Helserisiko
Fisk og skalldyr tar opp miljøgifter fra byttedyr og
omgivelsene, og vi mennesker får i oss miljøgifter gjennom maten
vi spiser.
Miljøgifter er i utgangspunktet uønsket i matvarer, men med
dagens avanserte analysemetodikk vil vi finne ulike mengder av
en eller flere slike stoffer i alle matvarer.
Tolerabelt ukentlig inntak
En ekspertkomité nedsatt av Verdens matvareorganisasjon (FAO) og
Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsetter provisorisk
tolerabelt ukentlig inntak (PTWI) for ulike miljøgifter basert
på eksperimentelle resultater fra forsøksdyr, epidemiologi og
andre vitenskapelige studier.
Kostholdsråd
Statens næringsmiddeltilsyn (SNT) nedlegger
omsetningsrestriksjoner og gir
kostholdsråd når matvarer er
vesentlig mer forurenset enn bakgrunnsnivå og hvis de kan
utgjøre betydelige bidrag til tolerabelt ukeinntak av ulike
miljøgifter. Inntaket av miljøgifter kommer fra flere kilder, og
det legges til grunn at hele det tolerable ukeinntaket ikke skal
fylles opp av for eksempel et krabbemåltid.
Det er gitt kostholdsråd på grunn av innholdet av miljøgifter
i fisk eller skalldyr i en rekke havner og fjorder:•
De fleste kostholdsrådene for skjell skyldes først og
fremst
høye funn av PAH
•
Fiskelever er ofte forurenset med PCB
•
Krabber og fisk kan være forurenset med dioksiner
eller andre
klororganiske stoffer
•
Kun et fåtall områder har kostholdsråd som følge av
tungmetaller
Det er bare i de aller mest forurensede havnene at det er
avdekket høye funn av miljøgifter i fiskefilet. Dette skyldes at
miljøgiftene oftest oppkonsentreres i mer fettrike organer.
Nye undersøkelser kan avdekke flere funn av miljøgifter. I
tillegg til nye data, vil også ny forskning og kunnskap kunne
føre til at nivåene vil vurderes annerledes enn i dag.
•
Miljøgifter i mat (Statens næringsmiddeltilsyn)
•
Kjemikaliers egenskaper og effekter (Miljøstatus i
Norge)
|
