eks. aldrin, dieldrin. endrin, klordan, endosulfan og lindan. | ||||||||||
Gangren |
Koldbrann. | ||||||||||
Gastro |
Har med magen å gjøre. | ||||||||||
Genetisk informasjon |
Informasjon som ligger lagret i DNA-molekylet. | ||||||||||
Geosminer |
Flyktige komponenter som produseres av ulike mikroorganismer (alger, bakterier, sopp). Ansvarlig for vond lukt i vann. Produksjonen er størst når nærings- og oksygenforhold er høyt. | ||||||||||
GI |
Gastro intestinal. Mage- og tarmkanalen. | ||||||||||
Giftig |
Med giftig menes både akutte- og kroniske giftvirkninger. Med akutte giftvirkninger menes hurtigvirkende og direkte giftvirkninger. Med kroniske giftvirkninger menes at stoffet har egenskaper som over tid fremkaller bestandtruende sykdom eller nedsetter livsfunksjoner hos organismer. Blant kroniske virkninger regnes også at stoffet er kreftfremkallende, arvestoffendrende, reproduksjonsskadende eller kan skade fosteret. | ||||||||||
Gibbereliner |
Veksthormoner hos planter. Stråforkortningsmidler hemmer ofte syntesen av gibberelin. | ||||||||||
Gliaceller |
Støtteceller for nervecellene. Det finnes mange klasser av gliaceller. | ||||||||||
GLP |
Forkortelse for God Laboratorie Praksis, en OECD-ordning for godkjennelse av laboratorier. | ||||||||||
Glukagon |
Middel ved forgiftning med betablokkere. Aktiverer adenylat cyklase. | ||||||||||
Glukokortikoider |
En gruppe binyrebarkhormoner som først og fremst påvirker karbohydratmetabolismen. | ||||||||||
Glutamat |
Aminosyre. Viktig eksitatorisk transmittor i CNS. Kan ta livet av visse celler. Cellene "eksploderer" f.eks. ved hjernestans (slag). | ||||||||||
Glutation |
Se GSH. | ||||||||||
Glutation S-transferaser |
GST. Gruppe enzymer som deltar i biotransformasjon av fremmedstoffer og endogene stoffer. Det deltar også i transport, lagring og binding av visse stoffer som ikke er substrater for enzymet. Opptil 10 % av den totale proteinmasse i leverceller er GST. | ||||||||||
Glyfosat |
N-fosfonometylglycin. Et svært effektivt ugressmiddel med lav humantoksisitet. Hemmer dannelsen av aromatiske aminosyrer (dyr lager ikke aromatiske aminosyrer). Det "sulter" ut plantene på aromatiske aminosyrer. Vannløselig og upolart. Danner salter med jern og aluminium og vil derfor kunne ligge lenge i jorda. Glyfosat kan "tappe" jorda for mikronæringsstoffer som molybden. | ||||||||||
Glykogen |
Polysakkarid. Mange glukoseenheter (sukker) bundet sammen i lange, forgrenede kjeder. Lagringsform for glukose i pattedyr. | ||||||||||
Glykosider |
Salter av glykose. | ||||||||||
Golgilegeme/apparat |
En glatt membranstruktur i cellens cytoplasma. Deltar i intracellulær transport, koplingsreaksjoner og sekresjonsprosesser. | ||||||||||
G-protein |
Intracellulære signalomformere. | ||||||||||
GSH |
Forkortelse for glutation. Et tripeptid bestående av aminosyrene glycin, glutaminsyre og cystein. Innvolvert i mange reaksjoner der nukleofile SH-grupper reagerer med elektrofile grupper, generelt i reaksjoner katalysert av glutationtransferaser. | ||||||||||
GST |
Forkortelse for enzymet Glutation S-transferase (se dette). | ||||||||||
Gyromitrin |
Soppgift. Finnes i sandmorkler. Lavmolekylært aldehyd. Gyromitrin er et protoksin, det omdannes i kroppen til MMH (monometylhydrazin) som er en nervegift. MMH hemmer enzymene glutaminsyre-dehydrogenase og GABA-transaminase. Dette fører til hodepine, kvalme, oppkast, ukoordinerte bevegelser, besvimelse. | ||||||||||
H2S |
Se hydrogensulfid. | ||||||||||
Haldol |
Dopaminantagonist. | ||||||||||
Halogener |
Fellesbetegnelse for fluor (F), klor (Cl), brom (Br) og jod (I). | ||||||||||
Halon |
Halogenert hydrokarbon som inneholder brom. Brukes til brannslukking. | ||||||||||
Haloperidol |
Dopaminantagonist. | ||||||||||
Hardhet |
Vannets hardhet er i praksis et mål på konsentrasjonen av kalsium og magnesium i vannet, og uttrykkes vanligvis som mg/liter kalsiumkarbonat CaCO3. | ||||||||||
Hb |
Forkortelse for hemoglobiner. | ||||||||||
HCN |
Hydrogencyanid. Se blåsyre. | ||||||||||
Heksaklorofen |
Polyklorinert bisfenol som er neurotoksisk i store doser. Har effekter på myelinet. Stoffet er også teratogent. Bakteriocid. Ble tidligere bl.a. brukt i barnepudder. | ||||||||||
Helix |
Spiralformet, tredimensjonal oppkveiling med én eller flere omkretser rundt en akse. Naturlig strukturform for DNA og noen proteiner. | ||||||||||
Hem |
En Fe-inneholdende syklisk tetrapyrrol eller porfyrin. Hem er en prostetisk gruppe i mange proteiner involvert i oksygentransport og i cytokromer. Påvirkes av bl.a. CO og cyanid. | ||||||||||
Hemlock |
Giftkjeks, Conium maculatum. Plante som inneholder flere giftige alkaloider bl.a. coniin. Giftbegeret til Sokrates inneholdt giftkjeks. | ||||||||||
Hemodialyse |
Bruk av kunstig nyre. Lavmolekylære stoffer passerer en dialysemaskin. Kriterier : stoffet må ha lav proteinbinding og det må ha lavt distribusjonsvolum. | ||||||||||
Hemoglobin |
Blodets røde fargestoff. Det opptar oksygen i lungene og transporterer det ut til vevscellene. Der opptar det CO2 som transporteres til lungene der utskillelsen skjer. Hemoglobinmolekylet er ca 2000 ganger så stort som et oksygenmolekyl og består av en jernforbindelse som kalles hem og en proteindel (globin). Det er jernforbindelsen som binder oksygen og gir blodet dets farge. | ||||||||||
Hemolyse |
Nedbrytning av erythrocytter (røde blodceller) med frigjøring av hemoglobin til blodet. Visse bakterietoksiner, slangegift, arsin og naftalen er stoffer som direkte eller indirekte forårsaker hemolyse. | ||||||||||
Hemoperfusjon |
Blodet ledes over et sterilt kullfilter. Kriterier : stoffet må ha affinitet til filteret og det må ha lavt distribusjonsvolum. Brukes f.eks. på barbiturater, teofyllin (astmamedisin) og noen sopparter. | ||||||||||
Hepar |
Lever. | ||||||||||
Hepatisk |
Har med leveren å gjøre. | ||||||||||
Hepatocytter |
Leverceller. | ||||||||||
Herbicid |
Et stoff som blir, eller har blitt brukt til å ta livet av uønsket eller skadelig ugress. | ||||||||||
Heterotrof |
Organisme som ikke kan bruke CO2 som sin eneste karbonkilde, men har behov for minst ett organisk stoff. | ||||||||||
HF |
Hydrogenfluorid. Flussyre er en vandig oppløsning av hydrogenfluorid. Meget etsende. Sprut på huden kan føre til etsing og dype nekroser. Det er ikke vanlig syreetsing, men fluoridet penetrerer dypt og binder cellens kalsium og magnesium og fører til celledød. Avhengig av syras konsentrasjon kan det være lite å se på hudoverflaten med det samme. Smerter og vevsødeleggelser kommer etter en latenstid på flere timer. Så lenge smertene varer fortsetter etsingen med økte vevskader. Selv små etseskader er meget smertefulle. Kalsiumtilførsel er nødvendig for å binde fluoridet. Antidotsalver og oppløsning til skylling bør alltid finnes der man arbeider med flussyre. | ||||||||||
Histologi |
Mikroskopisk studie av vev. | ||||||||||
Hormoner |
Substanser som produseres i og utskilles fra de endokrine (indresekretoriske) kjertler. Avgis til blodet og føres til de vev eller celler de påvirker. | ||||||||||
Hormonhermere |
De hormonlignende stoffene vi kjenner i dag virker på mekanismer som normalt er regulert av de steroide hormonene. Østrogen tilhører denne familien. Disse hormonene styrer viktige prosesser hos mennesker og dyr. Kjemiske stoffer i miljøet vil nødvendigvis ikke bare virke som østrogen. En rekke stoffer er i stand til å binde seg til reseptorer for steroide hormoner og aktivere disse. Det finnes også stoffer i miljøet som binder seg til reseptoren, men blokkerer den. Dvs at normale hormonelle responser uteblir. Hormonhermere kan derfor virke både stimulerende og hemmende på de prosesser de påvirker. Denne påvirkningen er ikke en regulert prosess slik steriode hormonprosesser i kroppen er, og konsekvensene kan bli alvorlige og irreversible for organismen. | ||||||||||
HPLC |
High performance (pressure) liquid chromatography. Kromatografisk separeringsmetode. | ||||||||||
Hvilepotensial |
Ved hvile har aksonets membran et elektrisk potensial der innsiden er negativ i forhold til utsiden. Årsaken er at nervemembranen har svært lav permeabilitet for Na+-ioner og proteiner, og lav permeabilitet for K+-ioner, mens Cl--ioner kan passere fritt begge veier. Konsentrasjonen av Na+-ioner holdes høyere utenfor og K+-ionekonsentrasjonen holdes høyere inne i aksonet ved en Na+/K+-pumpe. Ved hjelp av en energikrevende prosess (ATP blir spaltet) transporteres Na+-ioner ut og K+-ioner inn. Cl--konsentrasjonene innstiller seg passivt slik at vi får elektrisk nøytralitet. Den skjeve ionefordelingen fører til at det blir et elektrisk potensial som kalles hvilepotensialet, over membranen. | ||||||||||
Hydrofil |
Vannløselig. Tiltrekker vann. | ||||||||||
Hydrofob |
Ikke vannløselig. Frastøter vann. | ||||||||||
Hydrogensulfid |
H2S. Særegen lukt. Irriterende på øyne. Veldig lik giftvirkning som hydrogencyanid. Hemmer cytokromoksidase i elektrontransportkjeden. Sulfid har større tendens enn cyanid til å danne lokale vevsreaksjoner som f.eks. i øyne (gassøye) og lunger (ødem). HS- -ionet kan danne kompleks med methemoglobin. | ||||||||||
Hydroksylgruppe |
| ||||||||||
Hydrolyse |
Opptak av vann samtidig som en binding brytes. Katalyseres av hydrolaser, esteraser og amidaser. | ||||||||||
Hyperplasia |
For sterk vekst, forøkt masse av et enkelt vevselement i forhold til de øvrige. | ||||||||||
Hypertermi |
For høy kroppstemperatur, > 40 oC. | ||||||||||
Hypertrofi |
For sterk vekst, forhøyd masse av samtlige vev i et organ eller en legemsdel. | ||||||||||
Hypoglycemi |
Lav konsentrasjon av blodsukker (glukose). | ||||||||||
Hypoksi |
Oksygenmangel. | ||||||||||
Hypotensjon |
Nedsatt, for lavt blodtrykk. | ||||||||||
Hypotermi |
Nedsatt kroppstemperatur, < 35 oC. | ||||||||||
i.m. |
Intramuskulært. Injeksjon settes f.eks. i en leggmuskel. | ||||||||||
i.p. |
Intraperitonalt. Injeksjon som settes ved siden av vena cava, dvs at stoffet metaboliseres av leveren først. | ||||||||||
i.v. |
Intravenøst. Injeksjon i en blodåre. | ||||||||||
Idiosynkrasi |
Genetisk betinget forsterket virkning. F.eks. melkesukker er toksisk for noen. F.eks. curasitt som gir lammende virkning og brukes under operasjoner. Hos noen gir dette en meget langvarig effekt fordi de mangler enzymet som bryter ned curasitt. Se også curasitt. | ||||||||||
Immunoglobuliner |
Ig. Se antistoffer. | ||||||||||
Immunsuppressive stoffer |
Stoffer som hemmer immunforsvaret. | ||||||||||
Incidens |
Hyppighet, forekomst. | ||||||||||
Induksjon |
Økt syntese av et enzym eller protein i nærvær at dets spesifikke substrat. | ||||||||||
Induktor |
Stoff som induserer. | ||||||||||
Inhibere |
Hemme. | ||||||||||
Inkubasjonstid |
Fra smittetidspunkt til sykdom bryter ut. | ||||||||||
Insekticid |
Et stoff som blir, eller har blitt brukt til å ta livet av uønskede eller skadelige insekter. | ||||||||||
Insulin |
Hormon som produseres i de Langerhanske øyer i pancreas. Stimulerer lagring av glykogen i lever og skjelettmuskulatur. Økt insulinsekresjon gir derfor et fall i blodsukkerkonsentrasjonen. Det stimulerer også omdannelsen av glukose til fettsyrer i levercellene og gir økt syntese av proteiner i leveren. | ||||||||||
Intoksikering |
Forgiftning. | ||||||||||
Intercellulær |
Mellom celler. | ||||||||||
Interferon |
Et protein som produseres i kroppen og bidrar til bekjempelse av virusinfeksjoner. | ||||||||||
Interstitialvæske |
Den ekstracellulære væsken som omgir celler i vev. | ||||||||||
Intracellulær |
Inne i cellen. | ||||||||||
Intermediat |
Kjemisk forbindelse dannet som et nødvendig mellomledd ved en trinnvis transformasjon av et organisk stoff til et annet. | ||||||||||
Intramuskulært |
Se i.m. | ||||||||||
Intraperitonalt |
Se i.p. | ||||||||||
Intravenøst |
Se i.v. | ||||||||||
In vitro |
"I glass". Brukes om forsøk som utføres i laboratoriet. | ||||||||||
In vivo |
"I live". Brukes om prosesser eller reaksjoner som foregår i en levende organisme. | ||||||||||
Irreversibel effekt |
Kan ikke repareres. | ||||||||||
Irreversibel reaksjon |
Kjemisk reaksjon som ikke kan reverseres. | ||||||||||
Ischemi |
Blodmangel. | ||||||||||
Isocyanater |
| ||||||||||
Isoenzymer |
Multiple former av et gitt enzym som katalyserer samme generelle reaksjon, men som kodes for av forskjellige gener. F.eks. cyt.P-450 systemet som består av svært mange isoenzymer. | ||||||||||
Isopropanol |
Finnes i vindusspylervæske. Brytes ned av enzymet alkohol-dehydrogenase til aceton. | ||||||||||
Kapillærer |
Kroppens tynneste årer. De danner fine nett som forbinder de minste arteriene (arteriolene) med de minste venene. Stoffutveksling mellom blod og vevsvæske foregår via kapillærene. Ingen celler i kroppen er mer enn 0,01 cm fra en kapillær. Diffusjonsdistansen er liten og utvekslingen effektiv. En kapillær er omlag 1 mm lang. | ||||||||||
Karbamater |
Pesticider som hemmer enzymet AChE (reversibel hemming). Generell formel : F.eks. karbaryl : | ||||||||||
Karboksylesteraser |
Enzymer som hydrolyserer karboksylestere. | ||||||||||
Karboksylgruppe |
Syregruppe | ||||||||||
Karbonylgruppe |
| ||||||||||
Karsinogen |
Kreftfremkallende. Stoff som med sikkerhet kan fremkalle kreft hos mennesker eller forsøksdyr. | ||||||||||
Katabolisme |
Nedbrytning av molekyler, motsatt av anabolisme. | ||||||||||
Katalaser |
Enzymer som bryter ned peroksyder som f.eks. H2O2. | ||||||||||
Katalysator |
Stoff som påskynder hastigheten av en kjemisk reaksjon uten selv å delta i den eller å opptre i reaksjonsproduktene. | ||||||||||
Katekolaminer |
Se monoaminer. | ||||||||||
Kation |
Positivt ladet ion. Motsatt av anion. | ||||||||||
Keton |
Inneholder karbonylgruppen f.eks. aceton : | ||||||||||
Kinon |
| ||||||||||
Kjemolyse |
Nedbrytning av et stoff via andre kjemiske reaksjoner. | ||||||||||
Koenzym |
Et lite, organisk molekyl tilknyttet proteindelen av et enzym, og som aktiverer enzymet som helhet. | ||||||||||
KOF |
Kjemisk oksygenforbruk, engelsk COD. Samleparameter for organiske forbindelser. Man måler den oksygenmengde som forbrukes når organiske forbindelser i prøven oksyderes kjemisk ved tilsats av visse reagenser. Kun løste organiske forbindelser inngår i KOF-parameteren. | ||||||||||
Kofaktor |
En essensiell substans for en enzymfunksjon. F.eks. glutation for enzymet glutationtransferase. | ||||||||||
Kokain |
Inhaleres nasalt og absorberes direkte til blodet via neseslimhinnene. Ødelegges av magesaften dersom det spises. Stimulerer sympatiske nervesystem. Økt puls, blodtrykk og temperatur. | ||||||||||
Kokarsinogen |
Stoff som virker sammen med et karsinogen og forsterker den kreftfremkallende virkningen av dette. | ||||||||||
Kolinerg effekt |
Samme virkning som acetylkolin. Se også acetylkolin. | ||||||||||
Kollagen |
Fiberproteiner i den ekstracellulære matrix. De mest vanlige proteinene i pattedyr, 25 % av den totale proteinmasse er kollagen. | ||||||||||
Kolloider |
Partikler som er så små at de ikke sedimenterer, men holdes i suspensjon og kan passere gjennom vanlige filtre ved filtrering. | ||||||||||
Kompartmentmodell |
En kompartmentmodell er en matematisk beskrivelse av opptak og utskillelse av et kjemisk stoff i et system. Kompartmentmodeller brukes f.eks. i kinetikkstudier og bioakkumulerings-studier. Stoffet entrer systemet med en bestemt rate (stoffmengde pr tidsenhet og volumenhet) og fordeles på ulike kompartment før det forsvinner ved ekskresjon eller brytes ned. Disse prosessene har ulike hastigheter, avhengig av konsentrasjonen og kan karakteriseres ved hastighetskonstanter. Et dyr har f.eks. ett sentralt kompartment (i blod) og perifere kompartments (lever, nyre, muskel etc.) som alle står i forbindelse med det sentrale kompartment, men ikke med hverandre. | ||||||||||
Kompetitiv |
Konkurerende. | ||||||||||
Konjugering |
Når et kroppseget stoff binder seg til et kroppsfremmed stoff. | ||||||||||
Konservativt stoff |
Et stoff som ikke gjennomgår endringer ved utslipp i en resipient. | ||||||||||
Koprin |
Soppgift. Finnes i grå blekksopp. Koprin er et protoksin. Omdannes til aminocyklopropanol som er en effektiv hemmer av enzymet aldehyd-dehydrogenase som er med på kroppens nedbrytning av etanol. Soppen kan spises dersom man er avholdende fra alkohol i opptil 7 dager etter inntak. | ||||||||||
Kovalent binding |
Binding av to atomer ved at de deler et elektronpar. | ||||||||||
Kronisk giftig |
Med kroniske giftvirkninger menes at stoffet har egenskaper som over tid fremkaller bestandtruende sykdom eller nedsetter livsfunksjoner hos organismer. Blant kroniske virkninger regnes også at stoffet er kreftfremkallende, arvestoffendrende, reproduksjonsskadende eller kan skade fosteret. | ||||||||||
Latens Latenstid |
Tiden som går fra irritasjonsøyeblikket til det irriterte vev reagerer. | ||||||||||
LC50 / LD50 |
Letal konsentrasjon eller letal dose. Mål på akutt toksisitet. LD50 angir den dosen som fører til at 50 % av dyrene i en forsøksgruppe dør. LC50 angir den konsentrasjon i vann eller luft som dreper 50 % av forsøksdyrene. LC50-verdien angis også med det tidsrom som eksponeringen pågikk, f.eks. LC50-96h der 96h angir 96 timers eksponering. | ||||||||||
Leukocytter |
Hvite blodceller, blodlegemer. Produseres i benmargen. Utgjør en del av immunsystemet. Flere celletyper : neutrofiler, eosinofiler, basofiler, monocytter (forløper for makrofager), lymfocytter. | ||||||||||
Ligand |
Lite organisk molekyl som er bundet til et makromolekyl. | ||||||||||
Ligandin |
Bindingsprotein i levercellenes cytoplasma med høy affinitet overfor mange organiske syrer. Ligandin er en glutationtransferase. | ||||||||||
Ligase |
Enzym som "limer" sammen DNA-biter. | ||||||||||
Lipider |
Fellesbetegnelse for en stor gruppe vannløselige, organiske forbindelser. De er fettlignende og løselige i organiske oppløsningsmidler. | ||||||||||
Lipidperoksidering |
Fettsyreperoksidering. Nedbryting av umettet fett (som når fett harskner). Stimuleres av faktorer som påvirker dannelse av radikaler; f.eks. lys, varme og oksygen. Enkelte kjemiske stoffer stimulerer nedbryting av fettsyrer i biologiske membraner. Dette kan skade cellemembranen og andre membranbundne strukturer i cellen. Radikalene er svært reaktive og reagerer ofte med det første stoffet de kommer i kontakt med. Andre radikaler blir da dannet og det fører til en kjedereaksjon. Ozon, NO2 og CCl4 er eksempler på stoffer som danner frie radikaler. | ||||||||||
Lipofil |
Fettløselig. | ||||||||||
LOEC |
Lowest observed effect consentration. | ||||||||||
LOEL |
Lowest observed effect level. | ||||||||||
Log Pow |
Faktor som sier noe om et stoffs bioakkumulerbarhet. Dette måles ved å undersøke hvordan det aktuelle stoffet fordeler seg mellom en vannfase og en oktanolfase, og man måler en faktor, Pow (o=octanol, w=water), som defineres som konsentrasjonen av det aktuelle stoffet i en oktanolfase dividert med konsentrasjonen i en vannfase (Pow = kons.oktanol/kons.vann). Jo mer fettløselig et stoff er jo mer av stoffet finnes i oktanolfasen, mens vannløselige stoffer blir igjen i vannfasen. Dette måles kromatografisk. Dersom log Pow for et stoff er >3 (Pow >1000), regnes stoffet for å være bioakkumulerbart. Dersom log Pow er <3 (Pow <1000) er stoffet lite akkumulerbart. | ||||||||||
Lungeemfysem |
Luftansamling i lungene. | ||||||||||
Lungeødem |
Tilstand der blodvæske trenger inn i alveolene og hemmer normal gassutveksling. | ||||||||||
Lymfocytter |
De primære cellene i lymfesystemet. Dannes fra stamceller i benmargen og migrerer til sekundære lymfoide organer for modning. To hovedklasser : B-celler og T-celler. | ||||||||||
Lysosom |
Cytoplasmatisk organelle som inneholder hydrolytiske enzymer. | ||||||||||
Makrofager |
En type blodceller bl.a. involvert i inflammasjon og infeksjonsresponser samt destruksjon av gamle celler og denaturerte proteiner. | ||||||||||
Malign |
Ondartet. | ||||||||||
Mastceller |
Produseres i benmargen. En celletype i bindevev, sirkulerer ikke. Mastceller er identisk med neutrofiler, eosinofiler og basofiler. Noen inneholder rikelig med histamin. | ||||||||||
MDR - protein |
Multi drug resistant protein. Et ATP-avhengig transportsystem som bl.a. finnes i hjernekapillærenes endotelceller og transporterer/"kaster ut" visse stoffer. | ||||||||||
Meldrøye |
Mykotoksin fra Claviceps purpurea. Infiserer korn, spesielt rug og bygg. Gir sammentrekning av glatt muskulatur. Virker på reseptorene. De små arteriene trekker seg sammen. Medfører nekrose, koldbrann. Fingre, tær og nese blir svarte og mistes. | ||||||||||
Merkaptaner |
Se tioler. | ||||||||||
Metabolisme |
Omdanning, stoffskifte. | ||||||||||
Metabolitt |
Produkt av en kjemisk reaksjon i kroppen. | ||||||||||
Metabolsk acidose |
Opphopning av sure metabolitter. Kompenseres ved hyperventilering og man blir rød og svett i huden. Spesiell lukt av denne tilstanden (lukter ketoner). | ||||||||||
Metallotionein |
Metallbindende protein som finnes i de fleste organismer. Induserbart og binder opp mange tungmetaller som f.eks. Cd, Cu og Hg. | ||||||||||
Metanol |
Tresprit. Gir mindre rus enn etanol. Metaboliseres av enzymet alkoholdehydrogenase til formaldehyd og mausyre. Gir kraftig metabolsk acidose pga de sure metabolittene, spesielt i retina. Uten behandling blir man blind. Etanol er motgift idet det har større affinitet overfor enzymet og konkurrerer ut metanol. | ||||||||||
Methemoglobin |
Hemoglobin der det normale toverdige jernatomet er oksidert til treverdig. Treverdig jern kan ikke binde og transportere oksygen. Resultatet er redusert oksygeninnhold i celler og vev. | ||||||||||
Mettet fettsyre |
Fettsyre med bare enkeltbindinger i molekylet. | ||||||||||
Metylengruppe |
| ||||||||||
Metylgruppe |
| ||||||||||
Microcystis |
Alge som gir forgiftninger hos husdyr, også i Norge. Fører til diare, gulsott, fotosensitivitet, blødninger og skader på indre organer. Microcystis gir et grønt belegg på vannet. | ||||||||||
Mikrosomer |
Cytoplasmatiske partikler som kan isoleres ved ultrasentrifugering. Inneholder en rekke viktige enzymer. | ||||||||||
Miljøgifter |
Miljøgifter defineres som stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skadeeffekter på naturmiljøet ved at de er giftige og kan oppkonsentreres til skadelige konsentrasjoner i næringskjeden og/eller har særlig lav nedbrytbarhet. Dvs. at miljøgifter er stoffer som har en eller flere av følgende egenskaper og i tillegg er og / eller har Denne beskrivelsen utelukker stoffer som nitrogenoksider (NOX), svoveloksider, fosfater, hydrogensulfid og ozon fordi de ikke er persistente og/eller akkumuleres i miljøet. Se også organiske miljøgifter. | ||||||||||
Miose |
Innsnevrede pupiller. | ||||||||||
Mitokondrier |
Stavformede organeller i cellens cytoplasma som er tilknyttet oksydativ fosforylering (produksjon av ATP). | ||||||||||
MMH |
Monometylhydrazin, se gyrometrin. | ||||||||||
Molekylvekt |
Et tall identisk med summen av atomvekten til alle atomene i et molekyl. | ||||||||||
Moniliformin |
Mykotoksin som dannes av Fusarium sp. Finnes på korn, vegetabile produkter og beitegress. Strukturen er en cyklobutendion. Cytotoksisk, gir større blødninger, karsinogen. | ||||||||||
Monoaminer |
Syntetiseres fra aminosyrer. Neurotransmittere. De vanligste : dopamin, serotonin, adrenalin og noradrenalin. Dopamin, adrenalin og noradrenalin kalles også for katekolaminer fordi de inneholder en katekolring. | ||||||||||
Monoaminerge system |
Nerveceller som bruker monoaminer som transmitter. | ||||||||||
MPTP |
Stoff som ble syntetisert og brukt som narkotisk stoff av en gruppe ungdommer i 1983. Gir sterke parkinsonlignende symptomer. Ødelegger dopaminerge neuroner i substantia nigra. Behandling med L-DOPA (en forløper til dopamin) ga meget sterke bivirkninger. | ||||||||||
mRNA |
"messenger RNA". En enkeltkjede av RNA som syntetiseres på og er komplementær til en enkeltkjede av DNA i cellens kromosomer. mRNA passerer fra cellekjernen til cytoplasma og knytter seg til ribosomene der mRNA meddeler den genetiske informasjon fra DNA til biosyntesen av proteiner. | ||||||||||
Muskarin |
Finnes i traktsopper, trevlesopper og brun fluesopp. Det finnes mange muskarinderivater. Muskarin overstimulerer i det parasympatiske nervesystem, i glatt muskulatur og kjertler. Stoffet går direkte på synapsen og utkonkurrerer acetylkolin. Utvikling av PLS-syndromet (perspiration, lacrimation, salivation), dvs en hyperstimulering av svette, tårer og spytt. Spesifikk motgift mot muskarin er atropin. | ||||||||||
Muskarine reseptorer |
Ikke-kanalbundne reseptorer, G-proteiner, som medierer langsom funksjon via acetylkolin. De kalles muskarine fordi de kan aktiveres av muskarin. Se også acetylkolin. | ||||||||||
Muskazon og muskimol |
Soppgift. Stoffene finnes, sammen med ibotensyre, i rød og brun fluesopp og panterfluesopp. CNS-nervegift. GABA-reseptor agonist. Medfører hyper-muskelaktivitet, kramper, kolikk, magesmerter, koma. | ||||||||||
Muskelceller |
Spesialiserte celler som danner muskler som sørger for bevegelse ved at de er festet til ben og sener og har evne til å trekke seg sammen (muskelkontraksjon). | ||||||||||
Mutagen |
En kjemisk eller fysikalsk faktor som forårsaker en genetisk forandring, eller mutasjon i arvestoffet (DNA). | ||||||||||
Mutant |
Et individ der DNA er blitt endret (mutert). | ||||||||||
Mutasjon |
Varig forandring i arvestoffet. Kan forekomme i alle celler og overføres til nye celler når cellen deler seg. | ||||||||||
Myelin |
Lipidrikt lag rundt aksonet. Dannes av Schwannceller i CNS og oligodendrocytter i PNS. Sørger for "elektrisk isolasjon". Fravær av myelin gjør at nerveimpulsen går saktere. Stoffer kan virke direkte på myelinet slik at det ødelegges og aksonet blir liggende bart ("huller i myelinet", med lammelser som resultat. Eksempler på stoffer som virker direkte på myelinet : trietyltinn i CNS, og heksaklorofen både i CNS og PNS, tellur og bly i PNS. | ||||||||||
Mykotoksiner |
Giftstoffer som dannes av muggsopper. Kontaminerer matvarer og kan derved forgifte oss. Ca 500 kjemiske forbindelser fra 1000 mikrosopper er funnet å være toksiske både på levende organismer og cellekulturer. 200 av disse er toksiske for pattedyr. Omlag 20 lar seg påvise i mat i megder som er relevante for toksisitet. | ||||||||||
Myokard |
Det tykkeste av de tre lagene i hjerteveggen. Består av hjertemuskulatur. | ||||||||||
NAD+ |
Nikotinamid adenin dinukleotid (oksidert form). Koenzym for flere sentrale enzymer. Viktig i cellens energimetabolisme. | ||||||||||
NADH |
Forkortelse for nikotinamid adenin dinukleotid (redusert form). | ||||||||||
NADP+ |
Nikotinamid adenin dinukleotid fosfat (oksidert form). | ||||||||||
NADPH |
Nikotinamid adenin dinukleotid fosfat (redusert form). | ||||||||||
Naftalen |
Bisyklisk aromatisk hydrokarbon. Består av to benzenringer. Se også aromatiske forbindelser. | ||||||||||
Naloxon |
Antidot ved forgiftning/overdose med opiater, f.eks. morfin, heroin, metadon. Øyeblikkelig effekt. Har kortere halveringstid enn opiatene slik at når naloxon er halvert vil ny forgiftning inntreffe. | ||||||||||
Narcanti |
Antidot ved forgiftning/overdose med opioider/opiater. Øyeblikkelig effekt. | ||||||||||
NEC |
No effect concentration. "Null-effekt konsentrasjon". | ||||||||||
Nefro |
Forstavelse, har med nyren å gjøre. | ||||||||||
Nefron |
Den funksjonelle enheten i nyrene. Hver nyre har omlag 1 million nefroner. | ||||||||||
Nefrotoksiner |
Stoffer som gir skadelige effekter på nyren. | ||||||||||
Nekrose |
Celle eller vevsdød. Cellen sveller og begynner å lekke. Se også apoptose. | ||||||||||
Nerveimpuls |
Se synapsen og aksjonspotensial. | ||||||||||
Neuron |
Nervecelle. | ||||||||||
Neurotransmittere |
Kjemiske budbringere som sekreteres av neuroner over spesialiserte strukturer (synapser) for å overføre kjemisk informasjon til en eller flere målceller. Raske neurotransmittere : ACh, GABA, glycin og glutamat. - rask eksitasjon : ACh og glutamat - rask inhibering : GABA og glycin. Deres reseptorer er bundet til anionkanaler. | ||||||||||
Nikotineffekter |
Irritasjon i munn og svelg, kvalme, brekninger, diare, hodepine, svette og økt spyttsekresjon. | ||||||||||
Nikotinske reseptorer |
Kanalbundne reseptorer, Na-kanaler, som medierer rask eksitering via acetylkolin. Kalles nikotinske fordi de kan aktiveres av nikotin. Se også acetylkolin. | ||||||||||
Nitritt |
Brukes som konserveringsmiddel. Hemmer vekst av bakterien Clostridium botulinum som danner botulinumtoksin. | ||||||||||
Nitriler |
Forbindelser der cyanidgruppen er direkte bundet til et karbonatom
f.eks. amygdalin (finnes i bitre mandler og kan spaltes av E.coli i magesekken og gi blåsyreforgiftning) : | ||||||||||
Nitroforbindelse |
| ||||||||||
Nitrosaminer |
| ||||||||||
NMDA |
N-metyl-D-aspartat. Glutamatreseptorer i hjernen. | ||||||||||
NO2 |
Lungeirritant som kan forårsake ødem og emfysem, ødelagte cilier, strukturelle forandringer i kollagen og elastin i lungene, lipidperoksidering. Reagerer direkte med lungevevet for å produsere toksisk effekt. Lav løselighet i vann medfører skader i bronkioler og alveoler. | ||||||||||
NOAEL |
No observed adverse effect level. Data fra toksisitetstester. Brukes i risikoevaluering, f.eks. til beregning av ADI. | ||||||||||
NOEC |
No observed effect consentration. | ||||||||||
NOEL |
No observed effect level. | ||||||||||
Noradrenalin |
Demetylert adrenalin. Hormon fra binyremargen. Transmittor i det sympatiske nervesystem. | ||||||||||
Norepineprin |
Et annet ord for noradrenalin. | ||||||||||
NTE |
Forkortelse for enzymet neuropathic target esterase, kalles også neurotoksisk esterase. NTE er en neuronal, uspesifikk karboksylesterase som antakelig spiller en rolle i neuronenes lipidmetabolisme. Hemming av NTE gir "dying back"- fenomen i lange aksoner, spesielt bena. Se aksonal degenerering. | ||||||||||
Obstipasjon |
Forstoppelse. | ||||||||||
Ochratoksiner |
Mykotoksiner som produseres av Aspergillus sp. og Penicillium sp. Mest utbredt i korn, finnes også i bønner, nøtter og svinekjøtt. Meget kraftige nyretoksiner, foruten immunotoksisk, gentoksisk og karsinogent. Finnes flere typer, der ochratoksin A er den mest toksiske. Det antas at toksinet stimulerer lipidperoksidering av membranen på det endoplasmatiske retikulum. | ||||||||||
Oksidasjon |
Binder et O-atom eller frigjør to H-atomer | ||||||||||
Oksidativ fosforylering |
Dannelse av ATP. Enzymatisk fosforylering av ADP til ATP via elektrontransportkjeden (cellerespirasjonskjeden) i den indre mitokondriemembran. | ||||||||||
Opiater |
Narkotiske stoffer som morfin og kodein, avledet av opium. | ||||||||||
OPIDN |
Organophosphate induced delayed neurotoxicity. Muskelsvakhet i armer og ben. Forårsakes av stoffer som hemmer enzymet NTE (neurotoksisk esterase). Noen organofosfater har denne effekten. Se TOCP. | ||||||||||
Opioider |
Se endorfiner. | ||||||||||
Opptak |
Opptak i organismer avhenger av mange faktorer. Vannlevende organismer kan eksponeres via vann, sediment og føde. Opptak fra vann anses som en enkel fordelingsprosess mellom vann og lipider innen organismen, over lipidmembraner i gjeller eller kroppsoverflater og via sirkulatoriske væsker. Opptak fra sediment kan skje direkte ved inntak av sediment eller porevann. Adsorbsjon til kroppsoverflate fra direkte kontakt med forurenset sediment eller jord fulgt av absorbsjon inn i kroppsvæsker, er også mulig. | ||||||||||
Oralt |
Via munnen. | ||||||||||
Orellanin |
Soppgift. Finnes i spiss og butt giftslørsopp. Gir en intracellulær depresjon av NADPH (dvs det brukes opp). Nyrene påvirkes først. Akutt nyresvikt. | ||||||||||
Organeller |
Membranomsluttede mikrostrukturer i cellen med spesialisert funksjon, f.eks. mitokondrier. | ||||||||||
Organiske metallforbindelser |
Har en kovalent binding mellom metall og karbon (C). Mange metaller kan danne slike forbindelser, men ikke alle er like stabile. F.eks. C-Hg forbindelser. Enkelte mikroorganismer kan detoksikere kvikksølv ved metylering. Både i bunnsediment og i råtnende fisk dannes det mono- og dimetyl(II)kvikksølv, CH3Hg+ og CH3HgCH3. Metylkvikksølv som påvises i naturen kan ha både biologisk og industrielt opphav. Andre viktige organiske metallforbindelser er organiske bly- og tinnforbindelser. generelt anses de organiske metallforbindelsene å være mer toksiske enn de tilsvarende uorganiske. dette pga at de organiske forbindelsene er fettløselige og tas effektiv opp av organismen. Unntak er organiske arsenforbindelser som er relativt lite toksiske i forhold til uorganisk arsen. | ||||||||||
Organiske miljøgifter |
Organiske miljøgifter er en samlebetegnelse på skadelige organiske, vanskelig nedbrytbare kjemiske forurensninger i det ytre miljø. Det finnes organiske miljøgifter som mennesket bevisst har fremstilt til bruk, f.eks PCB og DDT; og det finnes forbindelser som oppstår som uønskede biprodukter i industriprosesser, f.eks dioksiner og klorerte fenoler; ved ufullstendig forbrenning, f.eks PAH. Mange organiske stoffer har ulik levealder avhengig av hvilket medium de havner i. For at et stoff skal fremstå som et stoff med meget lang levealder, kreves det i prinsippet at det fortrinnsvis er fordelt til det medium der dets halveringstid er lengst. | ||||||||||
Organofosfater (fosformidler) |
Pesticider som hemmer enzymet AChE. Svært omfattende bruksområde, fra ekstremt giftige nervegasser til lite giftige insektmidler på sprayboks. Biologisk aktivitet forutsetter en bestemt struktur. X : jo større reaktivitet X har, jo hurtigere reagerer stoffet med AChE, og jo mer giftigere er stoffet; f.eks. nervegassen Sarin. Jo større R1 er, desto sterkere binding til AChE, og desto giftigere er stoffet; f.eks. nervegassen soman. Diklorvos (brukes bl.a. i Vapona strip) har høyt damptrykk og har gassvirkning overfor insekter. Pattedyr (mennesker inkludert) er lite følsomme overfor gassen : | ||||||||||
Osmose |
Passasje av væske gjennom en semipermeabel membran (motsatt av diffusjon, der det er elektrolyttene som vandrer). Væsker vil alltid bevege seg gjennom membranen fra et område med lavere konsentrasjon til et med en høyere konsentrasjon. | ||||||||||
Osteoblaster |
Bendannende celler. | ||||||||||
Osteoclaster |
En type makrofager i benstruktur. Osteoblaster bygger opp mens osteoclaster bryter ned. | ||||||||||
Osteocytt |
En osteocytt er en ferdigdannet osteoblast som ikke deler seg mer. | ||||||||||
p.k. |
Per kutant. I testing av stoffers hudgjennomtrengelighet legges dette oppå huden og beskyttes vanligvis med et lokk. | ||||||||||
p.o. |
Per oralt. Via munnen, evt. med kateter. Får opptak via mage-tarm og levermetabolisme. | ||||||||||
PAH |
Polysykliske aromatiske hydrokarboner, tre eller flere benzenringer. Den enkleste PAH er antracen som består av tre benzenringer. Organiske forbindelser som dannes ved ufullstendig forbrenning av bl.a. ved, kull og olje. De fleste induserer cyt.P-450 systemet og enkelte av dem er kreftfremkallende (det dannes en epoksidforbindelse), f.eks. benzo(a)pyren : 3-metylcholantren : | ||||||||||
Pancreas |
Bukspyttkjertelen. | ||||||||||
PAPS |
Fosfo adenosin fosfo sulfat. Sulfatdonor i biokjemiske prosesser. | ||||||||||
Paralyse |
Lammelse. | ||||||||||
Parasympatisk nervesystem |
Del av det autonome nervesystem. Styrer generelt de "stille og rolige" funksjoner, som fordøyelsen. | ||||||||||
Parenteral |
Utenom mage- og tarmsystem, ikke via munnen. | ||||||||||
Patogen |
Sykdomsfremkallende. Brukes spesielt om bakterier og andre mikroorganismer. Patogene bakterier gjør skade ved å - aktivere immunforsvaret og gi hypersensitivitet, f.eks. tuberkulose - produsere toksin | ||||||||||
Patogenese |
Sykdomsutvikling. | ||||||||||
Patulin |
Mykotoksin. Produseres av Penicillium sp. og Aspergillus sp. Finnes i frukt, juice og silofor. Cytotoksisk og karsinogent. | ||||||||||
PBB |
Polybromerte bifenyler. | ||||||||||
PCB |
Polyklorerte bifenyler, X står for Cl eller H. Teoretisk finnes det 209 ulike PCB-isomerer. | ||||||||||
PEC |
Predicted effect concentration. Angir konsentrasjon av en forurensningsparameter i en resipient. Inngår i en effektanalyse. | ||||||||||
Peptid |
Organisk forbindelse bygd opp av to eller flere aminosyrer. | ||||||||||
Per kutant |
Se p.k. | ||||||||||
Per oralt |
Se p.o. | ||||||||||
Perifere nervesystem |
Den del av nervesystemet som ligger utenfor hodeskallen og hulrommet i ryggraden, først og fremst selve nervetrådene. | ||||||||||
Permeabel |
Gjennomtrengelig. | ||||||||||
Peroksidaser |
Enzymer som eliminerer peroksider, f.eks. H2O2. Se også SOD. | ||||||||||
Peroksisomer |
Små cellulære organeller som kan forefinnes i alle celletyper, men mest i hepatocytter. De har høye nivåer av oksideringsenzymer og er viktig bl.a. for fettmetabolismen. | ||||||||||
Pertussis toksin |
Produseres av bakterien Bordetella pertussis. Kikhoste. Exotoksin som hemmer en reseptorfunksjon i flere typer celler. | ||||||||||
Persistente stoffer |
Med persistente stoffer menes stoffer som er vanskelig nedbrytbare i naturen. En forbindelses persistens gir en indikasjon på hvor lenge forbindelsen vil være i miljøet og hvilken spredning den vil kunne få. Selv om en forbindelse har lav toksisitet, vil den på grunn av lang oppholdstid i miljøet kunne resultere i skadelige effekter. | ||||||||||
Pesticid |
Et stoff som blir, eller har blitt brukt til å ta livet av uønskede eller skadelige organismer. Fellesbetegnelse på insekticider, herbicider og fungicider. | ||||||||||
Piperonylbutoksid |
Stoff med lite toksisk potensial. Mye brukt synergist. Piperonylbutoksid er en svært effektiv hemmer ("selvmordsubstrat") av cyt.P-450 systemet, og tilsettes insektmidler som pyretriner for å øke giftigheten/stabiliteten av disse.
| ||||||||||
Placenta |
Livmor. | ||||||||||
Plantevernmiddel |
Kjemisk eller ikke-kjemisk middel til å kontrollere uønskede organismer som forstyrrer kulturplanter. | ||||||||||
Plasma (blodplasma) |
Den ekstracellulære væsken som omgir blodcellene. Plasma og blodcellene er organismens viktigste transportorgan. | ||||||||||
PLS-syndrom |
Perspiration-lacrimation-salivation (svette-tårer-spytt). Betegner symptomene på overstimulering av muskarinreseptorer i det parasympatiske nervesystem, glatt muskulatur og kjertler. Se muskarin. | ||||||||||
PNEC |
Predicted no effect concentration. Angir den konsentrasjon av en forurensningsparameter som ikke ventes å gi noen effekt i miljøet. Inngår i en effektanalyse. Der NEC/PNEC<1 vil man ikke forvente noen miljørisiko for det aktuelle stoff. Der PNEC/NEC>1 vil man forvente at det aktuelle stoff medfører toksiske effekter. | ||||||||||
PNS |
Forkortelse for det perifere nervesystem. Den del av nervesystemet som forbinder CNS med kroppens øvrige vev og organer. | ||||||||||
Polymer |
Et stort molekyl dannet ved å binde sammen mange mindre like enheter. | ||||||||||
Porfyriner |
Heterosyklisk ringstruktur bestående av fire pyrrolringer. I sentrum av strukturen er det ofte et metall, f.eks. Fe i hem og cytokromer.
Pyrrol | ||||||||||
Postsynaptisk membran |
Se synapsen. | ||||||||||
Pow |
Se log Pow. | ||||||||||
ppb |
Parts per billion (eg. µg/kg eller µg/l). | ||||||||||
ppm |
Parts per million (eg. mg/kg eller mg/l). | ||||||||||
ppt |
Parts per trillion (eg. ng/kg eller ng/l). | ||||||||||
Presynaptisk membran |
Se synapsen. | ||||||||||
Primære aminer |
Aminer klassifiseres som primære, sekundære og tertiære avhengig av om en, to eller tre organiske grupper er bundet til N-atomet. | ||||||||||
Primære amider |
| ||||||||||
Profylakse |
Forebyggelse. | ||||||||||
Proliferasjon |
Vekst. | ||||||||||
Prostaglandiner |
En gruppe hormonlignende stoffer som dannes fra fettsyren arakidonsyre. Prostaglandinene har mange og ulike funksjoner bl.a. økning av hjertefrekvens og blodtrykksenkninger. Brukes medisinsk b.a. for å sette i gang en fødsel. | ||||||||||
Prostetisk gruppe |
Kofaktor som sitter bundet til et enzym eller protein og deltar i dette enzymets/proteinets biologiske funksjon. F.eks. hem. | ||||||||||
PSP |
Paralytic shellfisk poison. Algetoksin (alkaloid) som akkumuleres i filtrerende organismer som blåskjell. Nevrotoksin. PSP blokkerer Na-kanalene slik at impulsene stoppes i nerver og muskelvev. Se saxitoksin.
| ||||||||||
PVC |
Polyvinylklorid. | ||||||||||
Pyretriner og Pyretroider |
Naturlige (bl.a. i prestekrager) og syntetiske insektgifter som påvirker ionepermeabiliteten i aksonet. Virker på de spenningsregulerte ionekanalene i aksonet. Na-kanalene holdes åpne. Lite giftige for pattedyr ved hudkontakt eller opptak via munnen. (Ekstremt giftig intravenøst !) | ||||||||||
QSAR |
Quantitative structure-activity relationship. Forholdet mellom kjemikaliers fysiske og/eller kjemiske egenskaper og deres evne til å forårsake en bestemt effekt etc. Målet for QSAR-studier i toksikologien er å utvikle prosedyrer der toksisiteten til et stoff kan forutsis fra dets kjemiske struktur analogt med egenskapene til andre stoffer der struktur og toksiske egenskaper er kjent. | ||||||||||
Rabies |
Hundegalskap. Vanligvis en dødelig virussykdom som angriper nervesystemet hos varmblodige dyr. Stoffet tas opp i den presynaptiske terminalen og føres til cellekjernen. Nervecellen ødelegges. | ||||||||||
Red/oks-reaksjoner |
Oksydasjon og reduksjon hører sammen. Skal et stoff kunne ta opp elektroner, må det skje på bekostning av et annet som gir dem fra seg. Det stoff som tar opp elektroner blir redusert, mens det som avgir elektroner blir oksydert. På denne måten oppstår red/oks-systemer. | ||||||||||
Reduksjon |
Et molekyl reduseres ved at et O-atom forsvinner eller ved at to H-atomer tilføres. | ||||||||||
Ren |
Nyren. | ||||||||||
Renal |
Har med nyren å gjøre. | ||||||||||
Reproduksjon |
Formering. | ||||||||||
Reseptor |
Se synapsen. | ||||||||||
Resistens |
Motstandsdyktighet. F.eks. kan bakterier utvikle resistens mot antibiotika. | ||||||||||
Respirabelt støv |
Støvpartikler som er mindre i diameter enn 5 µm. Partikler mindre enn 1-1,5 µm når helt ned i alveolene. | ||||||||||
Respirasjonskjeden |
Se elektrontransportkjeden. | ||||||||||
Retensjon |
Tilbakeholdelse. | ||||||||||
Retina |
Netthinnen. Består av nervevev med synsreseptorer. | ||||||||||
Retropulsjon |
Tvangsmessig gange baklengs når likevekten forstyrres ved et støt forfra. | ||||||||||
Retrovirus |
Virusgruppe med enkelttrådet RNA som arvestoff. Viruset har enzymet revers transkriptase som transkriberer DNA fra RNA. DNA-kopien kobles til vertscellens DNA før virus kan formere seg. Mange retrovirus er opphav til kreft. HIV-virus er et retrovirus. | ||||||||||
Reversibel effekt |
Går tilbake i motsetning til en irreversibel effekt. F.eks. kan leverceller regenereres. | ||||||||||
RIA |
Radio immuno assay. | ||||||||||
Ribosomer |
Partikler i cellens cytoplasma og på det endoplasmatiske retikulum bestående av rRNA og proteiner. Åsted for biosyntese av proteiner. | ||||||||||
RNA |
Ribonukleinsyre. | ||||||||||
Rodenticid |
Et stoff som blir, eller har blitt brukt til å ta livet av uønskede eller skadelige gnagere. | ||||||||||
Rotenon |
Finnes naturlig i ulike erteplanter (derris). Insektmiddel som også er giftig for fisk. Hemmer elektrontransportkjeden. Indianere brukte dette til å fange fisk. Oksygenforbruket går ned og muskelaktiviteten blir langsomt mindre inntil organismen er fullstendig lammet. Lite giftig for fugler og pattedyr. Giftig ved injeksjon. | ||||||||||
s.k. |
Sub kutant. Injeksjon under huden, f.eks. i en hudfold. | ||||||||||
Salinitet |
Saltholdighet. | ||||||||||
Salversan |
Gammelt antibiotisk middel som inneholder arsen. Ga mange forgiftningstilfeller. | ||||||||||
SAM |
S-adenosyl metionin. Metyldonor i biokjemiske prosesser. | ||||||||||
Saponiner |
En gruppe planteglykosider med kraftig hemolytisk virkning og er derfor sterke giftstoffer i blodbanen. De er lite giftige ved spising. | ||||||||||
Saprofytt |
En organisme som lever på dødt materiale. | ||||||||||
Sarin |
Nervegass som ble utviklet under 2. verdenskrig. Se organofosfater. | ||||||||||
Saxitoksin |
Algetoksin. Et PSP-toksin (Paralytic shellfish poison). Nevrotoksisk. Blokkerer Na-kanalene slik at impulsene stoppes i nerver og muskelvev. Akkumuleres i hepatopancreas i filtrerende muslinger. "Blåskjellgift". Produseres av Gonyaulax sp som i Norge blomstrer om våren. Gir sjøen et kaffebrunt/rødt utseende. | ||||||||||
Sedativ |
Forholdsvis svake beroligende midler som virker på CNS. | ||||||||||
Sekretoriske nerver |
Nerver som går til kjertler og som kan stimulere sekresjon fra disse. | ||||||||||
Sekundær amin |
| ||||||||||
Sennepsgass |
Er egentlig ingen gass, spres med aerosol. Penetrerer alle barrierer, regntøy, gummistøvler etc. Irritasjon på øyne, slimhinner og kjemiske brannsår på huden, 2. gradsforbrenning. 4-10 timers latenstid. Huden blir da rød og senere kommer blemmene. Virkningen kan vare i flere uker. | ||||||||||
Sentralnervesystemet |
CNS. Den del av nervesystemet som ligger innenfor hjerneskallen og ryggmargskanalen. | ||||||||||
Sepsis |
Blodforgiftning. | ||||||||||
Sklerose |
Bindevevsdannelse på bekostning av organets vev. | ||||||||||
Skrumplever |
Se cirrhose. | ||||||||||
SO2 |
Svoveldioksyd. Vannløselig forbindelse. Gir effekter i de øvre luftveier. Kronisk eksponering gir fortykkelse i slimlaget i luftrøret noe som fører til bronkitt. | ||||||||||
SOD |
Forkortelse for enzymet superoksiddismutase. Substrat for SOD er det frie radikalet O2-, (super oksid anion radikal). Enzymene, som er metalloenzymer (Cu-SOD, Fe-SOD og Mn-SOD), er induserbare og finnes i cytosol. Det er påvist stimulering av enzymet etter eksponering for ozon, SO2 og nitrogenoksyder. Katalytisk aktivitet : SOD-Cu2+ + O2- -> SOD-Cu+ + O2 SOD-Cu+ + O2- + 2H+ -> SOD-Cu2+ + H2O2 2O2- + 2H+ -> O2 + H2O2 | ||||||||||
Soma |
Cellekjernen. | ||||||||||
Soman |
Organofosfat. En av de aller giftigste nervegassene som ble utviklet under 2. verdenskrig. Se Organofosfater. | ||||||||||
Somatiske nervesystem |
Styrer skjelettmuskulatur. | ||||||||||
SOS-induserende stoffer og SOS-respons |
Når en celle får skade på sitt DNA induseres en rekke "overlevelses"- og reparasjons-enzymer i cellen. Denne responsen kalles SOS-respons. Stoffer som utløser responsen kalles SOS-induserende. | ||||||||||
Spredning |
Spredning av en miljøgift bestemmes av flere faktorer, f.eks. hvordan stoffet slippes ut, hvordan det fordeler seg mellom ulike medier, i hvilken form det foreligger og hvor stabilt det er. Mulighet for spredning i næringskjeder er avhengig dels av stoffets fysikalske/kjemiske egenskaper og dels i hvilken grad organismer som inngår i næringskjeder eksponeres for biologisk tilgjengelig materiale. | ||||||||||
Stekemutagener |
Mutagene stoffer som dannes i kjøttets stekeskorpe under steking og grilling. Disse stoffene tilhører gruppen heterosykliske aminer. F.eks. 2-amino-3-metylimidazo(4,5)quinolin : | ||||||||||
Steroider |
En gruppe organiske forbindelser med samme strukturelle grunnskjelett, men vidt forskjellige biologiske funksjoner. F.eks. kolesterol, gallesyrer, kjønnshormoner, insekthormoner og D-vitamin. | ||||||||||
Stivkrampe |
Se tetanus toksin. | ||||||||||
Stryknin |
Ekstremt giftig alkaloid fra frøet til Strychos sp. Smaker intenst bittert. Virker på glycinreseptoren i CNS. Brukt som rottegift. Strykninforgiftning resulterer i hypersensitivitet overfor sansestimuli og voldsomme krampetrekninger og død pga respirasjonslammelse. Stryknin har idag nesten bare historisk interesse. | ||||||||||
Sub kutant |
Se s.k. | ||||||||||
Subletal |
Effekt som ikke er dødelig. | ||||||||||
Substrat |
Stoff (molekyl) som endres under påvirkning av enzymer. | ||||||||||
Sulfhydrylgruppe |
| ||||||||||
Sulfonsyre |
| ||||||||||
Sympatisk nervesystem |
Del av det autonome nervesystem. Stimulerer generelt "fight-or-flight"-reaksjoner. | ||||||||||
Synapsen |
Membranen i enden av aksonet kalles den presynaptiske membran. Mellomrommet mellom membranen og den cellen som skal motta impulsen, kalles for den synaptiske kløft. Det området på mottakercellen som skal ta imot impulsen kalles den postsynaptiske membranen. Når impulsen når frem til enden av aksonet, dør den ut, men den forårsaker at en substans blir frigjort. Denne substansen, transmittoren, diffunderer over den synaptiske kløft og binder seg til en reseptor. Dette fører til en depolarisering av den postsynaptiske membran og impulsen er overført. Transmittoren diffunderer av og forsvinner eller degraderes av et enzym på den postsynaptiske membran. Acetylkolin, serotonin, glutamat og GABA er vanlige transmittorsubstanser. | ||||||||||
Synaptiske kløft |
Se synapsen. | ||||||||||
Synaptiske vesikler |
Små blærer i aksonet nær den presynaptiske membran. Blærene inneholder transmittorsubstansen. Ved impulsoverføring vil vesiklene bevege seg i retning av den synaptiske membran, smelte sammen med denne og tømme innholdet ut i den synaptiske kløft. | ||||||||||
Synergister |
Stoffer som i seg selv er lite giftige, men som øker giftigheten av andre stoffer. F.eks. piperonylbutoksid, som er en svært effektiv hemmer av cyt.P-450 systemet, og tilsettes visse insektmidler for å øke giftigheten/stabiliteten av disse. Se også piperonylbutoksid. | ||||||||||
Syreklorid |
| ||||||||||
TBT |
Forkortelse for tri-butyl-tinn. Meget toksisk organisk tinnforbindelse. Påvirker kjønnsutviklingen hos snegler | ||||||||||
TDI |
Tolerabelt daglig inntak. Grenseverdi for hvor stor mengde av et kjemisk stoff man kan innta i løpet av en dag uten at det kan påvises at stoffet gir negativ effekt. Brukes generelt om miljøgifter. Se også ADI og TWI. | ||||||||||
Teratogene stoffer |
Stoffer som gir misdannelser på foster. F.eks. thalidomid Thalidomid har ingen virkning på mor, men gir misdannelser hos fosteret ved eksponering under visse perioder i svangerskapet. Stoffet er et godt eksempel på hvor vanskelig det er å teste. Mennesker, kaniner og hamstre er sensitive overfor stoffet, mens det ikke har virkning på rotter og mus. Stoffet var i bruk fra 1956-61 som beroligende middel, bl.a. kvalmedempende, under svangerskap. Stoffet benyttes også i behandling av spedalske. | ||||||||||
Tertiær amin |
| ||||||||||
TET |
Forkortelse for tri-etyl-tinn. Organisk tinnforbindelse. Hemmer oksidativ fosforylering og har effekter på myelinkjeder | ||||||||||
Tetanus toksin |
Bakterietoksin. Stivkrampe. Produseres av jordbakterien Clostridium tetani. Bakteriesporer kan komme inn i vev ved skade. Bakteriene kan bare vokse ut og danne toksin når det er lite oksygen til stede. Nevrotoksin. Blokkerer frigjøring av transmittor. Det forskyver den normale balansen mellom muskelavslappende og muskelstrammende impulser slik at det oppstår kramper og musklene blir stående i spenn. | ||||||||||
Tetracykliner |
Antibiotisk substans produsert av Streptomyces ssp. | ||||||||||
Tetrakloreten |
Tetrakloretylen, perkloretylen. Løsemiddel. Karsinogent. | ||||||||||
Tetraklormetan |
Karbontetraklorid. Løsemiddel. Karsinogent. Tas opp effektivt via huden. Induserer lipidperoksidering av membraner. | ||||||||||
Tetrodotoksin (TTX) |
Finnes i lever på pufferfisk og noen få andre dyr. Nevrotoksin (synapsegift). Blokkerer (sitter helt fast) Na-kanaler i aksonet. Et lite molekyl med ringstruktur som produseres av dyret. Et av de giftigste stoffer man kjenner. LD50 for mus, s.k. er 10 µg/kg. Ansvarlig for rundt 100 dødsfall i året i Japan der pufferfisk er en delikatesse. | ||||||||||
TFT |
Forkortelse for tri-fenyl-tinn. Organisk tinnforbindelse. | ||||||||||
Thalidomid |
Se teratogene stoffer. | ||||||||||
THC |
Tetrahydracanabiol. Virksomt stoff i cannabis. | ||||||||||
Tioeter |
Kalles også sulfid | ||||||||||
Tioester |
Ester av en syre og en tiol. | ||||||||||
Tiofosfatgruppe |
| ||||||||||
Tiokarbonyl |
| ||||||||||
Tioler |
Kalles også merkaptaner. Svovelanaloger til alkoholer og fenoler. Funksjonell gruppe som inneholder svovel :
f.eks metantiol (lukter som råtten kål) : tiofenol : | ||||||||||
TKE |
Forkortelse for 1,1,1-trikloretan (metylkloroform). Løsemiddel. Påvirker CNS. | ||||||||||
TMT |
Forkortelse for tri-metyl-tinn. Meget toksisk organisk tinnforbindelse, med effekter på nervesystemet (selektiv degradering av nevroner i CNS). | ||||||||||
TOC |
Totalt organisk karbon. Samleparameter som gir informasjon om mengden av organiske komponenter i en prøve målt som mengde karbonmolekyler. | ||||||||||
TOCP |
Tri-orto-cresylfosfat. Brukes som tilsetningsstoff i petroleumsprodukter. Metaboliseres til en effektiv hemmer av enzymet neurotoksisk esterase (NTE). Høner og mennesker har mye NTE. Mer enn 70 % hemming fører til lammelser. Angriper spesielt aksoner som er lange (armer og bein). Har forekommet i alkohol og matoljer.
| ||||||||||
Toksin |
Et toksisk stoff som produseres av en levende organisme, f.eks. bakterietoksiner og mykotoksiner. | ||||||||||
Toksoid |
Avgiftet exotoksin med bevarte antigene egenskaper. Brukes til vaksiner som f.eks. difteri og stivkrampe. | ||||||||||
Transferaser |
Enzymer som katalyserer overføring av en funksjonell gruppe fra et molekyl til et annet. | ||||||||||
Transferrin |
Bærerprotein for jern i plasma. | ||||||||||
Transmittorsubstans |
Se neurotransmittere og synapsen. | ||||||||||
Transkripsjon |
Gentranskripsjon. Avskrift. DNA-styrt syntese av mRNA. | ||||||||||
Tremor |
Skjelving. | ||||||||||
TRI |
Forkortelse for trikloreten (-etylen). Løsemiddel/avfettingsmiddel. | ||||||||||
Trichothecener |
Mykotoksiner som produseres av forskjellige muggsopper, spesielt Fusarium sp. Omlag 50 kjente toksintyper, hvorav T-2 er den mest toksiske. Finnes i korn og høy. Viktigste effekt er på immunforsvaret som svekkes helt. | ||||||||||
Trikloretylen |
Se tri. | ||||||||||
Triklorfenoler |
Det finnes seks isomerer. Stoffene er tilsynelatende ikke spesielt toksiske i seg selv. Men de brukes til fremstilling av andre stoffer, bl.a. pentaklorfenol og 2,4,5-T, og under fremstillingen kan det dannes dioksiner. 2,4,6-triklorfenol : | ||||||||||
Triklormetan |
Kloroform. løsemiddel og tidligere anestesimiddel. Lever- og nyretoksisk. | ||||||||||
Trisykliske antidepressiva |
Midler med psykoaktiviserende og antidepressiv effekt, som f.eks. sarotex, anafranil og surmontil. Stimulerer det monoaminerge system i CNS. Forgiftningssymptomer : bl.a. antikolinerg effekt, hurtig puls, kramper og hypotensjon. | ||||||||||
Trofisk nivå |
Trinn i næringskjeden. | ||||||||||
TTX |
Se tetrodotoksin. | ||||||||||
Turbulent transport |
Når et stoff som tilføres en resipient blir spredd ved å følge uregelbundne virvelliknende bevegelser. | ||||||||||
TWI |
Tolerabelt ukentlig inntak. Se også ADI og TDI. | ||||||||||
UDP-GA |
Uridin difosfat glukuronsyre. Kofaktor for enzymet UDPGT. | ||||||||||
UDPGT |
Forkortelse for enzymet uridin difosfat glukuronosyl transferase. Stor gruppe enzymer som deltar i biotransformasjon av fremmedstoffer og endogene stoffer. Katalyserer konjugering med glukuronsyre. | ||||||||||
Umettet fettsyre |
Fettsyre med en eller flere dobbeltbindinger i molekylet. | ||||||||||
Upolare stoffer |
Fettløselige stoffer. Se også lipofil. | ||||||||||
Valium |
Det virksomme stoffet i valium er diazepam. Revers agonist. Virker på GABA-reseptor. Se også diazepam. | ||||||||||
Virus |
En type mikrober som bare består av nukleinsyre (arvestoffet) og et proteinhylster. Virus må trenge inn i vertscellen for å utøve sine funksjoner og formeres. | ||||||||||
Vitellogenin |
Protein som er en forløper for plommesekken til fiskelarven. Vitellogeninsyntesen i leveren styres hormonellt av østrogen fra hunnfiskens gonader. Østrogenlignende kjemikalier vil virke på samme måte. Forhøyede verdier av vitellogenin i blodet hos hannfisk er en indikasjon på at fisken har vært i vann med forekomst av østrogene stoffer. | ||||||||||
VOC |
Mål på flyktige organiske komponenter. | ||||||||||
Xenobiotika |
Kroppsfremmede stoffer. | ||||||||||
Zearalenoner |
Mykotoksiner som dannes av Fusarium sp. Finnes i korn og grønnsaksprodukter. Påvirker kjønnshormoner, virker østrogent, dvs at det virker som kvinnelig kjønnshormon dersom det gis til hanndyr. | ||||||||||
Økotoksikologi |
Økotoksikologi er læren om forurensende stoffers spredning og opptak i organismer samt virkninger på individer og økosystemer. Effekter på økosystemer kan være vanskelig å studere slik at i praksis vil økotoksikologien omfatte følgende områder : - forurensende stoffers spredningsveier i naturen - forurensende stoffers opptak og omsetning i individer og næringskjeder - forurensende stoffers toksiske effekter på ulike biologiske nivåer fra celle til individ - forurensende stoffers effekter på populasjoner og økosystemer | ||||||||||
ØLS |
Østrogenlignende stoffer. | ||||||||||
Østrogener |
Kvinnelige kjønnshormoner. F.eks. østradiol og progesteron. |
|
Postboks 8100 Dep, 0032 OSLO Besøksradresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefax: 22 67 67 06 Internett: www.sft.no |
Utførende institusjon |
Kontaktperson SFT |
ISBN-nummer |
Avdeling i SFT |
TA-nummer |
Oppdragstakers prosjektansvarlig |
År |
Sidetall |
SFTs kontrakt nummer |
Utgiver |
Prosjektet er finansiert av |
Forfatter: Grethe Braastad |
Tittel - norsk og engelsk: Økotoksikologisk risikovurdering. Del II A - Kort innføring i toksikologi. Del II B - Ord og begreper i toksikologi Ecotoxicological risk assessment. Part II A - A short introduction to toxicology Part II B - Definitions |
Sammendrag - summary Kort beskrivelse av grundleggende toksikologiske mekanismer. Ord- og begrepsforklaringer. Short descriptions of the principal toxicological mechanisms. Definitions. |
4 emneord Toksikokinetikk Toksikodynamikk Biotransformasjon |
4 subject words Toxicodynamic Biotransformation Definitions |
f.eks. benzen : 
f.eks. anilin : 
f.eks. pentaklorfenol :
eller 
