Emner
• Kjemikalier omfattet av
regelverket
• Klassifisering
• Merking
• Emballering
• Innmelding til Produktregisteret
• Omsetningsrestriksjoner som følge av
en gitt klassifisering
• Andre stoffer, produkter og produktgrupper
som er regulert
• Konsekvenser for annet regelverk
• Norske spesialregler
• Tilsyn
• Aktsomhetsplikten
• Substitusjonsplikten
• Datablader
• Offshorekjemikalier
• Endringer i regelverket
Kjemikalier omfattet av regelverket om klassifisering og merking (virkeområdet)
 Forskriften (§ 1) gjelder
for farlige kjemikalier, det vil si kjemikalier som har helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige egenskaper
(§ 3).
Kjemikalier er en samlebetegnelse på kjemiske stoffer og stoffblandinger.
I denne veiledningen benyttes også begrepet produkter og kjemiske produkter om stoffblandinger. Eksempel på kjemiske produkter er maling, rengjøringsmidler og bilpleiemidler.
Enkelte kjemiske produkter er regulert i annen lovgivning, og er derfor ikke omfattet av dette regelverket.
Hvilke produkter dette gjelder, går fram av § 1. Forskriften gjelder imidlertid råvarer som benyttes til framstilling av disse kjemikaliene.
Regelverket gjelder ikke ”faste bearbeidede produkter”, det
vil si møbler, bestikk, leker, klær osv.
Til toppen
Klassifisering
Klassifisering (kapittel
II) av kjemikalier innebærer å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper, og ut fra denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte grupper (fareklasser)
(§ 6). Ved klassifisering skal det skal ikke tas hensyn til risikoen ved bruk av kjemikaliet.
En del enkeltstoffer er allerede vurdert av myndighetene, og
har fått en klassifisering. Disse stoffene er oppført på liste
over farlige stoffer:
Stofflisten. Klassifiseringen i Stofflisten skal benyttes – den er bindende.
Andre stoffer må du som produsent, importør eller omsetter klassifisere selv. (Vedlegg
I).
Ved klassifisering av stoffblandinger (kjemiske produkter)
tas det enten utgangspunkt i enkeltstoffenes egenskaper og
mengder (beregningsmetoden) eller testresultater fra
stoffblandingen. Testing av stoffblandinger kan kun utføres for
å bestemme enkelte farlige egenskaper (Vedlegg
I).
Det er klassifiseringen av kjemikaliet som bestemmer de faresymboler og advarselssetninger som skal være på etiketten
(kjemikaliets merking)
(Vedlegg III).
NB: Myndighetene
godkjenner ikke klassifisering og merking gjort av produsent/importør/omsetter.
Det er produsent/importør/omsetters ansvar at forskriftens krav følges. Dersom en virksomhet ikke har tilstrekkelig kompetanse til å utføre dette arbeid selv, anbefales det å ta kontakt med
et konsulentfirma eller lignende med egnet kompetanse.
Til toppen
Merking
Generelt (kapittel IV og vedlegg IV)
Emballasjen til farlige kjemikalier (§ 3),
samt kjemikalier som er omfattet av særlige merkebestemmelser (vedlegg IV), skal
ha fareetikett.
Merkingen er en meget viktig informasjon til brukeren og sikrer at han kan ta forholdsregler for å ivareta egen og andres sikkerhet ved bruk av kjemikaliet.
Merkeetiketten skal blant annet inneholde:
• Kjemikaliets betegnelse/handelsnavn
• Navn, adresse og telefonnummer til produsent,
importør eller omsetter
• Entydig kjemisk navn på stoff eventuelt inngående
stoffer i et kjemisk produkt
• Faresymbol med farebetegnelse
• Advarselssetninger som beskriver farene ved
kjemikaliet samt forsvarlig håndtering av kjemikaliet
(henholdsvis
risiko- og sikkerhetssetninger)
• Eventuelt særlig merking gitt for utvalgte
grupper
kjemikalier
Kjemikaliene skal merkes så snart som praktisk mulig, og senest når omsetningen igangsettes i Norge. All merking skal være på norsk.
• Eksempel på merkeetikett
(PowerPoint-fil på 64 kB)
•
Faresymboler
Følbar advarselsmerking (§ 14)
For de mest helse- og brannfarlige kjemikaliene som er tilgjengelige for vanlige forbrukere, er det krav til følbar advarselsmerking, det
vil si spesiell merking for blinde og synshemmede.
Merkingen består av en fareangivelse som kan oppfattes ved
berøring: en opphøyd varselstrekant, alternativt tre opphøyde
punkter. Advarselsmerkingen skal oppfylle krav gitt i en
europeisk standard.
Transportmerking (§ 19)
Ytteremballasje som kun benyttes som transportemballasje, skal merkes i samsvar med nasjonale og/eller internasjonale regler om
transport av farlig gods.
Benyttes felles bruker- og transportemballasje skal denne merkes både i samsvar med transportregelverk og regelverk om klassifisering og merking – med visse modifikasjoner.
Særlige merkebestemmelser (vedlegg IV, 1.4, 1.5)
For enkelte grupper kjemikalier er det krav til mer spesiell informasjon som ikke omfattes av advarselssetningene. Denne informasjon gis som påskrift på emballasjen, og bør settes på fareetiketten under eventuelle
advarselsetninger.
Ordlyden er standardisert. Eksempelvis skal det for superlim (cyanoakrylatbasert lim) opplyses om faren for sammenklistring av hud og øyne, og for blyholdig maling og lakk opplyses om at disse kjemikaliene ikke må brukes på gjenstander barn vil kunne tygge ellers suge på.
Til toppen
Emballering
Generelt
(kapittel
III)
Forskriften stiller krav til emballasjen til et kjemikalie, både når det gjelder materialvalg og utforming av emballasje og lukkeanordning.
Barnesikret lukning (§ 11)
For kjemikalier som er tilgjengelige for vanlige forbrukere og som innebærer spesiell forgiftingsfare for barn, stilles det
krav til barnesikret lukning. Lukkeanordningen skal være i samsvar med internasjonale standarder.
Innmelding til Produktregisteret
(§
21)
Produktregisteret er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og –produkter.
Alle farlige kjemikalier som det omsettes 100 kilo eller mer av per år, skal meldes inn (deklareres) til Produktregisteret, uansett om de er til yrkesmessig eller privat bruk.
For at registeret skal være mest mulig dekkende oppfordrer
SFT til innmelding av alle kjemikalier, ikke bare de som er
farlige i henhold til regelverket. Alle kjemikalier som blir
innmeldt får et deklarasjonsnummer. Nummeret skal oppgis på
HMS-databladet.
Det er den som først plasserer kjemikaliet på det norske marked som er ansvarlig for å gi opplysninger til Produktregisteret (deklarasjon).
Innsending av deklarasjon for farlige kjemikalier må skje senest når omsetningen eller yrkesmessig bruk begynner i Norge.
Opplysningene Produktregisteret får er viktige for å kunne beskytte arbeidstakere, forbrukere og miljøet mot skadelige effekter av kjemikalier.
Opplysningene føres opp på standardiserte skjemaer som fås ved
henvendelse til Produktregisteret.
•
Faktaark om deklarering til Produktregisteret
(PDF-fil
på 101 kB)
En del produktgrupper faller utenfor deklareringsplikten til
Produktregisteret blant annet medisinske produkter, nærings- og
nytelsesmidler, kosmetikk, radioaktive stoffer,
plantevernmidler.
Til toppen
Omsetningsrestriksjoner som følge av en gitt
klassifisering
Det er i
kapittel 5 i om omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer i produktforskriften
tatt inn bestemmelser om forbud mot innførsel og omsetning av meget giftige og
giftige kjemikalier til privat bruk.
Til toppen
Andre stoffer, produkter og produktgrupper
som er regulert
Det er også andre stoffer, produkter og produktgrupper hvor det er bruks- eller
omsetningsrestriksjoner, eller som er regulert på annen måte. En sammenheng
mellom produktforskriften
og EUs begrensningsdirektiv er gitt i en egen
veiledning til
produktforskriften.
I tillegg er enkelte andre spesielt farlige kjemikalier regulert gjennom
forskrift om
eksport og import av visse farlige kjemikalier.
Konsekvenser for annet
regleverk
Regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier har også direkte eller
indirekte betydning for mye annet regelverk. Over 30 EU-direktiver og tilhørende
norsk regelverk, er knyttet opp mot en viss klassifisering av kjemikalier. En
gitt klassifisering av et kjemikalie vil derfor ofte medføre krav i andre
forskrifter, for eksempel krav til avfallshåndtering.
Det er laget en oversiktstabell som viser hvilken klassifisering som
utløser krav i andre forskrifter (PDF-fil på 102 kB).
I tillegg har industrien (PIL) laget et
veiledningsprogram i forhold til farlige kjemikalier. Ved hjelp av dette
dataprogrammet kan man se konsekvenser av en viss klassifisering og merking, det
vil hvilken krav som utløses i andre forskrifter for at kjemikalier med bestemt
klassifisering/merking.
Til toppen
Norske spesialregler i forhold til EUs regler
Norsk regelverk er basert på EUs direktiver om klassifisering og merking av kjemikalier, med noen unntak.
Norge har beholdt følgende unntak fra EUs direktiver:
•
10 enkeltstoffer har avvikende klassifisering og
merking
I tillegg til unntak fra EUs regler har Norge særskilt nasjonal lovgivning.
Det stilles krav til deklarering av kjemikalier, det vil si innmelding av opplysninger om et kjemikalie (sammensetning, faremerking mv.) til Produktregisteret.
• Mer om EUs
direktiver
•
Mer om EØS-regelverk
Til toppen
Tilsyn med forskriftene
Tilsynet med regelverket om klassifisering og merking m.v.
av farlige kjemikalier er delt mellom fire etater:
• Arbeidstilsynet
• Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap
• Petroleumstilsynet
• SFT
Myndighetene kontrollerer at regelverket overholdes gjennom tilsynsbesøk, stikkprøver eller mer omfattende gjennomgang av hele HMS-systemet i bedriften.
Ved brudd på regelverket kan myndighetene gi pålegg om å
rette opp forholdet innen en gitt frist. Hvis pålegget ikke
etterkommes innen fristen, kan bedriften bli ilagt tvangsmulkt,
for eksempel i form av dagsbøter, som løper fram til pålegget er
oppfylt. I alvorligere tilfeller kan det bli snakk om
politianmeldelse.
• SFTs kontroll og tilsyn
• SFTs
serviceerklæring
Til toppen
Aktsomhetsplikten
Produktkontrolloven (§ 3) sier at den som håndterer et produkt som kan medføre skade på helse og miljø, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. Dette medfører for eksempel at det må skaffes til veie tilstrekkelig informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper, og at brukere av kjemikaliene må informeres.
Til toppen
Substitusjonsplikten
Substitusjonsplikten er lovfestet i produktkontrolloven (§ 3A).
Den innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Substitusjonsplikten gjelder for alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, og inkluderer både bruk av kjemikalier i virksomhetens drift eller bruk som råvare i produkter virksomheten framstiller.
Substitusjonsplikten gjelder både for privat og offentlig sektor, for produksjonsvirksomheter og tjenesteytende virksomheter.
•
Veileder om substitusjonsplikten
•
Faktaark om substitusjonsplikten
•
Obs-listen
•
Faktaark om Obs-listen
Til toppen
Sikkerhetsdatablader
Sikkeratablader er et standardisert følgeskriv som skal gi informasjon om kjemikaliers helse- miljø, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper. De gir også anvisninger om hvilke forholdsregler som bør tas ved bruk.
Den som produserer, importerer eller omsetter farlige kjemikalier til yrkesmessig bruk skal utarbeide og distribuere datablader.
Sikkerhetsdatabladene gjør det mulig å:
• Sette i gang nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen og det ytre miljø.
• Sikre riktig avfallsbehandling og oppfordre bruker til å finne mindre skadelige kjemikalier.
• Sikre trygg håndtering, lagring og avhending av
kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet
utslipp.
HMS-datablader hos Arbeidstilsynet
Til toppen
HMS-forskriftene for
petroleumsvirksomheten
For kjemikalier som brukes i petroleumsvirksomheten
på norsk kontinentalsokkel, skal det foreligge økotoksikologisk
dokumentasjon. Kravene til denne er spesifisert i
§ 56a i forskrift om utføring av aktiviteter i
petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).
Informasjonen om miljøegenskapene til offshorekjemikaliene
skal presenteres på et skjema som finnes på SFTs nettsted.
Basert på stoffenes økotoksikologiske egenskapene, skal
kjemikaliene plasseres i kategorier. Kravene til kategorisering
er gitt i
§ 56b i aktivitetsforskriften.
Kjemikalier som brukes offshore, skal i tillegg følge
regelverket om klassifisering og merking av farlige kjemikalier,
samt regelverk om HMS-datablad.
Kjemikalene som brukes i petroleumsvirksomheten, skal
miljøvurderes og det skal velges kjemikalier som gir minst
risiko for miljøskade. Kravene er gitt i
§ 56c og
§ 56d i aktivitetsforskriften.
For bruk og utslipp av kjemikalier offshore skal det
innhentes tillatelse etter forurensningsloven fra SFT. Kravene
er gitt i
§ 57 i aktivitetsforskriften.
Forskrifter om
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten
Til toppen
Endringer i regelverket
Norsk regelverk om klassifisering og merking av kjemikalier
revideres jevnlig i takt med endringer og tekniske tilpasninger
i EUs regelverk.
1. januar 2002 ble miljøklassifisering og -merking av
stoffblandinger innført. Samtidig ble systemet for vurdering av
kreftfremkallende egenskaper endret, og antall stoffer med
særnorsk klassifisering kraftig redusert.
30. juli 2002 ble eksplosiv vare omfattet.
30. juli 2002 ble en ny samleforskrift vedtatt. Denne
består av den tidligere hovedforskriften, forskrift om
klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier, og fem av
de utfyllende forskriftene til denne. Ny forskrift har fått
samme tittel som den tidligere hovedforskriften.
1. januar 2004 ble det gjort endringer i forskrift om
klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Nytt kapittel
VI i forskriften omhandler nå fastsetting og innkreving av gebyr
for myndighetenes kontroll med kjemiske stoffer og
stoffblandinger (tidligere separat forskrift). Den viktigste
endringen her innebærer at det fra 1. januar 2004 blir
gebyrplikt også for rene miljøskadelige blandinger.
1. juli 2004 ble tidligere Kapitel VI om omsetning og
innførsel av meget giftige og giftige kjemikalier til privat
bruk ble tatt inn som kapittel 5 i om omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer i
produktforskriften.
1. juli 2005: Forskrift om endring av forskrift 16. juli
2002 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier ble
vedtatt. Denne revisjonen av regelverket innebærer blant annet
at ca. 900 stoffer får ny eller endret klassifisering. I tillegg
er det vedtatt endringer som skyldes at YL-forskriften ble
opphevet 1. juli 2005. Endringene i vedlegg VI, Stofflisten med
forklaring, trer i kraft 31. oktober 2005. Øvrige endringer, som
endringer av språklig karakter og endringer som følge av at
YL-forskriften oppheves, trer i kraft 1. juli 2005.
Les mer
Kontakt oss:
• Om kjemikalieregelverket:
postmottak@sft.no
• Om nettstedet:
nettredaktor@sft.no
|
