Et gløtt av sol bak sure skyer

Mer norsk natur kan friskmeldes

Det regner mindre sur nedbør over norsk natur nå enn for 20 år siden. Om ti år, i 2010, skal situasjonen bli enda bedre. Da kan inntil 70 prosent av det forsurede arealet i Norge bli friskmeldt.

Norge og 28 andre land har nemlig undertegnet en ny og forpliktende protokoll om reduksjon av utslippene som er årsak til forsuringen. Undertegningen av protokollen om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon skjedde i Gøteborg i desember 1999. I protokollen forplikter landene seg til å gjennomføre ulike rensetiltak innen 2010. Gjennomføringen av den såkalte Gøteborgprotokollen vil føre til store miljøforbedringer i Norge.

Dette er godt nytt for norsk natur. Forsuring er fortsatt det største forurensningsproblemet i Norge. Særlig har det sure regnet gått ut over fisk og dyr i vann og vassdrag.

I Sør-Norge er fisken utdødd i 19 prosent av de undersøkte fiskebestandene. 21 prosent av fiskebestandene er redusert. Forsuringen har tatt knekken på laksen i alle større laksevassdrag på Sørlandet. På Sør-Vestlandet er 18 laksestammer forsvunnet mens 12 stammer er truet.

Også vegetasjon, jordsmonn og annet dyreliv er skadet som følge av sur nedbør, overgjødsling og bakkenært ozon. I tillegg kommer skader på bygninger og materialer. Sist, men ikke minst, fører utslippene av svoveldioksid (SO₂), nitrogenoksider (NO_x), ammoniakk (NH₃) og flyktige organiske forbindelser (VOC) til dannelse av små partikler som selv i lave konsentrasjoner kan gi alvorlige helseskader.

Arbeidet med å redusere forurensende utslipp har pågått i mer enn 20 år. Det har skjedd i regi av "FNs økonomiske kommisjon for Europa" (UNECE) og ved etableringen av "Konvensjonen for langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger" (CLRTAP).

Utslippene, særlig av SO₂, har gått ned i både Europa og Nord-Amerika. Det merkes i norsk natur fordi omtrent 90 prosent av den sure nedbøren kommer fra land utenfor Norge.

Nå skal neste kapittel i kampen mot den sure nedbøren skrives.

Områder med skadede og tapte fiskebestander i 1950, 1970 og 1990.

Luftforurensninger kjenner ingen landegrenser
Avsetning av svovel og nitrogen i Norge forårsaket av luftforurensninger fra andre land i perioden 1985 til 1997.

Slik oppstår sur nedbør
Olje og kull er fossile brensler som inneholder svovel og nitrogenforbindelser. Ved forbrenning reagerer stoffene i brenselet med oksygen og danner gasser som svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksider (NO, NO₂). Størstedelen av nitrogenoksidene dannes også av forbrenningsluften i motorer og ovner.

Nitrogen slippes også ut som ammoniakk (NH₃) fra husdyrgjødsel og nedbryting av annet organisk materiale.

Svovelforbindelsene omgjøres i atmosfæren til svovelsyre, og nitrogenforbindelsene til salpetersyre.

Svovel
Menneskeskapte utslipp av svoveldioksid (SO₂) skyldes først og fremst forbrenning av fossilt brensel i industri, skip og andre mobile kilder. I forbrenningsprosessen oksideres svovelet i brenselet til SO₂ . Kildene til svovelutslippene i Europa som helhet domineres av kullfyrte kraftverk, direkte oljefyring og skipstrafikk.

Nitrogenoksid
Nitrogenoksid (NO_x) dannes under forbrenningen ved at nitrogenet i forbrenningslufta oksideres til NO, NO₂ og NO₃ . Spesielt høye temperaturer i forbrenningsprosessen danner mye NO_x-utslipp. I Europa er kraftverk og mobile kilder de dominerende årsakene til utslipp av NO_x. Særlig veitrafikken har økt sin andel av de totale utslippene.

Avsetning av svovel og nitrogen i Norge i 1997 (i 1000 tonn).