Ofte stilte spørsmål

• Vårt firma skal begynne å produsere/importere et
  kjemisk produkt. Hvilke regler gjelder?
• Er mitt produkt omfattet av dette kjemikalieregelverket?
• Hvem kan hjelpe meg?
• Hvordan kan jeg vite hva produktet mitt inneholder, og
  om det er farlig?
• Hvilke stoffer har omsetningsrestriksjoner som følge
  av en viss klassifisering?
• Hvilke stoffer er helt eller delvis forbudte?
• Er det spesielle krav knyttet til omsetning via Internett,
  postordre, etc.?
• Hva menes med klassifisering og merking?
• Hvilken klassifisering og merking skal mine kjemikalier
  ha?
• Er det noen særnorske krav i forhold til EUs regelverk?
• Hva betyr det at mitt produkt får en viss klassifisering?
• Finnes det en oversikt over hvilke stoffer som er
  allergifremkallende?
• Må merkingen av et kjemisk produkt være på norsk?
• Når skal kjemikaliene ha barnesikret lukning?
• Hva er følbar advarselsmerking, og når kreves det?
• Hva menes med at kjemikaliene skal deklareres til
  Produktregisteret?
• Når, hvordan og av hvem skal HMS-datablader
  utarbeides og distribueres?
• Hvor ofte må jeg oppdatere databladene?
• Hva gjør jeg med mine kjemikalierester?
• Finnes det ufarlige kjemiske produkter?
• Hvor får jeg kjøpt trykket versjon av forskriften?

Vårt firma skal begynne å produsere/importere et kjemisk produkt. Hvilke regler gjelder?
Det stilles en rekke krav til den som produserer eller importerer et kjemisk produkt. Kravene innebærer plikt til å kjenne til hvilke helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfarlige egenskaper det kjemiske produktet har, og krav om å sørge for at slik informasjon er tilgjengelig for brukeren, blant annet ved merking og utarbeidelse av HMS-datablad. Dermed kan nødvendige tiltak gjøres for å redusere risiko ved bruk.
• Produktregisteret
• Trinn for trinn
• Forskriften

Er mitt produkt omfattet av dette kjemikalieregelverket?
Regelverk om klassifisering og merking gjelder for alle kjemiske stoffer, uansett hva de senere skal brukes til.

Regelverket gjelder også for blandinger av stoffer (kjemiske produkter). Her er det imidlertid noen unntak. For ferdige blandinger i bruksklar stand til bruker gjelder dette regelverket ikke for blant annet:
• Medisinske produkter
• Kosmetiske produkter
• Næringsmidler
• Plantevernmidler (Landbruksmyndighetene har eget regelverk som krever samme type klassifisering og merking)
• Tobakksvarer
• Forvarer
• Avfall
Forskriftens virkeområde

Hvem kan hjelpe meg?
Kjemikalieregelverket kan virke vanskelig og komplisert for den som ikke har den nødvendige kompetansen. I forskriften om HMS-datablader er det forskriftsfestet at databladene skal være utarbeidet av en kompetent person som har gjennomgått den nødvendige opplæring. Dersom det ikke er kjemikaliekompetanse i bedriften, anbefales du derfor å ta kontakt med et konsulentfirma eller lignende som kan hjelpe deg med riktig merking, og med utarbeidelse av HMS-datablader.

Hvordan kan jeg vite hva produktet mitt inneholder, og om det er farlig?
Det er du som produsent, importør eller omsetter som har plikt til å skaffe til veie informasjon om hva produktet ditt inneholder og dokumentasjon for eventuelt farlige egenskaper. Dersom du er importør av et kjemisk produkt, bør du kreve opplysninger om sammensetning og dokumentasjon for helse og miljø, - brann og eksplosjonsfarlige egenskaper fra den utenlandske produsenten. Både for importører, omsettere og brukere av kjemikalier vil et godt HMS-datablad være en viktig kilde til informasjon.

Hvilke stoffer har omsetningsrestriksjoner som følge av en viss klassifisering?
Det er i kapittel 5 om omsetningsrestriksjoner for giftige stoffer i produktforskriften tatt inn bestemmelser om forbud mot innførsel og omsetning av meget giftige og giftige kjemikalier til privat bruk.

Hvilke stoffer er helt eller delvis forbudte?
Enkelte stoffer har så betenkelige egenskaper at det er forbudt å bruke dem, eller de tillates bare brukt til enkelte formål.
• Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige
  kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)
• Forskrift om eksport og import av visse farlige
  kjemikalier

En sammenheng mellom produktforskriften og EUs begrensningsdirektiv er gitt i en egen veiledning til produktforskriften.

Er det spesielle krav knyttet til omsetning via Internett, postordre, etc.?
Kjøperen av et kjemisk produkt skal ha blitt gjort kjent med faremerkingen av kjemikaliet før avtale om kjøp inngås. Dette betyr at ved omsetning via postordre, salg over Internett eller annen elektronisk handel må markedsføringen av kjemikaliet være slik at faremerkingen eller annen informasjon om kjemikaliets farlige egenskaper går fram (§ 13A).

Hva menes med klassifisering og merking?
Klassifisering av kjemikalier innebærer i denne sammenheng å vurdere kjemikalienes helse-, miljø-, brann- og eksplosjonsfarlige egenskaper ut fra gitte kriterier, og på bakgrunn av denne vurderingen plassere kjemikaliene i gitte fareklasser.

Klassifiseringen av kjemikaliet vises ved de faresymboler og advarselssetninger som er på etiketten (det vil si kjemikaliets merking). En merkeetikett skal i tillegg ha blant annet opplysninger om et kjemikalies betegnelse/handelsnavn, navn, adresse og telefonnummer til produsent/importør/omsetter, entydig kjemisk navn på stoff, særlig merking. Merkingen skal være på norsk.
• Eksempel på merkeetikett (PowerPoint-fil på 64 kB)

For enkelte kjemikalier med helse eller brannfarlige egenskaper, beregnet for vanlige forbrukere, er det i tillegg krav til følbar advarselsmerking for blinde og svaksynte. Denne merkingen består av en fareangivelse som kan oppfattes ved berøring (en opphøyd varselstrekant alternativt tre opphøyde punkter). Advarselsmerkingen skal oppfylle krav gitt i en europeisk standard (§14).

Hvilken klassifisering og merking skal mine kjemikalier ha?
Det vil avhenge av kjemikaliets farlige egenskaper, det vil si hvilke egenskaper inngående stoff(er) har og deres mengde.

Enkelte stoffer er allerede vurdert av myndighetene og er oppført på Stofflisten med klassifisering og merking. Denne klassifiseringen og merkingen skal benyttes.
Ved klassifisering av andre stoffer tas det utgangspunkt i kriterier gitt i vedlegg I i forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier. Stoffene skal vurderes med hensyn på alle de farlige egenskaper som er angitt.

En stoffblandings (et kjemisk produkts) klassifisering kan enten beregnes ut fra inngående stoffers klassifisering og mengde (beregningsmetoden) evt. fastsettes ved testing av stoffblandingen. Testing av stoffblandinger kan kun utføres for å bestemme enkelte farlige egenskaper (vedlegg I).

Med utgangspunkt i kjemikaliets klassifisering bestemmes så merkingen. Forskriftens regler for merking av kjemikalier følges (vedlegg IV).

Er det noen særnorske krav i forhold til EUs regelverk?
Norsk regelverk er basert på EUs direktiver om klassifisering og merking av kjemikalier. Regelverket avviker kun på få punkter fra EUs regelverk.

De norske unntakene fra EUs regelverk er:
• Avvikende klassifisering og merking for 10 enkeltstoffer
• Krav om at kjemikalier som inneholder organiske løsemidler merkes med YL-gruppe og tilhørende advarselsetninger (YL-forskriften).

Norge har også nasjonal lovgivning. Blant annet har myndighetene et sentralt register over kjemikalier, Produktregisteret. Detaljerte opplysninger om et kjemikalie skal innmeldes til dette registeret.

Hva betyr det at mitt produkt får en viss klassifisering?
Klassifisering og merking av kjemikalier for helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfare er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å forebygge skader forårsaket av kjemikalier. Brukere av kjemikalier, både profesjonelle og private, skal gjøres kjent med hvilke farer som er forbundet med kjemikaliene de håndterer. Dette skal medvirke til gode produktvalg, samt bidra til at kjemikaliene brukes og avfallshåndteres på en forsvarlig måte.

Kjemikalier som har faresymbol og farebetegnelse ”meget giftig” eller ”giftig”, skal normalt ikke omsettes til private forbrukere. For øvrige kjemikalier medfører ikke klassifisering og merking verken noe forbud eller noen restriksjoner på omsetning. I praksis viser det seg imidlertid ofte at klassifisering av kjemikalier har en effekt på både markedsføring og bruk av kjemikaliene. Industriens ønske om å markedsføre minst mulig helse- og miljøfarlige kjemikalier fører bl.a. til en betydelig omformulering av stoffblandinger.

Regelverk for klassifisering og merking av kjemikalier har også direkte eller indirekte betydning for mye annet regelverk. Over 30 EU-direktiver, og tilhørende norsk regelverk, er knyttet opp mot en viss klassifisering av et kjemikalie. En gitt klassifisering av et kjemikalie vil derfor ofte medføre krav i andre forskrifter, for eksempel krav til avfallshåndtering.

Finnes det en oversikt over hvilke stoffer som er allergifremkallende?
Stofflisten innholder helse-, miljø-, brann- og/eller eksplosjonsfareklassifisering for ca. 3500 stoffer eller stoffgrupper. Ved å søke i den elektroniske utgaven av Stofflisten kan du se hvilke stoffer i listen som er klassifisert av myndighetene som allergifremkallende. Vær oppmerksom på at også andre stoffer enn de på listen kan være allergifremkallende. Listen er kun en eksempelliste.

Må merkingen av et kjemisk produkt være på norsk?
Merkingen skal være på norsk for kjemikalier som selges i Norge. I tillegg skal merkingen være tydelig, lett leselig, iøynefallende og atskilt fra annen tekst.

Merkingen på emballasjen er den første informasjonen om helse-, miljø, brann- og/eller eksplosjonsfareklassifisering som brukere av kjemiske produkter får. Det er også den eneste informasjonen forbrukere får. Forskriftene om klassifisering og merking inneholder bestemmelser om hva merkingen skal inneholde, hvordan faresymbolene og farebetegnelsene skal utformes og ordlyden i risiko- og sikkerhetssetningene.
• Merking (kapittel IV)
• Utfyllende kav til merking av farlige kjemikalier
  (vedlegg IV)

Når skal kjemikaliene ha barnesikret lukning?
For kjemiske produkter som er tilgjengelige for vanlige forbrukere og som innebærer spesiell stor forgiftingsfare for barn stilles det krav til barnesikret lukning. Det inkluderer kjemikalier som skal merkes med symbol og farebetegnelse ”Meget giftig”, ”Giftig” eller ”Etsende” samt flytende kjemikalier merket med R65 (Farlig: Kan forårsake lungeskade ved svelging), for eksempel tennvæske.
• Barnesikret lukning (§ 11)
• Faktaark om barnesikret lukning

Hva er følbar advarselsmerking, og når kreves det?
For de mest helse- og brannfarlige kjemikaliene som er tilgjengelige for vanlige forbrukere er det krav til følbar advarselsmerking. Dette inkluderer kjemikalier merket med symbol og farebetegnelse ”Meget giftig”, ”Giftig”, ”Etsende”, ”Helseskadelig” ”Ekstremt brannfarlig” eller ”Meget brannfarlig”. Denne bestemmelsen gjelder ikke aerosoler klassifisert og merket kun som ”Ekstremt brannfarlig” eller ”Meget brannfarlig”.
Merkingen består av en fareangivelse som kan oppfattes ved berøring (en opphøyd varselstrekant alternativt tre opphøyde punkter). Advarselsmerkingen skal oppfylle krav gitt i en europeisk standard
• Følbar advarselsmerking (§ 14)

Hva menes med at kjemikaliene skal deklareres til Produktregisteret?
Farlige kjemiske stoffer og -produkter som produseres, eksporteres eller innføres til Norge i mengder over 100 kilo per år for omsetning eller yrkesmessig bruk, skal meldes inn (deklareres) til Produktregisteret.
Det er den som først plasserer kjemikaliet på det norske marked som er ansvarlig for å gi opplysninger til Produktregisteret (deklarasjon).

Innsending av deklarasjon for farlige kjemiske produkter må skje senest når omsetningen eller yrkesmessig bruk begynner i Norge. Av praktiske hensyn vil det være gunstig å sende inn deklarasjon til Produktregisteret i god tid før omsetning eller yrkesmessig bruk igangsettes.

Opplysningene er viktige for å kunne beskytte arbeidstakere, forbrukere og miljøet mot effektene av helse-,miljø-, brann og eksplosjonsfarlige kjemikalier.
Deklarasjonsplikt for farlige kjemikalier er hjemlet i § 21.
• Faktaark om deklareringsplikt på farlige
   kjemikalier (PDF-fil på 101 kB) 
• Produktregisteret

Når, hvordan og av hvem skal sikkerhetsdatablader utarbeides og distribueres?
Den som framstiller, importerer eller omsetter farlige kjemiske stoffer eller produkter til yrkesmessig bruk, skal utarbeide og distribuere sikkerhetsdatablader. Sikkerhetsdatablader skal også utarbeides for kjemiske produkter som inneholder en viss mengde av farlige stoffer, og for PBT og vPvB stoffer, og stoffblandinger som inneholder slike. Det skal også utabeides sikkerhetsdatablader for stoffer på kandidatlisten til vedlegg XIV.

Sikkerhetsdatabladet skal leveres kostnadsfritt senest når kjemikaliet plasseres på markedet. Det skal også ajourføres når det foreligger nye opplysninger som har betydning for helse-, miljø- og sikkerhet.

Det er importør/framstiller og/eller omsetter som har plikt til å forsyne yrkesmessig bruker med sikkerhetsdatablader. Dette kan gjøres for eksempel ved at databladet følger produktet, at det sendes per post eller faks.

Sikkerhetsdata kan leveres elektronisk eller på papir. Dette forutsetter altså en aktiv handling fra produsent, det er ikke nok å legge ut sikkerhetsdatabladene på nettsider, i databaser eller lignende.

Sikkerhetsdatabladene har flere funksjoner; de skal sørge for at yrkesmessig bruker kan treffe nødvendige tiltak for å ivareta helse og sikkerhet på arbeidsplassen, og ta hensyn til det ytre miljø. Sikkerhetsdatabladene skal også gjøre ham i stand til å eventuelt finne mindre skadelige kjemikalier. De skal sikre trygg håndtering, lagring og avfallsbehandling av kjemikaliene, og gi informasjon om tiltak ved utilsiktet utslipp.

Sikkerhetsdatabladene skal være skrevet på norsk. De skal være utarbeidet av en kompetent person som har gjennomgått nødvendig opplæring.

Hvor ofte må jeg oppdatere sikkerhetsdatabladene?
Sikkerhetsdatabladene skal ajourføres når det foreligger vesentlige nye opplysninger som har betydning for sikkerhet eller forebyggelse av skader på helse og miljø. Ajourført utgave skal påføres revisjonsdato og leveres gratis og uoppfordret til alle som har mottatt det farlige kjemikaliet til yrkesmessig bruk i løpet av de siste 12 månedene.

Hva gjør jeg med mine kjemikalierester?
Malingsrester, løsemidler, fotokjemikalier og rengjøringsmidler med mer betraktes som farlig avfall. Slikt avfall skal leveres til godkjent kommunal mottakingsstasjon/miljøstasjon. Kjemikalierester skal ikke blandes med vanlig husholdningsavfall.

Finnes det ufarlige kjemiske produkter?
Nei, det finnes ingen ufarlige kjemiske produkter, selv om ikke alle er like farlige. Noen er ganske harmløse, mens andre kan føre til alvorlig skade. Du må alltid behandle kjemikalier med respekt. Les alltid nøye på emballasjen hvilke egenskaper produktet har, hvordan du skal håndtere det, hvordan du beskytter deg og miljøet og hva du skal gjøre med avfallet. Oppbevar alltid kjemiske produkter utilgjengelig for barn.

Hvor får jeg kjøpt trykket versjon av forskriften?
Hvor får jeg kjøpt trykket versjon av forskriften?
De nye bestemmelsene vil bare finnes tilgjengelig elektronisk. En papirutgave av stofflista fås ved henvendelse til tilsynsetatene når endringene i stofflista er trådt i kraft.

Kontakt oss:
• Om kjemikalieregelverket: postmottak@sft.no
• Om nettstedet: nettredaktor@sft.no

Regelverk om klassifisering og merking av kjemikalier

• Forskrift om klassifisering,
  merking mv. av farlige
  kjemikalier
• Sikkerhetsdatablader (REACH, avdeling IV, art. 31, og vedlegg II.)

Annet regelverk

Merkeetikett

Lister og databaser