Miljøvernmyndighetene har siden 2002 arbeidet iht. denne handlingsplanen for å nå dette reduksjonsmålet. Planen inneholder risikoreduserende tiltak som forbud mot bruk av enkeltstoffer, informasjonsspredning, innhenting av kunnskap og skjerpet kontroll med innsamling og behandling av avfall. Handlings­planen er oppdatert med hensyn til nye kunnskaper og tiltak.

Arbeidet med tiltakene på de ulike områdene har pågått i flere år, og det har skjedd en økning i kunnskap og kompetanse om problemene med denne store gruppen stoffer med ulike helse- og miljøskadelige egenskaper. Dette er stoffer som er viktige i forhold til brannsikring av ulike produkttyper og for en del produkttyper kan det fortsatt være vanskelig å finne gode alternativer. De ulike forbudene og begrensningene av bruk har sannsynligvis medført en viss reduksjon i forbruket, men antagelig også en overgang til bruk av andre bromerte flammehemmere. Det er gjennomført ulike tiltak i forhold til innsamling av avfall som inneholder bromerte flammehemmere, kontroll med utslipp fra deponier, renseanlegg og fragmenteringsanlegg.  Det vil imidlertid fortsatt ta tid før reduksjoner i bruk og utslipp av disse stoffene kan registreres. ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Utfordringene

Bromerte flammehemmere er betegnelsen for en gruppe bromerte organiske stoffer som har en hemmende effekt på flammer i organisk materiale. De brukes blant annet i elektriske og elektroniske (EE-) produkter, tekstiler og plast i transportmidler, byggematerialer, maling og fugemidler. Anslagsvis 60 tonn brukes i norsk produksjon. Den totale mengden bromerte flammehemmere som omsettes i produkter i Norge er anslått til å være ca. 300 tonn/år.

Mange bromerte flammehemmere har uønskede helse- og miljøvirkninger. Fordi de er meget stabile, skjer det en spredning i miljøet, en oppkonsentrering i næringskjeden og en opphop­ning i sedimentene hvor det skjer kun en sakte nedbrytning. Derfor sammenlignes disse stoffene ofte med Persistente Organiske Pollutants (POP), som for eksempel PCB. En rekke undersøkelser har vist at bromerte flammehemmere finnes i stigende mengder i naturen og i mennesket. Stoffene gjenfinnes i sedimenter fra mange elver i Europa, i fisk fra Øster­sjøen, Mjøsa, vann i Hordaland og på Bjørnøya, i fisk fanget utenfor Island og Åland, i plankton fra Mjøsa, i mose fra seks av ti lokaliteter i Norge og de lekker fra avfallsdeponier. Data viser en stadig økning i de Arktiske områder. Noen av stoffene er også påvist hos mennesker i morsmelk og blod. Ved brenning av avfall som inneholder bromerte flammehemmere kan det dannes bromerte dioksinforbindelser.

Tilførsler til miljøet forekommer fra produksjon av produkter, produkter under bruk og som avfall. Produksjon av produkter uten utslipp er ikke tilstrekkelig. Man må også unngå utslipp fra produkter ved bruk og senere som avfall. Langtransporterte luft­strømmer er også en kilde for tilførsler av bromerte flammehemmere til miljøet i Norge. For å få til en reduksjon fra denne kilden er det nødvendig med internasjonalt forpliktende avtaler som begrenser bruken globalt.

Det finnes ca. 70 ulike bromerte flammehemmere på markedet. Det skilles mellom additive og reaktive bromerte flammehemmere. De additive blir ansett som mest betenkelige fordi de vanligvis frigjøres lettest fra produktene, men funn kan tyde på at det skjer en viss utlekking også ved reaktivt bruk.  Stoffenes helse- og miljø­egen­skaper varierer. Behovet for reduksjon av bruken vil avhenge av disse egenskapene, samtidig som det kan være nødvendig ut ifra et føre-var-prinsipp å treffe tiltak, selv om det ikke fullt ut er klarlagt alle egenskaper hvert enkelt stoff innehar.

Stoffene penta-, okta- og deka-Brom­Difeny­lEter (-BDE), TetraBromBis­Phenol A (TBBPA) og HeksaBrom­Cyklo­Dodekan (HBCDD) utgjør den største andelen bromerte flammehemmere i bruk på verdensbasis. Det er dokumentert at stoffene penta-, okta- og deka-BDE og HBCDD har svært alvorlige miljø- og helsemessige egenskaper. TBBPA er den bromerte flammehemmeren som nå er i størst bruk i Norge, mens HBCDD brukes i mindre grad. HBCDD er additiv, mens TBBPA hovedsakelig brukes reaktivt. Til tross for størst reaktiv bruk har man de senere årene også funnet TBBPA i blod hos mennesker og at stoffet lekker fra deponier. Målinger viser utlekking fra plasten i kasserte EE-produkter. Disse stoffenes betenkelige miljø- og/eller helsemessige egenskaper er nå stadig bedre dokumentert.  Det er imidlertid fortsatt behov for mer kunnskap om stoffenes effekter og skjebne i miljøet, samt en nøye oppfølgning av bruken. SFT mener at det på grunn av stoffenes utstrakte bruk og spredning kan være grunn til å regulere bruk, selv om endelige konklusjoner fra alle risikovurderingene enda ikke er trukket.

For en del produktgrupper finnes internasjonale standarder med krav til brannsikkerhet, bl.a. en del bygningsmaterialer, fyllmaterialer til vei- og jernbanefyllinger, elektrisk materiell, industriemballasje, tunnelisolasjon, polstrede møbler, gardiner, elektroniske apparater for husholdning og elektriske kabler. I disse standardene stilles det kun krav til flammehemmende egenskaper og ikke krav til hvilke flammehemmende midler som skal brukes. De bromerte flammehemmerne har hittil vært ansett som billigst og mest effektive. I dag har det stadig blitt mer vanlig å erstatte disse stoffene enten med flammehemmere uten brom eller ved å endre produktets konstruksjon slik at det ikke er behov for fortsatt bruk av flammehemmer. I tillegg er det viktig å unngå at produkter tilsatt flammehemmere benyttes hvis dette ikke er nødvendig ut fra brannsikkerhet.

Det er vanskelig å forutsi hvilke alternativer som tas i bruk som erstatningsstoffer når bruken av dagens mest brukte bromerte flammehemmere begrenses. Økt kunnskap om mulige erstatningsstoffer er en stor utfordring i de kommende år, fordi det er viktig at helse- og miljøvirk­ningene er godt kartlagt ved overgang til nye, alternative flammehemmere.

Reguleringer i dag

To bromerte flammehemmere (tris(2,3-dibrompropyl)­fosfat og PolyBromerteBifenyler (PBB)) har lenge vært forbudt brukt i tekstiler som kommer i kontakt med hud. Kontroller de senere årene har ikke påvist bruk i Norge.

Fra 1.1.2004 ble produkter som inneholder mer enn 0,25 % av enten HBCDD, TBBPA, penta-, okta- eller deka-BDE ved kassasjon klassifisert som farlig avfall. Dette har ført til et økt fokus på substitusjon av stoffene. Fordi farlig avfall vil medføre økte kostnader, ønsker industrien vanligvis å redusere bruken av disse stoffene.

Norge forbød i 2004 bruken av penta- og okta-BDE. Stoffene penta-, okta- og deka-BDE, TBBPA og HBCDD står på EUs liste over stoffer som det skal utarbeides risikovurderinger for. Risiko­vurderingene for penta- og okta-BDE er ferdigbehandlet. I risikovurderingen for HBCDD er det enighet om konklusjonene, og rapporten er på en siste skriftlig kommentarrunde.

Penta-, okta- og deka-BDE er på listen over prioriterte stoffer i vannforvaltningsforskriften (norsk gjennomføring av EUs rammedirektiv for vann), og det vil dermed komme krav til overvåkning av forekomsten i ulike miljøer. I følge SFTs veiledning ”Bedriftenes egenrapportering til forurensningsmyndighetene” skal HBCDD, TBBPA, penta-, okta- og deka-BDE rapporteres, uavhengig av om det er stilt krav til disse komponentene i en utslipptillatelse.   

Produktforskriften (norsk gjennomføring av RoHS-direktivet[1]) krever at nye elektriske og elektroniske produkter ikke skal inneholde mer enn 0,1 vektprosent PBB og poly-BDE. Dette gjelder for nye produkter etter 1.7.2006. EU vedtok i november 2005 et tidsbegrenset unntak for bruk av deka-BDE i plast. Det er enda ikke bestemt om og eventuelt når dette unntaket for bruk av deka-BDE vil bli gjennomført i Norge. Unntaket omfatter ikke andre poly-BDE som for eksempel nona-BDE. Kommersielle deka-BDE-blandinger inneholder vanligvis nona-BDE i konsentrasjoner opptil 2,5-3 %. Normalt benyttes det ca. 10 % av slike kommersielle deka-BDE-blandinger i produkter, og bruk av slike blandinger vil heller ikke være tillat innen EU.

Nytt kapittel 1 i avfallsforskriften om kasserte elektriske og elektroniske produkter trådte i kraft 1. juli 2006. Den skal være med på å øke innsamlingen av EE-avfall og skjerper også kravene til behandling av EE-avfall. Allerede i 2004 ble målet om 80 % innsamling av EE-avfall nådd.  Dette innebærer at mesteparten av disse produktene nå samles inn til kontrollert behandling.

Fra og med 2005 er alle større kommunale renseanlegg (med pe>50 000) pålagt å analysere blant annet bromerte flammehemmere tre ganger pr år i både innløps- og avløpsvann. 

Undersøkelser av sigevann fra avfallsdeponier og områder som er påvirket av sigevann har vist at bromerte flammehemmere kan lekke fra deponiene, men de påviste konsentrasjonene i sigevannet er stort sett lave og gir ikke noe entydig bilde av situasjonen. Nye tillatelser for deponiene, som skal være gitt innen 31.12.07, vil inneholde krav om oppdatert måleprogram. Dette vil bidra til bedre oversikt over deponienes utslipp av bromerte flammehemmere. SFT vil på bakgrunn av overvåkningsdataene vurdere om det er behov for å lage retningslinjer for rensing av sigevann fra deponiene.

Kjemikalier som inneholder bromerte flammehemmere som har helse- og/eller miljøskadelige egenskaper skal klassifiseres og merkes før de omsettes. Klassi­fiseringen medfører ikke bare en merkeplikt, men også at kjemikalier skal håndteres som farlig avfall. Andre konsekvenser er blant annet omsetnings­restriksjoner og regu­leringer i arbeidsmiljøet.  Erfaringene tilsier at industrien for­søker å erstatte klassi­fiserings­pliktige stoffer med ikke-klassifiserings­pliktige i sine produkter for å unngå disse konsekvensene. Dette gjør at mengden bromerte flamme­hemmere i produkter vil bli redusert etter hvert som skadelige virkninger dokumenteres. Penta- og okta-BDE er klassifisert pr. i dag, mens det for HBCDD og TBBPA foreligger forslag. 

Tiltak for å nå nasjonalt mål

Bromerte flammehemmere er oppført på miljøvernmyndighetenes prioritetsliste over stoffer hvor utslippene skal reduseres vesentlig. SFT forventer at dette bidrar til at produsenter og importører gir stoffene økt oppmerksomhet, og at det som følge av substitusjonsprinsippet vil bli registrert redusert bruk av disse. Dette gir også muligheter for en aktiv oppfølgning fra SFTs side.

Det pågår også internasjonalt arbeid ut over EU for å begrense bruken og utslippene av bromerte flamme­hemmere. Her kan nevnes at det arbeides med en global reguleringer av penta- og okta-BDE innen POP-konvensjonen[2] og LRTAP[3]. Arktisk Råd vedtok høsten 2004 et prosjekt om reduksjon av bromerte flamme­hemmere og kartleggingsfasen nærmer seg slutten. Bromerte flammehemmere er på OSPARs[4] liste over prioriterte stoffer hvor handling er nødvendig for å beskytte havmiljøet, og på den 4. Nord­sjø­konferansen ble det besluttet å fase ut bromerte flammehemmere innen 2020.

Miljøverndeparte­mentets rådgivende Panel for miljøbevisste offentlige innkjøp har i 2006 kommet med anbefalinger til en videre nasjonal satsning på miljøeffektive offentlige innkjøp. Det peker også på behov for kompetanseheving hos offentlige innkjøpere, gode systemer for å involvere kommunene i arbeidet, samt indikatorer og rapporteringssystemer for å måle og kontrollere utviklingen. Dette er viktig for å øke det offentliges innkjøp av produkter som ikke inneholder bromerte flammehemmere eller produkter med et lavest mulig innhold.

Forsøk ved 2 norske avfallsforbrenningsanlegg har vist at en kontrollert innblanding av flammehemmet plast i avfallet som brennes, ikke medførte økte utslipp av bromerte og/eller klorerte dioksiner. Det oppsto heller ingen merkbare utslipp av uforbrente flammehemmere, men det vil alltid være viktig å kontrollere eventuelle utslipp.

Undersøkelser har vist at fragmenteringsverkene kan ha utslipp av bromerte flammehemmere via luftrenseanlegg fra shredderen og overflateavrenning. Restavfallet (fluffen) kan også inneholde bromerte flammehemmere i varierende grad. Det er særlig grovfraksjonen som inneholder bl.a. plast og tekstiler som kan ha høyt innhold av bromerte stoffer. De fleste anleggene har i dag ikke tilstrekkelig renseutstyr til å fjerne bromerte flammehemmere når materialene først er mottatt på anlegget. Det er derfor svært viktig at miljøsaneringen av avfallet som mottas er riktig utført. Nye spesifiserte krav til sanering av kasserte EE-produkter trådte i kraft 1.7.2006 (vedlegg 2 til avfallsforskriften kapittel 1, del C pkt 6.2).

Ved utskiftning av isolasjon i veitunneler er det kartlagt at denne ofte inneholder bromerte flammehemmere i mengder som gjør at de er farlig avfall ved kassasjon. Dette utgjør store volum som må tas i betraktning ved planlegging av fremtidige utskiftninger.

Det er gjennomført mange undersøkelser av innholdet av bromerte flammehemmere i ulike deler av miljøet i Norge i de senere årene. Man har spesielt undersøkt områdene rundt Mjøsa og Ålesund. Disse resultatene viser blant annet hvordan innholdet av både den kommersielle penta-BDE-blandingen og deka-BDE i sedimentkjerner i Mjøsa har økt siden henholdsvis midten på 1990-tallet og slutten av 1980-tallet og spesielt ved Lillehammer.

Fra og med 2006 er bromerte flammehemmere inkludert i de løpende overvåkings­programmene om miljøgifter langs kysten (i blåskjell) og atmosfærisk transport av miljøgifter til Norge.

De bromerte flammehemmere omfattes av det nasjonale målet om vesentlig reduksjon av utslippene innen 2010 (Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007)). Hovedutfordringen er å få til en redusert bruk av de 5 prioriterte bromerte flammehemmere som med dagens kunnskap ansees som mest helse- og miljøskadelige, samt å håndtere avfallet fra produkter som inneholder disse stoffene på en måte som ikke gir ytterligere utslipp til miljøet. For å få til dette skal SFT sørge for å få gjennomført følgende tiltak:  

Bruksreguleringer

1. SFT har utredet konsekvensene av et forbud mot bruk av deka-BDE. Det er utarbeidet et forslag til forbud mot deka-BDE, med unntak for transportmidler og forslag om at eventuelle begrensinger av bruk av EE-produkter reguleres i produktforskriftens §§ 3-17 til 3-19. Forslaget har vært på offentlig høring i Norge og EU. Forskriften ble vedtatt i desember 2007 og bestemmelsene trer i kraft 1. april 2008.

Arbeidet innen EU med risikovurderinger har vist at deka-BDE er svært lite nedbryt­bar og er påvist høyt oppe i nærings­kjeden, og i fugler og dyr i de Arktiske områdene. Det er mistanke om at stoffet kan skade nervesystemet under utvikling og omfattende studier pågår for å avklare dette. Det fremlegges stadig mer dokumentasjon som tilsier at deka-BDE også omdannes til penta-BDE (og andre homologer med til­svarende egenskaper).

2. SFT vil følge opp konklusjonene om at HBCDD er et PBT-stoff[5] ved å arbeide aktivt for strenge reguleringer av stoffet internasjonalt. SFT vil i løpet av 2007 arbeide videre med mulige nasjonale reguleringer, særlig et mulig forbud mot bruk i forbrukerprodukter og et mulig totalforbud mot produksjon, import, eksport og bruk av HBCDD.

HBCDD er svært bioakkumulerende og kan derfor oppkon­sentreres i miljøet og i organis­mer på forskjellige nivåer i næringskjeden og arbeidsgruppen for PBT-stoffer i EU har i 2007 konkludert med at HBCDD er et PBT-stoff. SFT vil følge opp det videre arbeidet innen EU med en strategi for risikoreduksjon og senere mulige forslag til begrensninger.

SFT har, på oppdrag fra Miljøverndepartementet, utarbeidet et forslag til et mulig forbud mot utvalgte miljøgifter i forbrukerprodukter. HBCDD er blant de utvalgte miljøgiftene. Forslaget er sendt på høring i Norge og EU. Ved høringsfristens utløp vil SFT behandle høringsuttalelsene og sende sine anbefalinger til Miljøverndepartementet. SFT vil i løpet av våren 2008 også utrede et forbud mot produksjon, import, eksport og bruk av HBCDD.

3. For TBBPA pågår det risikovurderinger og ytterligere testing i regi av EU programmet. SFT arbeider for at risikovurde­ringene og klassifi­seringen blir ferdig­stilt så fort som mulig og at resultatet blir tilfredsstillende for norske myndigheter. SFT vil i løpet av 2007 arbeide videre med mulige nasjonale reguleringer, særlig et mulig forbud mot bruk i forbrukerprodukter og et mulig totalforbud mot produksjon, import, eksport og bruk av TBBPA.

De foreløpige resultatene fra risikovurderingen viser at stoffet spesielt har betenkelige miljøvirkninger, samtidig som det er i utstrakt bruk. TBBPA er den mest anvendte bromerte flammehemmeren på verdens­basis. TBBPA er meget giftig for vannlevende organismer, stoffet er ikke lett nedbrytbart, og det kan forårsake lang­tidsvirkninger i vannmiljøet. Stoffet er vurdert å tilfredsstille klassifisering som miljø­skadelig. TBBPA er påvist i blod hos den generelle befolkningen i Norge og lekker fra EE-avfall og deponier.  Det undersøkes også om og i hvilken grad TBBPA brytes ned til bisfenol A som mistenkes for å ha hormonforstyrrende og reproduksjonsskadelige effekter på dyr og mennesker.

SFT har, på oppdrag fra Miljøverndepartementet, utarbeidet et forslag til et mulig forbud mot utvalgte miljøgifter i forbrukerprodukter. TBBPA er blant de utvalgte miljøgiftene. Forslaget er sendt på høring i Norge og EU. Ved høringsfristens utløp vil SFT behandle høringsuttalelsene og sende sine anbefalinger til Miljøverndepartementet. SFT vil i løpet av våren 2008 også utrede et forbud mot produksjon, import, eksport og bruk av TBBPA.

4. SFT følger opp forbudet mot penta- og okta-BDE i importerte produkter i aktuelle bransjer. Vi vil også, om nødvendig med pålegg, fremskaffe informasjon om hvilke andre bromerte flammehemmere enn de forbudte importerte EE-produkter inneholder.

Det er et stort behov for eksakt kunnskap om eventuelt innhold av bromerte flammehemmere i de ulike EE-produktene som importeres. Erfaringen har vist at mange importører mangler kunnskap om innholdet av kjemikalier i sine produkter. Ikrafttredelsen av forbudet mot PBB og PBDE i EE-produkter har økt fokuset på bruk av bromerte flammehemmere i denne produkttypen, og dette har gjort at deres interesse og behov for å skaffe seg slik kunnskap har økt. Produktkon­trolloven stiller krav om at norske importører skal vise aktsomhet og ha kunnskap om de stoffer og produkter som de plasserer på det norske markedet. SFT har muligheten til å måle om produkter innholder ulike grunnstoffer. Dermed kan man ved kontroll få en rask pekepinn på produkters innhold av brom, men ikke hvilken bromforbindelse som er benyttet.

5. SFT følger opp forbudet mot penta- og okta-BDE hos norske produsenter. Vi vil også følge opp bruken av andre bromerte flammehemmere enn de forbudte. Produsentene må kunne dokumentere at substitusjonsplikten etter produktkontrolloven følges og/eller at utslippsreduserende tiltak iverksettes.

Produktkontrolloven stiller krav om at norske produsenter skal vise aktsomhet og ha kunnskap om de stoffer og produkter de benytter i sin produksjon. Dette vil også omfatte produsenter av for eksempel kjøretøy- og båtinnredninger og tekstiler hvor det kan foreligge spesielle krav mht. brannsikkerhet. Ved bruk av helse- og miljø­farlige stoffer og produkter, skal risikovurderinger og gjennomføring av risikoreduserende tiltak utføres. Aktuelle tiltak fra myndighetenes side er håndheving av substitusjonsplikten i produktkontrolloven og konkrete krav til bruk og utslipp i tillatelser eller ved enkeltvedtak. 

6. SFT følger opp bruken av bromerte flammehemmere samt hvilke erstatningsstoffer som blir tatt i bruk som følge av gjeldende forbud og begrensninger i bruk av ulike bromerte flammehemmere. SFT vil arbeide for å skaffe bedre kunnskap om bruksområder og bruksmengder for bromerte flammehemmere og disse forbindelsenes helse- og miljøvirkninger.

Det prioriteres å fremskaffe bedre data for bruken av bromerte flammehemmere i produkter på det norske markedet, med spesiell fokus på de fem prioriterte forbindelsene.

Forbudet mot penta- og okta-BDE i 2004 og restriksjonene i EE-produkter medførte et behov for enten å endre produktets konstruksjon slik at behovet for flammehemmende egenskaper ble redusert/opphørte eller at stoffene ble erstattet. Det er behov for å følge med på hvilke stoffer som blir tatt i bruk som erstatningsstoffer og å se at disse er minst mulig helse- og miljøfarlige.

Internasjonalt arbeid

7. SFT arbeider aktivt innen EU og ulike internasjonale fora som Arktisk Råd, LRTAP, OSPAR, Nordsjø­samarbeidet og POP-konvensjonen for å oppnå en reduksjon av utslipp av bromerte flammehemmere.

Fordi dette er stoffer som også langtransporters blir regional og global reduksjon av bruk og utslipp viktig. Etter forslag fra Norge har penta-BDE blitt akseptert som en POP innen LRTAP og POP-konvensjonen og det arbeides videre med mulige internasjonale reguleringer. Norge planlegger å fremme tilsvarende forslag for HBCDD. Vi følger også aktivt opp andre lands initiativ deriblant EUs forslag om inkludering av okta-BDE i begge disse konven­sjonene. Norge leder ACAP-prosjektet ”Reduction or Elimination of Sources and Releases of Brominated Flame Retardants” under Arktisk Råd.

Miljøhensyn ved offentlige anskaffelser

8. SFT anser satsingen på miljøhensyn ved offentlige innkjøp og investeringer som viktig for å øke det offentliges innkjøp av produkter som ikke inneholder bromerte flammehemmere eller produkter med et lavest mulig innhold av slike stoffer.

Offentlig sektor er en stor innkjøper som ved å ta miljøhensyn ved innkjøp og investeringer vil gi et stort bidrag til å redusere miljøbelastning ved egen drift. Dette vil medvirke til et bedre utvalg av miljøvennlige produkter og teknologi.. I lov om offentlige anskaffelser stilles det krav om at det skal tas hensyn til livssyklus­kostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelser. SFT deltar i Miljøverndeparte­mentets rådgivende Panel for miljøbevisste offentlige innkjøp sammen med blant annet medlemmer fra andre myndigheter, næringslivs­organisasjoner og offentlige innkjøpere.

Avfallsbehandling

9. SFT søker å høyne innsamlingsgraden av de typene EE-produkter som inneholder mye bromerte flammehemmere og sikre forsvarlig behandling av dette avfallet.

EE-avfallet utgjør en betydelig andel av avfallet der bromerte flammehemmere er brukt, og det er viktig å ha kontroll med behandlingen av dette avfallet. Kapittel 1 i avfallsforskriften om kasserte elektriske og elektroniske produkter og strategier for økt innsamling av farlig avfall skal være med å sikre økt innsamling og behandling av EE-avfall.

10. SFT har evaluert strategien for økt innsamling av farlig avfall 2004-2006 og vil i løpet av 2007 utarbeide en ny strategi. Dette skal blant annet føre til at innsamlingsgraden for de prioriterte typene farlig avfall som inneholder mye bromerte flammehemmere øker vesentlig.

Forskrift om farlig avfall medfører at kasserte produkter som inneholder penta-, okta-, deka-BDE, HBCDD eller TBBPA er farlig avfall. Gjennom strategien for økt innsamling av farlig avfall 2004-2006 prioriterte SFT tolv typer farlig avfall for tiltak og herunder de tre avfallstypene: EE-plast, ekspandert og ekstrudert plast og cellegummi, fordi de inneholder mye bromerte flammehemmere. I forbindelse med ny strategi vil det bli gjort ny vurdering av aktuelle avfallsfraksjoner. Forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rehabiliterings- og rivingssaker, som trådte i kraft 1. januar 2008, kan bli et viktig virkemiddel for å oppnå økt innsamling av farlig avfall.

11. SFT samarbeider med fylkesmannen og avfallsbransjen for å sikre at utslipp av bromerte flammehemmere reduseres ved de avfallsdeponiene der dette er relevant. Oppdaterte overvåkningsprogram forventes å være igangsatt ved deponiene senest 1.7.2007. Fylkesmannen skal gi nye tillatelser med eventuelle rensekrav, og deponi skal drive i tråd med deponiforskriften innen juli 2009.

Vann som strømmer igjennom et avfallsdeponi vil ta opp i seg forurensning fra det deponerte avfallet. Avfallsdeponiene regnes derfor som en potensiell kilde til utslipp av miljøgifter. Gjennom å styrke overvåkningen vil forurensningsmyndigheten få bedre data om disse utslippene og myndigheten kan kreve at det blir gjort tiltak der det er nødvendig.

12. SFT har satt krav i tillatelser til fragmenteringsanlegg om fullkarakterisering og måling av suspendert stoff til utslipp til vann. På bakgrunn av resultatene vil SFT i samarbeid med fylkesmannen vurdere behov for eventuell regulering av bromerte flammehemmere. SFT og fylkesmennene vil i 2007 foreta tilsyn og kontroll på alle fragmenteringsverkene for bl.a. å sjekke hvilke rutiner bedriftene har for å sikre at mottatt materiale er tilstrekkelig miljøsanert.

Flere fragmenteringsanlegg mottar og behandler avfall med bromerte flammehemmere som EE-avfall og bilvrak. Det er viktig at avfallet blir håndtert på en miljømessig forsvarlig måte som hindrer utslipp av bromerte flammehemmere til miljøet.  

Avløpsrenseanlegg

13. SFT vil arbeide for å stanse utslipp av bromerte flammehemmere fra avløpsanlegg ved å redusere utslippene ved kilden, dvs. redusere tilførselen fra produkter og aktiviteter som bidrar med utslipp. Der tiltak ved kilden er vanskelig, vil SFT vurdere mulighetene for å stille strengere krav til utslipp fra avløpsanlegg innen 2012 for å unngå utslipp av bl.a. bromerte flammehemmere til fjord og sjø.

Bruk av miljøgifter i produkter og industriprosesser medfører utslipp via avløpsanlegg, fordi avløpsrenseanlegg mottar avløpsvann fra bl.a. husholdninger, deponi og industri.

Fra og med 2005 er alle større kommunale renseanlegg (med pe>50 000) pålagt å analysere blant annet bromerte flammehemmere tre ganger pr år i innløps- og utløpsvann (Resultatene fra målingene i 2005).  

14. SFT vil vurdere å innføre maksimumsgrenser for innhold av bromerte flammehemmere i avløpsslam.

Avløpsslam er en ressurs som jordforbedringsmiddel og gjødsel fordi det har et høyt innhold av organisk materiale og næringssalter. Slam kan imidlertid inneholde miljøgifter som bromerte flammehemmere. Det er ønskelig å vurdere behovet for oppdaterte kvalitetskriterier for avløpsslam. SFTs vurdering vil bygge på konklusjoner fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet og komiteens arbeid med å risikovurdere innhold av organiske miljøgifter i avløpsslam. Komitéens anbefalinger vil foreligge i 2008.

Informasjonstiltak om stoffenes alvorlige helse- og miljøskadelige egenskaper

15. SFT vil sørge for at det foreligger lett tilgjengelig informasjon til publikum på www.sft.no. Informasjonen forklarer de alvorlige problemene og er til hjelp for publikum til å kunne etterspørre produkter uten bromerte flammehemmere. Den skal også medvirke til at produkter som inneholder bromerte flammehemmere leveres i retursystemet for EE-avfall.

Det foreliggende informasjonsmateriale skal sørge for at den vanlige forbruker husker at EE-avfall ikke skal i søppelkassen. Kunnskap om de alvorlige helse- og miljøvirkningene er nøkkelen til å opprettholde en endret adferd mht. avfallet samt til ønsker om å kjøpe miljøvennlige produkter.

16. Tilsvarende vil vi sørge for at det foreligger lett tilgjengelig informasjon rettet mot bransjene om de alvorlige helse- og miljøfarene ved de bromerte flammehemmerne i ulike produkter. Dette for å gi bransjene og aktuelle innkjøpere kunnskap om produktene og mulighet til å etterspørre mindre farlige produkter. SFT samarbeider med aktuelle bransjer innen EE-produkter, byggevarer og tekstil.

Mange bedrifter har i dag en overordnet strategi om å være miljøvennlige i sine innkjøp. Det er viktig for innkjøpere at det foreligger lett tilgjengelig infor­masjon om produk­ters innhold av bromerte flammehemmere og deres helse- og miljøskade­lige egenskaper. Bransjeavtalen for EE-avfall pålegger EE-bransjen å arbeide for at det gjennomføres avfallsreduse­rende tiltak for EE-produkter blant annet ved å arbeide for å redusere bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier i produktene. 

Miljøovervåkning 

17. SFT forsetter miljøovervåkningen og vurderer fortløpende behovet for overvåknings­prosjekter for bromerte flammehemmere i Norge.

SFT har gjennom de siste årene gjennomført mange overvåkningsstudier, men det vil fortsatt være viktig å følge utviklingen i miljøet av bromerte flammehemmere. Penta-, okta og deka-BDE er på listen over prioriterte stoffer i forskrift om rammer for vannforvaltning. For utvalgte områder skal Vannregionmyndighetene (VRM) lage overvåkingsplaner innen utgangen av 2007 og alle områder skal ha overvåkingsplaner klare til 2011. Omfanget av overvåking i henhold til disse planene vil bli nærmere utredet.  

Oppfølgning av bromerte flammehemmere i Mjøsa

18.  SFT vil fortsette arbeidet med bromerte flammehemmere som en del av handlings­programmet for kontroll med utslipp av miljøgifter i Mjøsa i samarbeid med andre myndigheter.

Det ble i 2003 etablert et handlingsprogram for kontroll med utslipp av bromerte flammehemmere i Mjøsa i samarbeid med Mattilsynet, Vassdragsforbundet, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland. I 2004 ble programmet utvidet til å omfatte alle relevante miljøgifter i Mjøsa. Tiltak som angår bromerte flammehemmere blir fulgt opp som en del av dette handlingsprogrammet. 

Ytterligere informasjon om handlingsprogrammet.

Oppdatering av handlingsplan

19. SFT vil oppdatere handlingsplanen i løpet av 2008/2009.

Vi forventer å få mer kunnskap om stoffene, produktene og deres bruksområder, samt få tilgang til tiltak og reguleringer i andre europeiske land som vi kan benytte i vårt arbeid. Det vil uansett være behov for å vurdere hvorvidt de tiltakene som er bli iverksatt har virket etter sin hensikt og hvorvidt de er tilstrekkelige for å oppnå målsetningen.