Nye utslippstiltak i Nordsjøen
Ifølge Gøteborgprotokollen kan Norge i
2010 maksimalt slippe ut 195 000 tonn flyktige organiske forbindelser (NMVOC).
Det betyr en utslippsreduksjon på 35 prosent målt i forhold til
utslippsnivået i 1990.
I Norge kommer om lag 55 prosent av NMVOC-utslippene fra
avdamping ved lasting og lagring av råolje i Nordsjøen. Kilden er
med dette den absolutt største med hensyn til NMVOC-utslipp i Norge.
Andre store kilder er veitrafikk og bruk av løsemidler, som hver bidrar
med ca. 15 prosent.
På grunn av økt aktivitet i oljeproduksjonen
har de norske utslippene av NMVOC økt med ca. 15 prosent fra 1990 til
1999, da utslippet var 343 000 tonn. Selv om det ikke iverksettes tiltak,
forventes utslippene å gå ned fram mot år 2010 på grunn
av redusert produksjon av råolje samt økt effekt av avgasskrav til
kjøretøy.
Analyse av tiltak og kostnader overfor utslipp av NMVOC
viser at målsetningen i Gøteborgprotokollen kan nås
(SFT-rapport 97:11). Tiltak med de laveste kostnadene per kg redusert utslipp finnes
innenfor lasting og lagring av råolje i Nordsjøen, på
raffinerier, overfor utslipp av løsemidler, samt ytterligere tiltak
på råolje- og gassterminalene.
De årlige kostnadene for å nå
målsettingen i Gøteborgprotokollen er beregnet til 100-150
millioner kroner per år. Marginalkostnaden er beregnet til 2-4 kroner per
kilo NMVOC. Avtalen fra 1991 om 30 prosent reduksjon av NMVOC-utslippet innen
1999, er ikke oppfylt.
Forpliktelsen i protokollen er omtrent den samme som i
avtalen av 1991, og det meste av kostnadene er derfor forbundet med å
oppfylle denne avtalen. Gøteborgprotokollen gir dermed ingen
vesentlige tilleggskostnader.
Protokollene under langtransportkonvensjonen omhandler bare NMVOC, det vil si at metan (CH4) ikke er tatt med.
|