Forurensede sedimenter

 

 

 

 

Pilotprosjekter

Det er gjennomført få større oppryddingstiltak i Norge. Erfaringer fra andre land er ikke alltid overførbare til norske forhold.

Kunnskapsmangler knyttet til teknologiske løsninger, effekter av løsningene og av miljøgiftene i miljøet, utgjør en vesentlig utfordring i oppryddingsarbeidet.

Fem pilotprosjekter ble startet opp i 2001/2002 for å skaffe mer kunnskap om hvordan opprydding i forurensete sedimenter best kan organiseres og gjennomføres, og få mer praktisk erfaring fra ulike typer prosjekter:


Tromsø
Trondheim
Sandefjord
Kristiansand
Horten

Staten bidro med ca. 28 millioner kroner til prosjektene i 2001 og 2002. I tillegg til midler fra SFT, bidrar hvert prosjekt med egne midler. Prosjektene har ulik varighet, men de fleste skal være avsluttet innen utgangen av 2004.

Under omtales innhold og formål med de ulike pilotprosjektene kort.

Oppsummering av status og erfaringer med pilotprosjektene per mai 2003 (1263 kB PDF-fil)

Tromsø
Sedimentene i Tromsøsundet er stedvis sterkt forurenset av ulike miljøgifter, blant annet PAH, PCB, TBT, DDT og tungmetaller. En av utfordringene i Tromsø er de sterke havstrømmene som kan transportere miljøgifter langt bort fra den opprinnelige kilden.

Pilotprosjektet får støtte til den første fasen av opprydningsarbeidet i havneområdet: utarbeiding av tiltaksplan.

Midlene skal blant annet gå til å bedre kunnskapene om:

• Betydningen av sterk strøm og store
  tidevannsforskjeller for spredning, binding og opptak av
  miljøgifter, og for valg av tiltak
• Biologiske/økotoksikologiske effekter av miljøgifter i
  sedimentene, metodikk for vurdering
• Betydningen av ulike kilder på land, herunder
  miljøgifter i kommunale avløp, betydningen av tilførsler
  via overvann m.v.
Arbeidet omfatter videre:

• Kartlegging av forurensningsomfanget
• Risikovurdering av dagens tilstand og av
  tiltaksgjennomføringen
• Vurdering av hvilke forbedringer som kan forventes ved
  gjennomføring av tiltak

Basert på kartlegging og risikovurdering vil det utarbeides en tiltaksplan. Kostnadene er anslått til omkring 4,4 millioner kroner. SFT har bidratt med totalt 3,5 millioner i 2002, 2003 og 2004.

Prosjektet ledes av en gruppe bestående av Tromsø kommune, Tromsø havn og Vervet AS. Arbeidet vil i hovedsak utføres av Akvaplan-NIVA, NIVA og NGI.

I 2002 er det blant annet gjennomført en kildekartlegging. Resultatene vil bli rapportert våren 2003. Arbeidet med biologiske effektstudier er startet opp og vil bli ferdigstilt i 2004.

Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn:
   Tiltaksmetoder (PDF-fil på 1199 kB)
Kartlegging av kilder til forurensning i Tromsø indre
   havneområde og Tromsøysund 2002–2003

  (Akvaplan-niva, PDF-fil på 4330 kB)
Opprydding av forurensede sedimenter i Tromsø havn:
   Biologiske effekter (delprosjekt 2) (PDF-fil på 768 kB)
Risikovurdering av forurenset sedimenter i Tromsø havn

   (PDF-fil på 507 kB)
Bindingsegenskaper og in situ biotilgjengelighet av
  miljøgifter i sediment fra Tromsø havn
  (PDF-fil på 507 kB)
Forebygging og sanering av miljøgiftforurensning i
   Tromsø havneområde og Tromsøysund
  (PDF-fil på 507 kB)


Tromsø: Tromsø havn. Foto: Ola Røe


Trondheim
Trondheim havn er en trafikkhavn hvor det er påvist sterkt forurensete sedimenter i store deler av havneområdet (PCB, PAH, TBT og tungmetaller). Det er forurensningsproblemer knyttet til oppvirvling fra havnetrafikk og diffuse utslipp fra land.

Pilotprosjektet får støtte til å:

• Utvikle og prøve ut metoder for massestabilisering slik
  at forurensete sedimenter kan brukes til å danne nytt
  landareal
• Storskalademonstrasjon av rensing av forurensete
  sedimenter
• Gjennomføre mudring av forurensede sedimenter og
  videreutvikle egnet mudringsmetodikk
• Utføre en tiltaksanalyse, det vil si en prioritering
  mellom forurensete områder
• Utrede muligheter for å gjøre finansiere opprydding i
  havneområdet ved hjelp av lokale tiltaksfond
• Kost/nyttevurderinger av massestabilisering og
  rensing.

Prosjektet ble startet opp i 2001, og vil bli avsluttet i 2004. Prosjektet er anslått å koste vel 50 millioner kroner. Av dette bidrar SFT med totalt 28 millioner kroner.

Prosjektet utføres av et arbeidsfellesskap bestående av Trondheim havn (prosjektleder), Scandiaconsult, Selmer Skanska og DNV Consulting.

Stabilisering av muddermasser i et strandkantdeponi er ikke gjennomført i Norge tidligere, men noe lignende er gjennomført i Finland og Sverige.

Pilotprosjektet Trondheim havn


Trondheim havn. Foto: Fjellanger Widerøe AS.


Sandefjord kommune
Sandefjordsfjorden er forurenset fra industri, verftsvirksomhet og avrenning fra forurenset grunn. I tillegg bidrar skipstrafikken til oppvirvling og spredning av forurensete sedimenter.

Opprydningsprosjektet i Kamfjordkilen innerst i Sandefjordsfjorden har pågått siden 2001 og avsluttes i 2003. Dette er starten på opprydding i hele fjorden. Målet er å bedre miljøtilstanden og bidra til å redusere virkningene på livet i sjøen.

Pilotprosjektet skal videre bidra med kunnskap og erfaringer når det blant annet gjelder:

• Mudringsmetoder (sugemudring og
  deplasementspumpe, også kalt pneumapumpe)
• Deponering av muddermasser i grunntvannsdeponi:
  erfaringer og effekter

Prosjektet er et samarbeid mellom næringsliv, kommune og SFT. De totale kostnadene ved å gjennomføre prosjektet er vel 26 millioner kroner, hvorav SFT har bidratt med 18 millioner (2/3 av kostnadene). En av grunnene til at staten går inn med en så stor andel er at industribedriftene som er hovedkilden til forurensning av denne delen av fjorden er nedlagt.

Prosjektet ledes av Sandefjord kommune, og arbeidet utføres av NCC, NIVA og NGI. I 2002 ble følgende utført i pilotprosjektet:

• Mudring med sugemudringsutstyr
• Bygging av gruntvannsdeponi
• Plassering av forurenset sediment i geotekstilbager
  (for deponering i gruntvannsdeponi)

Pilotprosjektet i Sandefjord


Sandefjord: Mudring med Watermaster i Kamfjordkilen Foto: Pilotprosjektet i Sandefjord


Kristiansand
Kristiansandsfjorden er særlig forurenset fra tungindustri, men også fra verftsvirksomhet, militære aktiviteter og avfallsfyllinger. I tillegg er det en betydelig trafikkhavn og flere småbåthavner i området. Sedimentene i fjorden er forurenset med dioksiner, heksaklorbensen (HCB), PCB, PAH, TBT og flere tungmetaller.

Det er lagt opp til at prosjektet skal:

• Gjennomføre ulike tiltak for å redusere
  miljøgiftproblemene i Kristiansandsfjorden med
  utgangspunkt i utarbeidet tiltaksplan
• Evaluere effektene av oppryddingsarbeidet gjennom
  nøye dokumentasjon av tilstanden før og etter tiltak
• Dokumentere og rapportere miljømessige, tekniske og
  praktiske forhold ved de ulike prosjektene som
  gjennomføres, blant annet tildekking i Hannevika
• Bedre kunnskapene om forurensningsproblemer
  knyttet til småbåthavner

I 2002 ble følgende utført pilotprosjektet:

• Tildekking av forurensede sedimenter i Hannevika med
  rene masser
• Miljøoppfølging og dokumentasjon av
  tildekkingsarbeidet
• Studie av oppvirvling fra ankring av skip

Tildekkingen av forurensede sedimenter i Hannevika er det første trinnet av miljøoppryddingen i Kristiansandsfjorden.

Rapporter om arbeidet i Kristiansand
Miljøgifter i sedimenter i Kristiansand
  (Fylkesmannen i Vest-Agder)

Kristiansand: Lekter slepes tilbake etter utført tildekking i Hannevika. Vesterhavn med utsikt mot kvadraturen i Kristiansand sentrum i bakgrunnen.
Foto: Hallgeir Skretting, Høgskolen i Stavanger.


Horten
I Horten havn ble det i 2002 gjennomført mudring av TBT-forurensede sedimenter i forbindelse med utbygging i havna. SFT bidro med midler til undersøkelser for å heve kunnskapsnivået knyttet til utlekking og giftighet av TBT med tanke på håndtering og eventuelt deponering av slike masser på land.

Prosjektet ble ledet av Horten havnevesen og de faglige aktivitetene utført av Norconsult og Jordforsk.

Rapporter om arbeidet i Horten


Horten: Mudring av TBT-forurensede sedimenter i Horten havn. Foto: J.H. Andersen, Norconsult AS.

 

 

: Topp

 

Innhold


Forurensede sedimenter
Derfor rydder vi opp
Dette gjør vi
   - Tiltaksplaner
-  - Pilotprosjekter
Slik rydder vi opp
Dette har vi gjort