Miljøfarlig avfall
Før eller siden ender alle ting vi omgir oss med som avfall.
Når
vi kaster noe, overfører vi de skadelige stoffene i produktet til
miljøet rundt oss: Til blant annet luft og vann, til dyr, fisk og
planter. Det finnes dessverre også mange eksempler på at skadelige
stoffer finner veien tilbake til oss mennesker, gjennom maten, lufta
eller drikkevannet.
Derfor: Jo mindre avfall på avveier, jo bedre for miljøet. Altså
er det verdt å spørre seg om produktet kan repareres og vare litt
lenger. Kanskje er det andre som kan ha nytte av det du ikke lenger
kan bruke? Loppemarkeder og brukthandlere tar med glede imot alt
fra gamle leker til sofaer og servise.
For noen produkter finnes
det dessuten organiserte ombruksordninger. Fretex og UFF samler
for eksempel inn brukte klær og skotøy.
Likevel vil det være en del vi har behov for å kaste. Da kan det
være nyttig å vite hvilke typer kasserte produkter som har egne
innsamlings- og returordninger. Disse ordningene er etablert for
å ta vare på verdifulle stoffer i avfallet, og forhindre at miljøfarlig
avfall havner på avveie.
Elektriske og elektroniske produkter kan inneholde en rekke
helse- og miljøfarlige stoffer. Regelen er at alle slike produkter
kan leveres i butikker som selger samme type utstyr. Altså: Tv til
tv-forhandleren, datamaskin til databutikken, elektroniske leker
til leketøysforretningen og så videre.
Kjøleskap og frysere som er mer enn 10 år gamle, inneholder
som regel den ozonødeleggende gassen KFK. Disse kan leveres til
forhandler hvis du kjøper et nytt produkt. Uansett kan du levere
fritt til kommunen. De kasserte kjøle- og fryseskapene blir sendt
til anlegg hvor KFK samles opp og destrueres.
Vanlige småbatterier kan du kaste i det ordinære restavfallet.
Bil-, båt- og fritidsbatterier, såkalte blyakkumulatorer, kan leveres
til alle salgssteder for slike batterier eller til kommunalt mottak.
Oppladbare batterier skal leveres til forhandler, som har
plikt til å motta dem gratis. Dette gjelder også knappcellebatterier.
Spesialavfall er avfall som kan medføre alvorlige forurensninger
dersom det ikke tas hånd om på en forsvarlig måte. Eksempler på
slikt spesialavfall er oljeprodukter, maling, lakk, lysstoffrør,
sparepærer, sterke rengjøringsmidler og plantevernmidler.
Alle
kommuner har plikt til å drive et eget mottakssystem for slikt avfall.
Systemene kan variere fra kommune til kommune. Mange steder er det
mulig å levere spesialavfall på ubetjente mottak på bensinstasjonene.
Kanskje har du noe du skal bli kvitt, og lurer på om det må behandles
som spesialavfall eller ikke. I så fall: Ta det med! Det er bedre
at du leverer for mye enn for lite.
Isolerglassruter fra 1965–75 er det stor sannsynlighet
for at har PCB-holdig forseglingslim. Slike ruter er spesialavfall
og må leveres til et eget mottak. Ta kontakt med SFT eller les mer
om PCB på www.sft.no.
I tillegg til disse ordningene er det i de fleste kommuner mottak
for papir, glass og metall. Noen steder er det også egne
ordninger for plast og for ulike typer bygg- og anleggsavfall.
|
