Pilotprosjekter
Det er gjennomført få større oppryddingstiltak i Norge.
Erfaringer fra andre land er ikke alltid overførbare til norske
forhold.
Kunnskapsmangler knyttet til teknologiske løsninger, effekter av
løsningene og av miljøgiftene i miljøet, utgjør en vesentlig
utfordring i oppryddingsarbeidet.
Fem pilotprosjekter ble startet opp i 2001/2002 for å skaffe
mer kunnskap om hvordan opprydding i forurensete sedimenter best
kan organiseres og gjennomføres, og få mer praktisk erfaring fra
ulike typer prosjekter:
• Tromsø
• Trondheim
• Sandefjord
• Kristiansand
• Horten
Staten bidro med ca. 28 millioner kroner til prosjektene i
2001 og 2002. I tillegg til midler fra SFT, bidrar hvert
prosjekt med egne midler. Prosjektene har ulik varighet, men de
fleste skal være avsluttet innen utgangen av 2004.
Under omtales innhold og formål med de ulike pilotprosjektene
kort.
Oppsummering av status og erfaringer med pilotprosjektene per
mai 2003 (1263 kB PDF-fil)
Tromsø
Sedimentene i Tromsøsundet er stedvis sterkt forurenset av ulike
miljøgifter, blant annet PAH, PCB, TBT, DDT og tungmetaller. En
av utfordringene i Tromsø er de sterke havstrømmene som kan
transportere miljøgifter langt bort fra den opprinnelige kilden.
Pilotprosjektet får støtte til den første fasen av
opprydningsarbeidet i havneområdet: utarbeiding av tiltaksplan.
Midlene skal blant annet gå til å bedre kunnskapene om:
• Betydningen av sterk strøm og store
tidevannsforskjeller for spredning, binding og opptak av
miljøgifter, og for valg av tiltak
• Biologiske/økotoksikologiske effekter av miljøgifter i
sedimentene, metodikk for vurdering
• Betydningen av ulike kilder på land, herunder
miljøgifter i kommunale avløp, betydningen av tilførsler
via overvann m.v.
Arbeidet omfatter videre:
• Kartlegging av forurensningsomfanget
• Risikovurdering av dagens tilstand og av
tiltaksgjennomføringen
• Vurdering av hvilke forbedringer som kan forventes ved
gjennomføring av tiltak
Basert på kartlegging og risikovurdering vil det utarbeides
en tiltaksplan. Kostnadene er anslått til omkring 4,4 millioner
kroner. SFT har bidratt med totalt 3,5 millioner i 2002, 2003 og
2004.
Prosjektet ledes av en gruppe bestående av Tromsø kommune,
Tromsø havn og Vervet AS. Arbeidet vil i hovedsak utføres av
Akvaplan-NIVA, NIVA og NGI.
I 2002 er det blant annet gjennomført en kildekartlegging.
Resultatene vil bli rapportert våren 2003. Arbeidet med
biologiske effektstudier er startet opp og vil bli ferdigstilt i
2004.
•
Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn:
Tiltaksmetoder (PDF-fil på 1199 kB)
•
Kartlegging av kilder til forurensning i Tromsø indre
havneområde og Tromsøysund 2002–2003
(Akvaplan-niva, PDF-fil på
4330 kB)
•
Opprydding av
forurensede sedimenter i Tromsø havn:
Biologiske effekter (delprosjekt 2) (PDF-fil på 768 kB)
•
Risikovurdering av forurenset sedimenter i Tromsø havn
(PDF-fil på 507 kB)
•
Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet av
miljøgifter i sediment fra Tromsø havn
(PDF-fil på 507 kB)
•
Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i
Tromsø havneområde og Tromsøysund
(PDF-fil på 507 kB)
Tromsø: Tromsø havn. Foto:
Ola Røe
Trondheim
Trondheim havn er en trafikkhavn hvor det er påvist sterkt
forurensete sedimenter i store deler av havneområdet (PCB, PAH,
TBT og tungmetaller). Det er forurensningsproblemer knyttet til
oppvirvling fra havnetrafikk og diffuse utslipp fra land.
Pilotprosjektet får støtte til å:
• Utvikle og prøve ut metoder for massestabilisering slik
at forurensete sedimenter kan brukes til å danne nytt
landareal
• Storskalademonstrasjon av rensing av forurensete
sedimenter
• Gjennomføre mudring av forurensede sedimenter og
videreutvikle egnet mudringsmetodikk
• Utføre en tiltaksanalyse, det vil si en prioritering
mellom forurensete områder
• Utrede muligheter for å gjøre finansiere opprydding i
havneområdet ved hjelp av lokale tiltaksfond
• Kost/nyttevurderinger av massestabilisering og
rensing.
Prosjektet ble startet opp i 2001, og vil bli avsluttet i
2004. Prosjektet er anslått å koste vel 50 millioner kroner. Av
dette bidrar SFT med totalt 28 millioner kroner.
Prosjektet utføres av et arbeidsfellesskap bestående av
Trondheim havn (prosjektleder), Scandiaconsult, Selmer Skanska
og DNV Consulting.
Stabilisering av muddermasser i et strandkantdeponi er ikke
gjennomført i Norge tidligere, men noe lignende er gjennomført i
Finland og Sverige.
Pilotprosjektet Trondheim havn
Trondheim havn. Foto: Fjellanger Widerøe AS.
Sandefjord kommune
Sandefjordsfjorden er forurenset fra industri,
verftsvirksomhet og avrenning fra forurenset grunn. I tillegg
bidrar skipstrafikken til oppvirvling og spredning av
forurensete sedimenter.
Opprydningsprosjektet i Kamfjordkilen innerst i
Sandefjordsfjorden har pågått siden 2001 og avsluttes i 2003.
Dette er starten på opprydding i hele fjorden. Målet er å bedre
miljøtilstanden og bidra til å redusere virkningene på livet i
sjøen.
Pilotprosjektet skal videre bidra med kunnskap og erfaringer når
det blant annet gjelder:
• Mudringsmetoder (sugemudring og
deplasementspumpe, også kalt pneumapumpe)
• Deponering av muddermasser i grunntvannsdeponi:
erfaringer og effekter
Prosjektet er et samarbeid mellom næringsliv, kommune og SFT. De
totale kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er vel 26
millioner kroner, hvorav SFT har bidratt med 18 millioner (2/3
av kostnadene). En av grunnene til at staten går inn med en så
stor andel er at industribedriftene som er hovedkilden til
forurensning av denne delen av fjorden er nedlagt.
Prosjektet ledes av Sandefjord kommune, og arbeidet utføres av
NCC, NIVA og NGI. I 2002 ble følgende utført i pilotprosjektet:
• Mudring med sugemudringsutstyr
• Bygging av gruntvannsdeponi
• Plassering av forurenset sediment i geotekstilbager
(for deponering i gruntvannsdeponi)
Pilotprosjektet i Sandefjord
Sandefjord: Mudring med Watermaster i Kamfjordkilen Foto: Pilotprosjektet i Sandefjord
Kristiansand
Kristiansandsfjorden er særlig forurenset fra tungindustri,
men også fra verftsvirksomhet, militære aktiviteter og
avfallsfyllinger. I tillegg er det en betydelig trafikkhavn og
flere småbåthavner i området. Sedimentene i fjorden er
forurenset med dioksiner, heksaklorbensen (HCB), PCB, PAH, TBT
og flere tungmetaller.
Det er lagt opp til at prosjektet skal:
• Gjennomføre ulike tiltak for å redusere
miljøgiftproblemene i Kristiansandsfjorden med
utgangspunkt i utarbeidet tiltaksplan
• Evaluere effektene av oppryddingsarbeidet gjennom
nøye dokumentasjon av tilstanden før og etter tiltak
• Dokumentere og rapportere miljømessige, tekniske og
praktiske forhold ved de ulike prosjektene som
gjennomføres, blant annet tildekking i Hannevika
• Bedre kunnskapene om forurensningsproblemer
knyttet til småbåthavner
I 2002 ble følgende utført pilotprosjektet:
• Tildekking av forurensede sedimenter i Hannevika med
rene masser
• Miljøoppfølging og dokumentasjon av
tildekkingsarbeidet
• Studie av oppvirvling fra ankring av skip
Tildekkingen av forurensede sedimenter i Hannevika er det første
trinnet av miljøoppryddingen i Kristiansandsfjorden.
•
Rapporter om arbeidet i Kristiansand
• Miljøgifter i
sedimenter i Kristiansand
(Fylkesmannen i Vest-Agder)
Kristiansand:
Lekter slepes tilbake etter utført tildekking i Hannevika.
Vesterhavn med utsikt mot kvadraturen i Kristiansand sentrum i
bakgrunnen.
Foto: Hallgeir Skretting, Høgskolen i Stavanger.
Horten
I Horten havn ble det i 2002 gjennomført mudring av
TBT-forurensede sedimenter i forbindelse med utbygging i havna.
SFT bidro med midler til undersøkelser for å heve
kunnskapsnivået knyttet til utlekking og giftighet av TBT med
tanke på håndtering og eventuelt deponering av slike masser på
land.
Prosjektet ble ledet av Horten havnevesen og de faglige
aktivitetene utført av Norconsult og Jordforsk.
Rapporter om arbeidet i Horten
Horten: Mudring av TBT-forurensede sedimenter i Horten havn. Foto: J.H. Andersen, Norconsult AS.
|