Slik rydder vi opp
Ulike tiltak skal forbedre tilstanden i forurensede
sedimenter i Norge.
Det viktigste tiltaket for å hindre problemer med forurensede
sedimenter, er å stanse utslippene til sjøen. Det er også en
forutsetning at vi har kontroll med kildene på land, før vi
starter opprydding i forurensede sedimenter. Hvis ikke vil
området forurenses på nytt og oppryddingen få kortvarig effekt.
I tillegg til industri og bosetting er forurenset grunn og
avfallsdeponier viktige kilder til utslipp av miljøgifter.
Arbeidet med å kartlegge og rydde opp i slike lokaliteter med
gamle synder er intensivert de senere år. For å fortgang i slik
opprydding sender SFT ut varsel og pålegg til de som ikke rydder
opp på egen hånd. Mer om arbeidet med forurenset grunn.
Metoder for opprydding i forurensede sedimenter
Når kildene er stanset, men forurensningene allerede er
akkumulert i sedimentene (sjøbunnen), må det vurderes om det er
behov for å rydde opp også i disse.
I dag benyttes i hovedsak to metoder for slik opprydding:
• De forurensede sedimentene fjernes fra sjøbunnen
ved mudring og plasseres i et godkjent deponi
• De forurensede sedimentene tildekkes med rene
masser slik at det dannes en ny, ren sjøbunn over dem.
En rekke teknologier for rensing av sedimenter er under
utvikling. Slike tiltak er foreløpig mye mer omfattende og
kostnadskrevende enn de nevnte metodene som brukes i dag. Dette
kan imidlertid endre seg etter hvert som renseteknologier
videreutvikles.
Ved gjennomføring av et oppryddingstiltak er det viktig å unngå
at forurensningene spres slik at nye forurensingsproblemer
oppstår. Risikoen for slik spredning ved tiltak må vurderes
nøye. Er denne risikoen stor, mens risikoen ved å la sedimentene
ligge i ro er liten, kan det være riktig å ikke gjennomføre
opprydding. I slike tilfeller vil det være aktuelt å overvåke
området og vurdere tiltaksgjennomføringen på nytt dersom
spredningsfaren endres eller teknologien forbedres.
|
