Et gløtt av sol bak sure skyer

Størst miljøforbedring til lavest kostnad

Det vil falle langt mindre sur nedbør over Norge når Gøteborgprotokollens forpliktelser er gjennomført i 2010. I tillegg er protokollens nytteverdi minst dobbelt så stor som kostnadene.

Omlag 70 prosent av arealet i Norge som er skadet av sur nedbør, kan friskmeldes i 2010. Det vil si at forurensningene ikke lenger vil overskride naturens tålegrense for forsuring. Fisk og andre vannlevende dyr kan igjen overleve og yngle. Men det vil gå ytterligere fem til 20 år før skadene er reparert og balansen i økosystemene er gjenopprettet.

Det vil fortsatt være store arealer i Sør-Norge som mottar mer nitrogen enn naturen tåler. I tidligere og nåværende avtaler, som svovelprotokollene, NO_x-protokollen og VOC-protokollen, gjelder utslippsreduksjonene for hver enkelt utslippsgass. Men i Gøteborgprotokollen blir ulike gasser som fører til forsuring, gjødsling og ozondannelse vurdert samlet. Derfor omhandler protokollen ikke bare svoveldioksid (SO₂) og nitrogenoksider (NO_x), men også ammoniakk (NH₃) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC).

Klikk på bildet for å se en større versjon.

Tiltakene i protokollen blir bestemt ut fra prinsippet om at en gitt miljøforbedring skal nås til lavest mulig kostnad. Det er miljøbelastningenes omfang, den geografiske fordelingen i Europa og Nord-Amerika og hvordan utslippene transporteres fra land til land, som bestemmer hvilke land som må redusere utslippene. Utslippsreduksjonene blir bestemt av hvor store miljøforbedringer man ønsker å oppnå. Dernest skal utslippsreduksjonene skje til lavest mulig kostnad for Europa sett under ett. Tiltakene skal med andre ord være kostnadseffektive.

Gjennomføringen av protokollen vil koste Europa anslagsvis 500-600 milliarder kroner i året, eller ca. 800 kroner per europeer per år. Men regnskapet har også en "pluss-side". Miljøforbedringene som følge av utslippsreduksjonene i Europa vil føre til reduserte skadekostnader og økt velferd beregnet til om lag 1500 milliarder kroner årlig. Det vil si ca. 2200 kroner per europeer per år.

I kost-nytte-beregningen inngår blant annet helseskader av partikler, materialskader, avlingstap og tømmerproduksjon. Gevinster som følge av færre fiskeskader eller redusert skade på naturlig vegetasjon, er ikke medregnet. Gøteborgprotokollen vil gi en nytteverdi for Europa som er to til tre ganger større enn kostnadene. Det er med andre ord god samfunnsøkonomi å redusere forurensende utslipp.

Utslippskutt er god samfunnsøkonomi
Gøteborgprotokollens nytteeffekter beregnet i NOK.

Klikk på bildet for å se en større versjon.

Protokollens modeller
I forarbeidet til protokollen er det gjort bruk av avanserte modeller som beregner atmosfærisk transport av forurensninger, konsentrasjoner i lufta, avsetninger på jord og vann, effektene på blant annet fisk og planter, samt tiltak og kostnader for å redusere utslippene.

Den optimale fordelingen av tiltak, det vil si den beste måten å redusere utslippene på både med hensyn til miljøeffekter og kostnader, er også beregnet med modeller.

Det tas hensyn til at et og samme tiltak kan redusere flere utslipp samtidig, og hvor mye en reduksjon i for eksempel nitrogendioksidutslippene (NO_x) virker inn på både forsuring, gjødsling og ozondannelse.

Resultatene har vist at kostnadene blir lavere når reduksjoner av flere gasser gjennomføres samtidig.

Overskridelse av tålegrensene for svovelnedfall i Europa i 1990

Kartet viser hvor mye svovel som falt ned i Europa i 1990. Jo mørkere rød farge, desto mer er naturens tålegrense overskredet. I det lyseblå feltet falt det ikke ned mer svovel enn naturen kan tåle.

Naturens tålegrense
"Naturens tålegrense" (critical load) er en antatt grense for hvor mye naturen kan motta av et forurensende stoff uten at den påføres skade. Begrepet er i dag innarbeidet som utgangspunkt for politiske forhandlinger og beslutninger i FN-regi om utslipp av svovel og nitrogen til atmosfæren.

Programmet "Naturens tålegrenser" ble satt i gang høsten 1988 i regi av Miljøverndepartementet. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har spilt en sentral rolle i prosjektet ved å utvikle metoder for beregning av tålegrenser for nedfall av svovel og nitrogen med hensyn til effekter på innsjøer og elver. Metodene benyttes i dag i det internasjonale arbeidet for å redusere skadevirkningene av sur nedbør.

Den naturlige forvitringen av mineraler i jordsmonnet utgjør naturens forsvar mot sur nedbør. Gjennom forvitring nøytraliseres den sure nedbøren. Forvitringens hastighet varierer fra meget lav i områder med tynt jordsmonn på grunnfjell, til meget høy i de kalkrike områdene som er karakteristiske for Sentral-Europa. Med dagens modeller kan vi beregne tålegrensen for hvert enkelt vann og vassdrag. Ved hjelp av modellene er det både mulig å beregne overskridelser i dag og i fremtiden.