Et gløtt av sol bak sure skyer

29 prosent lavere NO_x-utslipp

Ifølge Gøteborgprotokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 156 000 tonn nitrogenoksider (NO_x). Det betyr en utslippsreduksjon på 29 prosent målt i forhold til utslippsnivået i 1990.

I Norge er kildene til utslipp av NO_xførst og fremst forbrenning av fossilt brensel i industri, offshore oljeaktivitet og mobile kilder på land og til havs. Om lag 40 prosent av utslippene kommer fra kysttrafikk og fiske, som dermed utgjør de største NO_x-utslippskildene i Norge. Veitrafikk står for 25 prosent av utslippet, og petroleumsvirksomhet står for knapt 20 prosent.

De samlede norske utslippene gikk litt ned i perioden 1987-1992 på grunn av nedgangen i den økonomiske aktiviteten, men har deretter økt fram mot 1999. De foreløpige beregningene viser at utslippet var 228 000 tonn for 1999. Dette er 2000 tonn over målsettingen i Sofia-protokollen, som setter krav om at utslippene etter 1994 ikke skal være større enn utslippene var i 1987.

Det innebærer at Norges forpliktelse i Sofia-protokollen er brutt. Økningen skyldes først og fremst økte utslipp fra skipsfart, luftfart og andre mobile kilder, samt økt fakling av naturgass. Fram mot 2010 reduseres trolig utslippene blant annet som følge av allerede vedtatte strengere avgasskrav til kjøretøy.

En analyse av tiltak og kostnader ved å redusere utslipp av NO_x i Norge viser at målsetningen i Gøteborgprotokollen kan nås i 2010 (SFT-rapport 99:13). Tiltak med lavest kostnad per kg redusert utslipp er motortekniske endringer og katalytisk rensing på skip, installering av lav-NO_x gassturbiner i Nordsjøen, rensing av NO_x i ferrolegeringsindustrien, samt effektivisering av godsbiltransporten. De årlige kostnadene for å nå målsetningen er beregnet til 200-300 millioner kroner per år. Marginalkostnaden, kostnaden ved å redusere utslippene med en ekstra enhet, er beregnet til 10-20 kroner per kilo NO_x.

Tar skogen også skade av forsuringen?
Det norske skogovervåkings- programmet har i perioden 1989-1997 registrert en reduksjon i trærnes vitalitet, det vil si redusert kronetetthet og flere gule barnåler. Det er sannsynlig at dårligere helsetilstand i skogen i noen grad skyldes forsuring av jordsmonnet, i samspill med klimatisk stress som tørke, vind eller frost. Vitaliteten har gått opp i 1998 og 1999, og er nå på nivå med 1994.

Forskere kan ikke påvise gjødslingseffekt i skog på grunn av sur nedbør. Det er mulig at effektene oppstår på et seinere tidspunkt.

Lav som vokser på trær er en god indikator på hvordan lufttransportert svovel og nitrogen påvirker naturen. I Pasvik i grensetraktene mot Russland, er det påvist skader på lav som skyldes russiske svovelutslipp. Også i de sørligste delene av Norge er det registrert skader på lav som kan skyldes luftforurensninger.

Fossekallen forgiftet
Undersøkelser tyder på at virvelløse dyr med mye kalsium i skallet, som snegler, muslinger og krepsdyr, er blant de første som forsvinner i surt vann. Det er god grunn til å tro at dette har virket indirekte på fisk og fugl som lever av slike dyr. En slik sammenheng er godt dokumentert i andre land.

Sur nedbør skader fossekallen, Norges nasjonalfugl.

I Lygnavassdraget i Vest-Agder er fossekallen studert siden 1974. Andelen mislykkede hekkeforsøk har økt jevnt i denne tiden, og forsuring er den mest sannsynlige årsaken. Fossekallen i Vest-Agder har tynnere eggeskall enn sine artsfrender i Midt-Norge. Dette tyder på kalsiummangel som oppstår på grunn av mangel på byttedyr med mye kalsium.

Fuglene i sør har også høyere konsentrasjon av aluminium og bly i knoklene.