Et gløtt av sol bak sure skyer

Stabile ammoniakk-utslipp

De norske utslippene av ammoniakk (NH₃) i 2010 skal holdes på samme nivå som i 1990, det vil si
23 000 tonn.

Nitrogen slippes også ut som ammoniakk (NH₃) fra husdyrgjødsel og ved nedbrytning av annet organisk materiale. Det er antall dyr, dyrefôret og måten møkka lagres og spres på som avgjør hvor store utslippene blir. Mer enn 90 prosent av de norske utslippene er fra husdyrhold og bruk av husdyrgjødsel.

Utslippene i Norge har økt med om lag 17 prosent i årene 1990-1999. Økningen skyldes mer landbruksaktivitet, men også økte utslipp av ammoniakk fra personbiler med treveis katalysator. Utslippene vil trolig endre seg lite fram mot 2010. I Europa har utslippene blitt redusert med 15 prosent fra 1990 og fram til 1997.

Analyse av tiltak og kostnader ved utslipp av NH₃ viser at det er mulig å nå målet i Gøteborgprotokollen (SFT- rapport 1999:10). Tiltakene med lavest kostnad per kg redusert ammoniakk er lavere nitrogeninnhold i fôr til husdyr, overgang fra ammoniakkbehandling av halm til dyppluting tilsatt urea, samt tilsetning av vann i gjødselen før den spres.

Alle de nevnte tiltakene er trolig nødvendig for å nå målsetningen, og kostnadene er beregnet til 60-100 millioner kroner per år.

Marginalkostnaden er beregnet til 15-30 kr per kilo NH₃. Til nå har ikke ammoniakk vært omfattet av internasjonale avtaler. Men gjennom Gøteborgprotokollen blir også ammoniakk inkludert.

Når naturen blir gjødslet
Sur nedbør har flere virkninger på naturen, blant annet forsuring, som forårsakes av svovel og nitrogen, og gjødsling, som skyldes nitrogen.

Nitrogen er et viktig næringsstoff i landbruket. Men i naturen skaper det problemer. Økte utslipp av nitrogenoksid (NO_x) og ammoniakk (NH₃) har ført til økt innhold av nitrogen i nedbøren som faller over Norge. Planter i næringsfattige områder blir fortrengt av mer næringskrevende planter.

Røsslynghei blir utkonkurrert av næringskrevende planter.

Overgjødslingen har særlig rammet lyngheier og myrer. Insekter og dyr som er tilpasset den næringsfattige vegetasjonen, mister sine leveområder og forsvinner.

I kystlynghei i Sørvest-Norge tyder forskning på at gras til en viss grad fortrenger lyng, noe som kan ha sammenheng med økt nedfall av nitrogen. På nedbørsmyrer, der all næring tilføres gjennom nedbøren, forventer man at vegetasjonen endres med den sure nedbøren, selv om dette ikke er påvist i Norge.