Et gløtt av sol bak sure skyer: Norges forpliktelser i Gøteborg-protokollen

 

Et gløtt av sol bak sure skyer


«Den gudomliga kärleken» fra 1675. Statuen står utenfor Storkyrkan i Stockholm, og er nå erstattet av en kopi i betong.

Kulturminner etser bort
Forurenset luft etser bort kulturminner. Skadene oppstår særlig i byer der lufta er dårligst. Skulpturer og bygninger i sandstein, kalkstein og marmor er svært sårbare for svoveldioksid. Kalsium i steinen reagerer med svovelet og danner gips som blir skyllet bort ved regn.

I flere storbyer har skadene på uerstattelige kunstskatter vært større de siste 20 år enn de 2000 årene før det. I Norge er det anslått at vedlikeholdskostnadene på historiske bygninger har økt to til fem ganger som følge av forurensningen. Også en rekke kjente norske helleristninger fra bronsealderen er sterkt skadet av forvitringer. Skadene har skjedd de siste tiårene, og det antas at sur nedbør er årsaken.

: Forrige

: Innhold

: Neste

Svovelutslippene ned med 58 prosent

Ifølge den nye protokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 22 000 tonn svoveldioksid (SO2). Det betyr en utslippsreduksjon på 58 prosent målt i forhold til utslippsnivået i 1990.

Den største utslippskilden i Norge er prosessindustrien, som bidrar med om lag 60 prosent av det samlede utslippet. Fyring står for ca. 24 prosent, og kysttrafikk og fiske står for om lag 10 prosent av utslippet. Andre mobile kilder, inkludert veitrafikk, utgjør om lag fem prosent.

Utslippene har gått sterkt ned i Norge fra 1980 til 1999, da utslippet var ca. 29 000 tonn. Reduksjonen er større enn forpliktelsene i tidligere protokoller, og skyldes først og fremst nye krav til svovelinnhold i ulike oljeprodukter, innføring av svovelavgift og nye utslippskrav hjemlet i forurensningsloven. Det forventes at utslippet fram mot 2010 forblir på dagens nivå dersom det ikke iverksettes ytterligere tiltak utover de som allerede er vedtatt.

En analyse av tiltak og kostnader ved å redusere utslipp av SO2 viser at tiltak i prosessindustrien og andre stasjonære forbrenningskilder er nødvendig dersom målsetningen i Gøteborgprotokollen skal nås. Analysen antyder at tiltak innenfor ferrolegeringsindustrien har de laveste kostnadene per kg redusert utslipp.

Tiltak overfor annen prosessindustri som silisiumkarbid, oljeraffinering og aluminium, samt generell energieffektivisering og overgang til fornybar energi, antas også å være nødvendig for å oppfylle Gøteborgprotokollen.

De årlige kostnadene for å nå målsettingen er beregnet til 60-80 millioner kroner per år. Marginalkostnaden er beregnet til 15-30 kroner per kilo SO2 som reduseres. Analysen er imidlertid relativt ufullstendig og gir usikre kostnadsanslag. I løpet av 2000 vil SFT foreta en ny og mer fullstendig analyse for å komme fram til sikrere anslag.

: Forrige

: Topp

: Neste



Hvorfor dør fisken av surt vann?
Ved forsuring frigjøres aluminium fra jordsmonnet. Surt, aluminiumholdig vann kan være ekstremt giftig for fisk. Aluminium-ioner fester seg på fiskens gjeller og påvirker saltinnholdet i blodet og oksygenopptaket. Fisken kan derfor dø som følge av svikt i saltbalansen og kvelning.

Et spesielt problem oppstår når surt, aluminiumsholdig vann blandes med nøytralt eller kalket vann. Aluminium foreligger som enkle forbindelser i det sure vannet, men idet surheten avtar ved innblanding, kobles de enkle forbindelsene sammen til store forbindelser (de polymiserer). I denne perioden vil aluminium være giftigere.

Først etter en tid, når de kjemiske prosessene er stabilisert, blir giftvirkningen borte. Disse forholdene studeres nøye for blant annet å kunne gjennomføre kalking av vassdrag på en forsvarlig måte.

English Kontakt oss Nettstedskart Søk Utskriftsversjon www.sft.no