Et gløtt av sol bak sure skyer

Forurensningen redusert siden 1985

Fra 1980 til 1997 ble svovelnedfallet i Norge omtrent halvert, mens nitrogennedfallet holdt seg stabilt.

Reduksjonen i surt nedfall er allerede synlig i norsk natur. Fra 1985 og fram til i dag er det forsurede arealet redusert med 30 prosent. I disse områdene har fisk og andre vannlevende dyr fått bedre levekår.

Det er ingen tilfeldighet at naturen har blitt mindre sur. Det er resultatet av internasjonale avtaler om utslippsreduserende tiltak. For Europa som helhet er utslippene av svoveldioksid redusert med om lag 60 prosent fra 1980 til 1997. I samme periode har utslippene av nitrogenoksider (NO_x) gått ned med 15 prosent.

Utslippene av flyktige organiske forbindelser (NMVOC) er redusert med om lag 25 prosent fra 1990 til 1997. For ammoniakk (NH₃) har det ikke vært internasjonale avtaler. Likevel har utslippene i Europa gått ned med ca. 20 prosent i samme periode.

I Norge er det fortsatt svovel som bidrar mest til forsuringen. På Sør-Vestlandet bidrar nitrogen med inntil 40 prosent av forsuringen. På Østlandet er nitrogenbidraget om lag 10 prosent. Men nitrogenet får økende betydning for forsuringen i årene framover. Nitrogentilførslene vil øke eller være uendret, mens svovelnedfallet vil minke.

Nitrogen virker både forsurende og gjødslende. I skrint og næringsfattig jordsmonn i fjellet og på kysten kan langvarig høyt nitrogennedfall forrykke den naturlige balansen i økosystemene. Over tid vil sammensetningen av plantesamfunn bli endret. Særlig utsatt er kystlyngheiene. I dag er ca. 10 prosent av norsk natur overgjødslet, det vil si at naturens tålegrense er overskredet.

Mindre forurensning i lufta har også andre positive effekter. Konsentrasjonene av små svevestøvpartikler reduseres i takt med lavere utslipp av svovel, nitrogen og flyktige organiske forbindelser. De ørsmå partiklene kan føre til alvorlige luftveislidelser og framskynde dødsfall.

Når det gjelder bakkenært ozon, vil episoder med skadelige ozonkonsentrasjoner variere betydelig fra år til år på grunn av meteorologiske variasjoner. Det er vanskelig å spore en klar trend i Europa på 90-tallet. I Norge skjer det bare unntaksvis at konsentrasjonene av ozon overskrider grenseverdiene som Verdens Helseorganisasjon (WHO) angir som skadelige.

Utslipp av SO₂ ,NO_x , NMVOC og NH₃ i 1980, 1990 og 2010.

Forsuringen minker
Områder i Norge hvor tålegrensen for sur nedbør er overskredet i 1985, 1994 og 2010.

Klikk på bildet for å se en større versjon.

Ammoniakk
Nitrogen slippes også ut som ammoniakk (NH₃) fra husdyrgjødsel og ved nedbrytning av annet organisk materiale. Det er antall dyr, dyrefôret og måten møkka lagres og spres på som avgjør hvor store utslippene blir. Husdyr og husdyrmøkka er kilde til mer enn 90 prosent av ammoniakkutslippene i Europa.

Flyktige organiske forbindelser
Betegnelsen VOC (volatile organic compounds) brukes om flyktige organiske forbindelser. VOC bidrar sammen med NO_x og sollys til dannelse av bakkenært ozon.

Betegnelsen NMVOC (non-methane volatile organic compounds) omfatter flyktige organiske forbindelser med unntak av metan.

Gøteborgprotokollen omfatter kun NMVOC. Metan bidrar til å øke bakgrunnsnivået av bakkenært ozon, men bidrar i liten grad til de ozonepisodene som Gøteborg-protokollen har hovedfokuset på. Metan er i tillegg inkludert i Kyoto-protokollen på grunn av klimavirkningene av gassen og biproduktet ozon.

Utslippene av NMVOC skyldes blant annet fordampning av de letteste hydrokarbonfraksjonene under transport og lagring av råolje, oljeprodukter og bensin. Andre store utslippskilder er løsemidler fra lim, maling, lakk, rense- og avfettingsmidler, trykksverter og kosmetikk. I tillegg finnes organiske forbindelser i avgasser fra motorer og andre forbrenningskilder.

Bakkenært ozon
Det bakkenære ozonet dannes ved at blandinger av nitrogenoksid (NO_x) og flyktige organiske forbindelser (VOC) i atmosfæren utsettes for sollys. Når det oppstår høye ozonkonsentrasjoner langs bakken, kan det forårsake alvorlige luftveislidelser og nedsatt immunitet. Ozon skader også planter og trær og reduserer veksten i korn og grasavlinger. I Sør-Norge kan det forekomme kortere episoder med ozonkonsentrasjoner som har skadelig effekt på mennesker og natur.