Internasjonalt samarbeid gir resultater
Intervju fra 2000 med daværende miljøvernminister
Siri Bjerke
- Norsk natur blir mindre sur. Men når blir vi
kvitt sur nedbør-problemet, miljøvernminister Siri Bjerke?
- Det spørsmålet er det vanskelig å gi et
eksakt svar på. Men utviklingen er positiv. For ti år siden var
naturens tålegrenser for forsuring overskredet på en fjerdedel av
arealet i Norge. I dag er 30 prosent av de skadede arealene friskmeldt, i den
forstand at tålegrensene ikke lenger er overskredet. Fisk og andre
organismer kan overleve og yngle, og risikoen for skogskader er redusert. Det
er de oppløftende resultatene av mer enn 20 års internasjonalt
arbeid mot sur nedbør.
- Hva kan vi forvente av den nyeste avtalen som er
undertegnet, den såkalte Gøteborgprotokollen?
- Gøteborgprotokollen blir betegnet som den mest
avanserte internasjonale miljøavtalen hittil. For første gang
blir ulike gasser som fører til forsuring, gjødsling og dannelse
av bakkenært ozon vurdert samlet. Tiltakene blir bestemt ut fra
prinsippet om størst miljøforbedring til lavest samlet kostnad
for Europa. Landene som har undertegnet protokollen forplikter seg til
omfattende utslippsreduksjoner fram mot 2010. Dersom forpliktelsene blir
innfridd av deltakerlandene, vil det få svært positive virkninger
for naturen og miljøet i Norge.
- Vil det si enda flere rene vann og vassdrag i
Sør-Norge ?
- Ja, helt klart. I 2010 vil arealet i Norge som mottar mer
sur nedbør enn naturen tåler, være redusert med 80 - 90
prosent. Men ekspertene mener det kan ta fra fem til 20 år før
balansen er gjenopprettet i økosystemene. Dessverre vil andelen
forsuringskadet natur fortsatt være høy i Rogaland og
Agderfylkene. Her vil det skadede arealet i 2010 være på mellom 35
og 70 prosent.
- Det koster vel mye å redusere utslippene i
Europa?
- Gjennomføringen av Gøteborgprotokollen vil
koste Europa anslagsvis 500 - 600 milliarder kroner i året. Norges andel
av regningen er anslått til et sted mellom 350 og 550 millioner kroner
årlig. Men det er viktig å understreke at nytteverdien av å
redusere forurensende utslipp er minst dobbelt så stor som kostnadene.
Gevinsten består av færre helseskader, mindre skader på
materialer og bygninger, færre skader på fisk og naturlig
vegetasjon, samt reduserte avlingstap. Det er med andre ord god
samfunnsøkonomi i å redusere forurensende utslipp.
- Hvor er det Norge skal sette inn sine tiltak mot
forsuring?
- Norge skal innen 2010 redusere utslippene av
svoveldioksid, nitrogenoksider, ammoniakk og flyktige organiske forbindelser.
Alle sektorer må bidra i arbeidet med å innfri forpliktelsene.
Analyser som er gjort av mulige utslippsreduksjoner og kostnadene ved disse,
forteller oss at utslippene i hovedsak bør reduseres gjennom tiltak i
skipsfart og andre transportsektorer, industri, offshorevirksomhet og landbruk.
Her er det viktig at alle sektorene viser ansvar for egne utslipp.
Utfordringene er store, men vi skal gjøre alt vi kan for å innfri
protokollens forpliktelser. Gevinstene av et felles europeisk
miljøløft vil nemlig være svært positive for norsk
natur, avslutter miljøvernminister Siri Bjerke.
|
