Et gløtt av sol bak sure skyer

Nye utslippstiltak i Nordsjøen

Ifølge Gøteborgprotokollen kan Norge i 2010 maksimalt slippe ut 195 000 tonn flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Det betyr en utslippsreduksjon på 35 prosent målt i forhold til utslippsnivået i 1990.

I Norge kommer om lag 55 prosent av NMVOC-utslippene fra avdamping ved lasting og lagring av råolje i Nordsjøen. Kilden er med dette den absolutt største med hensyn til NMVOC-utslipp i Norge. Andre store kilder er veitrafikk og bruk av løsemidler, som hver bidrar med ca. 15 prosent.

På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen har de norske utslippene av NMVOC økt med ca. 15 prosent fra 1990 til 1999, da utslippet var 343 000 tonn. Selv om det ikke iverksettes tiltak, forventes utslippene å gå ned fram mot år 2010 på grunn av redusert produksjon av råolje samt økt effekt av avgasskrav til kjøretøy.

Analyse av tiltak og kostnader overfor utslipp av NMVOC viser at målsetningen i Gøteborgprotokollen kan nås (SFT-rapport 97:11). Tiltak med de laveste kostnadene per kg redusert utslipp finnes innenfor lasting og lagring av råolje i Nordsjøen, på raffinerier, overfor utslipp av løsemidler, samt ytterligere tiltak på råolje- og gassterminalene.

De årlige kostnadene for å nå målsettingen i Gøteborgprotokollen er beregnet til 100-150 millioner kroner per år. Marginalkostnaden er beregnet til 2-4 kroner per kilo NMVOC. Avtalen fra 1991 om 30 prosent reduksjon av NMVOC-utslippet innen 1999, er ikke oppfylt.

Forpliktelsen i protokollen er omtrent den samme som i avtalen av 1991, og det meste av kostnadene er derfor forbundet med å oppfylle denne avtalen. Gøteborgprotokollen gir dermed ingen vesentlige tilleggskostnader.

Protokollene under langtransportkonvensjonen omhandler bare NMVOC, det vil si at metan (CH₄) ikke er tatt med.